Line Madsen Simenstad

Anniken C. Mohr

#fff

#000

En anekdote: En gang for noen år siden holdt Jon Elster et foredrag på Økonomisk institutt på Blindern. Der la han ut om alt som er galt med faget sosialøkonomi, at det er bygget på «postulater som ikke lar seg forsvare». Etterpå kom en av de ansatte på instituttet bort til ham og spurte: Mener du at jeg har kastet bort mitt liv på dette? Ja, svarte Jon Elster da.

Han forteller anekdoten med et snev av skam.

Men sånn er han, og sånn har han vært siden omtrent 1980, anslår han selv. Ærlig.

– Det er mulig jeg ikke vet om det. Det kan tenkes at noen unngår meg litt, fordi jeg er sånn.

Vi er hjemme hos Jon Elster på Abbediengen på Oslos vestkant, i et hus så fylt til randen av bøker at det ikke kan være mulig å få plass til flere. Men ifølge samboer Hilde Sejersted kommer det inn nye bøker hver dag.

De sitter i hver sin lenestol i stua. Bak dem står to ergometersykler, som de tar i bruk når de ser på TV. Jon Elster er en ivrig syklist og har klart seg et helt liv uten bilsertifikat.

Kanskje jeg burde stemme Venstre, for jeg mener jo at vi burde bli medlem av EU

Hjemme igjen

Arvid Skancke-Knutsen

Renselse, rusmisbruk, forføring, prostitusjon, evig sult og eksistensiell nummenhet, samt ikke helt sunne forhold mellom kropp og sjel, mor og datter, mann og kvinne – og noen tonn med dødslengsel.

Det er de eksplosive heksegryte-ingrediensene i «Heroin Chic», den helt nyskrevne norske operaen til komponist Solveig Sørbø og forfatter Maria Kjos Fonn. Verket bygger på sistnevntes roman fra 2020 med samme navn, omtalt som «en iskald og potent skildring av rus og avhengighet». Etter å ha workshoppet materiale med forskjellige norske sangere og ensembler siden 2022, skal en konsertversjon av operaen fremføres for første gang under Classix-festivalen i Iași i Romania 25. februar i år.

Det startet med at Sørbø intervjuet Kjos Fonn på podkasten og radioprogrammet Solveigs Speisa Musikk. Etter samtalen røpet hun at hun hadde lyst til å skrive en opera basert på den kritikerroste romanen fra 2020. Det vakte interessen til forfatteren, som selv er glad i musikkteater à la Brecht og Weill. Fra før har Sørbø skrevet kammermusikk og filmmusikk, og selv stått på scener rundt om i Europa.

– Maria har jo også skrevet «Kinderwhore», men den historien er så mørk at jeg ikke tror vi hadde orket å jobbe med den, sier Sørbø.

– For øvrig inneholder «Heroin Chic» en del referanser til musikk, der hovedpersonen Elise er sanger – og blir sammen med en rockemusiker.

– Jeg prøvde å skrive «Heroin Chic» litt rytmisk, poetisk og pulserende, både på grunn av rusbeskrivelsene, situasjonene og musikk-referansene. Sånn sett egner «Heroin Chic» seg som grunnlag for en opera, selv om det er blitt veldig store forskjeller på boken og librettoen.

– Jeg klarer ikke å jobbe med noe uten å gjøre om på det, røper Sørbø.

– Jeg må se ting gjennom min egen linse, fordreid gjennom min egen fantasi. Så vi har gitt enkelte elementer og sekvenser mye større plass i operaen, samtidig som det er føyd til en del nytt, legger hun til.

Pulverheksene

Åse Brandvold

Kari Kvernberg Dajani og dattera kritiserte HL-senterets lærerkurs. Da ble de kalt inn på teppet. 

Manglende nøytralitet, saklighet og menneskerettighetsfokus.

Det er dommen fra Kari og Mariam Kvernberg Dajani over Holocaustsenteret dagskurs 12. april i fjor: «Klasse­romssamtalen etter 7. oktober».

Kurset var en del av et større prosjekt: «Å undervise om kontroversielle tema i skolen med fokus på Israel-­Palestina». Kari, som er lektor, deltok. Mariam er medisinstudent og fulgte seminarets direktesending på nett.

I en rapport fra oktober i fjor konkluderer lektoren og studenten, som også er mor og datter, med at dagskurset ikke innfrir det som forventes av en institusjon med et nasjonalt ansvar for opplæring i menneskerettigheter og demokrati. Innholdet i rapporten står for forfatternes regning.

Rapporten «Blind­soner og relativisering» ble sendt til Kunnskaps­departementet og Utdanningsdirektoratet samtidig med at den ble sendt til HL-senteret og andre norske freds- og menneskerettighetssentrene. I november ble de innkalt til et møte i Villa Grande på Bygdøy i Oslo der HL-senteret holder til.

I Vidkun Quislings gamle kontor fikk de beskjed fra HL-senterets direktør og lederen for HL-senterets undervisningssatsing at senteret ikke kunne forholde seg til rapporten. Det var fordi den inneholdt transkripsjoner av lydopptak fra navngitte foredragsholdere. De sa også at det var en belastning for deres ansatte, og at jurister så på saken.

