Anniken C. Mohr

Redaksjonen

#fff

#000

Jane Austen 250 år

Brage Arctander Dingsøyr

Til helga starter Sosialistisk Ungdom (SU) sitt landsmøte med rekordmange påmeldte, der de skal velge ny leder.

Enstemmig innstilt og uten motkandidater er Sara Ude Hasle på 24 år fra Sandefjord.

Hun gjør seg klar til å legge om Tiktok-kontoen sin, der hun kaller seg «Sara glutenfri», for å ta opp kampen mot Simen Velle, Ola Svenneby og Gaute Skjervø.

– Det er ikke så mye politikk på den nå. Jeg lagde mest mat på Tiktok, egentlig. Så har leserinnlegg vært min ting lenge, men man kan jo ikke leve på det nå, forteller Hasle.

Klassekampen registrerer også at det er flere kokebøker enn marxistiske klassikere i bokhylla hjemme hos Oslo-studenten.

Selv om SU har opplevd medlemsvekst, har ikke ungdomsorganisasjonen klart å bryte gjennom i mediebildet på samme måte som Unge Høyre, FpU, AUF og KrFU.

– Vi må klare å være et tydelig motsvar til de konservative KrFU og FpU, men samtidig litt nyanserte. For det er en veldig polarisert debatt, så man må tone det litt ned.

Førdefjorden er jo et prakteksempel på at aktivisme fungerer.

Vil løfte Sosialistisk Ungdom ut av skyggen

Anne Kari Hinna

Eg har i alle år hatt hemmelege elskarar. Dei er i 50-åra, 40-åra. Alder betyr så lite, seier Kenneth Edward Brophy, som nyleg fylte 80 år.

Han ler, kjakane løfter seg, og bak den svarte augelappen, som skjuler plasteret over gropa der det høgre auge skulle ha vore, knip musklane seg saman. Det var kreften som tok auget. Han startar dagen med 17 pillar og to glas vatn. Han har smertestillande med seg og ein stokk. Brophy har kreft i lungene og infeksjon i den eine foten. Han har kols, astma og ein pacemaker som held liv i han. To gongar i veka er han innom Haukeland universitetssjukehus. Det er ein fulltidsjobb å vera sjuk.

Brophy er erkebergensk, med røter frå Liverpool, og er laus i kjeften og sprudlande.

– Veit du kva som held meg i livet etter alt eg har gjennomgått? Legane seier det. Det er humøret mitt. Det held meg oppe.

Det var så rotete i leilegheita at Brophy bad om å få møtast på kafé. Han kom glidande mot oss, i ein raud minicrosser med tak, eit køyretøy kommunen har utstyrt han med. Boka «Hetset og hedret», som kom ut for snart ti år sidan, skrive av Gro Berntzen, har han med seg, saman med eit heimestrikka regnbogeskjerf.

Brophy tok oss med inn på Café Opera i sentrum av Bergen, der seniorgruppa til Fri pleier å møtast.

No fortel han om livet sitt. 80-åringen er så kvikk og munter at det er vanskeleg å sjå føre seg alle slaga han har fått i løpet av åra. Barndommen var vond.

– Eg hugsar alt. Ho låg i open kiste i Liverpool, hadde raud kjortel og ein kross på brystet.

Kanskje er det del av genane. Me må vera på barrikadane

Sjefshomoen

Mari Brenna Vollan

Slik synger danskene

Inn i en aula siver en rolig rekke av skolebarn. De går og setter seg lydløst på gulvet, én etter én, som en innøvd dans. Snart er salen full av rosa pannebånd, grå hettegensere og gjespende munner, men ingen sier et ord. Så skraper det i en krakk øverst i rommet.

– God morgen, sier hun og blir hilset av barnehavet på gulvet.

Hun begynner å spille. Da vekkes 150 lyse stemmer til live:

– Jeg vil ha sommer, og når den kommer, vil jeg sprøjte med vann og bade i sand.

Vi befinner oss på Tarm skole i Midtjylland, og vi er vitne til en dansk institusjon: 

. Tradisjonelt har elever over hele Danmark samlet seg til allsang før undervisningen starter. I denne salen er det 0., 1., 2. og 3. klasse som synger sammen i et kvarter.

Etter å ha hørt at elevene vil «spise en is så stor som Paris», stiller lærer Iben Skat Wendelboe seg opp foran forsamlingen:

Hele Danmark synger

Dag Eivind Undheim Larsen

Gyldendal dropper Vinduet

– Jeg er usikker på om et forlag er den rette utgiveren av et tidsskrift, sier Kari Marstein,sjefredaktør i Gyldendal.

