Overalt hvor det finnes undertrykkelse, finnes det motstand

Det er lett å føle på desperasjon i møte med det nye året. Men husk hva syrerne, sørkoreanerne – og Joe Strummer – har vist oss.

Jonas Bals (Forfatter av «Kampen fortsetter – mot rasisme og fascisme 1940 til i dag»)28. des. 2024

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

For to år siden ga den svenske tankesmien Timbro ut rapporten «Kommandohöjderna», inspirert av økonomene Daniel Yergin og Joseph Stanislaws bok med samme tittel. Yergin og Stanislaw lånte begrepet om kommandohøyder fra Lenin, som tidlig på 1900-tallet forsøkte å identifisere hva bolsjevikene måtte få kontroll over dersom de skulle kapre staten. Rapportens omslag er prydet av et Stockholmskart der alt er mørklagt unntatt to bygg, Folkets Hus («LO-borgen») og Socialdemokraternas partikontorer. Deretter følger et sitat fra Olof Palme, statsministeren og partilederen som ble drept på åpen gate i 1986. Sitatet er hentet fra partikongressen i 1975, der Palme avsluttet med å si:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Overalt hvor det finnes undertrykkelse, finnes det motstand

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

Vi ser en ny form for kapitalisme i hvitøyet.

I møte med apokalyptiske tekbroligarker holder det ikke med slapphet og defaitisme.

For nordmenn med minoritetsbakgrunn er det ikke den biologiske rasismen som er det største problemet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Vi ser en ny form for kapi­ta­lisme i hvitøyet.

I møte med apoka­lyp­tiske tekbro­li­garker holder det ikke med slapphet og defaitisme.

For nordmenn med mino­ri­tets­bak­grunn er det ikke den biologiske rasismen som er det største problemet.

Vi ser en ny form for kapitalisme i hvitøyet.

I møte med apokalyptiske tekbroligarker holder det ikke med slapphet og defaitisme.

For nordmenn med minoritetsbakgrunn er det ikke den biologiske rasismen som er det største problemet.