– Vi ble truet med juridiske teknikaliteter. De påførte oss skyld og skam. Det var en ufin hersketeknikk, sier Kari Kvernberg Dajani og legger til:

Å reagere på brudd på menneskerettighetene, er ikke politikk.

Kalt inn på teppet for kritisk rapport

Selma Stormyren Larsen

Denne Dag Solstad-guiden har aldri før vært på trykk.

Dag Solstad har vendt seg mot Torø Teddy, en ni år gammel vallak – kastrert hingst, altså – og snakker til ham med myk stemme. Nede i stallen kommer dampende hingster og hopper inn etter tur, anført av kusker med gjørme i fjeset. Snart er det Torø Teddys tur til å stille til start på Bjerkebanen i Oslo.

– Så flott og rød den er! sier Solstad og snur seg igjen mot sin nye kamerat:

Solstads nyeste bok, «En sann svir!», handler om sånne som ham. Boka vitner om forfatterens klisterhjerne: Travhistorie, tider og resultatlister kommer på løpende bånd.

Det er tirsdag og duket for V75 Express da Klassekampen møter Solstad på Bjerke, flankert av kona Therese Bjørneboe og Torbjørn Frøysnes, leder i Norsk Travselskaps jubileumsutvalg.

– Vi vil gjerne presentere en Dag Solstads guide til travsporten.

Jeg kom inn i travsporten i et virkelig stort øyeblikk. 

Dag Solstads guide til trav

Anna Krokene

tekst

foto

Med karakteristisk blått arbeidstøy leverer Wolt-bud restaurantmat til norske hjem. Fra plattformselskapets inntog i Norge i 2018 har ingen av disse budene vært fast ansatt.

Det vil tre sykkelbud ha en endring på. I går møtte de Wolt i Oslo tingrett for å kreve fast ansettelse.

Spørsmålet som skal prøves for retten, er om budene skal ha rettigheter som ­arbeidstakere og i så fall ­hvilke konsekvenser dette vil få.

Det er satt av éi uke til saken i tingretten. Rettens første dag var det forsvareren til saksøkerne, altså budene, som innledet saken.

Advokat Lars Christian Fjeldstad, som jobber i LO, begynte med å fortelle om ­vilkårene budene jobber under. Fjeldstad argumenterte for at avtalen mellom selskapet og budene er lite balansert.

De selvstendig næringsdrivende budene kan selv bestemme når de vil jobbe. Leveringsoppdragene får de gjennom en app. Når de logger seg på, står de som tilgjengelige for oppdrag. Wolt bestemmer hvem som får oppdraget. Budene er ikke garantert å få noen oppdrag i løpet av en dag.

I avtalen Wolt har med selvstendig næringsdrivende, har ikke budene selv mulighet til å forhandle nivået på betalingen de får for utførte oppdrag. Wolt kan endre lønns- og arbeidsvilkår når de ønsker.

Videre redegjorde advokat Fjeldstad for hvordan minimumsbetalingen per oppdrag har blitt mindre over år. ­Ifølge forsvarerne har det vært stadige kutt i minimums­betalingen. Til dette har budene ikke noe de skal ha sagt.

Wolt stiller krav om at budene har god personlig hygiene.

Tre sykkelbud tar Wolt til retten for å bli fast ansatt

Håvard Yttredal

USAs president Donald Trump har gått til frontalangrep på internasjonale skattesamarbeid. Skatte- og ulikhetsforsker Gabriel Zucman ber resten av verden gå til motangrep.

På 40 år har den globale ulikheten eksplodert. Mens økonomien har blitt globalisert, følger skattereglene stort sett landegrensene. De superrike og selskapene deres kan velge å etablere seg der reglene passer dem best.

– En globalisert økonomi med utøylet skattekonkurranse, altså ingen koordinering mellom land, er en kraftig ulikhetsdriver. Det legger et voldsomt press på land, og særlig små land, om å kutte skattene for å tiltrekke seg formuer og unngå kapitalflukt, sier Gabriel Zucman.

Zucman er professor i samfunnsøkonomi ved École d’économie de Paris og er tilknyttet amerikanske Berkeley. Han leder i tillegg EU Tax Observatory.

– Det skaper et kappløp mot bunnen, hvor de som har vunnet på økonomisk globalisering – de multinasjonale selskapene og eierne deres – også vinner en andre gang, siden overskuddet deres skattlegges mindre og mindre. Samtidig må resten av befolkningen, pensjonister og middelklassen som ikke har tjent mye, eller til og med har tapt på globaliseringen, betale mer og mer.

Dette er bare én av flere mulige måter å organisere en globalisert økonomi på, påpeker Zucman. På oppdrag fra Brasil, som da hadde presidentskapet i G20, utarbeidet han et forslag til en global minsteskatt på verdens rikeste. Forslaget var klart i juni i fjor.

