Kringla heimsinsPotosí

Fjellet som spiste mennesker

Sølvet fra Potosí la grunnlaget for spansk storhetstid og global kapitalisme. Baksida av gruvedrifta var millioner av tapte menneskeliv.

Tore Linné Eriksen (Historiker, faglitterær forfatter og professor emeritus i utviklingsstudier, OsloMet)
«helvetets munn»: Historikere har anslått at den høye dødeligheten i gruvene og under de lange tvangsmarsjene til og fra Potosí, sammen med blant annet epidemier og oppløsning av lokalsamfunn, førte til at innbyggertallet i Peru sank fra ni millioner til 600.000 i hundreåret etter 1530. Her fra Cerro rico i Potosí, 2021. Foto: Meridith Kohut, The New York Times / NTB«helvetets munn»: Historikere har anslått at den høye dødeligheten i gruvene og under de lange tvangsmarsjene til og fra Potosí, sammen med blant annet epidemier og oppløsning av lokalsamfunn, førte til at innbyggertallet i Peru sank fra ni millioner til 600.000 i hundreåret etter 1530. Her fra Cerro rico i Potosí, 2021. Foto: Meridith Kohut, The New York Times / NTB

På 4000 meters høyde i Andes-fjella var Potosí med 160.000 innbyggere en av verdens største byer mot slutten av 1500-tallet. Bare noen tiår tidligere, før utvinningen av sølv kom i gang for alvor, var det bare en unnselig landsby i et kald, forblåst og karrig landskap. Det var sølvet herfra, som sammen med gruvearbeiderne umenneskelige slit, la grunnlaget for det spanske rikets storhetstid. Sølvmynten pesos var den første verdensvalutaen i den globale kapitalismen som nå var i emning. En vanlig betegnelse på rikfolk, uansett hvor de holdt til, var at de var «verdt en Potosí».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent