Hannah Bull Thorvik

Anniken C. Mohr

#fff

Catriona Shines roman om en norsk bygård er blitt hyllet i irske medier

Man bor veldig tett på hverandre i bygg som dette. Den avstanden man tror man har til naboene, er litt kunstig, sier Catriona Shine.

Den irske arkitekten og forfatteren har bodd i Oslo siden hun utvekslet til Arkitektur- og designhøgskolen i 2003. Vi står på altanen hennes i Observatorie terrasse, med utsikt til lave fireetasjers blokker.

Gjennom de store vinduene ser man rett inn til naboene – nesten som i Hitchcock-filmen «Rear Window». Kikking – og generell nysgjerrighet på naboene – er også et tema i hennes debutroman «Habitat».

– Det er ett sett med naboer du treffer i oppgangen. Samtidig finnes et helt annet sett naboer du aldri treffer – selv om du ser hvordan de lever ute på balkongene sine.

«Habitat» ble utgitt i mars i fjor og fikk raskt gode anmeldelser i Irland. Irish Examiner kalte boka «et spennende Oslo-mysterium, rikt på satire og empati». Men forfatteren er hittil ikke blitt intervjuet i norske medier.

Romanen følger sju beboere i en funksjonalistisk bygård i Oslo – tegnet for et godt liv av idealistiske arkitekter. Men i løpet av én uke, fram mot sameiets årsmøte like før 17. mai, begynner både bygget og relasjonene å slå sprekker. Gjenstander forsvinner, dyr trenger inn i kjellerleilighetene, og kald luft siver gjennom veggene.

– Karakterene reagerer ulikt på omstendighetene. Noen vil flytte, noen forsøker å finne årsaken, andre vil bare dekke over det som skjer, forteller Shine.

– Jeg ville vise hvor ulikt mennesker håndterer kriser. For eksempel snakker akademikerne sammen om problemet i leiligheten, mens storfamilien går rundt grøten for å skjerme hverandre.

For meg som kommer fra den irske bygda, er Oslo den minste storbyen jeg kunne tolerere.

Ubehag i nabolaget

Ida Søraunet Wangberg

Dennis Drumea (16) vil helst i militæret når han er ferdig med videregående. Men skulle det ikke være plass til han der, kunne han gjerne tenkt seg ett års samfunnstjeneste i barnehage.

– Jeg er flink med barn, så det tror jeg hadde vært fint, sier Drumea, som bor i Finnsnes, men er på Oslo-tur med Annette Johansen (22). Hun er også positiv til en slik ordning.

Flere tenker som dem, viser en ny rapport fra kommunenes interesseorganisasjon KS. Der har Menon Ecnomics spurt 26.000 ungdom mellom 16 og 19 år om de ville gjennomført ett års samfunnstjeneste med samme betingelser som i førstegangstjenesten.

Av de fire prosentene som har svart, sier 70 prosent at de ville gjennomført ett års samfunnstjeneste innen pleie og omsorg av eldre eller som undervisningsassistent.

61 prosent sier de ville gjennomført en samfunnstjeneste som går ut på å utføre arbeid innen pleie og omsorg av eldre.

Dersom ordningen også inkluderer gratis førerkort, svarer 78 prosent at de ville gjennomført samfunns­tjenesten.

Resultatene gleder styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

– At 70 prosent sier de ville gjennomført en frivillig samfunnstjeneste, er helt fantastisk, sier hun.

Hvis du går inn i noe du har valgt sjøl, har det nok litt å si for energien og motivasjonen du går inn i det med.

Sier ja til samfunns­tjeneste

Jonas Henmo

7T2A9331_kopi.jpg

Kjemiker Alexander Sandtorv har ikke tilgitt dem som mobbet ham

Alexander Sandtorv er mannen som forteller deg hva som skjer i kroppen når du er bakfull, om solkremen du bruker er farlig, og at bakervarene du kjøper kanskje inneholder ting som ikke bør spises av levende vesener. Nå serverer han sitronkake og vi får stole på at den er trygg.

«Rikskjemikeren», som han kaller seg, er etter hvert blitt medienes foretrukne ekspert på alle de rare stoffene vi spiser, drikker og smører oss med. Han har også utgitt en haug med bøker – både fag- og skjønnlitteratur. Den siste av dem, som handler om plast, kom denne uka.

Det har vært en lang vei hit fra en vanskelig oppvekst preget av mobbing og lite penger. At det har gått bra, er Sandtorv opptatt av å understreke at har mye mer med systemet enn med ham selv å gjøre.

– Det var en eller annen offentlig person som skrev et takkebrev til Lånekassen en gang. Det likte jeg godt.

Han er blitt en slags influenser selv, men er fullstendig allergisk mot alle de enkle og individualistiske «fattig til rik»-historiene som selges til unge på sosiale medier om dagen.

