Jubileum

MOTOWNS MEKANISKE HJERTE

Motown 60: Detroits store plateselskap feirer med nye fortellinger om seg selv, men hva er den egentlig lyden av Motown?

DREAM TEAM: H-D-H og The Supremes rundt pianoet, med Diana Ross bak fra venstre, ved siden av Mary Wilson, Eddie Holland og Brian Holland. Foran ved pianoet: Lamont Dozier og Florence Ballard. FOTO: MICHAEL OCHS ARVHIVES/GETTY IMAGES Michael Ochs ArchivesDREAM TEAM: H-D-H og The Supremes rundt pianoet, med Diana Ross bak fra venstre, ved siden av Mary Wilson, Eddie Holland og Brian Holland. Foran ved pianoet: Lamont Dozier og Florence Ballard. FOTO: MICHAEL OCHS ARVHIVES/GETTY IMAGES Michael Ochs Archives

De hadde ikke peiling, men de lærte seg selv å få peiling, via en musikalsk oppskrift som bandet egentlig ikke ville bruke og med tekster som sangerne egentlig ikke ville synge. Låtskrivertrioen Holland-Dozier-Holland bygget ikke grunnmuren til 2648 West Grand Boulevard i Detroit, men de satt opp veggene og malte dem både hvite og blå mens de manet fram den selverklærte lyden av det unge Amerika og selve The Motown Sound, som en hit-fabrikk inne i hit-fabrikken, med en umiskjennelig, ustoppelig soulpop som hopper kontant på beaten med tamburiner, klappende hender og en metallisk skarptromme tett og hardt i ryggen på en lengtende-forførerisk stemme som utnytter og foredler hver eneste ba-by, ba-by. Diana Ross skjønte greia.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Intervju

Hadde månen en søster

På Eivørs «Tungl» får færøyske sang­­tradisjoner følge av tung elektronikk.

Konsert

Suser videre

Jubilantene i deLillos på lille Last Train ble en stor Oslo-kveld.

Konsert

Verdens­tromme

Mari Boine feirer 70 år med jubileumsturne, og har tilsynelatende ingen planer om legge ned tromma med det første.