Speil i kunstverk kan brukes poengtert. Et eksempel kan være Arte povera-kunstneren Michelangelo Pistolettos såkalte speilmalerier fra begynnelsen av 1960-tallet, hvor betrakteren fyller ut figurer og sosiale situasjoner med sitt nærvær. Betrakteren kan blant annet risikere å finne sitt speilbilde i et demonstrasjonstog. I et forpliktende øyeblikk blir man en del av verket, en gjest med en politisk betoning. Speilets scenografiske doblingskarakter fremviser samtidig de ambivalente og glidende grensene mellom verk og verden utenfor.
Speilbildet til betrakteren glir inn i bildet i Randi Nygårds utstilling «Sikt, sjikt, dikt».
Kollapsen inn i speilet
