Anniken C. Mohr

Redaksjonen

#fff

#000

Jane Austen 250 år

Endre Ugelstad Aas

– Den grunnleggende årsaken til at forlag finnes i det hele tatt, er ikke at mest mulig tekst skal være tilgjengelig, men å hjelpe kulturen å skjelne mellom viktige og uviktige tekster, sier Trygve Riiser Gundersen til Klassekampen.

Den erfarne forlagsredaktøren og sakprosaforfatteren sier han er forskrekket over hvor lite skeptisk forlagsbransjen er i møte med kunstig intelligens (KI). Når stadig mer av teksten der ute blir tilvirket med KI, minner Gundersen om forleggeriets historiske hensikt.

– Forlag er tillitsinstitusjoner i offentligheten – hvis ikke forlagene har tillit, har de egentlig ingen funksjon.

Da moderne forlagsvirksomhet oppsto på 1700-tallet, var det nettopp som en reaksjon på den store mengden tekst som var i omløp etter framveksten av boktrykkerkunsten, påpeker Gundersen.

– Offentligheten flommet over av tekst av uklart opphav og kvalitet. I dag skaper KI en svært lik situasjon, bare enda mer dramatisk.

I en serie artikler har Klassekampen sett nærmere på bruken av kunstig intelligens i norsk bokbransje. Forlagsredaktør i Tiden Mattis Øybø har testet ut om KI kan være til hjelp i det redaksjonelle arbeidet. Norske Bonnier er åpne om at de bruker KI til å oversette bøker fra engelsk til norsk.

Gundersen, som er redaktør for norsk sakprosa i forlaget Press, mener debatten om KI og bokbransjen har godt av litt historisk påfyll. Han peker på en bestemt mediehistorisk hendelse som skulle få stor betydning for det moderne forleggeriet her i Skandinavia: I perioden 1770 til 1773 ble sensuren hevet i Danmark-Norge, og det hersket full trykkefrihet.

– Mengden tekst i offentligheten ble helt enorm. Selv om mye var bra, var det også mye ræl. Kulturen framsto som et uoversiktlig kaos. Akkurat i disse årene er det at Søren Gyldendal grunnlegger Danmarks første forlagsvirksomhet.

Hvis ikke forlagene har tillit, har de egentlig inge­n funksjon.

Forskrekket over forlagsbransjen

Mylena Kifle

Mottok jubel for lovforslag om aldersbegrensning – når snur regjeringen

Regjeringen har lovet å legge fram en ny lov om aldersgrense på sosiale medier i løpet av året.

Lovforslaget har vært på høring i Norge og blitt møtt med stor jubel. Nylig ble en revidert versjon av lovforslaget sendt på EØS-høring. Det meldte Rett24 i forrige uke.

– Det er helt sjokkerende. Det er ikke dette vi ble lovet, sier Rødts Remi Sølvberg, som sitter i familiekomiteen på Stortinget.

Mer enn halvparten av paragrafene i lovforslaget som ble sendt på høring i fjor sommer, er nå fjernet.

– Regjeringen har snakket om å ta et kraftfullt oppgjør med tekselskapene, men med forslaget som ligger på bordet nå, slipper tek-gigantene billig unna, sier Sølvberg.

«Tilbydere kan ikke tilby sosiale medier til personer som er under 15 år», heter det i det opprinnelige forslaget.

Nå er det endret: «Barn skal ikke ha tilgang til [skadelige] sosiale medier før året de fyller 16 år.»

I tillegg har de fjernet paragraf fem med tittelen «Krav om aldersverifisering».

Regjeringen ­legger seg på rygg for EØS.

Rødt og SV går hardt ut mot revidert lov om aldersgrense

Brage Arctander Dingsøyr

Over 200 personer samlet seg til Norsk jernbaneforbunds politiske streik utenfor Stortinget tirsdag. Budskapet til de frammøtte var at de ønsker å beholde tungt vedlikehold av understellene på togene i Norge.

Det kommer etter regjeringen i sitt forslag til reviderte nasjonalbudsjett ønsket en fullmakt til å selge Mantena, som har det eneste verkstedet for togunderstell i Norge.

Forslaget har skapt frustrasjon hos de rødgrønne budsjettpartnerne og blant de ansatte. Flere peker på at det strider mot Arbeiderpartiets partiprogram der det står «nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen».

Ap-fraksjonen i næringskomiteen på Stortinget ved Rune Støstad var også til stede under streiken.

– Jernbanesektoren i Norge er statlig eid, og det mener jeg vi er best tjent med også i framtida, sa Støstad, som anerkjente at forslaget har skapt uro blant de ansatte.

Etter appellen spør Klassekampen Støstad om Ap nå har åpnet opp for privatisering.