– Jeg kunne sikkert også solgt et eller annet budskap om at det bare er å stå opp klokka fem om morgenen og trene til maraton, så går det bra, men jeg tror ikke det stemmer. Jeg tror det er litt tilfeldig at det har gått bra med meg. Og det jeg har klart, har jeg fått hjelp til. Jeg klarer ikke ta æren for det selv. Takk til Lånekassen. Takk til skolebiblioteket!

Vi sitter i sofaen til Sandtorv i den smått bipolare leiligheten han leier på Carl Berner i Oslo. På den ene siden ser det ut som hjemmet til en voksen forfatter. En skrivestasjon er dekket med post-it lapper og notater, og bøker står og ligger i og utenfor bokhylla.

Jeg har en million yrker og en million hobbyer

Hevnen er søt

Endre Ugelstad Aas

#000

Boikott Øya, eller ikke? På sin egen protestfestival får artist Jo Almaas «Marstein» en hårklipp – pengene går til Gaza

Øyafestivalen i Oslo er sommerens høydepunkt for mange musikkfrelste. Men utenfor festivalinngangen på Tøyen før festivalstart onsdag ettermiddag ligger demonstranter innhyllet i likkleder. En megafon gjaller: «Boikott Øya! Fri Palestina!»

Samme dag inviterer rapgruppa Undergrunn til protestfestival på utestedet Blå. Her bretter to unge menn t-skjorter i en provisorisk salgsbod. På brystet står det: «UG & Friends 4 Gaza». Arrangementet er dugnadsbasert, og alt overskuddet går til palestinerne.

I ukene før Øya har debatten rast om festivalens eierskap og eierselskapets forbindelser til Israel. Sakens kjerne: Øyafestivalen eies av det britiske underholdningsselskapet Superstruct, som igjen eies av det amerikanske investeringsselskapet KKR. Disse eier igjen et eiendomsselskap som selger rubrikkannonser for eiendommer på det okkuperte Vestbredden.

Flere interesseorganisasjoner, støttegrupper for Palestina og kunstnere har tatt til orde for å boikotte festivalen. Selv om ingen artister har trukket seg fra hovedprogrammet, er ikke boikott-debatten mulig å komme umulig utenom verken for artister eller publikum.

Hvordan skal man plassere føttene i denne vanskelige debatten? Finnes det et godt svar på Øya-dilemmaet?

Nede ved elvebredden, utenfor Blå, har køen begynt å danne seg. Klokka er fire – det er ennå seks timer før rapgruppa Undergrunn går på. Billettene ble utsolgt på noen få timer.

Bak scenen, i et stille hjørne av bakgården, forteller medlemmene i Undergrunn at de lenge har lett etter en måte å uttrykke sitt Palestina-engasjement på. Da Blås medeier Einar Idsøe Eidsvåg tok kontakt, falt bitene raskt på plass.

Undergrunn spilte nylig på Slottsfjellfestivalen, men ingen av dem skal på Øya – ikke av prinsipp, nødvendigvis, men fordi anledningen her føltes riktig.

Det blir litt for lettvint å gjøre det til en slags fotballkamp.

Festival­dilemmaet

Daniel Hesby Hansen

Lars Anton Hochlin bor på Lovisenberg Omsorg+ i Oslo, et kommunalt tilbud med 67 leiligheter for eldre som vil bo i egen leilighet, men trenger noe støtte i hverdagen.

For noen dager siden fikk 95-åringen et brev fra Oslo kommune, der det sto at kommunen kom til å justere opp husleia med 8000 kroner i måneden, fra 1. februar neste år. Mange av naboene hans fikk liknende brev.

Nå betaler Hochlin 10.000 kroner i måneden for det kommunale botilbudet.

– Å justere noe, det vil si å gjøre en liten endring på det eksisterende. Når man dobler noe, så er det ikke lenger en justering. Da heter det dobling! tordner det fra Hochlin.

Brevene har skapt mye bekymring blant beboerne i omsorgsboligene.

Jan Roar Fjeldberg og kona har fått brev om at husleia øker med 7000 kroner.

Fjeldberg forteller at flere av beboerne har tatt beskjeden veldig tungt, enkelte har grått av fortvilelse.

Årsaken til at kommunen øker husleia, er at den skal heves til «gjengs leie», altså det som er vanlig husleie for andre kommunale boliger av tilsvarende størrelse og standard i tilsvarende områder.

Fordelen med å være 95 år, er at vi kanskje slipper billig unna når økningen skjer over noen år.

Lars Anton (95) fikk brev om at leia skulle økes med 8000 kroner

Frida Fliflet

Jeg blir ganske lite nervøs. Jeg tror jeg bare har ristet det av meg, sier Henriette Eilertsen.

– Da jeg var ungdom var det helt annerledes, da ble jeg dødsnervøs. Men nå 

jeg litt den spenningen. Jeg kjente det under pandemien; behovet for et adrenalinkick. Å stå på scenen og ikke vite hvordan det skal lande.

– Veldig. Men det er viktig å kjenne på ubehaget iblant. Ta ting i øyeblikket og la det stå til.

