VENDEPUNKTET: Alta-saken på 1970-80-tallet kom til å markere et skifte i forholdet mellom storsamfunn og minoritet, skriver forfatteren. Her fra en demonstrasjon i 1979 ved en leir utenfor Stortinget der aktivister sultestreiker. Fra venstre: Ante Gaup fra Eiby i Alta, Jorunn Eikjok fra Unjárga/Nesseby og Synnøve Persen fra Bevkop i Porsáŋgu/Porsanger.PÅSKEMESSE: Brendan og munkene hans feirer påske på ei øy som viser seg å være en hval. Illustrasjon fra Caspar Plautius’ bok «Nova typis transacta navigatio» (1621). Geografien fra Brendans reise holdt seg på europeiske kart i flere hundre år.TRAKK I TRÅDENE: Ingerid Ragnvaldsdatter er mest kjent for forholdet til mennene rundt seg – ektemenn, sønner, sønnesønner og svigersønner, mindre for sin ekteskapspolitikk og deltakelse i den makabre dødsdansen rundt tronstolen. Her egger dronning Ingerid og Gregorius kong Inge til kamp. ILLUSTRASJON: ERIK WERENSKIOLD, 1899-UTGAVEN AV HEIMSKRINGLAIDYLLISK: Først fikk Prinseøyene navn etter aristokratene som ønsket seg vekk fra storbyen, men på 800- og 900-tallet ble det en betegnelse med bismak – prominente bysantinere ble nemlig hyppig straffet ved å bli sendt i eksil hit, ikke minst medlemmer av keiserfamilien. Her gravering av Thomas Allom (1804–1872). FOTO: ATATÜRK-BIBLIOTEKET I ISTANBUL

Kringla heimsins

Eldre historie går aldri ut på dato. Her har vi samlet Klassekampens ukentlige historiespalte.