Raphistorie

Metafo­r­fed­rene

Morsmålsrap: Da Native Tongues snudde opp ned på rapspråket.

HVA VAR EGENTLIG GREIA: Derom strides de lærde, men ingen tvil om at det var gøy mens det sto på, rapkollektivet Native Tongues. Her avbildet for ganske nøyaktig tretti år siden, representert ved grunnstammen fra De La Soul, Jungle Brothers og A Tribe Called Quest, samt britiske Monie Love. FOTO: JANETTE BECKMAN/GETTY IMAGES Janette BeckmanHVA VAR EGENTLIG GREIA: Derom strides de lærde, men ingen tvil om at det var gøy mens det sto på, rapkollektivet Native Tongues. Her avbildet for ganske nøyaktig tretti år siden, representert ved grunnstammen fra De La Soul, Jungle Brothers og A Tribe Called Quest, samt britiske Monie Love. FOTO: JANETTE BECKMAN/GETTY IMAGES Janette Beckman

Til å være et fenomen som den dag i dag med jevne mellomrom trekkes fram som en milepæl i hiphop-historien, er det neigu ikke helt enkelt å sette fingeren på eksakt hva og hvem det løse kollektivet Native Tongues egentlig var, hva de representerte eller engang når det hele startet og sluttet. Men røttene finner man en gang rundt midten av åttitallet, på Murry Bergtraum High School nederst på Manhattan, der fire unge menn som noen år senere ble kjent som kjernen i de to rapgruppene Jungle Brothers og A Tribe Called Quest, fant et fellesskap i sin kjærlighet for rapmusikken og noen vidløftige felles aspirasjoner for hvor de kunne gå. Dermed fungerte Jungle Brothers-debuten «Straight out the Jungle» fra 1988 også som plattform for platedebuten til Q-Tip fra A Tribe Called Quest. Fellesskapet ble utvidet da Jungle Brothers møtte Long Island-trioen De La Soul under en felles opptreden i Boston rundt samme tid, det hele formalisert og navngitt under innspillingen av sistnevntes debutalbum «3 Feet High and Rising», utgitt i 1989, der alle de tre gruppene som utgjorde kjernen av Native Tongues opptrådte sammen på sporet «Buddy».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Modige pionerer

Bat Records tok ingen hensyn.

Kommentar

Sunos sjarm­of­fensiv

Suno er den største plattformen for generativ KI i musikk, med over 100 millioner brukere. Det har gått to siden de ble saksøkt av Universal, Sony og Warner – de tre store plateselskapene – for å ha trent sin KI-modell på opphavsrettslig beskyttet musikk, stort sett rippet fra Youtube. I fjor høst brøt Warner ut og gjorde en lisensavtale, mens Universal og Sony så sent som forrige uke utvidet sine søksmål. Et annet mye omtalt søksmål er seieren som tyske Gema (tilsvarer Tono i Norge) vant i sommer, i en dom som fastslår at Suno har krenket opphavsretten gjennom ulisensiert bruk av musikk. Saken omhandlet en eldre modell (versjon 3) av Suno, som greide å generere nesten likelydende kopier av originallåter. Men hva skjer? Den 12. august kom nyheten om at verdens fjerde største musikkselskap BMG har inngått en global lisensavtale med Suno. Suno innfører (høyst nødvendige) begrensninger på hvor mange sanger brukerne kan laste opp på strømmetjenester, og de har i sine blogginnlegg begynt å poengtere at de vil samarbeide med bransjen og rettighetshavere.

Album

Grieg på ny igjen

Det folkemusikalske ved Edvard Grieg videreutvikles enda mer.