Har man fulgt bare littegrann med på norsk jazz de siste årene, har navnet Henriette Eilertsen vært umulig å unngå. Også i poplandskapet har fløytetonene hennes vært å høre, for eksempel med Fieh og Masåva. Hun er, med andre ord, i vinden. I sommer gjorde fløytisten og komponisten tre forskjellige konserter på Kongsbergjazz, inkludert bestillingsverket «Just a Universe». Under Moldejazz spilte hun blant annet med Trondheim Jazzorkester/Jason Moran, og kommende tirsdag, under Oslo Jazzfestival, spiller hun med Henriette Eilertsen Trio. Til vinteren kommer trioens debutalbum. Mange baller i luften? Ja. Men nervøs blir hun altså ikke.

Klassekampen møter Eilertsen på OLYP, et studio- og øvingsromfellesskap på Rosenhoff i Oslo. Der deler hun et lite øvingsrom med ni andre musikere. Instrumenter står og ligger på gulvet, langs vegger og hyller. Eilertsen har nettopp vært en uke i studio for å spille inn et bestillingsverk av trommis Thomas Strønen for det tyske plateselskapet ECM.

– Så nå gjenstår det bare at Manfred Eicher godkjenner det, ler hun.

Eicher, sjef på ECM, er en institusjon i europeisk jazz – som har sittet i sjefsstolen siden starten i 1969.

– Han holder fortet. Strengt. Men han har bestilt denne innspillingen, så jeg regner med det ordner seg.

Jo eldre jeg blir, jo mer skjønner jeg hva jeg selv driver med

Ro i spillet

Aina Ebube Helgheim

Bil etter bil kjører inn på parkeringsplassen ved Vippetangen i Oslo. På taket lyser det i hvite taxilamper. Sjåfører som kjører for taxiappene Bolt og Uber, har møtt opp for å gi en beskjed til politikerne.

De pleide å fokusere mest på seg og sitt. Konkurransen har vært beinhard etter taxiliberalseringa i 2020 og frislipp av antall drosjer.

Men de siste månedene har flere begynt å samle seg om en felles sak. 

Mange forteller at de jobber halve døgnet

 for å klare seg. Nå har de fått nok. Noe må gjøres med taxiappene.

– Det er frustrerende at dette ikke tas tak i. Myndighetene har verktøyene, men ser ikke ut til å ville bruke dem, sier sjåfør Adam Abdel.

Før valget i 2021 lovet Arbeiderpartiet at dersom de kom til makta, skulle de reversere taxireformen til Solberg-­regjeringen innen 100 dager. Det har ikke skjedd.

De utenlandske plattformselskapene Uber og Bolt har etablert seg i Norge, og tusenvis av håpefulle sjåfører har begynt å kjøre for dem.

Taxiappene har snudd opp ned på drosjenæringen. Før kjørte sjåførene på taksameter med faste satser per kilometer og minutt, for dag, helg og kveld. I appene bestemmes prisene før turen er begynt.

Det er veldig praktisk for kundene, men har flytta makt fra taxisjåførene og til utenlandske appselskaper. Sjåførene tvinges til å akseptere stadig lavere betaling, forteller Abdel. Han har en tydelig beskjed til regjeringen.

Bønnfaller Stortinget om hjelp

Fra 1. november 2020 kunne nesten hvem som helst kjøre taxi, og de internasjonale appbaserte selskapene Uber og Bolt etablerte seg i Norge.

Håpefulle nye sjåfører investerte i biler og registrerte seg i appene. I dag har Bolt og Uber til sammen flere tusen registrerte sjåfører. Nesten fem år seinere kan håpet se ut til å ha blitt til frustrasjon.

I et spørreskjema på nett som Klassekampen har laga, har 118 taxisjåfører som oppgir at de kjører for appene Bolt og Uber, svart på spørsmål om arbeidsforholdene sine.

«Jeg kjører kun fordi jeg ikke har andre valg», skriver en sjåfør.

De aller fleste jobber for både Bolt og Uber. De er ikke ansatt i selskapene og derfor ikke sikra arbeid eller inntekt. De kan bli blokkert fra appene på dagen og har svart anonymt på undersøkelsen.

De har svart på spørsmål om inntekt, arbeidstid og hva de synes om arbeidsforholdene sine. De har fått spørsmål om det er noe de ønsker å forandre. Flere av sjåførene er ikke nådige.

«Bolt og Uber er moderne slaveri levert av regjeringen» skriver en sjåfør. Ytterligere ni sjåfører beskriver arbeidsforholdene som slaveri.

Det er rett og slett slaveri. Jeg kjører kun fordi jeg ikke har andre valg.

«Bolt og Uber er moderne slaveri levert av regjeringen»

Stine Gudmundsen Bergo

– Om vi ikke snur samfunnsutviklingen, så er jeg bekymra for at noe lignende vil skje igjen, sier Espen Evjenth, styreleder for Støttegruppa 25. juni.

I morgen er det tre år siden terrorangrepet 25. juni. To ble drept og mange ble såra under en masseskyting i Oslo, natta før pride-paraden skulle gå gjennom hovedstadens gater.

