- Denne uka har en engere krets av rikfolk, toppsjefer og nasjonale ledere blitt fløyet inn til den sveitsiske alpelandsbyen Davos, slik tradisjonen har vært i nesten 50 år. Den britiske finansavisa Financial Times var som vanlig på plass, men rapporterer om at optimismen som så ofte har preget Verdens økonomiske forum, var som forduftet i år. Isteden forteller avisas frammøtte journalister om oljetopper som fortviler fordi ungdommen ikke vil jobbe hos dem lenger, om bekymring for voksende populisme og global oppvarming. Da 40 høytstående direktører på en privat middag ble spurt om de fortsatt støttet den nyliberale økonomen Milton Friedmans teori fra 1970 om at et selskap bare skal stå ansvarlig overfor sine aksjeeiere, var det ingen som rakk opp hånda.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Vår bekymring for fremtiden er andres realitet i dag.
Hvordan oppleves klima-angst i det globale sør?
Signert
Hver gang jeg kommer i kontakt med verdens urettferdigheter tenker jeg på pizza. Dette kan spores tilbake til et vågalt eksperiment som ble gjort med oss på ungdomsskolen. Vi samlet oss i gymsalen og trakk hver vår lapp. På lappen sto det et land. Jeg fikk Kasakhstan, men jeg ante hvor det bar, så jeg byttet til meg Nederland. Så ble det servert pizza og brus – men ikke til alle. De som hadde fått lapper der det sto land som Norge, Storbritannia eller Sveits fikk sitte ved bordet og ble servert en hel pizza hver. De som hadde mellominntektsland, som Sør-Afrika og Brasil, fikk ett pizzastykke hver, men måtte sitte på gulvet. Resten fikk ingenting.