Etter å ha stått som utgiver av litteraturtidsskriftet Vinduet i nærmere 80 år, har forlaget nå besluttet at de vil kvitte seg den tradisjonsrike publikasjonen.

Vinduet slås nå sammen med det konkurrerende litterære tidsskriftet Vagant, med ansvarlig redaktør Audun Lindholm i spissen.

Lindholm overtar nå Vinduets arkiv og rettighetene til alle artiklene som tidligere er blitt trykket i tidsskriftet.

Gyldendal bidrar også med økonomisk støtte i overgangsfasen, noe som innebærer at Lindholm kan utvide redaksjonen med to deltidsstillinger.

Navnet på den redaksjonelle nyvinningen blir Vagant.

– Jeg ser på dette som en konsolidering hvor vi kan tillate oss å tenke stort. At vi på denne måten kan få til et livskraftig tidsskriftmiljø, som kan vokse seg større etter hvert, sier Lindholm.

Det blir en slags sammen­smeltning av genmateriale.

Gyldendal gir fra seg Vinduet

I boklige sirkler er man ofte opptatt av hvordan verden slår inn i litteraturen. Etter Russlands invasjon i februar 2022 er problemstillingen blitt satt på spissen i Ukraina.

– Det er ikke mulig å skille mellom litteraturen og tida vi lever i, sier Yulia Pidlisna.

Hun er ansvarlig redaktør for Nummer 13 – et splitter nytt tidsskrift som lanseres under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i dag. Gjennom fagtekster, skjønnlitteratur og intervjuer tar tidsskriftet mål av seg å fungere som en plattform for ukrainsk litteratur i Norge.

Norske lesere vil på den måten bli bedre kjent med den nye krigslitteraturen som har vokst fram i det store landet på nordenden av Svartehavet.

Blant dem som har tjenestegjort ved fronten, finnes det også forfattere. En av dem er Artur Dron, som nylig gjennomgikk rehabilitering etter en skade han pådro seg i kamp.

– Dron er bare 25 år og tilhører den nye generasjonen av ukrainske forfattere. Hans bok «Hemingway vet ingenting» skal nå oversettes til ti språk, sier Pidlisna, som selv er fra Ukraina, men har bodd i Norge siden 2010.

Som bokas tittel indikerer, forsøker Dron å komme bort fra tradisjonelle krigsframstillinger. Hemingway er berømt for å ha brukt romanformen til å skildre første verdenskrig og borgerkrigen i Spania.

Hos Dron kommer leserne i kontakt med den brutale realiteten på slagmarka. Han beskriver lidelse og død, men også konkrete erfaringer som frostskader.

Forfatterne synes det er vanskelig å skape distanse til det de har opplevd.

Sprer litterære vitnesbyrd fra fronten

Endre Ugelstad Aas

– Den grunnleggende årsaken til at forlag finnes i det hele tatt, er ikke at mest mulig tekst skal være tilgjengelig, men å hjelpe kulturen å skjelne mellom viktige og uviktige tekster, sier Trygve Riiser Gundersen til Klassekampen.

Den erfarne forlagsredaktøren og sakprosaforfatteren sier han er forskrekket over hvor lite skeptisk forlagsbransjen er i møte med kunstig intelligens (KI). Når stadig mer av teksten der ute blir tilvirket med KI, minner Gundersen om forleggeriets historiske hensikt.

– Forlag er tillitsinstitusjoner i offentligheten – hvis ikke forlagene har tillit, har de egentlig ingen funksjon.

Da moderne forlagsvirksomhet oppsto på 1700-tallet, var det nettopp som en reaksjon på den store mengden tekst som var i omløp etter framveksten av boktrykkerkunsten, påpeker Gundersen.

– Offentligheten flommet over av tekst av uklart opphav og kvalitet. I dag skaper KI en svært lik situasjon, bare enda mer dramatisk.

I en serie artikler har Klassekampen sett nærmere på bruken av kunstig intelligens i norsk bokbransje. Forlagsredaktør i Tiden Mattis Øybø har testet ut om KI kan være til hjelp i det redaksjonelle arbeidet. Norske Bonnier er åpne om at de bruker KI til å oversette bøker fra engelsk til norsk.

Gundersen, som er redaktør for norsk sakprosa i forlaget Press, mener debatten om KI og bokbransjen har godt av litt historisk påfyll. Han peker på en bestemt mediehistorisk hendelse som skulle få stor betydning for det moderne forleggeriet her i Skandinavia: I perioden 1770 til 1773 ble sensuren hevet i Danmark-Norge, og det hersket full trykkefrihet.

