«Ikke kast bort en god krise», heter det gjerne. Det henspiller på den kjensgjerningen at det i slike tider ofte oppstår en mulighet for å gjennomføre ting som før var umulig. I boka «Sjokkdoktrinen» skriver Naomi Klein om hvordan kriser har vært brukt til å gjennomføre markedsliberalistiske revolusjoner. Den markedsliberalistiske økonomen Milton Friedman skrev en gang at det i slike situasjoner var avgjørende å handle raskt, før «tyranniet til status quo» gjenvant kontrollen». Men det er ingen naturlov at det er høyresida som vinner fram i krisetider. 1930-tallets krise førte Franklin D. Roosevelt til makta i USA på et program som var en krigserklæring mot Wall Street og de store selskapene. Han sto opp for den lille mann; fagbevegelsen styrket sin posisjon, og de rikeste ble skattlagt i en utstrekning vi aldri har sett i verdenshistorien.
Etter finanskrisa fortsatte alt som før. Kan vi gjøre det bedre denne gangen?