Tor Bomann-Larsen er ute med sjette bind av storverket om den norske kongefamilien. Den nye boka, «Svaret», følger opp den forrige, «Æresordet» fra 2011, som skildret dramatikken rundt «Kongens nei» april 1940. Denne gangen er hele boka viet noen måneder sommeren 1940, fra Kongen stiger i land i Storbritannia 10. juni til 26. september samme år. Bomann-Larsens styrke som biograf og prosaist er hans storslåtte evne til dramatisering i den anglosaksiske tradisjonen, og her skildrer han det meste kongen foretar seg med entusiasme og beundring. Det er fullt fortjent. Kong Haakon var en av de virkelige store nasjonale strategene under den tyske okkupasjonen av Norge, tro både mot forfatningen og folkestyrets prinsipper. Sammen med kongen, var stortingspresident C.J. Hambro (H) og utenriksminister Halvdan Koht (DNA) arkitektene bak den norske motstandslinjen som ble utformet april 1940. Det er mye å si om den sistnevntes manglende forståelse av Hitler-Tyskland særegne aggressive karakter og troen på nedrustning i mellomkrigstida, men som Åsmund Svendsen viser i boka «Halvdan Koht – Veien mot framtida» (Cappelen Damm 2013), spilte han en avgjørende rolle for Norge i aprildagene, ikke minst som den som formulerte begrunnelsene for regjeringen og kongens valg i et kraftfullt språk som ga gjenklang i det norske folk.
Det politiske miljøet i Oslo sviktet totalt sommeren 1940.