Notre-Dame, som natt til mandag ble offer for flammenes rov, er tett innvevd i fransk historie. Her kom den første stenderforsamlingen sammen i 1302, og her ble den ti år gamle engelske kongen Henrik 6. kronet til Frankrikes konge under Hundreårskrigen i 1431. Kirkemakta, som var tett knyttet til det kongelige og adelige hierarkiet, var også hatet av mange som led under dens åk, og i 1793 – samme år som Ludvig 16. ble giljotinert; Marat knivstukket i badekaret og Marie Antoinette henrettet – ble gudshuset stormet av franske revolusjonære. Katedralen ble for en kort periode omgjort til «fornuftens tempel», før den igjen ble gudshus. Det er ikke bare klerikale som har solt seg i glansen fra den hellige tornekrona i katedralen; det har også sekulære gjort. Napoleon ble kronet til keiser her i 1804, og Charles de Gaulle feiret i 1944 frigjøringen av Paris under kirkehvelvingene til tonene av Te Deum.
