Melding

Cam­ping­western

«Vann over ild» skyt frå hofta i naivistisk satire med maksimalistiske verkemiddel.

POSSE: Mopedcowboyane i ein foreint og idyllisk augneblink, før vaksen-vondskapen kjem til byen. FOTO: APE & BJØRN Eirik EvjenPOSSE: Mopedcowboyane i ein foreint og idyllisk augneblink, før vaksen-vondskapen kjem til byen. FOTO: APE & BJØRN Eirik Evjen

(Noreg, 2018)

Regi og manus: Jørn Utkilen

Med: Cato Skimten Storengen, Ole Christoffer Ertvaag, Nina Ellen Ødegård, Kristoffer Joner, Helga Guren, Arthur Berning, Jørgen Foss, Edward Schultheiss, Ole Johan Skjelbred, Morten Liene, Kamilla Grønli Hartvig, Laura Vallenes

Lengde: 1 t. 29 min.

I Jørn Utkilens «Vann over ild» har oljelandet Noreg vorte til ein isolert campingplass, der namnlause innbyggjarane er sedat velståande plastprodusentar, som ikkje ein gong orkar å fjerna si eiga søppel frå gata. I staden for å arbeida driv mennene med ein nærast rituell westernleik. Ikledd overdimensjonerte cowboyhatthjelmar «rir» dei på mopedane sine inn i skogen, der dei steiker frosenpizza på leirbål medan dei syng enkle, engelskspråklege poplåtar som speglar deira indre lengt og einfald.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Ved veis ende

Dag Seierstad (1936–2026)

Kunst

I Paris stilte Ragnhild Keyser ut med Pablo Picasso. Her hjemme ble hun kalt en maler­kunstens stivkrampe­pa­sient, og verkene karak­te­risert som «kubistisk barnesnak».

Bøker

Bjørneboe er sentral i fortel­lingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr