Anmeldelse

Sin eigen død

Vanetvang: Døden gir verken gys eller lindring i Tomas Espedals nye roman.

JEG ER EIN ANNAN: Tomas Espedals «Elsken» er ei tredjepersonsforteljing om ein mann som heiter Jeg. FOTO: JAKOB DALL JEG ER EIN ANNAN: Tomas Espedals «Elsken» er ei tredjepersonsforteljing om ein mann som heiter Jeg. FOTO: JAKOB DALL

Tomas Espedal

Elsken

Litteratur

Gyldendal 2018, 92 sider

Om lag halvvegs ut i kortromanen «Elsken» får vi høyre om hovudpersonen si mor, som blei kreftsjuk og fråstolen slutten av livet sitt: «To år med stråling og kreftmedisiner som forvandlet henne fra å være et menneske til å bli en pasient. Pasienten ble en krøpling, udødelig, virket det som. Hun ble fratatt sin egen død.» Mora blei straffa med eit håp om livet, heiter det, og det forvandla henne frå eit menneske til noko som likna meir på ein marionett – festa med trådar til eit apparat som berre hendene til legen kan styre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Ia Genberg ville aldri finne på å skrive en politisk bok. Men hun kan ikke utelukke at en og annen mening pipler ut.

Kommentar

La oss legge framtidas samfunn på tegne­bor­det.

Nordisk råd

Scene­sam­talar om litteratur tek stadig meir plass, men kan gjerne utvikle seg i nye retningar.