Filmatiseringer og teateroppsetninger av bøker jeg holder høyt, er sjelden godt nytt. Sånt er personlig. Adaptasjoner er gøy når jeg ikke har noe å miste, men rører noen favorittene mine, blir det eksistensiell krise. Derfor er det betryggende med de felles skattene som alle har et så dypt og enestående forhold til, at det dannes en ugjennomtrengelig nasjonal berøringsangst.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