– Mengden tekst i offentligheten ble helt enorm. Selv om mye var bra, var det også mye ræl. Kulturen framsto som et uoversiktlig kaos. Akkurat i disse årene er det at Søren Gyldendal grunnlegger Danmarks første forlagsvirksomhet.

Hvis ikke forlagene har tillit, har de egentlig inge­n funksjon.

Forskrekket over forlagsbransjen

Mylena Kifle

Mottok jubel for lovforslag om aldersbegrensning – når snur regjeringen

Regjeringen har lovet å legge fram en ny lov om aldersgrense på sosiale medier i løpet av året.

Lovforslaget har vært på høring i Norge og blitt møtt med stor jubel. Nylig ble en revidert versjon av lovforslaget sendt på EØS-høring. Det meldte Rett24 i forrige uke.

– Det er helt sjokkerende. Det er ikke dette vi ble lovet, sier Rødts Remi Sølvberg, som sitter i familiekomiteen på Stortinget.

Mer enn halvparten av paragrafene i lovforslaget som ble sendt på høring i fjor sommer, er nå fjernet.

– Regjeringen har snakket om å ta et kraftfullt oppgjør med tekselskapene, men med forslaget som ligger på bordet nå, slipper tek-gigantene billig unna, sier Sølvberg.

«Tilbydere kan ikke tilby sosiale medier til personer som er under 15 år», heter det i det opprinnelige forslaget.

Nå er det endret: «Barn skal ikke ha tilgang til [skadelige] sosiale medier før året de fyller 16 år.»

I tillegg har de fjernet paragraf fem med tittelen «Krav om aldersverifisering».

Regjeringen ­legger seg på rygg for EØS.

Rødt og SV går hardt ut mot revidert lov om aldersgrense

Over 200 personer samlet seg til Norsk jernbaneforbunds politiske streik utenfor Stortinget tirsdag. Budskapet til de frammøtte var at de ønsker å beholde tungt vedlikehold av understellene på togene i Norge.

Det kommer etter regjeringen i sitt forslag til reviderte nasjonalbudsjett ønsket en fullmakt til å selge Mantena, som har det eneste verkstedet for togunderstell i Norge.

Forslaget har skapt frustrasjon hos de rødgrønne budsjettpartnerne og blant de ansatte. Flere peker på at det strider mot Arbeiderpartiets partiprogram der det står «nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen».

Ap-fraksjonen i næringskomiteen på Stortinget ved Rune Støstad var også til stede under streiken.

– Jernbanesektoren i Norge er statlig eid, og det mener jeg vi er best tjent med også i framtida, sa Støstad, som anerkjente at forslaget har skapt uro blant de ansatte.

Etter appellen spør Klassekampen Støstad om Ap nå har åpnet opp for privatisering.

– Nei. Vi mener jernbanen er en kritisk samfunnsfunksjon der staten skal ha kontroll. Det viktigste for oss er trygg togdrift, beredskap og å beholde kompetansen i Norge. Derfor mener vi løsninger innenfor det statlige eierskapet er de mest naturlige å vurdere, sier han.

Tross det kan ikke Støstad gi noen garanti. Han mener det «ligger i kortene» at det er Norske Tog og Vy – begge eid av Samferdselsdepartementet – som er aktuelle for å ta over Mantena.

Staten kan ikke bare flytte ­verdier mellom selskaper.

Begrunner salg med EU

Skifte av kjønn er ikke reelt, mener den nye FpU-lederen

Lars Barstad Løvold, den nye lederen av Fremskrittspartiets Ungdom, er katolikk, litt mer «kulturkrigersk» enn Simen Velle og en ihuga rusliberaler.

Etter to år som nestleder i partiet ble Løvold valgt som leder uten motkandidater under FpUs landsmøte i april.

Om noen uker er han ferdigutdannet dataingeniør ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Ålesund.

– Jeg kunne jobbet som dataingeniør og tjent dobbelt så mye. Istedenfor valgte jeg politikken. Det er gøy og viktig, men det er lange dager. Men jeg klager ikke, sier Løvold.

Det var under studietida, i 2021, at Løvold ble medlem av ungdomspartiet han nå leder. Den politiske oppvåkningen kom gjennom «de små tingene i hverdagen».

– Irriterende ting som å ikke kunne handle i en ­vanlig butikk på en søndag, at man ikke kan velge den skolen man vil gå på selv, eller at man ikke kan kjøpe øl etter klokka seks på lørdager, fordi noen politikere har ­bestemt det. Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer.