Evjenth var på London Pub da han ble skutt i panna av gjerningsmannen. Også skeive som ikke var der den juninatta, preges fortsatt av terrorangrepet, forteller han.

– Vi vet lite om hvordan det ramma resten av det skeive miljøet i Norge. Jeg vet om mange som ikke var til stede som synes at livet har blitt tøffere i etterkant av angrepet.

– Det er veldig mange som tenker at det kunne vært dem. Det skaper minoritetsstress, det er det mest beskrivende ordet for det.

Nå jobber han for at 25. juni aldri skal gjenta seg.

I går, ved inngangen til pride-uka, deltok Evjenth i en panelsamtale om hvordan stanse hat før det fører til vold. Utviklingen er dyster og hatkriminalitet mot skeive øker, viser tall fra politiet.

– Det er med meg hver dag

Det plinger i mobilen og lyser grønt fra Bolt-logoen. En kunde har bestilt en tur, og drosjesjåfør Abid Alshamat er spent. Han kan ikke ta øynene fra trafikken, men med vante fingre åpner han appen, gløtter lynraskt bort og ser at turen er verdt 491 kroner.

Han har bare noen sekunder på å takke ja eller nei. Det er en god sum, så han godtar oppdraget.

– Kunden skal til Lillestrøm, sier Alshamat.

Nå må han regne raskt. Han veit ikke hvor i Lillestrøm kunden skal, så det er umulig å vite sikkert om turen faktisk lønner seg. Men han kan prøve. Fra Oslo sentrum til Lillestrøm stasjon og tilbake er det 50 kilometer. Han åpner kalkulatoren på mobilen. Han må betale 12 prosent moms og rundt 15 kroner i bompenger. Det er summen nede på 417 kroner. Bolt tar 25 prosent. Da sitter Alshamat igjen med 312 kroner. Det betyr at han tjener seks kroner og 25 øre per kilometer. Det forsvinner bare i drivstoff og utgifter til bilen. Lønn til seg selv kan Alshamat glemme.

– Jeg mister penger av å ta dette oppdraget, så jeg kansellerer, sier han.

Da skjer det noe i appen. Alle sjåførene har en score basert på en rekke kriterier. Nå går Alshamat sin score ned fra 94 til 93 prosent. Blir scoren for lav, kastes han ut av appen for en periode.

– Jeg har ikke råd til å kansellere så mange flere turer, sier sjåføren.

Men han har heller ikke råd til å la være.

Nå har Alshamat fått nok. Han vil ta et oppgjør med drosjeappene og politikerne som har gitt dem fritt spillerom.

Dette handler om systemet og om tusenvis av sjåfører

Taxiopprøreren

Mari Brenna Vollan

Line Madsen Simenstad

Gjør psykologene en god jobb som eksperter i barnefordelingssaker? Det var det ingen som sjekket inntil for tre år siden.

I 2021 vedtok Stortinget at de sakkyndiges rapporter skal vurderes av en egen instans, Barnesakkyndig kommisjon (BSK). Det skulle bedre kvaliteten. Men det har ikke skjedd, mener flere advokater.

Advokat Thea Totland mener at BSK heller gir de sakkyndiges rapporter et «skinn av etteretterlighet», som det ikke er grunnlag for.

– Kommisjonen fanger opp et minimum av formelle feil, men de fanger ikke opp store feil, sier Totland, som er partner og daglig leder i Barneadvokatene og har jobbet med barnesaker i 20 år.

Hun mener det er et problem at psykologer ser på arbeidet sitt som om det er vitenskap.

– Det er det ikke. Det er ekstremt mye tolkning. Jeg synes mange sakkyndige er bombastiske og lander tidlig på hvem de liker og hvem som bør få medhold. Det er skummelt, sier hun.

Lørdag skrev Klassekampen om en sak der en 

. Det skal man ikke gjøre, ifølge veilederen for sakkyndige. Statsforvalteren konkluderte seinere med at psykologen brøt helsepersonelloven, på grunn av det de mente var flere avvik fra god praksis.

Rapporten hans gikk imidlertid gjennom BSK uten bemerkninger.

Skal kontrollere psykologene

Dag Eivind Undheim Larsen

I forrige uke skrev Klassekampen at minst elleve norske nisjepublikasjoner har avgått med døden det siste tiåret. Det gjelder blant andre Altså, Stemmer, Fanfare og Utflukt.

Tidsskriftdøden har flere årsaker, men sviktende distribusjon er en viktig faktor. De siste årene er bladhyllene i Narvesen-butikkene blitt stadig slankere.

I 2019 valgte det svenske selskapet Tidsam, som distribuerer magasiner og tidsskrifter til Narvesen, å si opp avtalene med over 30 ulike tidsskrifter. Årsaken var at salget var så lavt at det ikke dekket kostnadene med distribusjonen.

Et av tidsskriftene som forsvant ut av Narvesen-hyllene i 2019, var det anerkjente kulturtidsskriftet Prosa.

– Vi ser det som en plikt å få Prosa ut til et breiest mulig publikum, sier redaktør Roman Linneberg Eliassen.

