Bonnie «Prince» Billy har funnet en ny vei og et nytt mot.
The Purple Bird
Domino/Playground
Det har alltid vært elementer av tradisjonell country og bluegrass i Will Oldhams musikk, nær sagt uavhengig av hvilket artistnavn han har brukt. Men som Bonnie «Prince» Billy har det aldri vært så tydelig som nå på «The Purple Bird».
Allerede abonnent? Logg inn
Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.
I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.
Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.