Anniken C. Mohr

Redaksjonen

#fff

#000

Jane Austen 250 år

Josefine Gjerde

Maria Høgetveit Jølle

Fellesskoleutvalget foreslår å utvide skoledagen og gjøre SFO til en del av skolen for første og andreklassinger.

– Jeg er litt redd for at det bare blir skole, sier Suzana Belcovska om forslaget.

Belcovska har jobbet på Aktivitetsskolen (Aks), som er Oslo sin skolefritidsordning (SFO), i 20 år. Hun og kollegaene Nadia Scheie og Jannicke Ringdal er i dag tillitsvalgte i Fagforbundet. Til sammen har de nesten femti års erfaring.

– På skolen er alt organisert. Men Aks er et langt friminutt, hvor barna både kan være kreative, lære å kjede seg og ikke minst øve sin sosiale kompetanse gjennom lek, sier Scheie.

Denne frie leken er avgjørende for barns utvikling, understreker hun.

– Barna har godt av skillet mellom skole og Aks. Om de har hatt en dårlig dag på skolen, kan man begynne på nytt på Aks. Med nye ansatte og uten krav, sier Belcovska.

Særlig viktig er det for elevene som faller utenfor A4-malen til skolen, påpeker hun.

– Om du ikke mestrer skolen, mestrer du i hvert fall Aks: Alle barn kan leke.

Det er en tradisjon for at skole gjør alt til skole.

Frykter leken vil forsvinne

Mylena Kifle

Verdensteatret markerer i disse dager 40-årsjubileet sitt med en utstilling ved det gamle sykehuset på Dikemark. I forrige uke sa de til Klassekampen at det blir deres siste prosjekt.

– Det er forferdelig synd. De er et av de eldste og viktigste kompaniene i Norge, uttaler Hege Knarvik Sande, direktør for Pahn – senter for scenekunst Norge.

– Dette har vi i lang tid varslet om at kom til å skje. Da ordningen for de etablerte kompaniene ble innført i 2024 forventet vi at den skulle følges opp og styrkes. Det har dessverre ikke skjedd, fortsetter hun.

Verdensteatret falt ut av Kulturrådets ordning for etablerte kompanier i fjor. Etter forhandlinger mellom regjeringen og deres samarbeidspartier kom de imidlertid inn på statsbudsjettet med tre millioner kroner.

I sommer fikk de nok et avslag fra Kulturrådet. Dét ble spikeren i kista for kompaniet: «Vi klarer ikke en ny kamp og en ny runde med politikerne i håp om å reddes et år til», sa Asle Nilsen, medgrunnlegger av Verdensteatret, i forrige uke.

At det anerkjente kompaniet nå takker for seg, tyder på at det haster å øke potten i de flerårige tilskuddsordningene, sier Hege Knarvik Sande.

– Det er stor konkurranse om disse midlene. Det er høyt nivå på scenekunstfeltet, som er et resultat av en offensiv kulturpolitikk fra Arbeiderpartiet. Men de har ikke lenger de samme ambisjonene for scenekunsten, sier hun.

Hun mener at ordningen for etablert kompanier bør dobles, og at ordningen for kunstnerskap innenfor scenekunst bør styrkes betydelig.

Nå fordeler i praksis Kulturrådet samme pott som de gjorde i 2021.

Mener Ap mangler ambisjoner for kunsten

Henry Leeves hadde mildt sagt en heftig start som sjef for Øyafestivalen. Festivalen som Variety har kalt «verdens grønneste», ble i fjor sommer plutselig utsatt for en omfattende boikottkampanje.

– Det eksploderte rett etter at jeg takket ja til jobben, sier Levees.

I Oslo var blodige boikottplakater strødd utover hele byen, og flere motfestivaler ble arrangert. Da Øya først var i gang, måtte besøkende tråkke over demonstranter i likposer for å komme inn på festivalen.

Bakgrunnen for aksjonene var investeringene til Øyas eiere. Festivalen eies av Superstruct, som blant andre eies av amerikanske KKR, som har investeringer i Israel.

For drøye to uker siden varslet imidlertid Palestinakomiteen at Øya har imøtekommet flere av kravene deres, og at de ikke lenger vil gå inn for boikott. Flere artister og aktivister Klassekampen pratet med, mener likevel Øya bør boikottes.

Leeves ønsker kritikken velkommen, men mener premisset er feil.

Leeves har jobbet i festivalbransjen i årevis og har erfaring fra Hovefestivalen, Rakettnatt og Døgnvill. Men det hele startet på Øya i 2003. Som 22-åring jobbet han frivillig med å rigge ned festivalen, som den gangen var i Middelalderparken i Oslo.