– Nei. Vi mener jernbanen er en kritisk samfunnsfunksjon der staten skal ha kontroll. Det viktigste for oss er trygg togdrift, beredskap og å beholde kompetansen i Norge. Derfor mener vi løsninger innenfor det statlige eierskapet er de mest naturlige å vurdere, sier han.

Tross det kan ikke Støstad gi noen garanti. Han mener det «ligger i kortene» at det er Norske Tog og Vy – begge eid av Samferdselsdepartementet – som er aktuelle for å ta over Mantena.

Staten kan ikke bare flytte ­verdier mellom selskaper.

Begrunner salg med EU

Skifte av kjønn er ikke reelt, mener den nye FpU-lederen

Lars Barstad Løvold, den nye lederen av Fremskrittspartiets Ungdom, er katolikk, litt mer «kulturkrigersk» enn Simen Velle og en ihuga rusliberaler.

Etter to år som nestleder i partiet ble Løvold valgt som leder uten motkandidater under FpUs landsmøte i april.

Om noen uker er han ferdigutdannet dataingeniør ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Ålesund.

– Jeg kunne jobbet som dataingeniør og tjent dobbelt så mye. Istedenfor valgte jeg politikken. Det er gøy og viktig, men det er lange dager. Men jeg klager ikke, sier Løvold.

Det var under studietida, i 2021, at Løvold ble medlem av ungdomspartiet han nå leder. Den politiske oppvåkningen kom gjennom «de små tingene i hverdagen».

– Irriterende ting som å ikke kunne handle i en ­vanlig butikk på en søndag, at man ikke kan velge den skolen man vil gå på selv, eller at man ikke kan kjøpe øl etter klokka seks på lørdager, fordi noen politikere har ­bestemt det. Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer.

– Men nå er du katolikk. Er du fortsatt for søndagsåpne butikker?

Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer

Jonas Henmo

Anne Marit Jacobsen gir mer faen enn noen gang før.

Hun reiser seg brått fra bordet i stua og begynner å lete etter noe i bokhylla. Det er ikke første gang det skjer. Flere ganger under intervjuet avbryter Anne Marit Jacobsen seg selv midt i en setning, bykser opp og skynder seg for å hente et eller annet hun har kommet på.

Denne gangen er det en bok hun er på jakt etter. Den lange, grå kjortelen flakser litt i lufta mens de korte armene romsterer i hylla. På brystet har hun festet en sølvbrosje og på hodet har hun et bånd med sebramønster.

Jacobsen, en av Norges mest folkekjære og anerkjente skuespillere, sitter for tida med hodet dypt begravd i litteraturen. Hun streker og øremerker, tenker, noterer, blar fram og tilbake, åpner en ny bok, og så en til.

Det er det flere grunner til. For det første jobber hun med en ny teateroppsetting på Nationaltheatret som har urpremiere på 80-årsdagen hennes i november. Men kanskje viktigere: Hun er på et hevntokt mot ting som har plaget henne tidligere i livet. Sånn som lesing.

– Fordi jeg er dyslektiker, har jeg ikke hatt noe godt forhold til litteratur. Som barn var det et helvete. Jeg satt i timevis og slet. Men som voksen er det noe rart som har skjedd. Jeg leser og leser. Jeg flyr ikke, men jeg leser i stedet. Og jeg forsvinner. Det er fantastisk.

– Kanskje du ikke er dyslektiker likevel?

– Jo, det er det helt tydelig at jeg er. Der er den!

Hun skynder seg tilbake med en slitt pocketutgave av Ingvar Ambjørnsens krimroman «Den mekaniske kvinnen» i hånda, der vi treffer en kvinne som har mistet begge beina i en ulykke. Eller «Den meksikanske kvinnen», som Jacobsen var sikker på at den het, da hun raste gjennom boka i kveldstimene i går.

Jeg tror folk hører på meg på en annen måte nå, fordi jeg gir mer faen

Endelig fri

Line Madsen Simenstad

Tom Henning Bratlie

Dieselsjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv 

Ronny Kvås ligger på hornet. Den dype signallyden ljomer utover jordene ved Lierskogen. Litt bortenfor strømmer en gjeng barnehagebarn bort til gjerdet langs veien og stirrer med oppsperrede øyne på de tunge doningene som kryper forbi dem i sneglefart.

Kvås gliser og dunker håndbaken rytmisk mot rattet igjen. Tut, tut, tut.

Han retter solbrillene med de turkisblå speilglassene fram mot den varme, grå asfalten som leder inn herfra mot Oslo. Foran oss spys svart eksos ut av topprøret på en diger traktor. Bak har køen begynt å vokse. Vi ruver over fredagstrafikken i førerhuset på Kvås sin lastebil, en Volvo 540.