Tidligere i år tok han kontakt med Tidsam for å høre om det var muligheter for å komme «inn i varmen» på ny. Svaret fra Tidsam var positivt – og torsdag denne uka kan man igjen få kjøpt Prosa på utvalgte Narvesen-butikker.

– Narvesen er historisk en helt avgjørende del av det frie ordets infrastruktur i Norge. Vi er veldig glad for at de fortsatt distribuerer kulturtidsskrifter, og at de tar oss inn igjen nå, sier Eliassen.

I går ettermiddag vandret Prosa-redaktøren blant bladreolene på Narvesen-butikken i Stortingsgata – midt i Oslo sentrum. En butikk som med sitt store utbud av magasiner ble regnet for å være et flaggskip i det norske tidsskriftfeltet.

Kjemper seg tilbake i hyllene

Emma Tollersrud

Kritiker, kurator og forfatter Johanne Nordby Wernø lener seg tilbake på kjøkkenstolen. Hun trekker pusten dypt og begynner å lese opp fra mobilen.

«Boka er super. Jeg var 46 da jeg fikk diagnosen. Før det var jeg feildiagnostisert som bipolar. Du var den første norske dama jeg kjenner meg igjen i.»

– Åh, jeg blir så rørt, hvisker Wernø.

Hun har fått spørsmålet om hvorfor hun skrev boka «Kaninen har stått opp» og leser nå flere av e-postene hun har fått. Boka er hennes første og handler om hvordan det var å få en autismediagnose som 42-åring. Hvordan fire tiår med annerledeshet omsider fikk et navn, som det heter i omtalen.

Med boka har Wernø åpenbart truffet en nerve. Den ligger på topp på salgslistene, og på Deichman bibliotek i Oslo er det nå over 250 på venteliste.

– Jeg skrev denne boka fordi det ikke fantes noen sånne bøker om autisme i Norge. Det er nesten umulig å finne informasjon om utredning og behandling, nettverk og noen å prate med. Jeg var i posisjon til å gjøre noe med det, sier Wernø.

Wernø har brukt to år på å skrive boka, som løper kronologisk fra sommeren 2022, da hun fikk diagnosen autisme, og fram til i vår. Det er stadige tilbakeblikk på oppveksten, tenårene og livet og henblikk til populærkulturen: David Byrne i Talking Heads, Andy Warhol, H.C. Andersen, Agatha Christie.

Det er nok en stor lettelse for mange som får diagnosen

Autist, ja visst

(foto)

Ta en titt på bildet over. Hva ser du der? Får du en umiddelbar assosiasjon, eller må du tenke på det? Er det noen spesielle detaljer du fester deg ved? Kanskje minner blekkflekken deg om en flaggermus. Eller kanskje du legger merke til de to små «taggene» i midten, som kan likne på følehornene til et insekt.

Spørsmålet om hva du ser i denne flekken, er blitt stilt i over hundre år – i litt ulike varianter. Figuren ble lagt foran antatt schizofrene i Sveits på 1920-tallet. Den ble vurdert av nazitoppen Hermann Göring under Nürnberg-prosessen. Seinere har den dukket opp utallige steder i populærkulturen, deriblant i storfilmen «Armageddon».

Den såkalte Rorschach-testen, med sine ti karakteristiske blekkflekker, har en aura av mystikk over seg. I mer enn et århundre har psykologer brukt flekkene til å dykke ned i menneskers sinn. Testen brukes fortsatt over hele verden i dag, og den er svært omdiskutert.

For noen psykologer er testen et av de beste verktøyene vi har til å vurdere noens personlighet. Andre omtaler den som å spå i kaffegrut.

I Norge har flere foreldre møtt opp på et kontor i Lillestrøm for å ta Rorschach-testen. De har vært der i forbindelse med en barnefordelingssak, og de har møtt en psykolog som har hatt i oppgave å vurdere personligheten deres. Seinere har psykologen vitnet i retten.

På plansjene som er blitt lagt foran dem, har foreldrene blant annet sett sommerfugler, krabber og ansikter. Hva har psykologen funnet ut om dem basert på dette? Og hvordan blir testresultatene brukt?

Hver dag møter rundt tjue foreldre opp i norske rettssaler. De er der for å kjempe om sine felles barn. Det kan handle om hvem som skal ha foreldreansvar, hvor barna skal bo, og hvordan samværet skal fordeles. Når saken er kommet så langt, har paret vært flere runder i mekling uten å bli enige.

Når en foreldretvist går opp for retten, oppnevnes så godt som alltid en sakkyndig psykolog. Hun eller han skal vurdere foreldrenes omsorgsevne og lage en rapport. Som regel er det én såkalt barnesakkyndig som utreder saken, men noen ganger hentes det inn ekstra ekspertise.

Jeg forstår ikke hvordan han kan gi klienten en slik diagnose etter to timers samtale

De svarte flekkene

Elise Winterthun

– Hvordan kan man ha 250 arrangementer som ikke sier noen ting om Palestina

– Jeg lurer på hvordan man kan lage en litteraturfestival i 2025 med 250 arrangementer som ikke sier noen ting om Palestina, sier oversetter Gøril Eldøen.