På seinvåren i fjor ble han tilbudt jobb som daglig leder. Daværende sjef Tonje Kaada jobbet ut september, og i juli startet Leeves i en overlapp-periode.

Vi mener at boikott er et virke­middel som må ­brukes forsiktig og riktig for å ­treffe de det faktisk gjelder.

Finner feil i boikottdebatten

Ida Søraunet Wangberg

Som advokat i Fagforbundet, som organiserer rundt 200.000 medlemmer i kommunal sektor, har Anne-Gry Rønning-Aaby hatt flere saker om bestridelse av sykmelding på sitt bord de siste årene.

Hun har inntrykk av at denne praksisen har spredd seg nærmest som en farsott blant en del arbeidsgivere, og samme morgen fikk hun en ny sak med enda en kommune, forteller hun.

– Problemet er at arbeidstakere som er for syke til å være i arbeid, plutselig blir stående helt uten lønn. For noen oppleves dette så alvorlig at det er høy risiko for liv og helse, sier Rønning-Aaby.

bygningsarbeideren Ridvan Ademi, som fikk problemer med å betale regninger da arbeidsgiveren bestred sykmeldingen hans

Forbundsadvokaten er kritisk til at arbeidsgivere bestrider sykmeldinger uten at det er forankret i en medisinsk vurdering.

– Om det hadde vært begrunnet i en uttalelse fra en lege, hadde det vært noe annet. Nå er det nærmest som at man stikker fingeren opp i lufta og sier «nei, vi tror ikke på at du er sjuk».

Ansatte i kommunal sektor er sikret lønn under sykdom gjennom bestemmelser i tariffavtalen. Fagforbundet og LO mener derfor at kommunene ikke kan stoppe utbetalingene av sykelønn, selv om de bestrider sykmeldinga. Det mener de gjelder også om arbeidsgiver får medhold fra Nav, så lenge den ansatte har legeerklæring.

– Tariffbestemmelsene har etter vår mening ikke noen direkte kopling til folketrygdas regler når det gjelder retten til sykelønn, og dermed skal heller ikke Navs behandling ha betydning, sier Rønning-Aaby.

Som sykmeldt arbeidstaker må man kunne stole på legens vurdering.

LO vil tvinge kommuner til å betale sykelønn

Det norske storsamfunnet forstår ikke fullt ut konsekvensene av at folk har høyre ekstreme holdninger. Også holdninger som aldri fører til vold, er farlig, mener forsker Anders Ravik Jupskås.

– Vi er nok fortsatt naive i møte med den ikkevoldelige høyreekstremismen, sier han.

Juskås leder Senter for ekstremismeforskning. I dag lanserer han boka «Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli – meninger, mennesker, mobilisering og motstand», der han er redaktør. Sammen med en rekke nåværende og tidligere kollegaer ved senteret undersøker Jupskås i boka hvordan høyreekstremismen i Norge har utviklet seg etter 22. juli.

Etter terrorangrepet 22. juli ble daværende statsminister Jens Stoltenbergs ord stående igjen som et mantra: «Mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet.»

– Forebyggingsapparatet har gjort mange grep, og er nok ikke preget av den samme naiviteten som før 22. juli. Det er også en ganske stor tverrpolitisk enighet om at voldelig høyreekstremisme må tas på alvor.

Men vi er ikke helt kvitt naiviteten likevel, ifølge Jupskås.

– Ikke i møte med dem som bruker ord for å fremme hat eller skremme minoriteter til taushet eller true politiske motstandere. Det er gift for demokratiet, sier han.

Sian er like stigmatisert i befolkningen som nynazistiske grupper.

– Det er gift for demokratiet

Åse Brandvold

Barne- og familieminister Lene Vågslid fikk overlevert en stor og tung granskingsrapport fra utvalgsleder Camilla Bernt i går.

Over 750 sider er det grundig dokumentert at det har vært ulovlige og uetiske forhold i løpet av de 70 årene barn er blitt adoptert fra utlandet til Norge. Utvalget har gransket 12 land, som til sammen utgjør 80 prosent av de 20.300 utenlandsadopterte til Norge. Den største gruppa er fra Sør-Korea.

– Et gjennomgående funn er at norske myndigheter har gjort mangelfulle vurderinger av risiko, sa Camilla Bernt under sin presentasjon i går.

Men Bernt gjør ikke som lederen av det svenske granskingsutvalget Anna Singer og anbefaler å avvikle systemet for utenlandsadopsjon.

– Forutsatt at norske myndigheter ønsker at ordningen med private adopsjonsformidlere skal fortsette, må det utredes hvordan organisasjoner som driver adopsjonsformidling, skal innrettes organisatorisk, og adopsjonsformidlerne må i vesentlig større grad være offentlig finansiert, sa Bernt i går og la til at norske myndigheter må føre nøyere kontroll med økonomiske forhold i forbindelse med adopsjonsformidling.