– Men nå er du katolikk. Er du fortsatt for søndagsåpne butikker?

Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer

Jonas Henmo

Anne Marit Jacobsen gir mer faen enn noen gang før.

Hun reiser seg brått fra bordet i stua og begynner å lete etter noe i bokhylla. Det er ikke første gang det skjer. Flere ganger under intervjuet avbryter Anne Marit Jacobsen seg selv midt i en setning, bykser opp og skynder seg for å hente et eller annet hun har kommet på.

Denne gangen er det en bok hun er på jakt etter. Den lange, grå kjortelen flakser litt i lufta mens de korte armene romsterer i hylla. På brystet har hun festet en sølvbrosje og på hodet har hun et bånd med sebramønster.

Jacobsen, en av Norges mest folkekjære og anerkjente skuespillere, sitter for tida med hodet dypt begravd i litteraturen. Hun streker og øremerker, tenker, noterer, blar fram og tilbake, åpner en ny bok, og så en til.

Det er det flere grunner til. For det første jobber hun med en ny teateroppsetting på Nationaltheatret som har urpremiere på 80-årsdagen hennes i november. Men kanskje viktigere: Hun er på et hevntokt mot ting som har plaget henne tidligere i livet. Sånn som lesing.

– Fordi jeg er dyslektiker, har jeg ikke hatt noe godt forhold til litteratur. Som barn var det et helvete. Jeg satt i timevis og slet. Men som voksen er det noe rart som har skjedd. Jeg leser og leser. Jeg flyr ikke, men jeg leser i stedet. Og jeg forsvinner. Det er fantastisk.

– Kanskje du ikke er dyslektiker likevel?

– Jo, det er det helt tydelig at jeg er. Der er den!

Hun skynder seg tilbake med en slitt pocketutgave av Ingvar Ambjørnsens krimroman «Den mekaniske kvinnen» i hånda, der vi treffer en kvinne som har mistet begge beina i en ulykke. Eller «Den meksikanske kvinnen», som Jacobsen var sikker på at den het, da hun raste gjennom boka i kveldstimene i går.

Jeg tror folk hører på meg på en annen måte nå, fordi jeg gir mer faen

Endelig fri

Line Madsen Simenstad

Tom Henning Bratlie

Dieselsjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv 

Ronny Kvås ligger på hornet. Den dype signallyden ljomer utover jordene ved Lierskogen. Litt bortenfor strømmer en gjeng barnehagebarn bort til gjerdet langs veien og stirrer med oppsperrede øyne på de tunge doningene som kryper forbi dem i sneglefart.

Kvås gliser og dunker håndbaken rytmisk mot rattet igjen. Tut, tut, tut.

Han retter solbrillene med de turkisblå speilglassene fram mot den varme, grå asfalten som leder inn herfra mot Oslo. Foran oss spys svart eksos ut av topprøret på en diger traktor. Bak har køen begynt å vokse. Vi ruver over fredagstrafikken i førerhuset på Kvås sin lastebil, en Volvo 540.

– Du har sett filmen «Convoy»? Dette er jo egentlig litt som det.

I den amerikanske trucker-klassikeren fra 1978 oser diesellukta ut av skjermen mens Rubber Duck, en muskuløs lastebilsjåfør i bar overkropp, råkjører fra politiet. Det er hakket mindre actionfylt stemning her på E18 i dag, hvor Kvås og resten av aksjonsgruppa «Dieselbrølet» arrangerer kjør sakte-aksjon i protest mot de høye drivstoffprisene.

– Jeg hater kø. Men i dag er det helt greit, sier Kvås.

– Det er kanskje ikke alle bak oss helt enige i?

Til syvende og sist må vi tenke på oss selv

Dieselsjokket

Aleksander Åsnes

I leilegheita til Ebba Wergeland på Grünerløkka i Oslo er det truleg fleire tusen bøker, og det går knapt an å setje seg. Sofaen er stengd inne av bøker. Langs veggane, over borda, på golvet: stablar, rekkjer og haugar.

– De må ta bilete av rotet. Kanskje det kan kurere husmorsnevrosene til nokre av lesarane. Folk på min alder har slutta å vaske vindauga. I alle fall burde dei gjere det, seier Wergeland og viser oss vegen rundt i labyrinten av bokstablar.

Ved eitt av dei høge vindauga i den gamle bygarden står ein ergometersykkel vend mot Birkelunden. Derifrå kan ho sjå ut på unge menneske i sola, i det som no er eit av dei dyraste områda i hovudstaden.