I går åpnet Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. De neste seks dagene samles forfattere, kritikere, journalister og andre skrivende fra inn- og utland i OL-byen for å diskutere alle slags temaer som kan samles mellom to permer.

På programmet står alt fra stjerneforfatteren Haruki Murakami til samtaler om samisk kritikk. Men også debatter om tilstanden i Russland, Kina, Europa og USA.

Eldøen og andre fra det norske litteraturmiljøet som Klassekampen har snakket med, reagerer imidlertid på det de mener er en påfallende mangel ved årets program.

Kun ett av arrangementene handler om krigen i Gaza.

– Det både sjokkerte og forundret meg, sier Eldøen.

Eldøen viser til at en av løypene med arrangementer festivalen har laget for publikum, stiller spørsmålet «Hvor er verden på vei?». Den inneholder debatter med temaer som demokratiets oppløsning i USA og Kinas rolle i verden.

– Dette er viktige temaer, for all del. Men jeg mener debattløypa tar en enorm omvei rundt det vi alle tenker på nå: folkemordet i Gaza og den etniske rensingen av palestinere, sier hun.

Etterlyser palestinske stemmer

– Det startet med en bekymring for engelskferdighetene, sier Rudi Leo Johan Johansen.

Akkurat nå sitter han bøyd over læreverket «Explore», som utgis på Gyldendal og er rettet mot elever på barnetrinnet i norsk skole. Bøkene Johansen sitter med i hånda, har han selv kjøpt inn.

Grunnen var at Johansen merket at engelskkunnskapene til eldstemann var så som så. Familien bor i Nordre Follo – en kommune hvor man har valgt å satse på nettbrett i undervisningen – og hvor alle grunnskoleelever får utdelt egen Ipad.

– Da sønnen vår skulle begynne i tredje klasse, hadde han fremdeles problemer med enkle setninger og grammatiske bøyninger på engelsk. Da vi skjønte at de svært sjelden brukte fysiske lærebøker i faget, bestemte vi oss for å kjøpe inn dette selv.

De siste to årene har regjeringen, med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i spissen, satt av 415 millioner kroner i øremerkede midler til innkjøp av fysiske lærebøker i grunnskolen.

I samme periode har forlagene opplevd en betydelig nedgang i salget. Fra 2022 til 2023 falt omsetningen av skolebøker med 100 millioner kroner.

Klassekampen har gjort stikkprøver som underbygger dette. Fem av ti skoler har brukt 

penger i årene de fikk ekstrabevilgninger.

Til tross for de øremerkede tilskuddene fortsetter pilene å peke nedover. Hittil i år har forlagenes omsetning fra salg av skolebøker i grunnskolen falt med 15 prosent sammenliknet med i fjor.

Vi opplever at sønnen vår lettere får oversikt over stoffet med disse bøkene.

Kjøper skolebøker for egen regning

Erik Rudeng er en få her i landet som blir omtalt med tittelen «kulturentreprenør». Akkurat nå gransker han fasaden på Nationaltheatret, som ligger midt i Oslo sentrum. Bygget er et landemerke i hovedstaden, og Rudeng omtaler det som inkarnasjonen av klassisk norsk håndverk, kunsthåndverk og byggekunst.

Han er konstant bekymret for den historiske bygningens beskaffenhet.

Langs den ene ytterveggen er det reist stillaser, men Rudengs blikk dveler spesielt på de grå presenningene som strekker seg rundt byggets øvre del som et pannebånd – og som gir den monumentale bygningen et prosaisk tilsnitt.

– Dette er ikke et førsterangs nasjonalt kulturbygg verdig, sier han oppgitt.

Rudeng har en vennlig framtoning, er fast i blikket og velkledd, skjønt hvilken kulturentreprenør er ikke det?

Han er kjent for å være tydelig i talen. Denne våren har han brukt sin myndige stemme i diskusjonene rundt Nationaltheatrets framtid. Alle er enige om at teatret må rehabiliteres. Spørsmålet er i hvilken skala utbedringene skal foregå – og ikke minst – hvor mye det hele skal koste.

Et av de mer ambisiøse og høyttravende prosjektene som ligger på bordet, er et flunkende nytt og storstilt underjordisk teater på Tullinløkka. Denne herligheten har en foreløpig prislapp på rundt fem milliarder kroner.

Jeg var nok bortskjemt. I hvert fall har mine ektefeller ment det

Handlingens mann

Lara Rashid

Lørdag ble det kjent at Arbeiderpartiet foretrekker å danne flertall med Høyre, SV og Venstre om ny rusreform, til tross for at de la fram et lovforslag i april basert på en avtale med Sp da de var i regjering.

Reaksjonene fra brukerorganisasjonene spriker.

– Jeg har inntrykk av at det er stor vilje for å få igjennom et endelig vedtak som er innenfor de rammene som trengs for å gjøre situasjonen for rusmiddelbrukere og mennesker som har rusutfordringer enklere, sier leder i Foreningen for human ruspolitikk, Arild Knutsen.