På spørsmål fra Klassekampen om hvorfor hun ikke anbefalte en avvikling, svarer Bernt at det ikke var en del av deres mandat å vurdere det.

– Det er langt utenfor mandatet vårt å vurdere. Det er jo en politisk vurdering, sier Bernt.

Antall adopsjoner fra utlandet har sunket betraktelig de siste tjue årene. Fra 2024 til 2025 falt det fra 24 til 5. Det er fordi Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i fjor tok over kontrollen av alle sakene. Nå adopterer Norge bare fra Colombia.

Feller hard dom over adopsjoner

Brage Arctander Dingsøyr

Til helga starter Sosialistisk Ungdom (SU) sitt landsmøte med rekordmange påmeldte, der de skal velge ny leder.

Enstemmig innstilt og uten motkandidater er Sara Ude Hasle på 24 år fra Sandefjord.

Hun gjør seg klar til å legge om Tiktok-kontoen sin, der hun kaller seg «Sara glutenfri», for å ta opp kampen mot Simen Velle, Ola Svenneby og Gaute Skjervø.

– Det er ikke så mye politikk på den nå. Jeg lagde mest mat på Tiktok, egentlig. Så har leserinnlegg vært min ting lenge, men man kan jo ikke leve på det nå, forteller Hasle.

Klassekampen registrerer også at det er flere kokebøker enn marxistiske klassikere i bokhylla hjemme hos Oslo-studenten.

Selv om SU har opplevd medlemsvekst, har ikke ungdomsorganisasjonen klart å bryte gjennom i mediebildet på samme måte som Unge Høyre, FpU, AUF og KrFU.

– Vi må klare å være et tydelig motsvar til de konservative KrFU og FpU, men samtidig litt nyanserte. For det er en veldig polarisert debatt, så man må tone det litt ned.

Førdefjorden er jo et prakteksempel på at aktivisme fungerer.

Vil løfte Sosialistisk Ungdom ut av skyggen

Anne Kari Hinna

Eg har i alle år hatt hemmelege elskarar. Dei er i 50-åra, 40-åra. Alder betyr så lite, seier Kenneth Edward Brophy, som nyleg fylte 80 år.

Han ler, kjakane løfter seg, og bak den svarte augelappen, som skjuler plasteret over gropa der det høgre auge skulle ha vore, knip musklane seg saman. Det var kreften som tok auget. Han startar dagen med 17 pillar og to glas vatn. Han har smertestillande med seg og ein stokk. Brophy har kreft i lungene og infeksjon i den eine foten. Han har kols, astma og ein pacemaker som held liv i han. To gongar i veka er han innom Haukeland universitetssjukehus. Det er ein fulltidsjobb å vera sjuk.

Brophy er erkebergensk, med røter frå Liverpool, og er laus i kjeften og sprudlande.

– Veit du kva som held meg i livet etter alt eg har gjennomgått? Legane seier det. Det er humøret mitt. Det held meg oppe.

Det var så rotete i leilegheita at Brophy bad om å få møtast på kafé. Han kom glidande mot oss, i ein raud minicrosser med tak, eit køyretøy kommunen har utstyrt han med. Boka «Hetset og hedret», som kom ut for snart ti år sidan, skrive av Gro Berntzen, har han med seg, saman med eit heimestrikka regnbogeskjerf.

Brophy tok oss med inn på Café Opera i sentrum av Bergen, der seniorgruppa til Fri pleier å møtast.

No fortel han om livet sitt. 80-åringen er så kvikk og munter at det er vanskeleg å sjå føre seg alle slaga han har fått i løpet av åra. Barndommen var vond.

– Eg hugsar alt. Ho låg i open kiste i Liverpool, hadde raud kjortel og ein kross på brystet.

Kanskje er det del av genane. Me må vera på barrikadane

Sjefshomoen

Mari Brenna Vollan

Slik synger danskene

Inn i en aula siver en rolig rekke av skolebarn. De går og setter seg lydløst på gulvet, én etter én, som en innøvd dans. Snart er salen full av rosa pannebånd, grå hettegensere og gjespende munner, men ingen sier et ord. Så skraper det i en krakk øverst i rommet.

– God morgen, sier hun og blir hilset av barnehavet på gulvet.

Hun begynner å spille. Da vekkes 150 lyse stemmer til live:

– Jeg vil ha sommer, og når den kommer, vil jeg sprøjte med vann og bade i sand.

Vi befinner oss på Tarm skole i Midtjylland, og vi er vitne til en dansk institusjon: 

. Tradisjonelt har elever over hele Danmark samlet seg til allsang før undervisningen starter. I denne salen er det 0., 1., 2. og 3. klasse som synger sammen i et kvarter.