– Eg høyrer til det vesle sjiktet av intellektuelle i samfunnet. Folk som kan bruke tida si på å diskutere, lese og tenkje. Det er eit farleg sjikt, for vi blir så lett narra til å tru at livet under kapitalismen er like godt og behageleg for alle. Og at samfunnet blir styrt ved at gode argument vinn fram. At berre vi kjem på gode nok argument, så kan vi forandre samfunnet.

– Nei. Det står veldig klart for meg no som eg er gammal. Argument er bra, men det må felles kamp til for å nå fram. Det er berre dei som sjølve kjenner rovdyrkapitalismen på kroppen, som skjønar at endring er naudsynt og ser kva som skal til.

Ho flytta hit i 1981, etter ti år i ei anna gate på Grünerløkka. Då ho fekk høve til å kjøpe leilegheita, nølte ho.

Friedrich Engels skreiv i «Zur Wohnungsfrage» i 1871 at bustadeigarskap blant arbeidarar kunne vere ei avleiing. Så kom det ein mann på døra.

Mennene kom til meg med bronkitt, og kvinnene med nerver

Bur i bokhylla

Åse Brandvold

– Oslos 15 bydeler skal bli til 8. Og ingen av de nye bydelene får lavere innbyggertall enn Kristiansand. Hvorfor er det nødvendig?

– Selv om Oslo er én kommune, gis det ikke likeverdige tjenester innad i Oslo. Det gjør vi noe med nå.

– Hvordan skal sammenslåing løse problemet?

– Vi har organisert oss på en veldig uhensiktsmessig måte i dag. Helsehus, kommunale akuttdøgn-enheter og en rekke viktige tiltak for innbyggerne er organisert i etater, mens bydelene har blant annet hjemmetjenester og seniorsenter. Bydelene kjøper tjenester gjennom ulike modeller, som fører til at pasientenes beste ikke alltid er i fokus. Ved å samle alt i hver bydel, vil for eksempel eldre kunne bo trygt hjemme lenger.

– Bydelene får flere oppgaver og mer ansvar, men de får ikke myndighet til å hente inn penger. Kan vi da snakke om at bydelsutvalgene har et reelt demokrati?

– Én av oppgavene vi vil flytte til bydelene, er fastsettelse av takster på beboerparkering. Det blir en mulighet for bydelsutvalgene å hente inn mer penger. Så vil alle oppgaver som flyttes fra etater til bydelene, bli fulgt av folk og penger. Bydelene ønsker flere oppgaver. Vi foreslår å flytte nesten alle idrettsanlegg fra kommunen og ut i bydelene, det samme med kulturskolen og uteseksjonen.

– Du argumenterer med å sikre solide fagmiljøer i bydelene, et argument vi ofte hører i forbindelse med kommunesammenslåing. Det gir mening i Utkant-Norge, der det mangler folk og kompetanse. Men det problemet har vel ikke Oslo?

– Hovedutfordringen i Oslo er ikke antall innbyggere per bydel. Den er at vi har 15 bydeler og mer enn 30 sentrale etater og foretak oppå der. Utredninger viser at det er uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid og stor risiko for at folk blir kasteballer i et svarteperspill mellom etater og bydeler. Alle partier bortsett fra Rødt har stemt for å utrede en ny organisering rundt tre mål: Helhetlige og likeverdige tjenester, gode og effektive tjenester og styrket lokaldemokrati. Bydelene må ha en viss størrelse for å kunne oppnå de målene.

– Kommentator Erik Mosveen i Avisa Oslo kaller bydelsreformen for «et politisk produkt uten prislapp» i en tid der dere sparer og kutter. Hvordan kan dere sjøsette en reform dere ikke vet hva koster?

Handler lokalt, tenker nasjonalt

Artisters navn blir stjålet: – Regelrett svindel

«You used to say that I was special, but now I’m just another ex.»

Slik starter den nye pop-pønk-singelen til jazzmusiker Eyolf Dale. «Don’t Say Goodbye» er én av flere låter som de siste ukene er blitt lagt ut på Tidal, Spotify og Youtube under Dales navn.

Låta markerer ikke et reelt stilskifte for pianisten, men er en del av en større trend i Norge og i utlandet.

Flere musikere, spesielt innenfor jazz, har den siste tida oppdaget at noen har brukt navnene deres til å utgi det som trolig er låter generert med kunstig intelligens (KI) på flere strømmetjenester.

Dale forteller at han tok kontakt med plateselskapet sitt da han oppdaget låtene.

– Det var fire eller fem sanger – samtlige like blodfattige. Plateselskapet sa at de nettopp hadde opplevd det samme med flere amerikanske artister, sier Dale.