– Du har sett filmen «Convoy»? Dette er jo egentlig litt som det.

I den amerikanske trucker-klassikeren fra 1978 oser diesellukta ut av skjermen mens Rubber Duck, en muskuløs lastebilsjåfør i bar overkropp, råkjører fra politiet. Det er hakket mindre actionfylt stemning her på E18 i dag, hvor Kvås og resten av aksjonsgruppa «Dieselbrølet» arrangerer kjør sakte-aksjon i protest mot de høye drivstoffprisene.

– Jeg hater kø. Men i dag er det helt greit, sier Kvås.

– Det er kanskje ikke alle bak oss helt enige i?

Til syvende og sist må vi tenke på oss selv

Dieselsjokket

Aleksander Åsnes

I leilegheita til Ebba Wergeland på Grünerløkka i Oslo er det truleg fleire tusen bøker, og det går knapt an å setje seg. Sofaen er stengd inne av bøker. Langs veggane, over borda, på golvet: stablar, rekkjer og haugar.

– De må ta bilete av rotet. Kanskje det kan kurere husmorsnevrosene til nokre av lesarane. Folk på min alder har slutta å vaske vindauga. I alle fall burde dei gjere det, seier Wergeland og viser oss vegen rundt i labyrinten av bokstablar.

Ved eitt av dei høge vindauga i den gamle bygarden står ein ergometersykkel vend mot Birkelunden. Derifrå kan ho sjå ut på unge menneske i sola, i det som no er eit av dei dyraste områda i hovudstaden.

– Eg høyrer til det vesle sjiktet av intellektuelle i samfunnet. Folk som kan bruke tida si på å diskutere, lese og tenkje. Det er eit farleg sjikt, for vi blir så lett narra til å tru at livet under kapitalismen er like godt og behageleg for alle. Og at samfunnet blir styrt ved at gode argument vinn fram. At berre vi kjem på gode nok argument, så kan vi forandre samfunnet.

– Nei. Det står veldig klart for meg no som eg er gammal. Argument er bra, men det må felles kamp til for å nå fram. Det er berre dei som sjølve kjenner rovdyrkapitalismen på kroppen, som skjønar at endring er naudsynt og ser kva som skal til.

Ho flytta hit i 1981, etter ti år i ei anna gate på Grünerløkka. Då ho fekk høve til å kjøpe leilegheita, nølte ho.

Friedrich Engels skreiv i «Zur Wohnungsfrage» i 1871 at bustadeigarskap blant arbeidarar kunne vere ei avleiing. Så kom det ein mann på døra.

Mennene kom til meg med bronkitt, og kvinnene med nerver

Bur i bokhylla

Åse Brandvold

– Oslos 15 bydeler skal bli til 8. Og ingen av de nye bydelene får lavere innbyggertall enn Kristiansand. Hvorfor er det nødvendig?

– Selv om Oslo er én kommune, gis det ikke likeverdige tjenester innad i Oslo. Det gjør vi noe med nå.

– Hvordan skal sammenslåing løse problemet?

– Vi har organisert oss på en veldig uhensiktsmessig måte i dag. Helsehus, kommunale akuttdøgn-enheter og en rekke viktige tiltak for innbyggerne er organisert i etater, mens bydelene har blant annet hjemmetjenester og seniorsenter. Bydelene kjøper tjenester gjennom ulike modeller, som fører til at pasientenes beste ikke alltid er i fokus. Ved å samle alt i hver bydel, vil for eksempel eldre kunne bo trygt hjemme lenger.

– Bydelene får flere oppgaver og mer ansvar, men de får ikke myndighet til å hente inn penger. Kan vi da snakke om at bydelsutvalgene har et reelt demokrati?

– Én av oppgavene vi vil flytte til bydelene, er fastsettelse av takster på beboerparkering. Det blir en mulighet for bydelsutvalgene å hente inn mer penger. Så vil alle oppgaver som flyttes fra etater til bydelene, bli fulgt av folk og penger. Bydelene ønsker flere oppgaver. Vi foreslår å flytte nesten alle idrettsanlegg fra kommunen og ut i bydelene, det samme med kulturskolen og uteseksjonen.

– Du argumenterer med å sikre solide fagmiljøer i bydelene, et argument vi ofte hører i forbindelse med kommunesammenslåing. Det gir mening i Utkant-Norge, der det mangler folk og kompetanse. Men det problemet har vel ikke Oslo?

– Hovedutfordringen i Oslo er ikke antall innbyggere per bydel. Den er at vi har 15 bydeler og mer enn 30 sentrale etater og foretak oppå der. Utredninger viser at det er uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid og stor risiko for at folk blir kasteballer i et svarteperspill mellom etater og bydeler. Alle partier bortsett fra Rødt har stemt for å utrede en ny organisering rundt tre mål: Helhetlige og likeverdige tjenester, gode og effektive tjenester og styrket lokaldemokrati. Bydelene må ha en viss størrelse for å kunne oppnå de målene.

