Intervju

Andersons fabrikk

Ingen hvile på Lauries bær: Laurie Anderson fylte 71 i juni, og fyller dagene med virtual reality, hiphop og friimpro, med mer.

Martin Bjørnersen (tekst) og Morten Røyr (foto)
VELKOMMEN INN: Laurie Anderson er opptatt av å ta lytteren og tilskueren inn i andre rom, til steder i sinnet hvor man kan plassere alt det som ellers blir liggende og skape en kork i resepsjonen. Men selv vil hun helst ut i verdensrommet. Morten Røyr / KlassekampenVELKOMMEN INN: Laurie Anderson er opptatt av å ta lytteren og tilskueren inn i andre rom, til steder i sinnet hvor man kan plassere alt det som ellers blir liggende og skape en kork i resepsjonen. Men selv vil hun helst ut i verdensrommet. Morten Røyr / Klassekampen

Kunsten, og ikke minst musikken, kan ta deg med til de mest uforutsette steder. Det er Laurie Anderson høyst levende bevis på, her hun sitter i den såkalte Bohemsuiten, passende nok kanskje, på Grand Hotel i Oslo en torsdag i september. Født og oppvokst som hun er i rurale Illinois, i småbyen Glen Ellyn. Studier i kunsthistorie og skulptur brakte henne via California til Manhattan og New York. Der tilbrakte hun mesteparten av syttitallet som multimedial kunstner, omgitt av og i sporadisk samspill med motkulturelle ikoner som Andy Warhol, William S. Burroughs og Andy Kaufman. Platekarrieren ble for alvor innledet på åttitallet, da singelen «O Superman» snek seg inn på de britiske hitlistene, mens møtet med Lou Reed på nittitallet innledet det hun har karakterisert som en drøyt tjue år lang konversasjon som fikk en brå slutt da Reed, på det tidspunktet hennes ektemann, døde i oktober 2013.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Album

Modige pionerer

Bat Records tok ingen hensyn.

Kommentar

Sunos sjarm­of­fensiv

Suno er den største plattformen for generativ KI i musikk, med over 100 millioner brukere. Det har gått to siden de ble saksøkt av Universal, Sony og Warner – de tre store plateselskapene – for å ha trent sin KI-modell på opphavsrettslig beskyttet musikk, stort sett rippet fra Youtube. I fjor høst brøt Warner ut og gjorde en lisensavtale, mens Universal og Sony så sent som forrige uke utvidet sine søksmål. Et annet mye omtalt søksmål er seieren som tyske Gema (tilsvarer Tono i Norge) vant i sommer, i en dom som fastslår at Suno har krenket opphavsretten gjennom ulisensiert bruk av musikk. Saken omhandlet en eldre modell (versjon 3) av Suno, som greide å generere nesten likelydende kopier av originallåter. Men hva skjer? Den 12. august kom nyheten om at verdens fjerde største musikkselskap BMG har inngått en global lisensavtale med Suno. Suno innfører (høyst nødvendige) begrensninger på hvor mange sanger brukerne kan laste opp på strømmetjenester, og de har i sine blogginnlegg begynt å poengtere at de vil samarbeide med bransjen og rettighetshavere.

Album

Grieg på ny igjen

Det folkemusikalske ved Edvard Grieg videreutvikles enda mer.