Det sies at vi i Norge er verdens rikeste folk – alle fall om vi var i stand til å sette pris på det vi ikke behøver å kjøpe. Fedrelandet er godt nok, og Jagland var like langt ute på jordet med sin nykonstruksjon «Det norske hus» som Erna med sin forslitte «omstilling».
Kan vi ivareta en høy grad av likhet i et kapitalistisk samfunn?