Utformingen er enkel: Har du formue over en viss grense, må du betale minst 2 prosent av den i skatt. Dersom du betaler mye i inntektsskatt fra før, vil ikke minstesatsen påvirke deg. Hvis du i stor grad har organisert deg vekk fra å betale skatt, kommer det en ekstraregning sånn at du når minimumsgrensa.

2 prosent vil ikke stanse eller reversere økningen i ulikhet, men det vil bremse den.

Ypper til skattekrig mot Trump

Monika løftet pasient på 175 kilo og skadet seg: Får ikke erstatning

Med vante bevegelser løfter Monika Dawid-Sjøenden (36) seks måneder gamle Klara opp fra gulvet. Noen dager, som i dag, merker hun ikke så mye til smertene i kneet. Andre ganger holder det henne våken om natta.

I september 2022 gikk det galt for intensivsjukepleieren.

Sammen med en kollega skulle hun hjelpe en pasient opp av senga. Pasienten veide 175 kilo og lå i en spesiell intensivseng, derfor var de nøye med forberedelsene. Tross avtalen om å vente, ville pasienten plutselig reise seg. Samtidig holdt pasienten fast i uniformsskjorta til Dawid-Sjøenden.

Reaksjonen til den erfarne sjukepleieren var instinktiv. Hun snudde seg mot pasienten, for å forhindre et fall. Kombinasjonen av vridningen og den tunge belastningen ga umiddelbare smerter i kneet. Korsbåndet var delvis revet av, menisken var skadet, og det var en blødning inne i kneet.

Mens Nav kaller det en yrkesskade, har forsikringsselskapet KLP avslått søknaden hennes om yrkesskadeerstatning.

KLP mener at hun burde ha forutsett hendelsen.

– Hvordan skulle vi håndtert den situasjonen annerledes? Vi forberedte pasienten på hva som skulle skje, men pasienten gjorde ikke det vi var enige om, sier Dawid-Sjøenden i dag.

– Hvordan skal jeg som sjukepleier vite at en pasient vil reise seg, når jeg har bedt pasienten om å ikke gjøre det?

Jeg klarer ikke å gjøre arbeidsoppgavene mine uten å få smerter.

Monika ble skadet på jobb, men får ikke godkjent yrkesskade

Mari Brenna Vollan

Ida Bakken

illustrasjon

Gifta kan gjemme seg i skijakka di: – Dette landskapet er helt krise

For noen år siden raste en dryppende våt kollega inn på kontoret til Yngvill Ofstad. Hun kom rett fra en såkalt dusjtest, og hun var ikke fornøyd. Som bærekraftsansvarlig i Bergans ble kanskje Ofstad utpekt som den skyldige.

For noen sekunder siden hadde kollegaen stått i dusjen, fullt påkledd med testeksemplarer av ei skalljakke og -bukse. Hun var der for å teste et nytt materiale med en ny type impregnering. Forhåpentligvis var dette en løsning som turtøyprodusenten snart kunne tilby kundene sine. Men akk, ganske raskt hadde hun merket hvordan ytterstoffet trakk til seg fuktigheten fra vannstrålene. Da hun stormet inn på kontoret til Ofstad, lyste frustrasjonen i ansiktet hennes.

«Dette funker ikke!» ropte hun ut i rommet.

Liknende scener har trolig utspilt seg på flere kontorer de siste åra. For det begynner å dra seg til for alle som har vært avhengige av noen helt spesielle kjemikalier. Lenge har klesbransjen, og særlig de som lager turtøy, nytt godt av vidundermidler som avviser både vann, olje og skitt. De kalles evighetskjemikalier, eller Pfas, og er en stor gruppe med fluorforbindelser. Etter hvert har det blitt kjent at de hoper seg opp i naturen og skader både miljøet og helsa vår. Enkelte av dem er blitt forbudt.

Akkurat nå sitter EU-byråkrater og jobber med et forslag om universelle restriksjoner for de mer enn 10.000 stoffene i Pfas-familien.

Jakta på alternativer er i full gang. Men hvordan erstatter man et vidundermiddel som brukes overalt?

Jelena og familien spiste bær fra hagen til frokost hver dag. Så fikk de høre om gifta i jorda.

Du rekker knapt å stå opp om morgenen før du kommer i kontakt med din første Pfas. Stoffene kan finnes i dopapiret du tørker deg med. De kan skjule seg i kontaktlinsene du tar på deg, maskaraen du farger vippene med og leppepomaden du smører på leppene. Kanskje har de sneket seg inn i gryta du lager grøt i, og de finnes helt sikkert i havregrynet og melka du heller oppi.

Jakke­kappløpet

– Han velger stadig å smelle med dørene i denne saken. Det er som å kortslutte en prosess som vi har venta på i snart 20 år. Det er utidig og respektløst, sier Marthe Scharning Lund.

Hun er Oslo Aps gruppeleder i bystyret – og kraftig lei av at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) uttaler seg om Nationaltheatrets rehabilitering og framtid.

– Nå venter vi på kvalitetssikringen av Statsbyggs rapport. Den er rett rundt hjørnet, og det veit finansministeren veldig godt.

– Mot alle som er opptatt av kultur, bygningen og institusjonen Nationaltheatret.

