Man må se seg tilbake for å skape nytt, mener komponisten Max Richter. I kveld spiller han i Operaen på sin aller første verdensturné.
Når den verdenskjente tysk-britiske komponisten Max Richter skal snakke om sitt nyeste album, må han se seg to tiår tilbake. Nærmere bestemt til 2003 og hans musikalske reaksjon på USAs invadering av Irak: «The Blue Notebooks».
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
I «Artistundersøkelsen 2024» uttrykte flere utøvere frustrasjon over at det i dag er vanskelig å leve av musikken – både fra «platesalg» og live. Den nye musikkøkonomien får sin del av skylda, men det er flere sider ved dette forholdet. Det finnes klart en hel del villfarelse der ute når det gjelder strømmeøkonomien og hvorfor utbetalingene for de fleste er så beskjedne - blant annet myten om at plateselskapene nå stikker av med en enda større «cut» av kaka. Forskjellen er at kaka til fordeling er blitt dramatisk mindre enn i cd-alderen. Lokalt kan avregningene kontrolleres. Imidlertid – hva som har skjedd i de tidligere leddene på plattformene frem til avregningen lander i Norge, er fortsatt et stort «sort hull» for de fleste. Også for selskapene.
På Færøyene er det fellesskapet og egenarten som driver musikken videre og ut i verden.
Snart tretti år etter duoen skylte inn med en av bergensbølgene, er Röyksopp fortsatt ikke helt kunstnere.