Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

#fff

#000

Faren har bedt Vebjørn (18) tenka seg godt om før han tar over familiegarden.

Møkkakøyring står på timeplanen på Skjetlein vidaregåande skule utanfor Trondheim. Med hengar, last og traktor har elevane på landbrukslinja over 16 tonn å arbeida med.

Frå traktoren følger dei med på jordbruksforhandlingane, der fristen for ein avtale mellom landbruket og staten er i dag.

18 år gamle Vebjørn Moe Brekken blei tidlegare i år vitne til at drifta på garden han er vaksen opp på i Folldal i Østerdalen i Innlandet, blei avvikla. For faren bar ikkje økonomien i gardsdrifta. Han satsa heller på snikkarfirmaet sitt, fortel sonen. I vår forsvann dei siste dyra frå garden.

– No er det tomt i fjøset, etter 40 år. Det er litt synd, seier Brekken, som håpar at han ein dag kan fylla fjøset att med dyr.

Imens utdannar han seg og jobbar som avløysar. Men 18-åringen vedgår at han er uroa for ei framtid som bonde.

– Eg har lyst til å driva gard, men eg vil ikkje berre driva for å bli utsliten mentalt og fysisk, seier Brekken

Rådet han har fått frå faren, er å tenka seg godt om i nokre år.

For første gong la Arbeidarparti-regjeringa fram sitt eige tilbod til bøndene, etter brotet med Senterpartiet tidlegare i år. Avstanden til kravet frå landbruket er stor. Inn i forhandlingane fekk bøndene eit tilbod som aukar inntektsgapet til andre grupper.

Uroa for bondelivet

Det morsomme med den norske nasjonaldagen er at den er barnas dag. For å stave det ut: Barna er representanter for framtida og freden og er sammen med flagg og korps symbol på folkestyre og frihet. Målet med dagen er nettopp de mer eller mindre gode talene på skoleplassen og en rørt klump i halsen, før utskeielser i form av is, brus og pølse, tre kakestykker for mye og sju tombolabilletter til.

 kan det virke som om dagen har fått en annen valør, i tillegg til barnetog og hurrarop. Nå er den også de eldre barna og voksnes dag, som heller enn skrapelodd vil ha alkohol. Folkevalgte har gjennom våren hatt debatter om skjenketider og stemt fram servering fra tidlig om morgenen, slik at alle rekker å få i seg øl og sprit før barna har gått hjem. Og det konsumeres. Mange ​drikker ​​​​​​fra tidlig om morgenen på 17. mai-frokost og deretter i byen, ravende fulle i det samme gatebildet som barna har sin store dag. I fjor solgte Vinmonopolet 2,6 millioner liter i 17. mai-uka, over dobbelt av hva som selges i en normaluke, ifølge Nettavisen. Det samme salget ventes i år.

nå på lørdagblir for mange barn første gang de ser fulle voksne. Noen vil si at utviklingen er lite lekker, både konkret og symbolsk. Det skal være en dag for barna, ikke for fylla. Så for å rydde litt i kategoriene: Drikk hjemme, om det ikke er barn i nærheten, eller etter at barna har lagt seg. Da kan man legge beina høyt og puste ut.

Toget

Håvard Yttredal

Oljefondet har flere titalls milliarder i selskaper som ifølge FN har tjent på okkupasjonen.

LO-kongressen gikk forrige uke inn for å trekke Oljefondet ut av selskaper som bidrar til å opprettholde Israels okkupasjon av palestinske områder. Ved utgangen av 2024 hadde Oljefondet 55 milliarder kroner i selskaper som ifølge en liste fra FNs menneskerettighetsråd passer den beskrivelsen.

– Å trekke oljefondet ut, handler ikke om boikott, men om tredjestaters forpliktelser etter folkeretten, sier Svend Morten Voldsrud, som sitter i Fagforbundets arbeidsutvalg.

Forslaget om å trekke fondet ut kom fra nettopp Fagforbundet, og de vil gå enda lenger enn FNs liste fra 2023.

– FN-lista skulle vært lengre. USA og Israel har lagt et betydelig press på FN, sånn at flere selskaper som driver med for eksempel utvinning av naturressurser ikke kom med, selv om de bryter folkeretten, sier Voldsrud og fortsetter:

– FNs menneskerettighetsråd har heller ikke fått finansiering til å oppdatere den ofte nok.

Sammen med Norsk Folkehjelp har Fagforbundet siden 2009 jobbet for å trekke Oljefondet ut av slike selskaper. Ifølge de to organisasjonene hadde fondet nær 350 milliarder kroner i selskaper som bidrar til å opprettholde okkupasjonen ved utgangen av 2024.

Lista deres baserer seg på listene til FN og Who Profits, et israelsk forskningssenter som undersøker koplinger mellom privat sektor og okkuperte områder.

Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, sier regelverket ikke er godt nok.

Har 55 mrd. i FNs «svarteliste»

Jo Røed Skårderud

Redd for å bli ufør

– Jeg kommer ikke til å vare i denne jobben til jeg er 68 år. Det er det veldig få i dette yrket som kan, sier Heidi Schanke Rødset.

Hun har vært fast ansatt som reinholder på Levanger sykehus siden 2020 og er en av rundt 30 reinholdere ved sykehuset.

Nå frykter hun at det rett og slett ikke er fysisk mulig å stå i jobben til hun blir 68 – som er hvor lenge det nye forslaget fra regjeringen legger opp til at hun må stå i jobb.

– Det er et fint, men krevende yrke. Jeg kjenner det i korsryggen, skuldrene og håndleddene når jeg kommer hjem. Og jeg er bare 35, sier Rødset.