På tirsdag skrev Klassekampen at Vedum før helga hadde et møte om teateret, hvor Add Arkitekter og Økern Sentrum la fram et forslag om å bygge nye to scener på Økern.

«Denne løsningen er god», sa Vedum i Klassekampen og presiserte at han ikke hadde gått inn for ett alternativ ennå. Samtidig er altså Statsbyggs rapport om de ulike alternativene for Nationaltheatrets rehabilitering til kvalitetssikring i regjeringen.

– Var det møtet som fikk begeret til å renne over for deg?

Ber Vedum ta av seg Sp-hatten

Aleksander Åsnes

Provosert av snakkisboka «Landet som ble for rikt» – ikkje einig i at nordmenn er late

Om Martin Bech Holte fekk bestemme, ville ikkje Noreg ha blitt så rikt. Det er den beinharde dommen frå Raudt-leiar Marie Sneve Martinussen og SV-profil Kari Elisabeth Kaski, som har lese boka på oppdrag frå Klassekampen.

har sett dagsorden ettertrykkeleg med boka «Landet som ble for rikt».

Forteljinga om at oljeformuen har gjort nordmenn late og politikarane svake er trykt i 24.000 eksemplar. Holte tek i boka til orde for å kutte i skattar og offentlege utgifter med fleire hundre milliardar. Alle på Stortinget fekk boka i julegåve av investor Jan Petter Sissener, mellom andre Martinussen og Kaski.

Dei to studerte samfunnsøkonomi saman på Universitetet i Oslo. Det er også bakgrunnen til forfattar Holte.

– McKinsey sitt syn på økonomi og marknad ville ha ført til at Noreg hadde gitt frå seg industrien. Han glorifiserer perioden frå 1990 til 2013. Men det var òg i denne perioden at mykje av det vi i dag kritiserer, blei innført. Som helseføretaksmodellen og New Public Management. Han overser at desse reformene har hatt store kostnader for offentleg sektor og har gjort offentleg sektor dårlegare, seier Martinussen.

Holte har vore toppsjef i den norske avdelinga av konsulentselskapet McKinsey, som er notorisk for beinhard konkurranse om jobbane og ekstreme leiarlønningar. Han har òg fortid som akademikar og direktør i Kjell Inge Røkkes forretningsimperium.

– Det store problemet med offentleg sektor i Noreg er byråkratiseringa. Det at sjukepleiarar og lærarar må bruke store delar av tida si på å fylle ut skjema. Det er jo aktørar som McKinsey som har pressa fram denne utviklinga, med si store tru på målstyring, seier Martinussen.

Raudt-leiaren må innrømme at ho er samd med Holte på eitt viktig punkt.

Rettar skytset mot suksessforfattar

Tarjei Leer-Salvesen

Verst i klassen

Tyrifjorden renner over av miljøgifter som aldri forsvinner.

Fargespillet på Tyrifjorden er vakkert i vinterværet. Men under overflata ligger Norges aller største forurensingspunkt for evighetskjemikaliene Pfas.

Når Klassekampen ber professor Hans Peter Heinrich Arp peke ut landets største Pfas-punkt, nøler han ikke et sekund.

– Det må være Tyrifjorden. Det var en tidligere papirfabrikk på Viul, hvor det ble produsert engangsemballasje med beskyttelseslag som inneholdt Pfas. Både jordmasser og elva er forurenset, og det har spredt seg nedstrøms til Tyrifjorden, sier Arp.

Han er professor ved Norges Geotekniske Institutt og en av landets fremste eksperter på miljøgifter.

Tyrifjorden er drikkevannskilde for nærområdet og har populære badeplasser. Det er ikke restriksjoner på bading eller advarsler mot bruk av drikkevann fra innsjøen. Pfas-utslippene som er funnet her, er ikke veldig vannløselige. Men de akkumuleres i næringskjeden, og i 2019 advarte Mattilsynet mot å spise abbor og gjedde fra Tyrifjorden og Randselva.

Ansvaret for å rydde opp i utslippene fra den gamle emballasjefabrikken ligger på det finske selskapet Huhtamaki, som har fått pålegg fra Miljødirektoratet.

Huhtamaki sier til Klassekampen at selskapet erkjenner ansvar og tar miljøforpliktelsene sine alvorlig. Selskapet brukte noen typer Pfas i emballasjeproduksjon på Viul og drev anlegget fra 1999 til 2013.

Siden 2018 har selskapet jobbet for å dokumentere utslippene, og de siste to årene har de jobbet med å rense og fjerne forurenset jord.

«Vi tar dette på alvor og skal fullføre jobben. Huhtamaki bruker ikke lenger Pfas I sine produksjonsprosesser», skriver selskapet.

Renner over av ­kjemikalier som aldri forsvinner

Elise Winterthun

I 200 år har punktskrift åpnet samfunnet for blinde. 

Et par slanke pianofingre beveger seg hurtig over papiret. Har man litt tildoggede kontaktlinser, som Klassekampens utsendte, må man bøye seg et stykke fram for å få øye på de små, opphøyde punkteringene i arket.