– Kommentator Erik Mosveen i Avisa Oslo kaller bydelsreformen for «et politisk produkt uten prislapp» i en tid der dere sparer og kutter. Hvordan kan dere sjøsette en reform dere ikke vet hva koster?

Handler lokalt, tenker nasjonalt

Artisters navn blir stjålet: – Regelrett svindel

«You used to say that I was special, but now I’m just another ex.»

Slik starter den nye pop-pønk-singelen til jazzmusiker Eyolf Dale. «Don’t Say Goodbye» er én av flere låter som de siste ukene er blitt lagt ut på Tidal, Spotify og Youtube under Dales navn.

Låta markerer ikke et reelt stilskifte for pianisten, men er en del av en større trend i Norge og i utlandet.

Flere musikere, spesielt innenfor jazz, har den siste tida oppdaget at noen har brukt navnene deres til å utgi det som trolig er låter generert med kunstig intelligens (KI) på flere strømmetjenester.

Dale forteller at han tok kontakt med plateselskapet sitt da han oppdaget låtene.

– Det var fire eller fem sanger – samtlige like blodfattige. Plateselskapet sa at de nettopp hadde opplevd det samme med flere amerikanske artister, sier Dale.

Også jazzlegender som for lengst er gått bort, som Billy Strayhorn og Abbey Lincoln, har «sluppet» nye KI-låter. Disse er imidlertid blitt tatt ned.

Norske artister som Karin Krog, Arild Andersen og Tord Gustavsen har opplevd det samme, men de sliter fremdeles med å få låtene fjernet.

Hvis strømmetjenestene­ ikke stanser dette nå, graver de sin egen grav.

KI-låter ble utgitt i hans navn

Bjørn S. Kristiansen

Håvard Yttredal

– Dette må ses i et surrealistisk perspektiv. Det handler om hvem som er den egentlige lovbryteren, og det er staten. Så skal altså lovbryteren dømme dem som er ofre for forbrytelsen.

Det sier Leif Engesæth (77). Sammen med jurist Bjørn Kvernberg og «Foreningen for Nav-skandalens ofre» har han anlagt et gruppesøksmål mot norske myndigheter.

Kravet er at staten aksepterer ansvar for å betale oppreisning til dem som ble rammet av trygdeskandalen. To tidligere søksmål har ikke fått medhold i kravet om oppreisning av domstolene.

Nå går det mot et tredje forsøk, og det kan få betydning for mange tusen nordmenn, tror Engesæth.

Det skjer samtidig som trygdeskandalen, som sprakk i oktober 2019, igjen er aktuell. Gjennom en serie artikler har Klassekampen fortalt om 

 i regjeringsapparatet, i forbindelse med opprydningen etter skandalen.

Engesæth er en av dem som fikk et feilaktig tilbakebetalingskrav etter opphold i utlandet mens han mottok arbeidsavklaringspenger (AAP). Gift gresk og med gresk familie, har han i en årrekke vekslet på å oppholde seg i Hellas og Norge. Det gjorde han også da han en periode mottok AAP etter en gammel ryggskade.

– Muntlig fikk jeg lovnad om at det var uproblematisk. Så går det noe tid, og jeg får melding fra Nav om at jeg har forbrutt meg mot regelverket og vil være erstatningsansvarlig.

Tilbakebetalingskravet var på noen hundre tusen kroner. Men så kom avsløringen av trygdeskandalen. Som med tusenvis av andre nordmenn, var også kravet mot Engesæth feil.

Det handler om hvem som er den egentlige lovbryteren, og det er staten.

Varsler søksmål mot staten

KrFU vil kurse alle unge i krig

Ungdomspartiet til KrF har teke tydelege skritt i konservativ retning dei siste åra, og no vil programkomiteen stramme skrustikka fleire hakk.

Det nye utkastet til KrFU-program varslar ein tydeleg kurssving mot høgre. Her er nokre av hovudpoenga i det nye programmet:

Statleg sløsing: Handlingsregelen skal ned til 2 prosent frå dagens 4 prosent. Legge ned Innovasjon Noreg og kutte budsjetta i offentleg sektor.

Skattekutt: Formues­skatten og exit-skatten skal vekk.

Krigskurs: Alle 19-åringar skal bli pålagt eit beredskapskurs, og rolla deira i ein eventuell krig skal bli kartlagt.

Kulturell opprustnad: KrF vil innføre ein norsk kulturkanon, krevje at innvandrarar teiknar «verdikontrakt» og leggje større vekt på den kristne fellesskapen kring nasjonen.

