Hver gang jeg kommer i kontakt med verdens urettferdigheter tenker jeg på pizza. Dette kan spores tilbake til et vågalt eksperiment som ble gjort med oss på ungdomsskolen. Vi samlet oss i gymsalen og trakk hver vår lapp. På lappen sto det et land. Jeg fikk Kasakhstan, men jeg ante hvor det bar, så jeg byttet til meg Nederland. Så ble det servert pizza og brus – men ikke til alle. De som hadde fått lapper der det sto land som Norge, Storbritannia eller Sveits fikk sitte ved bordet og ble servert en hel pizza hver. De som hadde mellominntektsland, som Sør-Afrika og Brasil, fikk ett pizzastykke hver, men måtte sitte på gulvet. Resten fikk ingenting.
Vår bekymring for fremtiden er andres realitet i dag.
Hvordan oppleves klima-angst i det globale sør?