Fingrene tilhører Per Inge Bjerknes, og boka er novellesamlingen «Studie i menneskelig atferd», skrevet av Lena Andersson. «Hun skriver jo så godt!» sier Bjerknes.

Til daglig er han generalsekretær i Norges Blindeforbund. Han er født som svaksynt. Evnen til å lese med fingrene er relativt ny: Etter mange år med lydbøker lærte han seg punktskrift som 40-åring.

– Jeg hadde flere motivasjoner. Men en av dem var å lese Knausgård, ler Bjerknes.

Bjerknes møter Klassekampen på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Sammen med Blindeforbundet markerer biblioteket punktskriftens 200-årsjubileum i år, med flere arrangementer gratis for publikum.

– ble oppfunnet av franskmannen Louis Braille i 1825. Han mistet synet som helt liten og hadde et sterkt ønske om å kunne lese. Han fikk høre om noe man i militæret kalte nattskrift, en metode soldatene brukte for å kommunisere lydløst i mørket. Det ble inspirasjonen for et system basert på kombinasjoner av seks punkter, som Braille utviklet bare 16 år gammel.

I århundrene som har gått, har punktskriften gått igjennom flere utviklingsfaser. Det gjelder ikke minst teknologien man bruker for å produsere bøker. Før moderne trykkemetoder kom på banen, var det et nitid arbeid for hånd – prikk for prikk.

– Ett eksemplar av Bibelen ble regnet som et årsverk. Man må også huske at punktene må lages speilvendt. Det er en ganske kjip tabbe om du glemmer det, ler Bjerknes.

Kan du lese og skrive, har du mer innflytelse over eget liv.

Hånda som leser verden

Tegneserieskaper Liv Strömquist vil «pen- og glad-industrien» til livs.

Med blikket fiksert på eget speilbilde, og halvåpen munn, løfter en kvinne et elektrisk massasjeapparat til ansiktet. Hun flytter apparatet i sirkelbevegelser, systematisk, til hun har dekket hele ansiktet. Prosessen tar omkring en halvtime.»

Slik åpner «Orakelet taler», den nyeste boka til den svenske tegneserieskaperen, kunstneren og podkasteren Liv Strömquist. Den tematiserer det hun mener er et stadig økende fokus på selvforbedring i samfunnet.

– Det har blitt et sentralt prosjekt i mange menneskers liv og ikke bare for en liten gruppe som er spesielt interessert i helse og trening, sier Strömquist.

Hun viser til en lege som i en bok med helsetips anbefaler folk å ta en knebøy hver gang de skal sjekke om middagsmaten er klar i ovnen.

– Jeg synes det er interessant å undersøke hvordan man forsøker å fylle alle livets deler med noe som skal være effektivt og rasjonelt, sier hun.

«Sliter du med å sove? Her er ti tips for bedre søvn.» «Her er den mest effektive treningen.» «Maten som kan forebygge demens.»

En trenger ikke bevege seg langt inn i internetts irrganger før tipsene og rådene kommer på løpende bånd.

– Dragningen mot selvforbedring og selvoptimalisering høres ut som et middelklassefenomen. Er dette like mye til stede i de ulike klassene i samfunnet?

Jeg har aldri hørt en helseinfluenser si at det er viktig å ha en stabil livs­situasjon og en sterk fagbevegelse.

Individets tidsalder

Yohan Shanmugaratnam

Aina Ebube Helgheim

Jonas Henmo

Julie Nordby Egeland

Se opp for disse stjerneskuddene i det nye året.

Seks å se opp for

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtidsutsikter

Kari Elisabeth Kaski er redd SV skal bli som Arbeiderpartiet.

Da SV skulle forhandle med regjeringen om statsbudsjettet i år, var det uten partiets profilerte finanspolitiske talsperson. Kari Elisabeth Kaski ble nemlig sykemeldt i forkant, etter en langvarig konflikt internt i partiet.

Kaski er nå tilbake på Stortinget igjen, men hun har gått ut av SVs gruppestyre og byttet fra finanskomiteen til næringskomiteen. «Jeg har ikke hatt gode arbeidsforhold», skrev hun i pressemeldingen som annonserte byttet.

Til høsten er hun ferdig på Stortinget, ettersom hun ikke tar gjenvalg.

– Jeg er sliten. Det synes jeg det er best å være mest mulig ærlig om, i stedet for å finne på unnskyldninger, sier Kaski.

Det er ingen hemmelighet at det har vært store uenigheter mellom Kaski og stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa. I dette juleintervjuet vil ikke Kaski gå i detaljer på hva som har skjedd. Men hun advarer likevel SV mot å havne i den samme fella som Arbeiderpartiet.

– Det er selvfølgelig politiske motsetninger i SV. Det kommer det til å bli enda mer av hvis vi blir et større parti. Da må vi ha gode prosesser for å håndtere det, god kultur og stor takhøyde. Min frykt er at vi skal bli som Arbeiderpartiet – som ser ut til å ikke klare å håndtere intern uro og blir ekstremt innadvendt, sier Kaski, før hun legger til:

– Det tror jeg er døden for venstresida.

