Album

Rule, Britannia!

Grime som punk: Slowthai finner en ny vei inn i en sosialrealisk virkelighet.

Slowthai

Nothing Great About Britain

Method Records

Mulig han ikke vil forandre verden, men han ser åpenbart etter et nytt England – med rappen som verktøy, konsertscenen som springbrett og punk & limsniffing som en slags form for ur-inspirasjon. På debutplata kaller Slowthai Elizabeth II av Storbritannia helt enkelt og i sin mest aristokratiske aksent for en cunt innen åpnings- og tittelkuttet «Nothing Great About Britain» er omme. På liveshowene sine har han det med å rope «fuck the queen» kun iført trusa, foran flagget og mens nasjonalsangen spilles av over PA-anlegget. Og hei, happy hour, han skal ta med seg en bottle of Bucky til Buckingham Palace, sånn for å vise at britenes mest søplete alkoholholdige drikke – Buckfast Tonic Wine, en koffeinkule for hurtig fyll og spying – er like erkeengelsk (eller var det skotsk?) som det flotte slottet i Westminster.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Open Mike Eagle & Kenny Segal

Doomed!

Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.

Stella Lefty

Long Way Home

Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.

The Womack Sisters

The Womack Sisters

Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.