Etter å ha hørt at elevene vil «spise en is så stor som Paris», stiller lærer Iben Skat Wendelboe seg opp foran forsamlingen:

Hele Danmark synger

Dag Eivind Undheim Larsen

Gyldendal dropper Vinduet

– Jeg er usikker på om et forlag er den rette utgiveren av et tidsskrift, sier Kari Marstein,sjefredaktør i Gyldendal.

Etter å ha stått som utgiver av litteraturtidsskriftet Vinduet i nærmere 80 år, har forlaget nå besluttet at de vil kvitte seg den tradisjonsrike publikasjonen.

Vinduet slås nå sammen med det konkurrerende litterære tidsskriftet Vagant, med ansvarlig redaktør Audun Lindholm i spissen.

Lindholm overtar nå Vinduets arkiv og rettighetene til alle artiklene som tidligere er blitt trykket i tidsskriftet.

Gyldendal bidrar også med økonomisk støtte i overgangsfasen, noe som innebærer at Lindholm kan utvide redaksjonen med to deltidsstillinger.

Navnet på den redaksjonelle nyvinningen blir Vagant.

– Jeg ser på dette som en konsolidering hvor vi kan tillate oss å tenke stort. At vi på denne måten kan få til et livskraftig tidsskriftmiljø, som kan vokse seg større etter hvert, sier Lindholm.

Det blir en slags sammen­smeltning av genmateriale.

Gyldendal gir fra seg Vinduet

I boklige sirkler er man ofte opptatt av hvordan verden slår inn i litteraturen. Etter Russlands invasjon i februar 2022 er problemstillingen blitt satt på spissen i Ukraina.

– Det er ikke mulig å skille mellom litteraturen og tida vi lever i, sier Yulia Pidlisna.

Hun er ansvarlig redaktør for Nummer 13 – et splitter nytt tidsskrift som lanseres under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i dag. Gjennom fagtekster, skjønnlitteratur og intervjuer tar tidsskriftet mål av seg å fungere som en plattform for ukrainsk litteratur i Norge.

Norske lesere vil på den måten bli bedre kjent med den nye krigslitteraturen som har vokst fram i det store landet på nordenden av Svartehavet.

Blant dem som har tjenestegjort ved fronten, finnes det også forfattere. En av dem er Artur Dron, som nylig gjennomgikk rehabilitering etter en skade han pådro seg i kamp.

– Dron er bare 25 år og tilhører den nye generasjonen av ukrainske forfattere. Hans bok «Hemingway vet ingenting» skal nå oversettes til ti språk, sier Pidlisna, som selv er fra Ukraina, men har bodd i Norge siden 2010.

Som bokas tittel indikerer, forsøker Dron å komme bort fra tradisjonelle krigsframstillinger. Hemingway er berømt for å ha brukt romanformen til å skildre første verdenskrig og borgerkrigen i Spania.

Hos Dron kommer leserne i kontakt med den brutale realiteten på slagmarka. Han beskriver lidelse og død, men også konkrete erfaringer som frostskader.

Forfatterne synes det er vanskelig å skape distanse til det de har opplevd.

Sprer litterære vitnesbyrd fra fronten

Endre Ugelstad Aas

– Den grunnleggende årsaken til at forlag finnes i det hele tatt, er ikke at mest mulig tekst skal være tilgjengelig, men å hjelpe kulturen å skjelne mellom viktige og uviktige tekster, sier Trygve Riiser Gundersen til Klassekampen.

Den erfarne forlagsredaktøren og sakprosaforfatteren sier han er forskrekket over hvor lite skeptisk forlagsbransjen er i møte med kunstig intelligens (KI). Når stadig mer av teksten der ute blir tilvirket med KI, minner Gundersen om forleggeriets historiske hensikt.

– Forlag er tillitsinstitusjoner i offentligheten – hvis ikke forlagene har tillit, har de egentlig ingen funksjon.

Da moderne forlagsvirksomhet oppsto på 1700-tallet, var det nettopp som en reaksjon på den store mengden tekst som var i omløp etter framveksten av boktrykkerkunsten, påpeker Gundersen.

– Offentligheten flommet over av tekst av uklart opphav og kvalitet. I dag skaper KI en svært lik situasjon, bare enda mer dramatisk.

I en serie artikler har Klassekampen sett nærmere på bruken av kunstig intelligens i norsk bokbransje. Forlagsredaktør i Tiden Mattis Øybø har testet ut om KI kan være til hjelp i det redaksjonelle arbeidet. Norske Bonnier er åpne om at de bruker KI til å oversette bøker fra engelsk til norsk.