– Var Audun Lysbakken bedre enn Kirsti Bergstø til å håndtere uenigheter og holde konfliktnivået nede?

Sender SV en advarsel

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trettebergstuen. På trass klippa hun hockeysveis.

Stemmen brast, tårene rant, og hun sleit med å få ut ordene. Dette var på forsommeren i fjor. Foran sultne journalister og tv-kameraer la Anette Trettebergstuen seg flat og trakk seg fra jobben som kultur- og likestillingsminister etter en habilitetstabbe. «Jeg er flau, jeg er lei meg, jeg skammer meg», sa hun og tok hatten og gikk. Det ble starten på en helt jævlig periode. Hun var i sjokk, hun så grinebilder av seg selv på forsida av avisene og følte at alle stirret på henne på gata. Et og et halvt år seinere er hun glad igjen, sterkere og klokere, men det er fortsatt litt sårt.

– Jeg tenker daglig på at det er noe dritt at det ble sånn. Det var min egen feil, men jeg savner det.

Det var drømmejobben, en stor tillitserklæring og forfremmelse etter 16 år som stortingsrepresentant. Hun fikk jobbe med de to tinga hun er aller mest opptatt av, og da alt var over, oppsto et slags vakuum. Hun savner å ha full kalender, sier at hun har stor arbeidskapasitet og mye mer å gi.

– Men det er fint å kunne hente på SFO klokka fire og gå på ski i helgene, sier hun.

Nå er også stortingslivet snart over. For første gang på tjue år står hun ikke på noen nominasjonsliste. Det er etter eget ønske fordi «man ikke bør sitte på Stortinget i mer enn 20 år», og hvis hun skal bygge en ny karriere, bør hun begynne nå. Planen er ennå ikke klar, heldigvis har hun et halvt år på å finne ut av det.

Hjemme hos Anette Trettebergstuen er det virkelig pynta til jul. I vinduskarmen sitter nisser og dorullkreasjoner, og juletreet er stappfullt av kuler. På gulvet står et skateboard hun brukte før i tida.

Hun sitter med beina i kors i sofaen og drikker av et vannglass.

Det går bra nå

Kyrre Andreassen tenker ikke så mye på at han skriver om arbeiderklassen. 

Johannes Svendsen. Krister Larsen. Linda Hansen. Navnene på Kyrre Andreassens litterære personer signaliserer at man her har å gjøre med den nokså diffuse størrelsen «folk flest».

Tannhjulene som holder samfunnet i gang, på godt og vondt – og som sjelden tiltrekker seg nasjonal oppmerksomhet.

Det gjør imidlertid Andreassens forfatterskap, som har truffet en egen nerve hos norske lesere. Så også høstens kritikerroste bok, «Ikke mennesker jeg kan regne med».

Nå tildeles han Klassekampens Neshornet – og dét for sitt «standhaftige forfatterskap der han med sterk litterær stemme skildrer folk som vanligvis ikke finner veien til en roman», som det heter i begrunnelsen.

For forfatteren selv er drivkrafta enkel, forteller han.

– Det er å skrive så gode romaner som mulig, lage noe som ikke finnes fra før, sier Andreassen til Klassekampen.

Det må man si at han har klart. Andreassens blanding av finstilt observasjonsevne, språklig oppfinnsomhet og humor har ført ham til toppsjiktet blant norske forfattere.

Andreassen debuterte med «Det er her du har venna dine» i 1997, en novellesamling. Siden er det romanen som er blitt hans sjanger.

Brukes det a-­endinger i litteraturen, tenker folk automatisk at det er arbeiderklasse eller skittenrealisme.

Løfter det lille livet

På fritida er Oslos nye biskop Sunniva Gylver instruktør på et treningssenter.

To middelaldrende damer går av trikken på Bislett i Oslo: Sunniva Gylver og Milla – hennes åtte år gamle Jack Russel-terrier.

Gylver ser ned i mobilen og sjekker meldinger med fingre med lange negler. Hun er på vei mot arbeidsplassen sin i Fagerborg kirke.

Utenfor Coop sitter en av Oslos fattige tilreisende. En syk kvinne som har bedt presten om penger til medisiner.

Gylver bøyer seg ned ved henne. De gir hverandre en lang klem.

– Det jeg hadde i kontanter hjemme. 1500 kroner cirka.

Når Sunniva Gylver ønsker folk «god jul», pleier hun å legge til et «midt i alt som er». For vi mennesker står som regel midt i alt som er.

Sankta Sunniva

Astrid Hygen Meyer

Det skjedde i de dager da en norsk strømmetjeneste lanserte en reklamekampanje som feiret kulturforakten på lysende flater over hele Oslo by: 

«Mindre sær kunstfilm. Mer av det du egentlig vil se»

. Fargen er blå, tidsånden er kommersiell, og Love Island Australia sesong 5 er for tida TV2 Plays nest mest sette program.

