«Midt imellom magisk og manisk» heter det nye albumet til Unge Ferrari, som kom på fredag. 11 låter med en spillelengde som strekker seg omtrent fra bygrensa i Oslo til Espa Bolleland. Og vi er omtrent ved slutten av det strekket, der Mjøsa åpner seg med alvedans over vannet ved Minnesund, i en bil med Musikkmagasinet inkl. fotograf i førersetet, og Unge Ferrari selv med plateselskapsrepresentant i baksetet, på vei tilbake til røttene kan man si. Det er idet de munner ut, de følsomme flygeltonene på «Balkong», singelkuttet han nylig fremførte direktesendt på NRK under årets P3 Gull-utdeling, jeg snur meg bakover og stiller spørsmålet, litt for sent. Jeg burde jo spurt alt på Oslo-strekket av E6, samtidig som jeg foreslo at vi burde høre på albumet som tross alt er anledningen til utflukten, og Stig Joar, som han heter i det sivile, tilsynelatende villig koblet telefonen til blåtannanlegget i leiebilen – for det er jo ikke alle som er komfortable med å sitte å høre på egen musikk.
Magisk distanse: Unge Ferrari er et univers i seg selv, tvetydig og evig utbyggelig, slik opphavsmannen ser det selv.
Mannen foran masken
