Melding

Cam­ping­western

«Vann over ild» skyt frå hofta i naivistisk satire med maksimalistiske verkemiddel.

POSSE: Mopedcowboyane i ein foreint og idyllisk augneblink, før vaksen-vondskapen kjem til byen. FOTO: APE & BJØRN Eirik EvjenPOSSE: Mopedcowboyane i ein foreint og idyllisk augneblink, før vaksen-vondskapen kjem til byen. FOTO: APE & BJØRN Eirik Evjen

(Noreg, 2018)

Regi og manus: Jørn Utkilen

Med: Cato Skimten Storengen, Ole Christoffer Ertvaag, Nina Ellen Ødegård, Kristoffer Joner, Helga Guren, Arthur Berning, Jørgen Foss, Edward Schultheiss, Ole Johan Skjelbred, Morten Liene, Kamilla Grønli Hartvig, Laura Vallenes

Lengde: 1 t. 29 min.

I Jørn Utkilens «Vann over ild» har oljelandet Noreg vorte til ein isolert campingplass, der namnlause innbyggjarane er sedat velståande plastprodusentar, som ikkje ein gong orkar å fjerna si eiga søppel frå gata. I staden for å arbeida driv mennene med ein nærast rituell westernleik. Ikledd overdimensjonerte cowboyhatthjelmar «rir» dei på mopedane sine inn i skogen, der dei steiker frosenpizza på leirbål medan dei syng enkle, engelskspråklege poplåtar som speglar deira indre lengt og einfald.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Tegneserie

Mange kjenner til «Odysseen», men færre har lest den. For noen har veien gått gjennom Donald Duck.

Ny norsk sangbok

Kari Nessa Nordtun (Ap) forbinder Skambankts «Hori­sonten brenner» med et sterkt politisk øyeblikk.

Medier

Journa­lister ble erstattet av KI: – Eierne dreit i kvaliteten