Kenneth Arctander fra Rio, som er en av de andre organisasjonene på rusfeltet, er derimot ikke imponert.

– Det er positivt dersom Ap har snudd og ønsker å forhandle med partier som er mer progressive. Men vi hadde ikke trengt å diskutere dette dersom Ap hadde stemt for rusreformen som ble lagt på bordet av forrige regjering, sier han.

Blant annet skal Ap ha tilbudt å innføre forenklet forelegg som reaksjonsform i mindre narkotikasaker for å få med Høyre. Det vil si at besittelse av mindre narkotikadoser straffes med en bot som betales på stedet, og at lovbruddet ikke blir registrert. Bøter er den mildeste straffarten i Norge.

– Vi er positive til forenklede forelegg fordi det innebærer en reaksjon på mindre lovbrudd og gjør dermed tvangsmiddelbruk som spyttprøve, urinprøve og ransaking enda mer uforholdsmessig. Jeg tror det knapt vil forekomme dersom regjeringen innfører det, sier Knutsen.

Han er en av flere fra brukerorganisasjonene som har vært på møte med Venstre og SV for å snakke om forhandlingene som nå pågår på Stortinget.

Rusfeltet er splittet i synet på Aps sving

Selma Stormyren Larsen

Den amerikanske sosiologen Karen V. Hansen ville undersøke bestemoras oppvekst. Der fant hun skandinavere i urfolksreservat.

Hønefoss–Nord-Dakota, én vei. På et tidspunkt i historien var ikke denne traseen så oppsiktsvekkende. I dag har hver tredje innbygger i den amerikanske delstaten norske aner.

Anniken C. Mohr

Artikler

Catriona Shines roman om en norsk bygård er blitt hyllet i irske medier

Dennis Drumea (16) kunne godt tenkt seg å avtjene ett års samfunnstjeneste. Det samme kan 70 prosent av unge på hans alder, viser ny KS-rapport.

Kjemiker Alexander Sandtorv har ikke tilgitt dem som mobbet ham

Festivaldilemmaet

Oslo kommune skrur opp husleia på omsorgsboliger til «gjengs leie».

Henriette Eilertsen har inntatt norsk jazz’ kjerne med noe de færreste visste at de savnet: jazzfløyte.

Regjeringens forsøk på å regulere taxibransjen har gjort vondt til verre, sier sjåfører. Nå ber de om hjelp til å tøyle Uber og Bolt.

«Bolt og Uber er moderne slaveri levert av regjeringen»

Espen Evjenth, leder for Støttegruppa 25. juni, frykter at det er blitt vanskeligere å være skeiv i Norge.

Ti timer om dagen, sju dager i uka er han på jobb – for hundre kroner timen. Så kjører Abid Alshamat hjem og planlegger opprøret mot drosjeappene.

For tre år siden ble det innført en kvalitetskontroll av psykologers arbeid i barnefordelingssaker. Det har ikke hjulpet, mener advokater.

Kjemper seg tilbake i hyllene

Johanne Nordby Wernø håper autisme en gang blir som peanøttallergi.

Kan en test med blekkflekker si noe om foreldreevnen din? En hundre år gammel, omstridt metode brukes fortsatt i norske barnefordelingssaker.

– Hvordan kan man ha 250 arrangementer som ikke sier noen ting om Palestina

Kjøper skolebøker for egen regning

Erik Rudeng liker å få ting gjort. Da rehabiliteringen av Nationaltheatret gikk for sakte, rykket han inn.

Ap kan gå for en «rusreform light» i Stortinget. Brukerorganisasjonene er splittet i synet på partiets dreining.

Den amerikanske sosiologen Karen V. Hansen ville undersøke bestemoras oppvekst. Der fant hun skandinavere i urfolksreservat.

Bydelspolitiker

Eritreiske Merharvit Teklia ble nektet flyktningstatus på grunn av en regjeringsinstruks som nå er kjent rettslig ugyldig.

LO-nestor Peggy Hessen Følsvik henter inspirasjon fra gamle helter.

– Trønderrock meg her og der. Jeg har aldri likt det jævla ordet, sier Åge Aleksandersen

– Enkelte embetsfolk på høyt nivå har en holdning om at Stortinget er litt til bry

Uføreskrekken: Malena (34) sikrer seg privat

Industritillitsvalgte i Fellesforbundet vil stramme opp LOs kraftpolitikk, men møter motstand fra tillitsvalgte i andre industriforbund.

Nobelpris-nominerte aktivister advarer om at Israel går inn for et siste kapittel.

Catriona Shines roman om en norsk bygård er blitt hyllet i irske medier

Dennis Drumea (16) kunne godt tenkt seg å avtjene ett års samfunns­tje­neste. Det samme kan 70 prosent av unge på hans alder, viser ny KS-rapport.

Kjemiker Alexander Sandtorv har ikke tilgitt dem som mobbet ham

Festival­dilemmaet

Oslo kommune skrur opp husleia på omsorgs­bo­liger til «gjengs leie».

