Den tradisjonelle kinesiske kalenderen hadde to særtrekk. For det første ble historisk tid markert ved å kombinere tidsangivelser innenfor sykliske sekstiårsperioder med betegnelsene på de forskjellige keisernes styringstider. For det andre ble årshjulet beregnet både etter solas gang og månens kretsløp i en såkalt luni-solar kalender.
De revolusjonære lette etter en egen begynnelse.