– Me er ikkje så opptekne av om folk kallar det høgre eller venstre. Det viktigaste er at dette er dei ­løysingane som Noreg treng. Det er ­verda som har endra seg. Då må ­politikken endre seg òg, seier Torkel Bjuland, leiar for programnemnda i KrFU.

KrFU-leiar Ingrid Olina Hovland fekk i haust merksemd etter at ho sa at ein ikkje bør ta abort, sjølv om graviditeten skuldast valdtekt. Hovland har seinare presisert at ho snakka om kva ho sjølv ville ha gjort.

Alle kan ha nytte av å lære å beskytte seg sjølv.

Vil kurse alle unge i krig

Emma Tollersrud

Tre generasjoner grønlendere forteller: Slik har Grønland utviklet seg

På en parkeringsplass i Sisimiut, Grønlands nest største by, står en kvinne og vifter med et ark. Hun smiler om kapp med ettermiddagssola, sprekkeferdig av stolthet. Hun har nettopp hentet posten, og denne dagen var det store ting som ventet på henne.

– Brev fra Amalienborg! Jeg har fått brev fra Amalienborg! sier hun begeistret.

Hun heter Agnes Johnsen, er 82 år gammel og har nettopp fått noe nytt å ramme inn. «Agnes Kirstine Inger og Preben Hardy Johnsen. I anledning af Deres diamantbryllup sender jeg min hjertelige lykønskning. Frederik R.», står det på arket, under Kongens monogram.

– Jeg ante ikke at man ville få brev fra kongen når man har vært gift i 60 år. Det var moro!

På sin lange, svarte dunkåpe bærer Johnsen en pin med det grønlandske flagget. Hun er stolt grønlender, likestillingsforkjemper, pensjonert lærer – og rojalist. Hun har stor sans for kong Frederik, som hun mener framstår folkelig og som en samlende figur for Grønland. Nylig besøkte han Grønland, midt i tid preget av stor uro.

Johnsen er født i 1944 og oppvokst mens Grønland fortsatt var en dansk koloni. Hun skulle sånn sett vite godt hva det handler om, når fortidas overgrep blir tema. Hun kunne tenkes å være blant dem som har vendt seg kraftfullt imot riksfellesskapet, mot eliten i København som så lenge har sittet og bestemt over Grønlands framtid.

Men slik er hun ikke. I stedet er hun en svoren tilhenger av både kongen og Danmark.

Fra huset sitt på en høyde i Sisimiut kan Agnes Johnsen se hele byen, havet og fjellene. Den lave februarsola stråler innover kjøkkenet. I bokhylla i stua står Simone de Beauvoir, Doris Lessing, Karen Blixen, Tove Ditlevsen, H.C. Andersen, Jo Nesbø og et vell av bøker av og om grønlendere.

Vi grønlendere har noe helt spesielt, og det er verdt å kjempe for

Imperiets døtre

Pernille Solheim

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Når psykologen «Madina» møter kvinner rundt om i Afghanistan, er det ett tema som går igjen. 4,5 år etter at Taliban gjenerobret makta i landet etter 20 år med amerikansk okkupasjon, kjenner kvinnene på en bunnløs håpløshet.

Med få unntak har de alle selvmordstanker.

– I Bamiyan hadde jeg 72 klienter i 6–7 måneder, og samtlige hadde selvmordstanker. Det gjelder ikke bare unge kvinner, men alle aldersgrupper, sier Madina.

Klassekampen snakker med henne over videolink fra Kabul. Av hensyn til sikkerheten hennes bruker vi ikke hennes egentlige navn.

– Afghanistan opplever en tsunami av psykiske problemer og lidelser, fortsetter Madina.

Det finnes ingen offisielle afghanske selvmordstall, og av kulturelle og religiøse årsaker ville det uansett være store mørketall. FN, hjelpearbeidere, journalister og andre merker seg imidlertid tendensen: De mener den usynlige selvmordsraten utvilsomt har pekt oppover i Afghanistan siden 2021, og særlig blant kvinner.

– Når jeg sier selvmordstanker mener jeg å være helt uten håp, ikke ha noen plan for framtida, være strippet for optimisme og selvfølgelig at noen av dem har en plan for hvordan de skal ende livet sitt, sier Madina.

Norge kutter for sjette år på rad i langsiktig bistand til Afghanistan, til tross for at vi gjennom 20 år bidro med militære styrker til Nato i landet. Det i en krig som delvis ble begrunnet med behovet for å redde afghanske kvinner. Den burkakledde afghanske kvinnen var et sentralt symbol i den amerikanske fortellingen.

Afghanistan opplever en tsunami av psykiske ­problemer og lidelser.

Afghanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Ida Søraunet Wangberg

Ali Esbati tror USA og Israels angrep setter kampen for frihet og demokrati i Iran tilbake

Spaltist i Klassekampen og tidligere Vänsterparti-politiker Ali Esbati har de siste dagene fulgt krigen i Midtøsten med bekymring fra Oslo, der han for tida er i pappaperm.

– Dette er en historisk hendelse og det tydeligste åpne bruddet mot det som gjenstår av folkeretten på tiår, kanskje i hele etterkrigstida, sier Esbati om Israel og USAs angrep på landet han flyktet fra som barn.

Mens mange eksil-iranere ser forventningsfullt på mulighetene de håper åpner seg i kjølvannet av bombeangrepene, tror Esbati krigen svekker håpet om demokrati i Iran.

– Bevegelsene for frihet og åpenhet som har eksistert i Iran og som har blitt slått ned med brutalitet, blir nå satt på sidelinja. Mennesker går ikke ut og demonstrerer når man bomber i stykker gatene deres.

Esbati er svært skeptisk til en overgangsprosess styrt av Reza Pahlavi, sønnen av sjahen som ble avsatt under revolusjonen i 1979.

Det handler blant annet om at det går fram av Pahlavis plan for en overgang, hans «

», at hele prosessen skal kontrolleres av Pahlavi.

– Det er en veldig dårlig start. Han har ikke noen naturlig rolle som leder for det nasjonale opprøret. Det er ikke noen organisk framvoksende tiltro til ham på grunn av et politisk program. Prosjektet bærer i stedet preg av dels styring utenfra, men også av at mennesker i desperasjon projiserer et håp på et navn man kjenner igjen, sier Esbati.

Skepsisen handler også om det han kaller persisk sjåvinisme i bevegelsen rundt Pahlavi.

Mennesker går ikke ut og demonstrerer når man bomber i stykker gatene deres.

Håpet om demokrati er svekket

På Grønland feires barnas halvtårsdag like stort som andre bursdager. I det barske klimaet, med varierende fiske- og jaktlykke, var det en bragd om barnet overlevde de første seks månedene. Det er andre tider nå. Men den harde realiteten av å leve i pakt med naturen sitter i ryggmargen på grønlendere flest.

– Vi grønlendere er overlevere. Vi har alltid kunnet tilpasse oss. Da båten kom, og da rifla kom, tok vi det til oss uten at vi mistet levemåtene våre, sier politiker Aqqalukkuluk Fontain.

For grønlendere som ham er det helt vanlig å ha flere frysere fulle av kjøtt og fisk. Mange har aggregat, nødradio, satellittelefon og gevær. Så når de gang på gang de siste ukene har fått spørsmålet fra journalister, «er dere i beredskap?», har de ofte bare trukket litt på skuldrene. For beredt, forberedt på det verste, det har de på sett og vis alltid vært.

Men de siste månedene har et overveldende alvor preget hverdagen. Fontain har hatt et slags kall: å få grønlendere til å forberede seg. For selv om USAs president Donald Trump har tonet ned truslene mot verdens største øy, er faren på ingen måte over, mener Fontain.

Han lener seg fram og hviler underarmene på bordet. På den hvite T-skjorta hans står det «Inuit» med store, svarte bokstaver.

– Akkurat nå tror vi at det hele er falt til ro. Men det er nå amerikanerne vurderer hva det neste steget skal bli.

Fontain er leder for ungdomspartiet til Inuit Ataqatigiits (IA), det sosialistiske partiet som inntil sist valg var det største partiet på Grønland. Til sommeren skal 37-åringen gå over i moderpartiet og stille til valg til det danske Folketinget, hvor Grønland har to av setene.

Han snakker rolig, nesten andektig, om den siste tidas eksistensielle trusler, og forklarer at Trumps krav om å få kjøpe Grønland aldri vil føre fram. En militær overtakelse er eneste mulighet, tror han.

For en måned siden spurte sønnen min meg om ammunisjonen vår ligger klar

Faren er ikke over

Pål Hellesnes

I går vedtok fagorganisasjonen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sin lønnspolitikk for det kommende oppgjøret. De benyttet anledningen til å øke ambisjonsnivået.

– Vi signaliserte tidligere et oppgjør godt inn på ­firetallet. Men det er endring i tallgrunnlaget. Prisveksten vil være betydningsfull. Og det skal bidra til å pushe lønnsveksten oppover, sier YS-leder Hans-Erik ­Skjæggerud til Klassekampen.

YS går nå inn for «betydelig reallønnsvekst i 2026». I 2025 ble reallønnsveksten på rundt 1,7 prosent, ifølge de foreløpige utregningene. Forventet prisvekst i år er 3 prosent. Skal reallønnsveksten være på nivå med fjoråret, må lønnsoppgjøret opp på minst 4,7 prosent.