Gundersen, som er redaktør for norsk sakprosa i forlaget Press, mener debatten om KI og bokbransjen har godt av litt historisk påfyll. Han peker på en bestemt mediehistorisk hendelse som skulle få stor betydning for det moderne forleggeriet her i Skandinavia: I perioden 1770 til 1773 ble sensuren hevet i Danmark-Norge, og det hersket full trykkefrihet.

– Mengden tekst i offentligheten ble helt enorm. Selv om mye var bra, var det også mye ræl. Kulturen framsto som et uoversiktlig kaos. Akkurat i disse årene er det at Søren Gyldendal grunnlegger Danmarks første forlagsvirksomhet.

Hvis ikke forlagene har tillit, har de egentlig inge­n funksjon.

Forskrekket over forlagsbransjen

Mottok jubel for lovforslag om aldersbegrensning – når snur regjeringen

Regjeringen har lovet å legge fram en ny lov om aldersgrense på sosiale medier i løpet av året.

Lovforslaget har vært på høring i Norge og blitt møtt med stor jubel. Nylig ble en revidert versjon av lovforslaget sendt på EØS-høring. Det meldte Rett24 i forrige uke.

– Det er helt sjokkerende. Det er ikke dette vi ble lovet, sier Rødts Remi Sølvberg, som sitter i familiekomiteen på Stortinget.

Mer enn halvparten av paragrafene i lovforslaget som ble sendt på høring i fjor sommer, er nå fjernet.

– Regjeringen har snakket om å ta et kraftfullt oppgjør med tekselskapene, men med forslaget som ligger på bordet nå, slipper tek-gigantene billig unna, sier Sølvberg.

«Tilbydere kan ikke tilby sosiale medier til personer som er under 15 år», heter det i det opprinnelige forslaget.

Nå er det endret: «Barn skal ikke ha tilgang til [skadelige] sosiale medier før året de fyller 16 år.»

I tillegg har de fjernet paragraf fem med tittelen «Krav om aldersverifisering».

Regjeringen ­legger seg på rygg for EØS.

Rødt og SV går hardt ut mot revidert lov om aldersgrense

Over 200 personer samlet seg til Norsk jernbaneforbunds politiske streik utenfor Stortinget tirsdag. Budskapet til de frammøtte var at de ønsker å beholde tungt vedlikehold av understellene på togene i Norge.

Det kommer etter regjeringen i sitt forslag til reviderte nasjonalbudsjett ønsket en fullmakt til å selge Mantena, som har det eneste verkstedet for togunderstell i Norge.

Forslaget har skapt frustrasjon hos de rødgrønne budsjettpartnerne og blant de ansatte. Flere peker på at det strider mot Arbeiderpartiets partiprogram der det står «nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehold på jernbanen».

Ap-fraksjonen i næringskomiteen på Stortinget ved Rune Støstad var også til stede under streiken.

– Jernbanesektoren i Norge er statlig eid, og det mener jeg vi er best tjent med også i framtida, sa Støstad, som anerkjente at forslaget har skapt uro blant de ansatte.

Etter appellen spør Klassekampen Støstad om Ap nå har åpnet opp for privatisering.

– Nei. Vi mener jernbanen er en kritisk samfunnsfunksjon der staten skal ha kontroll. Det viktigste for oss er trygg togdrift, beredskap og å beholde kompetansen i Norge. Derfor mener vi løsninger innenfor det statlige eierskapet er de mest naturlige å vurdere, sier han.

Tross det kan ikke Støstad gi noen garanti. Han mener det «ligger i kortene» at det er Norske Tog og Vy – begge eid av Samferdselsdepartementet – som er aktuelle for å ta over Mantena.

Staten kan ikke bare flytte ­verdier mellom selskaper.

Begrunner salg med EU

Skifte av kjønn er ikke reelt, mener den nye FpU-lederen

Lars Barstad Løvold, den nye lederen av Fremskrittspartiets Ungdom, er katolikk, litt mer «kulturkrigersk» enn Simen Velle og en ihuga rusliberaler.

Etter to år som nestleder i partiet ble Løvold valgt som leder uten motkandidater under FpUs landsmøte i april.

Om noen uker er han ferdigutdannet dataingeniør ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Ålesund.

– Jeg kunne jobbet som dataingeniør og tjent dobbelt så mye. Istedenfor valgte jeg politikken. Det er gøy og viktig, men det er lange dager. Men jeg klager ikke, sier Løvold.

Det var under studietida, i 2021, at Løvold ble medlem av ungdomspartiet han nå leder. Den politiske oppvåkningen kom gjennom «de små tingene i hverdagen».

– Irriterende ting som å ikke kunne handle i en ­vanlig butikk på en søndag, at man ikke kan velge den skolen man vil gå på selv, eller at man ikke kan kjøpe øl etter klokka seks på lørdager, fordi noen politikere har ­bestemt det. Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer.

