Kunsten, og ikke minst musikken, kan ta deg med til de mest uforutsette steder. Det er Laurie Anderson høyst levende bevis på, her hun sitter i den såkalte Bohemsuiten, passende nok kanskje, på Grand Hotel i Oslo en torsdag i september. Født og oppvokst som hun er i rurale Illinois, i småbyen Glen Ellyn. Studier i kunsthistorie og skulptur brakte henne via California til Manhattan og New York. Der tilbrakte hun mesteparten av syttitallet som multimedial kunstner, omgitt av og i sporadisk samspill med motkulturelle ikoner som Andy Warhol, William S. Burroughs og Andy Kaufman. Platekarrieren ble for alvor innledet på åttitallet, da singelen «O Superman» snek seg inn på de britiske hitlistene, mens møtet med Lou Reed på nittitallet innledet det hun har karakterisert som en drøyt tjue år lang konversasjon som fikk en brå slutt da Reed, på det tidspunktet hennes ektemann, døde i oktober 2013.
Ingen hvile på Lauries bær: Laurie Anderson fylte 71 i juni, og fyller dagene med virtual reality, hiphop og friimpro, med mer.
Andersons fabrikk