– Det er opp til forhandlingene hva det blir, men det er betydelig reallønnsvekst vi mener. Da er det rundt de nivåene vi hadde i fjor vi mener, sier Skjæggerud.

Et sentralt argument for YS er at det går veldig godt i norsk industri. I sin åpningstale for YS sin inntektspolitiske konferanse snakket Skjæggerud om ulike tall som viste at arbeiderne må få høyere lønnsvekst. Det første tallet var 74,7 prosent, som er den såkalte lønnsandelen, den delen av bedriftenes inntekter som går til lønn.

– Lønnsandelen synker. Historisk har den vært på om lag 80 prosent. Nå er vi nede i 74,7. Denne trenden skal vi snu. Det er arbeidstakerne som skaper verdiene i bedriftene. De har krav på en større del av kaka, sa han.

Det andre tallet han viste til, var veksten i industriomsetningen i 2025 på 8 prosent.

Arbeids­takerne har krav på en større del av kaka.

Øker lønnskravene

Selma Stormyren Larsen

Fagtidsskriftene håver inn penger på falske artikler, mener forsker Morten Oksvold

– Institusjonene burde ta seg sammen og se på hva de sender ut, sier Morten Oksvold.

Han var tidligere kreftforsker ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Nå bruker han fritida på å avsløre forskningsjuks i akademia, og i ti år har han vært del av et internasjonalt nettverk som kaller seg «Invisible College for Research Integrity».

De samarbeider om å avsløre falsk forskning og møtes årlig for å diskutere aktuelle tilfeller. Én av metodene de forsøker å avsløre, er uredelig bruk av kunstig intelligens (KI).

– Myndighetene bruker hundrevis av millioner på å publisere vås. Hele publiseringssystemet burde skrotes.

I dag må institusjonene som regel punge ut når forskerne deres publiserer artikler i åpne tidsskrifter. En stor del av disse pengene kommer fra staten.

Tidsskriftene, på sin side, tjener på å publisere så mange artikler som mulig – og forskerne belønnes i sin tur for produktiviteten.

Tirsdag denne uka advarte professor ved Universitetet i Oslo Daniel Quintana om at det høye publiseringstrykket fører til at flere er villige til å ta snarveier for å få forskningen sin på trykk.

Myndighetene bruker hundrevis av millioner på å publisere vås.

Advarer om KI-juks på publiseringstoppen

Elise Winterthun

Den har en aura, psykoanalysen – når jeg hører ordet, ser jeg for meg miljøet amerikanske Janet Malcolm skildret i sine bøker: smakfulle kontorer på Manhattan, fulle av bøker og kunst. Tweedkledde analytikere, hvorav noen inngår i den ubrutte kongerekka; de har selv gått i analyse hos en analytiker som i sin tur ble analysert av selveste Freud.

Til sammenlikning framstår hun temmelig jordnær, Siri Gullestad, der vi sitter på kjøkkenet hennes i Oslo og prater om hennes nye bok, «Vanlig ulykkelig». Den sirkler inn det Gullestad kaller psykoanalysens frigjørende potensial og er et forsvar for tradisjonens fortsatte relevans i en tid hvor den unektelig er på retrett.

Gullestad er professor emeritus i klinisk psykologi og har vært terapeut i over 40 år, og boka inkluderer flere anonymiserte pasienthistorier. Noe av det jeg er mest nysgjerrig på, er det hun skriver om psykoanalysen som verktøy for å forstå kulturelle og samfunnsmessige strømninger. Selv oppdaget Gullestad psykoanalysen da hun flyttet til Paris i 1968.

– Du leste også Marx på denne tida. Slik jeg leser deg, var ditt utgangspunkt at materielle og psykoanalytiske analyser av samfunnet gikk hånd i hånd?

Anniken C. Mohr

Artikler

Klassekampen jager i fotsporene av et av litteraturhistoriens mest kjente forfatterskap. Vi er i England i 2025 ... eller, vent – er det 1785?

I møte med kunstig intelligens må forlagsbransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.

Mottok jubel for lovforslag om aldersbegrensning – når snur regjeringen

Begrunner salg med EU

Skifte av kjønn er ikke reelt, mener den nye FpU-lederen

Anne Marit Jacobsen gir mer faen enn noen gang før.

Dieselsjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv

Bur i bokhylla

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Artisters navn blir stjålet: – Regelrett svindel

Ofre for trygdeskandalen saksøker staten. Mange tusen nordmenn kan bli omfattet av gruppesøksmålet, tror Leif Engesæth.