– Men nå er du katolikk. Er du fortsatt for søndagsåpne butikker?

Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer

Jonas Henmo

Anne Marit Jacobsen gir mer faen enn noen gang før.

Hun reiser seg brått fra bordet i stua og begynner å lete etter noe i bokhylla. Det er ikke første gang det skjer. Flere ganger under intervjuet avbryter Anne Marit Jacobsen seg selv midt i en setning, bykser opp og skynder seg for å hente et eller annet hun har kommet på.

Denne gangen er det en bok hun er på jakt etter. Den lange, grå kjortelen flakser litt i lufta mens de korte armene romsterer i hylla. På brystet har hun festet en sølvbrosje og på hodet har hun et bånd med sebramønster.

Jacobsen, en av Norges mest folkekjære og anerkjente skuespillere, sitter for tida med hodet dypt begravd i litteraturen. Hun streker og øremerker, tenker, noterer, blar fram og tilbake, åpner en ny bok, og så en til.

Det er det flere grunner til. For det første jobber hun med en ny teateroppsetting på Nationaltheatret som har urpremiere på 80-årsdagen hennes i november. Men kanskje viktigere: Hun er på et hevntokt mot ting som har plaget henne tidligere i livet. Sånn som lesing.

– Fordi jeg er dyslektiker, har jeg ikke hatt noe godt forhold til litteratur. Som barn var det et helvete. Jeg satt i timevis og slet. Men som voksen er det noe rart som har skjedd. Jeg leser og leser. Jeg flyr ikke, men jeg leser i stedet. Og jeg forsvinner. Det er fantastisk.

– Kanskje du ikke er dyslektiker likevel?

– Jo, det er det helt tydelig at jeg er. Der er den!

Hun skynder seg tilbake med en slitt pocketutgave av Ingvar Ambjørnsens krimroman «Den mekaniske kvinnen» i hånda, der vi treffer en kvinne som har mistet begge beina i en ulykke. Eller «Den meksikanske kvinnen», som Jacobsen var sikker på at den het, da hun raste gjennom boka i kveldstimene i går.

Jeg tror folk hører på meg på en annen måte nå, fordi jeg gir mer faen

Endelig fri

Line Madsen Simenstad

Tom Henning Bratlie

Dieselsjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv 

Ronny Kvås ligger på hornet. Den dype signallyden ljomer utover jordene ved Lierskogen. Litt bortenfor strømmer en gjeng barnehagebarn bort til gjerdet langs veien og stirrer med oppsperrede øyne på de tunge doningene som kryper forbi dem i sneglefart.

Kvås gliser og dunker håndbaken rytmisk mot rattet igjen. Tut, tut, tut.

Han retter solbrillene med de turkisblå speilglassene fram mot den varme, grå asfalten som leder inn herfra mot Oslo. Foran oss spys svart eksos ut av topprøret på en diger traktor. Bak har køen begynt å vokse. Vi ruver over fredagstrafikken i førerhuset på Kvås sin lastebil, en Volvo 540.

– Du har sett filmen «Convoy»? Dette er jo egentlig litt som det.

I den amerikanske trucker-klassikeren fra 1978 oser diesellukta ut av skjermen mens Rubber Duck, en muskuløs lastebilsjåfør i bar overkropp, råkjører fra politiet. Det er hakket mindre actionfylt stemning her på E18 i dag, hvor Kvås og resten av aksjonsgruppa «Dieselbrølet» arrangerer kjør sakte-aksjon i protest mot de høye drivstoffprisene.

– Jeg hater kø. Men i dag er det helt greit, sier Kvås.

– Det er kanskje ikke alle bak oss helt enige i?

Til syvende og sist må vi tenke på oss selv

Dieselsjokket

Aleksander Åsnes

I leilegheita til Ebba Wergeland på Grünerløkka i Oslo er det truleg fleire tusen bøker, og det går knapt an å setje seg. Sofaen er stengd inne av bøker. Langs veggane, over borda, på golvet: stablar, rekkjer og haugar.

– De må ta bilete av rotet. Kanskje det kan kurere husmorsnevrosene til nokre av lesarane. Folk på min alder har slutta å vaske vindauga. I alle fall burde dei gjere det, seier Wergeland og viser oss vegen rundt i labyrinten av bokstablar.

Ved eitt av dei høge vindauga i den gamle bygarden står ein ergometersykkel vend mot Birkelunden. Derifrå kan ho sjå ut på unge menneske i sola, i det som no er eit av dei dyraste områda i hovudstaden.

– Eg høyrer til det vesle sjiktet av intellektuelle i samfunnet. Folk som kan bruke tida si på å diskutere, lese og tenkje. Det er eit farleg sjikt, for vi blir så lett narra til å tru at livet under kapitalismen er like godt og behageleg for alle. Og at samfunnet blir styrt ved at gode argument vinn fram. At berre vi kjem på gode nok argument, så kan vi forandre samfunnet.

