Kringla heimsins1800-tallet

Vår glemte nasjonalskatt

Norges første syngespill spilte en viktig rolle i nasjonsbyggingen og ble enormt populært – før det ble glemt.

Hans Jacob Orning (Professor i eldre historie, Universitetet i Oslo)
DER «FJELDEVENTYRET» BLE TIL? Vi tenker ikke i dag på Sarpsborg som en fjellby, men for besøkende som kom sørfra, var det annerledes, skriver Hans Jacob Orning. Sarpefossen og kollene rundt gjorde et uutslettelig inntrykk på utlendinger, som var vant til flate landskap lenger sør. Barndomshjemmet til den unge Waldemar Thrane lå i Sarpsborg, og her er Sarpefossen malt av Erik Pauelsen (1749–1790). Kilde: Wikimedia CommonsDER «FJELDEVENTYRET» BLE TIL? Vi tenker ikke i dag på Sarpsborg som en fjellby, men for besøkende som kom sørfra, var det annerledes, skriver Hans Jacob Orning. Sarpefossen og kollene rundt gjorde et uutslettelig inntrykk på utlendinger, som var vant til flate landskap lenger sør. Barndomshjemmet til den unge Waldemar Thrane lå i Sarpsborg, og her er Sarpefossen malt av Erik Pauelsen (1749–1790). Kilde: Wikimedia Commons

Det er så mange ting å feire. En begivenhet som kanskje går under radaren hos de fleste, er at det i år er 200 år siden Norges første syngespill, eller operette, hadde premiere: 9. februar 1825 ble «Fjeldeventyret», komponert av Waldemar Thrane med libretto av Henrik Anker Bjerregaard, uroppført i Kristiania.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent