Jonas Corell Petersens teater dyrker det overflødige. Han er i dag husregissør på Nationaltheatret, men framstår også som en teaterauteur, en teaterskaper med kontroll på det meste av prosessen, ikke bare på regi og innstudering. Forestillingene hans har en klar absurd signatur og gjenkjennelig stil, men til tross for et tydelig kunstnerisk utspring, er dette en forestilling som er blitt til i et kollektiv, og det er som kollektiv øvelse at denne forestillingen virkelig imponerer.
Et velformulert stykke om Arbeiderpartiet, Jesus, EU og naturister.