– Nei. Det står veldig klart for meg no som eg er gammal. Argument er bra, men det må felles kamp til for å nå fram. Det er berre dei som sjølve kjenner rovdyrkapitalismen på kroppen, som skjønar at endring er naudsynt og ser kva som skal til.

Ho flytta hit i 1981, etter ti år i ei anna gate på Grünerløkka. Då ho fekk høve til å kjøpe leilegheita, nølte ho.

Friedrich Engels skreiv i «Zur Wohnungsfrage» i 1871 at bustadeigarskap blant arbeidarar kunne vere ei avleiing. Så kom det ein mann på døra.

Mennene kom til meg med bronkitt, og kvinnene med nerver

Bur i bokhylla

– Oslos 15 bydeler skal bli til 8. Og ingen av de nye bydelene får lavere innbyggertall enn Kristiansand. Hvorfor er det nødvendig?

– Selv om Oslo er én kommune, gis det ikke likeverdige tjenester innad i Oslo. Det gjør vi noe med nå.

– Hvordan skal sammenslåing løse problemet?

– Vi har organisert oss på en veldig uhensiktsmessig måte i dag. Helsehus, kommunale akuttdøgn-enheter og en rekke viktige tiltak for innbyggerne er organisert i etater, mens bydelene har blant annet hjemmetjenester og seniorsenter. Bydelene kjøper tjenester gjennom ulike modeller, som fører til at pasientenes beste ikke alltid er i fokus. Ved å samle alt i hver bydel, vil for eksempel eldre kunne bo trygt hjemme lenger.

– Bydelene får flere oppgaver og mer ansvar, men de får ikke myndighet til å hente inn penger. Kan vi da snakke om at bydelsutvalgene har et reelt demokrati?

– Én av oppgavene vi vil flytte til bydelene, er fastsettelse av takster på beboerparkering. Det blir en mulighet for bydelsutvalgene å hente inn mer penger. Så vil alle oppgaver som flyttes fra etater til bydelene, bli fulgt av folk og penger. Bydelene ønsker flere oppgaver. Vi foreslår å flytte nesten alle idrettsanlegg fra kommunen og ut i bydelene, det samme med kulturskolen og uteseksjonen.

Anniken C. Mohr

Artikler

Klassekampen jager i fotsporene av et av litteraturhistoriens mest kjente forfatterskap. Vi er i England i 2025 ... eller, vent – er det 1785?

Fellesskoleutvalget vil gjøre SFO til en del av skoledagen. Det er tillitsvalgt i Fagforbundet Suzana Belcovska kritisk til: – Barna har godt av skillet.

16 kompanier søkte på scenekunstordningen for etablerte grupper i år. Bare ett nytt kompani fikk støtte.

Finner feil i boikottdebatten

Fagforbundet og LO mener kommuneansatte har rett til sykepenger selv om arbeidsgiver eller Nav er uenig. Nå tar de saken til Arbeidsretten.

Nordmenn er naive i møte med rasisme og trusler mot minoriteter, ifølge bokaktuelle ekstremismeforsker Anders Ravik Jupskås.

Regjeringens granskingsutvalg fant ulovlige og uetiske forhold i norsk utenlandsadopsjon, men vil ikke avvikle ordningen. Det skuffer Sofie C. Valoyes Flores, som ble adoptert fra Colombia.

Vil løfte Sosialistisk Ungdom ut av skyggen

Kenneth Edward Brophy gjekk i det første pridetoget i Bergen på 1970-talet og sat med Kim Friele på galleriet på Stortinget då homoforbodet blei skrota.

Slik synger danskene

Gyldendal dropper Vinduet

Sprer litterære vitnesbyrd fra fronten

I møte med kunstig intelligens må forlagsbransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.

Mottok jubel for lovforslag om aldersbegrensning – når snur regjeringen

Industrikonsernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortingsrepresentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke privatiseres.

Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer

Anne Marit Jacobsen gir mer faen enn noen gang før.

Dieselsjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv

I 50 år har Ebba Wergeland jobba for sekstimarsdagen.

Handler lokalt, tenker nasjonalt

Artisters navn blir stjålet: – Regelrett svindel

Ofre for trygdeskandalen saksøker staten. Mange tusen nordmenn kan bli omfattet av gruppesøksmålet, tror Leif Engesæth.

KrFU vil kurse alle unge i krig

Imperiets døtre

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Ali Esbati tror USA og Israels angrep setter kampen for frihet og demokrati i Iran tilbake

Fulle frysere, fluktplaner og følelsen av ikke å få puste. Er dette Grønlands nye virkelighet?