Ja, omtrent samtidig tuslet jeg inn gjennom en tung dør på Nasjonalbiblioteket, der filmskaperen og forfatteren Dag Johan Haugerud innimellom benytter seg av lesesalen for å finne arbeidsro, omgitt av veggmalerier, mørkt treverk, massiv stein. Snart har Haugeruds tredje film av året premiere, og som de to andre i trilogien, «Sex» og «Drømmer», er «Kjærlighet» gjennomsyret av litteratur og av uanstrengte, tilfeldige samtaler om bøker i møter mennesker imellom, lagt fram slik at de åpner tanken og utvider dialogen. Avtalen vår var derfor å møtes for å snakke om bøkene i Haugeruds filmer, om den utpreget litterære måten han jobber med manusene på. Men om du skulle være et barn av TV2s tidsånd, så les videre likevel: Filmen «Kjærlighet» – kall den gjerne «Love» – har også en 

 sentralt i handlinga, halvøya Nesodden – og i filmen er ferja ut dit et åsted for store mengder tilfeldig sex. Det er dette du egentlig vil se.

Hovedpersonene i «Kjærlighet» er som de øvrige hovedpersonene i Haugeruds trilogi: løst forbundet, men viklet inn i hverandres liv – Marianne (Andrea Bræin Hovig) er lege, Tor (Tayo Cittadella Jacobsen) er sykepleier ved samme urologiske avdeling. Livene deres krysser hverandre på flere måter i løpet av noen sommerdager, idet begge reiser fram og tilbake mellom Oslo og Nesodden, og begge finner ut at ferja er et egnet sted for å avtale sex med menn. Samtalene Marianne og Tor har med hverandre i filmen, deler også noen grunnleggende trekk med dialogen i «Drømmer» og «Sex»: Filmene insisterer på å folde ut samtalene som et åpent, fordomsfritt rom der alt kan betros, og der ingen bekjennelser umiddelbart blir slått ned på eller fordømt. Menneskene i trilogien er nysgjerrige på hverandre – de reagerer spontant og ærlig på gråsonerelasjonene Haugerud utforsker på lerretet, de er ikke frie for kritikk eller avvisning, men de synes samtidig å være drevet av genuin oppriktighet og vilje til å ombestemme seg. Det gjør at hver replikk har noe uventet ved seg – publikum kan ikke gjette hvilket utsagn som ligger bak neste sving – og at filmene gir stort rom for refleksjon. Kameraet fanger også denne dialogen med en konsentrert tålmodighet: Hver tenkepause, hver nøling og stotring gis vekt.

– Det jeg prøver, er å utvikle en slags tenkning i hverdagsspråket. Det er noe man kan gjøre på en annen måte enn i bøker. I boka har du flere muligheter til å fortelle, du kan ta i bruk indre dialog og andre virkemidler. I film må du alltid forholde deg til replikker som blir sagt i rommet. Ellers blir det ikke sagt, sier Haugerud.

– Flere av relasjonene i trilogien, for eksempel den lille familien i «Drømmer», virker varme og nære og sunne. Du lar dem bare være slik?

– Ja. Det er egentlig ingen konflikter i filmene mine. Det er ingen som sier nei, dette vil jeg ikke høre om, eller sånn kan det ikke være. Det er fordi en konflikt stort sett alltid stenger for tanken og dialogen.

– Akkurat her bryter du vel en hel masse regler for film.

– Jeg gjør kanskje det. Men jeg tenker at hvis man skal komme videre i filmen, så kan man ikke stoppe opp i konflikter. De er også forutsigbare. For meg er det morsommere å se noen som ikke reagerer med piggene ute.

Anniken C. Mohr

Artikler

Han har vært på reise gjennom fagene. Nå har Jon Elster (85) landet.

Når Solveig Sørbø gjør om «Heroin Chic» fra roman til opera, gjør hun nettopp – om på den.

Kari Kvernberg Dajani og dattera kritiserte HL-senterets lærerkurs. Da ble de kalt inn på teppet.

Dag Solstads guide til trav

Med støtte fra Fellesforbundet saksøker tre bud plattformselskapet Wolt, fordi de mener at de bør være fast ansatt.

Stjerneøkonom Gabriel Zucman vil ha global milliardærskatt. Han er ikke bekymret over Donald Trumps forsøk på å stikke kjepper i hjulene.

Monika løftet pasient på 175 kilo og skadet seg: Får ikke erstatning

Jakkekappløpet

Finansministerens uttalelser om Nationaltheatret er «utidige og respektløse», mener gruppeleder i Oslo Ap.

Provosert av snakkisboka «Landet som ble for rikt» – ikkje einig i at nordmenn er late

Tyrifjorden renner over av miljøgifter som aldri forsvinner.

Hånda som leser verden

Tegneserieskaper Liv Strömquist vil «pen- og glad-industrien» til livs.

Se opp for disse stjerneskuddene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtidsutsikter

Sender SV en advarsel

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trettebergstuen. På trass klippa hun hockeysveis.

Kyrre Andreassen tenker ikke så mye på at han skriver om arbeiderklassen.

På fritida er Oslos nye biskop Sunniva Gylver instruktør på et treningssenter.