Også jazzlegender som for lengst er gått bort, som Billy Strayhorn og Abbey Lincoln, har «sluppet» nye KI-låter. Disse er imidlertid blitt tatt ned.

Norske artister som Karin Krog, Arild Andersen og Tord Gustavsen har opplevd det samme, men de sliter fremdeles med å få låtene fjernet.

Hvis strømmetjenestene­ ikke stanser dette nå, graver de sin egen grav.

KI-låter ble utgitt i hans navn

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

– Dette må ses i et surrealistisk perspektiv. Det handler om hvem som er den egentlige lovbryteren, og det er staten. Så skal altså lovbryteren dømme dem som er ofre for forbrytelsen.

Det sier Leif Engesæth (77). Sammen med jurist Bjørn Kvernberg og «Foreningen for Nav-skandalens ofre» har han anlagt et gruppesøksmål mot norske myndigheter.

Kravet er at staten aksepterer ansvar for å betale oppreisning til dem som ble rammet av trygdeskandalen. To tidligere søksmål har ikke fått medhold i kravet om oppreisning av domstolene.

Nå går det mot et tredje forsøk, og det kan få betydning for mange tusen nordmenn, tror Engesæth.

Det skjer samtidig som trygdeskandalen, som sprakk i oktober 2019, igjen er aktuell. Gjennom en serie artikler har Klassekampen fortalt om 

 i regjeringsapparatet, i forbindelse med opprydningen etter skandalen.

Engesæth er en av dem som fikk et feilaktig tilbakebetalingskrav etter opphold i utlandet mens han mottok arbeidsavklaringspenger (AAP). Gift gresk og med gresk familie, har han i en årrekke vekslet på å oppholde seg i Hellas og Norge. Det gjorde han også da han en periode mottok AAP etter en gammel ryggskade.

– Muntlig fikk jeg lovnad om at det var uproblematisk. Så går det noe tid, og jeg får melding fra Nav om at jeg har forbrutt meg mot regelverket og vil være erstatningsansvarlig.

Tilbakebetalingskravet var på noen hundre tusen kroner. Men så kom avsløringen av trygdeskandalen. Som med tusenvis av andre nordmenn, var også kravet mot Engesæth feil.

Det handler om hvem som er den egentlige lovbryteren, og det er staten.

Varsler søksmål mot staten

KrFU vil kurse alle unge i krig

Ungdomspartiet til KrF har teke tydelege skritt i konservativ retning dei siste åra, og no vil programkomiteen stramme skrustikka fleire hakk.

Det nye utkastet til KrFU-program varslar ein tydeleg kurssving mot høgre. Her er nokre av hovudpoenga i det nye programmet:

Statleg sløsing: Handlingsregelen skal ned til 2 prosent frå dagens 4 prosent. Legge ned Innovasjon Noreg og kutte budsjetta i offentleg sektor.

Skattekutt: Formues­skatten og exit-skatten skal vekk.

Krigskurs: Alle 19-åringar skal bli pålagt eit beredskapskurs, og rolla deira i ein eventuell krig skal bli kartlagt.

Kulturell opprustnad: KrF vil innføre ein norsk kulturkanon, krevje at innvandrarar teiknar «verdikontrakt» og leggje større vekt på den kristne fellesskapen kring nasjonen.

– Me er ikkje så opptekne av om folk kallar det høgre eller venstre. Det viktigaste er at dette er dei ­løysingane som Noreg treng. Det er ­verda som har endra seg. Då må ­politikken endre seg òg, seier Torkel Bjuland, leiar for programnemnda i KrFU.

KrFU-leiar Ingrid Olina Hovland fekk i haust merksemd etter at ho sa at ein ikkje bør ta abort, sjølv om graviditeten skuldast valdtekt. Hovland har seinare presisert at ho snakka om kva ho sjølv ville ha gjort.

Alle kan ha nytte av å lære å beskytte seg sjølv.

Vil kurse alle unge i krig

Emma Tollersrud

Tre generasjoner grønlendere forteller: Slik har Grønland utviklet seg

På en parkeringsplass i Sisimiut, Grønlands nest største by, står en kvinne og vifter med et ark. Hun smiler om kapp med ettermiddagssola, sprekkeferdig av stolthet. Hun har nettopp hentet posten, og denne dagen var det store ting som ventet på henne.

– Brev fra Amalienborg! Jeg har fått brev fra Amalienborg! sier hun begeistret.

