TAR GREP: Når Åse Kleveland igjen har gitt seg i kast med tekst av Alf Prøysen, har hun bevisst forsøkt å styre unna tonespråket som Prøysen oftest knyttes opp til. «Det lyser i Skjebergsmia» har både mandolin (fra Reiers’!) som peker sørover og et nesten kosakkaktig kor som peker mot øst. Ja, i det hele tatt en melodi som sender tankene mot «bygder vi itte veit navnet på», som det heter i teksten. Christopher Olssøn
– Dette her er jo så vanvittig lenge siden, og i motsetning til mange andre har jeg liksom ikke snakket om det. Jeg har ikke engang tenkt så mye på akkurat dette. Men det jeg husker veldig godt, er at på Theatercaféen – der gikk han ikke!