Du trengs i kommunen

Britiske Beth Brittan kommer seg ikke hjem til jul. UDI somler nemlig med visumsøknaden hennes.

Atef Abu Saif skrev dagbok mens han så venner og familie dø i Gaza-krigen. Nå er den utgitt på norsk.

Fadervår ble tatt ut. Inn kom Koranen og Mariah Carey. Rødtvet skole i Oslo gikk nye veier da mer enn 400 elever deltok på førjulssamling i kirka.

Det meste blir dritt

Han har bakgrunn fra norsk og israelsk arbeiderbevegelse. Marius Gaarder er ny styreleder i Det Mosaiske Trossamfund.

Raudt opnar for første gong for å sitje i regjering. Men det skal i så fall koste.

Hver uke møtes 75 barn på Trosterud skole for å øve på et strykeinstrument. Suksessoppskriften? Lav pris og enkle søknadsskjemaer.

Han har vært på reise gjennom fagene. Nå har Jon Elster (85) landet.

Når Solveig Sørbø gjør om «Heroin Chic» fra roman til opera, gjør hun nettopp – om på den.

Kari Kvernberg Dajani og dattera kritiserte HL-senterets lærerkurs. Da ble de kalt inn på teppet.

Dag Solstads guide til trav

Med støtte fra Felles­for­bundet saksøker tre bud platt­form­sel­skapet Wolt, fordi de mener at de bør være fast ansatt.

Stjerne­øko­nom Gabriel Zucman vil ha global milli­ar­dær­skatt. Han er ikke bekymret over Donald Trumps forsøk på å stikke kjepper i hjulene.

Monika løftet pasient på 175 kilo og skadet seg: Får ikke erstatning

Jakke­kappløpet

Finans­mi­nis­terens uttalelser om Natio­nal­theatret er «utidige og respekt­løse», mener gruppe­le­der i Oslo Ap.

Provosert av snakk­is­boka «Landet som ble for rikt» – ikkje einig i at nordmenn er late

Tyri­fjor­den renner over av miljø­gif­ter som aldri forsvinner.

Hånda som leser verden

Tegne­se­rie­skaper Liv Strömquist vil «pen- og glad-in­du­strien» til livs.

Se opp for disse stjerne­skud­dene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtids­ut­sikter

Sender SV en advarsel

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trette­berg­stuen. På trass klippa hun hockey­sveis.

Kyrre Andreassen tenker ikke så mye på at han skriver om arbei­der­klassen.

På fritida er Oslos nye biskop Sunniva Gylver instruktør på et trenings­senter.

Du trengs i kommunen

Britiske Beth Brittan kommer seg ikke hjem til jul. UDI somler nemlig med visum­søk­naden hennes.

Atef Abu Saif skrev dagbok mens han så venner og familie dø i Gaza-krigen. Nå er den utgitt på norsk.

Fadervår ble tatt ut. Inn kom Koranen og Mariah Carey. Rødtvet skole i Oslo gikk nye veier da mer enn 400 elever deltok på førjuls­samling i kirka.

Det meste blir dritt

Han har bakgrunn fra norsk og israelsk arbei­der­be­ve­gelse. Marius Gaarder er ny styreleder i Det Mosaiske Tros­sam­fund.

Raudt opnar for første gong for å sitje i regjering. Men det skal i så fall koste.

Hver uke møtes 75 barn på Trosterud skole for å øve på et stryke­in­stru­ment. Suksess­opp­skriften? Lav pris og enkle søknads­skje­maer.

Med støtte fra Fellesforbundet saksøker tre bud plattformselskapet Wolt, fordi de mener at de bør være fast ansatt.

Stjerneøkonom Gabriel Zucman vil ha global milliardærskatt. Han er ikke bekymret over Donald Trumps forsøk på å stikke kjepper i hjulene.

Jakkekappløpet

Finansministerens uttalelser om Nationaltheatret er «utidige og respektløse», mener gruppeleder i Oslo Ap.

Provosert av snakkisboka «Landet som ble for rikt» – ikkje einig i at nordmenn er late

Tyrifjorden renner over av miljøgifter som aldri forsvinner.

Tegneserieskaper Liv Strömquist vil «pen- og glad-industrien» til livs.

Se opp for disse stjerneskuddene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtidsutsikter

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trettebergstuen. På trass klippa hun hockeysveis.

Kyrre Andreassen tenker ikke så mye på at han skriver om arbeiderklassen.

På fritida er Oslos nye biskop Sunniva Gylver instruktør på et treningssenter.

Britiske Beth Brittan kommer seg ikke hjem til jul. UDI somler nemlig med visumsøknaden hennes.

Fadervår ble tatt ut. Inn kom Koranen og Mariah Carey. Rødtvet skole i Oslo gikk nye veier da mer enn 400 elever deltok på førjulssamling i kirka.

Han har bakgrunn fra norsk og israelsk arbeiderbevegelse. Marius Gaarder er ny styreleder i Det Mosaiske Trossamfund.

Hver uke møtes 75 barn på Trosterud skole for å øve på et strykeinstrument. Suksessoppskriften? Lav pris og enkle søknadsskjemaer.