Hun heter Agnes Johnsen, er 82 år gammel og har nettopp fått noe nytt å ramme inn. «Agnes Kirstine Inger og Preben Hardy Johnsen. I anledning af Deres diamantbryllup sender jeg min hjertelige lykønskning. Frederik R.», står det på arket, under Kongens monogram.

– Jeg ante ikke at man ville få brev fra kongen når man har vært gift i 60 år. Det var moro!

På sin lange, svarte dunkåpe bærer Johnsen en pin med det grønlandske flagget. Hun er stolt grønlender, likestillingsforkjemper, pensjonert lærer – og rojalist. Hun har stor sans for kong Frederik, som hun mener framstår folkelig og som en samlende figur for Grønland. Nylig besøkte han Grønland, midt i tid preget av stor uro.

Johnsen er født i 1944 og oppvokst mens Grønland fortsatt var en dansk koloni. Hun skulle sånn sett vite godt hva det handler om, når fortidas overgrep blir tema. Hun kunne tenkes å være blant dem som har vendt seg kraftfullt imot riksfellesskapet, mot eliten i København som så lenge har sittet og bestemt over Grønlands framtid.

Men slik er hun ikke. I stedet er hun en svoren tilhenger av både kongen og Danmark.

Fra huset sitt på en høyde i Sisimiut kan Agnes Johnsen se hele byen, havet og fjellene. Den lave februarsola stråler innover kjøkkenet. I bokhylla i stua står Simone de Beauvoir, Doris Lessing, Karen Blixen, Tove Ditlevsen, H.C. Andersen, Jo Nesbø og et vell av bøker av og om grønlendere.

Vi grønlendere har noe helt spesielt, og det er verdt å kjempe for

Imperiets døtre

Pernille Solheim

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Når psykologen «Madina» møter kvinner rundt om i Afghanistan, er det ett tema som går igjen. 4,5 år etter at Taliban gjenerobret makta i landet etter 20 år med amerikansk okkupasjon, kjenner kvinnene på en bunnløs håpløshet.

Med få unntak har de alle selvmordstanker.

– I Bamiyan hadde jeg 72 klienter i 6–7 måneder, og samtlige hadde selvmordstanker. Det gjelder ikke bare unge kvinner, men alle aldersgrupper, sier Madina.

Klassekampen snakker med henne over videolink fra Kabul. Av hensyn til sikkerheten hennes bruker vi ikke hennes egentlige navn.

– Afghanistan opplever en tsunami av psykiske problemer og lidelser, fortsetter Madina.

Det finnes ingen offisielle afghanske selvmordstall, og av kulturelle og religiøse årsaker ville det uansett være store mørketall. FN, hjelpearbeidere, journalister og andre merker seg imidlertid tendensen: De mener den usynlige selvmordsraten utvilsomt har pekt oppover i Afghanistan siden 2021, og særlig blant kvinner.

– Når jeg sier selvmordstanker mener jeg å være helt uten håp, ikke ha noen plan for framtida, være strippet for optimisme og selvfølgelig at noen av dem har en plan for hvordan de skal ende livet sitt, sier Madina.

Norge kutter for sjette år på rad i langsiktig bistand til Afghanistan, til tross for at vi gjennom 20 år bidro med militære styrker til Nato i landet. Det i en krig som delvis ble begrunnet med behovet for å redde afghanske kvinner. Den burkakledde afghanske kvinnen var et sentralt symbol i den amerikanske fortellingen.

Anniken C. Mohr

Artikler

Klassekampen jager i fotsporene av et av litteraturhistoriens mest kjente forfatterskap. Vi er i England i 2025 ... eller, vent – er det 1785?

Sara Ude Hasle (24) er klar til å ta over som leder i Sosialistisk Ungdom. Med Tiktok og aktivisme skal hun gjøre SU mer synlig.

Kenneth Edward Brophy gjekk i det første pridetoget i Bergen på 1970-talet og sat med Kim Friele på galleriet på Stortinget då homoforbodet blei skrota.

Slik synger danskene

Gyldendal dropper Vinduet

Tidsskriftet Nummer 13 vil løfte fram stemmer fra ukrainsk litteratur i Norge. Skillet mellom vitne og forfatter blir opphevet, sier redaktør Yulia Pidlisna.

I møte med kunstig intelligens må forlagsbransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.

Rødt og SV går hardt ut mot revidert lov om aldersgrense

Industrikonsernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortingsrepresentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke privatiseres.

Skifte av kjønn er ikke reelt, mener den nye FpU-lederen

Anne Marit Jacobsen gir mer faen enn noen gang før.

Dieselsjokket

I 50 år har Ebba Wergeland jobba for sekstimarsdagen.

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Artisters navn blir stjålet: – Regelrett svindel

Varsler søksmål mot staten

KrFU vil kurse alle unge i krig

Tre generasjoner grønlendere forteller: Slik har Grønland utviklet seg

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Håpet om demokrati er svekket

Fulle frysere, fluktplaner og følelsen av ikke å få puste. Er dette Grønlands nye virkelighet?

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forventningene etter at prisveksten har økt.

Fagtidsskriftene håver inn penger på falske artikler, mener forsker Morten Oksvold

Samfunnet på divanen

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyrepopulisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

Regjeringen vil styrke samspillet mellom arbeidslivet og høyere utdanning. Nå lanserer de «kompetansebudsjettet».

Kommunale eiendommer selges for å tette budsjetthull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Klasse­kam­pen jager i fotsporene av et av litte­ra­tur­his­to­riens mest kjente forfat­ter­skap. Vi er i England i 2025 ... eller, vent – er det 1785?

Sara Ude Hasle (24) er klar til å ta over som leder i Sosia­listisk Ungdom. Med Tiktok og aktivisme skal hun gjøre SU mer synlig.

Kenneth Edward Brophy gjekk i det første pridetoget i Bergen på 1970-talet og sat med Kim Friele på galleriet på Stortinget då homofor­bodet blei skrota.

Slik synger danskene

Gyldendal dropper Vinduet

Tids­skrif­tet Nummer 13 vil løfte fram stemmer fra ukrainsk litteratur i Norge. Skillet mellom vitne og forfatter blir opphevet, sier redaktør Yulia Pidlisna.

I møte med kunstig intel­ligens må forlags­bransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.

Rødt og SV går hardt ut mot revidert lov om alders­grense

Indu­stri­kon­sernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortings­re­pre­sentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke priva­ti­seres.

Skifte av kjønn er ikke reelt, mener den nye FpU-lederen

Anne Marit Jacobsen gir mer faen enn noen gang før.

Diesel­sjokket

I 50 år har Ebba Wergeland jobba for seksti­mars­dagen.

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Artisters navn blir stjålet: – Regelrett svindel

Varsler søksmål mot staten

KrFU vil kurse alle unge i krig

Tre gene­ra­sjoner grønlen­dere forteller: Slik har Grønland utviklet seg

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Håpet om demokrati er svekket

Fulle frysere, flukt­pla­ner og følelsen av ikke å få puste. Er dette Grønlands nye virke­lighet?

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forvent­nin­gene etter at pris­veks­ten har økt.

Fagtids­skrif­tene håver inn penger på falske artikler, mener forsker Morten Oksvold

Samfunnet på divanen

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyre­populisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

Regje­ringen vil styrke samspillet mellom arbeids­livet og høyere utdanning. Nå lanserer de «kompe­tanse­bud­sjet­tet».

Kommunale eiendommer selges for å tette bud­sjett­hull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Klassekampen jager i fotsporene av et av litteraturhistoriens mest kjente forfatterskap. Vi er i England i 2025 ... eller, vent – er det 1785?

Sara Ude Hasle (24) er klar til å ta over som leder i Sosialistisk Ungdom. Med Tiktok og aktivisme skal hun gjøre SU mer synlig.

Kenneth Edward Brophy gjekk i det første pridetoget i Bergen på 1970-talet og sat med Kim Friele på galleriet på Stortinget då homoforbodet blei skrota.

Tidsskriftet Nummer 13 vil løfte fram stemmer fra ukrainsk litteratur i Norge. Skillet mellom vitne og forfatter blir opphevet, sier redaktør Yulia Pidlisna.

I møte med kunstig intelligens må forlagsbransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.

Rødt og SV går hardt ut mot revidert lov om aldersgrense

Industrikonsernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortingsrepresentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke privatiseres.

Dieselsjokket

I 50 år har Ebba Wergeland jobba for sekstimarsdagen.

Tre generasjoner grønlendere forteller: Slik har Grønland utviklet seg

Fulle frysere, fluktplaner og følelsen av ikke å få puste. Er dette Grønlands nye virkelighet?

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forventningene etter at prisveksten har økt.

Fagtidsskriftene håver inn penger på falske artikler, mener forsker Morten Oksvold

Verden skulle reddes. Så kom pandemi, høyrepopulisme og krig i stedet. Filosof Arne Johan Vetlesen forsøker å sette ord på hva det var som skjedde.

Regjeringen vil styrke samspillet mellom arbeidslivet og høyere utdanning. Nå lanserer de «kompetansebudsjettet».

Kommunale eiendommer selges for å tette budsjetthull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.