Vil kurse alle unge i krig

Tre generasjoner grønlendere forteller: Slik har Grønland utviklet seg

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Ali Esbati tror USA og Israels angrep setter kampen for frihet og demokrati i Iran tilbake

Faren er ikke over

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forventningene etter at prisveksten har økt.

Fagtidsskriftene håver inn penger på falske artikler, mener forsker Morten Oksvold

Psykoanalysen er på vikende front. Men kanskje er den viktigere enn noen gang.

Hvordan leve med skuffelsen

Regjeringen vil styrke samspillet mellom arbeidslivet og høyere utdanning. Nå lanserer de «kompetansebudsjettet».

Kommunale eiendommer selges for å tette budsjetthull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Mina Bai trodde hun var ferdig med å skrive debattinnlegg. Så begynte det iranske regimet å skyte på 15-åringer.

Mobasheri går hardt ut mot stortingspresidenten

Gluecifer gjør comeback: – Naturlig at det blir dårlig stemning og bitterhet

For norsk-israelske Mia Habib er det viktigste å snakke om undertrykkelsen av palestinerne

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere

Klasse­kam­pen jager i fotsporene av et av litte­ra­tur­his­to­riens mest kjente forfat­ter­skap. Vi er i England i 2025 ... eller, vent – er det 1785?

I møte med kunstig intel­ligens må forlags­bransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.

Mottok jubel for lovforslag om alders­be­grensning – når snur regje­ringen

Begrunner salg med EU

Skifte av kjønn er ikke reelt, mener den nye FpU-lederen

Anne Marit Jacobsen gir mer faen enn noen gang før.

Diesel­sjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv

Bur i bokhylla

Høyre-byråd Saliba Andreas Korkunc skal få 15 bydeler i Oslo til å bli 8. Neste mål blir å redusere antall kommuner til 100.

Artisters navn blir stjålet: – Regelrett svindel

Ofre for trygde­skan­dalen saksøker staten. Mange tusen nordmenn kan bli omfattet av gruppe­søks­målet, tror Leif Engesæth.

Vil kurse alle unge i krig

Tre gene­ra­sjoner grønlen­dere forteller: Slik har Grønland utviklet seg

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Ali Esbati tror USA og Israels angrep setter kampen for frihet og demokrati i Iran tilbake

Faren er ikke over

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forvent­nin­gene etter at pris­veks­ten har økt.

Fagtids­skrif­tene håver inn penger på falske artikler, mener forsker Morten Oksvold

Psyko­ana­lysen er på vikende front. Men kanskje er den viktigere enn noen gang.

Hvordan leve med skuffelsen

Regje­ringen vil styrke samspillet mellom arbeids­livet og høyere utdanning. Nå lanserer de «kompe­tanse­bud­sjet­tet».

Kommunale eiendommer selges for å tette bud­sjett­hull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Mina Bai trodde hun var ferdig med å skrive debatt­inn­legg. Så begynte det iranske regimet å skyte på 15-åringer.

Mobasheri går hardt ut mot stortings­pre­si­denten

Gluecifer gjør comeback: – Naturlig at det blir dårlig stemning og bitterhet

For norsk-israelske Mia Habib er det viktigste å snakke om under­tryk­kelsen av pale­sti­nerne

Slik skal Frp få kastet ut flere innvand­rere

Klassekampen jager i fotsporene av et av litteraturhistoriens mest kjente forfatterskap. Vi er i England i 2025 ... eller, vent – er det 1785?

I møte med kunstig intelligens må forlagsbransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.

Mottok jubel for lovforslag om aldersbegrensning – når snur regjeringen

Dieselsjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv

Ofre for trygdeskandalen saksøker staten. Mange tusen nordmenn kan bli omfattet av gruppesøksmålet, tror Leif Engesæth.

Tre generasjoner grønlendere forteller: Slik har Grønland utviklet seg

Tidligere har YS varslet lønnskrav på «over fire prosent». Nå øker de forventningene etter at prisveksten har økt.

Fagtidsskriftene håver inn penger på falske artikler, mener forsker Morten Oksvold

Psykoanalysen er på vikende front. Men kanskje er den viktigere enn noen gang.

Regjeringen vil styrke samspillet mellom arbeidslivet og høyere utdanning. Nå lanserer de «kompetansebudsjettet».

Kommunale eiendommer selges for å tette budsjetthull i flere kommuner. I Oslo vil byrådet kvitte seg med eiendommer til en verdi av 1,4 milliarder kroner.

Mina Bai trodde hun var ferdig med å skrive debattinnlegg. Så begynte det iranske regimet å skyte på 15-åringer.

Mobasheri går hardt ut mot stortingspresidenten

For norsk-israelske Mia Habib er det viktigste å snakke om undertrykkelsen av palestinerne

Slik skal Frp få kastet ut flere innvandrere