Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare, sa Ibsen. Og det var han ikke alene om. I 150 år har europeiske forfattere, kunstnere og intellektuelle stort sett ikke gjort noe annet enn å spørre, tvile, kritisere, oppløse, avsløre, dekonstruere, ironisere og overskride. Og hva var så objektet for deres undergravingsarbeid? I prinsippet alt, i praksis Det Bestående. Og bortsett fra at Det Bestående dermed aldri fikk tid til å bestå særlig lenge, hva ble resultatet av dette arbeidet? Dette, blant annet: Fremskritt, velferd, rettigheter og frihet for millioner av mennesker, ikke bare på vårt kontinent, men også i resten av verden.
Greier vi selv å formulere hvilke verdier innvandrerne skal integreres inn i?
Verdt å spørre
