Den ettermiddagen jeg fikk høre at Stig Sæterbakken var død, var jeg på vei til en samtale om «förintelselitteratur», som det så brutalt heter, i Stockholm hvor jeg bodde. Anledningen var den internasjonale holocaustdagen. Midtveis i det tunge seminaret slo det meg at i kveld burde jeg la mine intetanende svenske venner nippe til gravøl over Sæterbakken uten å nevne det han noen år før hadde blitt tabloid kjent for: Å ha invitert holocaustfornekteren David Irving til litteraturfestivalen på Lillehammer.
Til minne: Den panskandinaviske antologien om Stig Sæterbakken byr på grundige analyser og et spennende spekter av skribenter.
«Sin egen mardröm»