Klasse­kam­pen jager i fotsporene av et av litte­ra­tur­his­to­riens mest kjente forfat­ter­skap. Vi er i England i 2025 ... eller, vent – er det 1785?

Felles­skole­ut­valget vil gjøre SFO til en del av skoledagen. Det er til­lits­valgt i Fagfor­bundet Suzana Belcovska kritisk til: – Barna har godt av skillet.

16 kompanier søkte på scene­kunst­ord­ningen for etablerte grupper i år. Bare ett nytt kompani fikk støtte.

Finner feil i boikott­de­batten

Fagfor­bundet og LO mener kommune­an­satte har rett til sykepenger selv om arbeids­giver eller Nav er uenig. Nå tar de saken til Arbeids­retten.

Nordmenn er naive i møte med rasisme og trusler mot mino­ri­teter, ifølge bokak­tu­elle ekstre­misme­forsker Anders Ravik Jupskås.

Regje­ringens grans­kings­utvalg fant ulovlige og uetiske forhold i norsk utenlands­adop­sjon, men vil ikke avvikle ordningen. Det skuffer Sofie C. Valoyes Flores, som ble adoptert fra Colombia.

Vil løfte Sosia­listisk Ungdom ut av skyggen

Kenneth Edward Brophy gjekk i det første pridetoget i Bergen på 1970-talet og sat med Kim Friele på galleriet på Stortinget då homofor­bodet blei skrota.

Slik synger danskene

Gyldendal dropper Vinduet

Sprer litterære vitnesbyrd fra fronten

I møte med kunstig intel­ligens må forlags­bransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.

Mottok jubel for lovforslag om alders­be­grensning – når snur regje­ringen

Indu­stri­kon­sernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortings­re­pre­sentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke priva­ti­seres.

Jeg har alltid vært irritert på teite regu­le­ringer

Anne Marit Jacobsen gir mer faen enn noen gang før.

Diesel­sjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv

I 50 år har Ebba Wergeland jobba for seksti­mars­dagen.

Handler lokalt, tenker nasjonalt

Artisters navn blir stjålet: – Regelrett svindel

Ofre for trygde­skan­dalen saksøker staten. Mange tusen nordmenn kan bli omfattet av gruppe­søks­målet, tror Leif Engesæth.

KrFU vil kurse alle unge i krig

Imperiets døtre

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Ali Esbati tror USA og Israels angrep setter kampen for frihet og demokrati i Iran tilbake

Fulle frysere, flukt­pla­ner og følelsen av ikke å få puste. Er dette Grønlands nye virke­lighet?

Klassekampen jager i fotsporene av et av litteraturhistoriens mest kjente forfatterskap. Vi er i England i 2025 ... eller, vent – er det 1785?

Fellesskoleutvalget vil gjøre SFO til en del av skoledagen. Det er tillitsvalgt i Fagforbundet Suzana Belcovska kritisk til: – Barna har godt av skillet.

16 kompanier søkte på scenekunstordningen for etablerte grupper i år. Bare ett nytt kompani fikk støtte.

Finner feil i boikottdebatten

Fagforbundet og LO mener kommuneansatte har rett til sykepenger selv om arbeidsgiver eller Nav er uenig. Nå tar de saken til Arbeidsretten.

Nordmenn er naive i møte med rasisme og trusler mot minoriteter, ifølge bokaktuelle ekstremismeforsker Anders Ravik Jupskås.

Regjeringens granskingsutvalg fant ulovlige og uetiske forhold i norsk utenlandsadopsjon, men vil ikke avvikle ordningen. Det skuffer Sofie C. Valoyes Flores, som ble adoptert fra Colombia.

Vil løfte Sosialistisk Ungdom ut av skyggen

Kenneth Edward Brophy gjekk i det første pridetoget i Bergen på 1970-talet og sat med Kim Friele på galleriet på Stortinget då homoforbodet blei skrota.

I møte med kunstig intelligens må forlagsbransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.

Mottok jubel for lovforslag om aldersbegrensning – når snur regjeringen

Industrikonsernet Mantena er ikke attraktivt for private aktører, mener stortingsrepresentant Rune Støstad (Ap). Han kan likevel ikke garantere for at det ikke privatiseres.

Jeg har alltid vært irritert på teite reguleringer

Dieselsjokket: Ronny mener vi må tenke på oss selv

I 50 år har Ebba Wergeland jobba for sekstimarsdagen.

Ofre for trygdeskandalen saksøker staten. Mange tusen nordmenn kan bli omfattet av gruppesøksmålet, tror Leif Engesæth.

Fulle frysere, fluktplaner og følelsen av ikke å få puste. Er dette Grønlands nye virkelighet?