Henriette Eilertsen har inntatt norsk jazz’ kjerne med noe de færreste visste at de savnet: jazzfløyte.

Regje­ringens forsøk på å regulere taxi­bran­sjen har gjort vondt til verre, sier sjåfører. Nå ber de om hjelp til å tøyle Uber og Bolt.

«Bolt og Uber er moderne slaveri levert av regje­ringen»

Espen Evjenth, leder for Støtte­grup­pa 25. juni, frykter at det er blitt vanske­li­gere å være skeiv i Norge.

Ti timer om dagen, sju dager i uka er han på jobb – for hundre kroner timen. Så kjører Abid Alshamat hjem og planlegger opprøret mot drosje­ap­pene.

For tre år siden ble det innført en kvali­tets­kon­troll av psyko­logers arbeid i barne­for­de­lings­saker. Det har ikke hjulpet, mener advokater.

Kjemper seg tilbake i hyllene

Johanne Nordby Wernø håper autisme en gang blir som peanøtt­al­lergi.

Kan en test med blekk­flek­ker si noe om foreldre­evnen din? En hundre år gammel, omstridt metode brukes fortsatt i norske barne­for­de­lings­saker.

– Hvordan kan man ha 250 arran­ge­menter som ikke sier noen ting om Palestina

Kjøper skolebøker for egen regning

Erik Rudeng liker å få ting gjort. Da reha­bi­li­te­ringen av Natio­nal­theatret gikk for sakte, rykket han inn.

Ap kan gå for en «rusreform light» i Stortinget. Bruker­or­ga­ni­sa­sjo­nene er splittet i synet på partiets dreining.

Den ameri­kanske sosiologen Karen V. Hansen ville undersøke bestemoras oppvekst. Der fant hun skandi­na­vere i urfol­ks­re­servat.

Bydels­politiker

Eritreiske Merharvit Teklia ble nektet flykt­ning­s­tatus på grunn av en regjerings­instruks som nå er kjent rettslig ugyldig.

LO-nestor Peggy Hessen Følsvik henter inspi­rasjon fra gamle helter.

– Trøn­der­rock meg her og der. Jeg har aldri likt det jævla ordet, sier Åge Aleksan­dersen

– Enkelte embetsfolk på høyt nivå har en holdning om at Stortinget er litt til bry

Uføre­skrek­ken: Malena (34) sikrer seg privat

Industri­tillitsvalgte i Felles­for­bundet vil stramme opp LOs kraft­po­li­tikk, men møter motstand fra tillits­valgte i andre industri­forbund.

Nobelpris-nominerte aktivister advarer om at Israel går inn for et siste kapittel.

Dennis Drumea (16) kunne godt tenkt seg å avtjene ett års samfunnstjeneste. Det samme kan 70 prosent av unge på hans alder, viser ny KS-rapport.

Festivaldilemmaet

Oslo kommune skrur opp husleia på omsorgsboliger til «gjengs leie».

Regjeringens forsøk på å regulere taxibransjen har gjort vondt til verre, sier sjåfører. Nå ber de om hjelp til å tøyle Uber og Bolt.

«Bolt og Uber er moderne slaveri levert av regjeringen»

Espen Evjenth, leder for Støttegruppa 25. juni, frykter at det er blitt vanskeligere å være skeiv i Norge.

Ti timer om dagen, sju dager i uka er han på jobb – for hundre kroner timen. Så kjører Abid Alshamat hjem og planlegger opprøret mot drosjeappene.

For tre år siden ble det innført en kvalitetskontroll av psykologers arbeid i barnefordelingssaker. Det har ikke hjulpet, mener advokater.

Johanne Nordby Wernø håper autisme en gang blir som peanøttallergi.

Kan en test med blekkflekker si noe om foreldreevnen din? En hundre år gammel, omstridt metode brukes fortsatt i norske barnefordelingssaker.

– Hvordan kan man ha 250 arrangementer som ikke sier noen ting om Palestina

Erik Rudeng liker å få ting gjort. Da rehabiliteringen av Nationaltheatret gikk for sakte, rykket han inn.

Ap kan gå for en «rusreform light» i Stortinget. Brukerorganisasjonene er splittet i synet på partiets dreining.

Den amerikanske sosiologen Karen V. Hansen ville undersøke bestemoras oppvekst. Der fant hun skandinavere i urfolksreservat.

Bydelspolitiker

Eritreiske Merharvit Teklia ble nektet flyktningstatus på grunn av en regjeringsinstruks som nå er kjent rettslig ugyldig.

LO-nestor Peggy Hessen Følsvik henter inspirasjon fra gamle helter.

– Trønderrock meg her og der. Jeg har aldri likt det jævla ordet, sier Åge Aleksandersen

Uføreskrekken: Malena (34) sikrer seg privat

Industritillitsvalgte i Fellesforbundet vil stramme opp LOs kraftpolitikk, men møter motstand fra tillitsvalgte i andre industriforbund.