Reinholdere i offentlig sektor er blant de rundt 30 prosent av offentlig ansatte som er omfattet av særaldersgrenser, altså tidligere pensjonsavgang fordi yrket er fysisk eller psykisk belastende.

Særaldersgrenser gjelder blant annet for politi, forsvarsansatte, brannkonstabler og sykepleiere.

I skyggen av innbitt strid om avtalefestet pensjon (AFP) på LO-kongressen er Stortinget nå i ferd med å vedta nye regler for særaldersgrenser i offentlig sektor. Høringsfristen på et forslag fra regjeringen, velsignet av partene i arbeidslivet, gikk ut i slutten av april og skal snart til komitébehandling.

Heidi Schanke Rødset er blant dem som risikerer å komme tapende ut hvis forslaget til nye regler vedtas.

Jeg kjenner det i kors­ryggen, skuldrene og håndleddene når jeg kommer hjem.

Redd for å havne i uførhet

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener vi er på ville veier. Denne uka var hun innom et debattmøte på Lade skole i Trondheim om skjerm og mobil for foreldre til barn som går i 1. til 7. klasse. Tung var åpen om at hun selv er mor og vet hvor vanskelig det kan være.

aldersgrenser for sosiale medier før for å begrense barnas eksponering for mørke algoritmer. Dette er nybrottsarbeid som tar tid, var ministerens beskjed. Før jul kalte hun Meta, Google, Snapchat og Tiktok inn på teppet for sette dem plass. Hun ønsker en 15-årsgrense med aldersverifisering og er nå i kontakt med Australia. De har vedtatt en 16-årsgrense og gitt plattformene frist til november i år på å finne en løsning som fungerer. Hittil har selskapene svart med et 

også Michael Stilson og Sven Bisgaard Sundet, som selv logget av i ett år i NRK-serien «Avlogga». De framholdt at livet er bedre uten stadige avbrytelser. Også den mer teknologioptimistiske NRK-journalisten Chris Veløy anbefalte 16 års aldersgrense for sosiale medier. En far som selv har jobbet i Microsoft, sa at det som er nødvendig for å etablere god digital kompetanse ikke er mest mulig skjerm, men snarere motsatt. Oppfordringen til oss alle var å lage felles normer og kontrakter for sammen å vente med å innføre både smarttelefon og sosiale medier i barnas liv. Å dømme etter oppslutningen på Lade skole er opinionen er i ferd med å snu.

Opinion

Pernille Ekornrud Grøndal

Anna Krokene

Fellesforbundet har fortsatt tillit til forbundsleder Jørn Eggum. Det sa kommunikasjonssjef Bettina Thorvik dagen etter at forholdet mellom Eggum og en tillitsvalgt ble kjent.

Fire tillitsvalgte Klassekampen har snakket med, uttrykker også støtte til lederen.

Tina Sjue jobber i Ahlsell og er styremedlem i Oslo transportarbeiderforening, Fellesforbundet avdeling 004. Hun opplever at Eggum har støtte blant tillitsvalgte, men sier:

– På vegne av forbundet er jeg redd for at tilliten til Fellesforbundet har blitt svekka.

– Sånn som det har blitt lagt fram i media, at det var en hysj-avtale, og at vi driver uryddig. Det er ikke min oppfatning, sier Sjue.

– Har du tillit til Eggum som forbundsleder?

– Jeg har tillit til han per dags dato, ja.

Jeg mener vi må snakke høyt om kultur, makt og inkludering.

Frykter tap av tillit etter Eggum-saken

Norges Sykepleierforbund trekker alle sine investeringer ut av Israel. Totalt er det snakk om 52.000 kroner.

Beslutningen kommer etter at forbundsstyret i en kvartalsvis kontroll oppdaget at de hadde penger plassert i fond med eierandeler i israelske selskap. Investeringene bryter med fagforeningens etiske retningslinjer. ­Sykepleierforbundet har fond og streikekasse til en samlet verdi av rundt én milliard kroner.

Selv om summen er liten, er NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen tydelig i sin kritikk av Israels regjering.

– Dette er prinsipielt og et signal om at vi ikke aksepterer de folkerettslige bruddene og angrepene på sivile og helsepersonell som Israels regjering nå utfører, gjennom sin krigføring, sier Larsen.

Larsen er i kontakt med sykepleierorganisasjoner både i Palestina og i Israel. NSF har også medlemmer som har reist til området.

– Historiefortellingen vil alltid være ulik, men vi får høre om en særdeles krevende situasjon der man trenger en våpenhvile for å kunne komme til langvarige løsninger, sier Larsen.

I forrige uke omtalte statssekretær i UD Andreas Kravik (Ap) situasjonen på Gaza som «et levende mareritt». I et innlegg til FN-domstolen ICJ framhevet han at Gaza de siste 60 dagene har hatt en blokade av nødhjelp og kommersielle forsyninger.

NSF-lederen vil gjerne være med på å øke trykket mot Israel. Hun oppfordrer flere fagforbund til å følge etter når fagbevegelsen samles på LO-kongressen neste uke. Hun har også en tydelig beskjed til Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet.

Vi aksepterer ikke de ­folkerettslige bruddene og ­angrepene på sivile og helse­personell som Israels regjering nå utfører.

Trekker pengene ut av Israel

Kine Asper Vistnes seiler opp som favoritt til å bli ny LO-leder

Spørsmålet om hvem som blir ny LO-leder, har fått en ny dramatisk tvist.

Fredag bekreftet Styrke-­leder Frode Alfheim kandidaturet sitt og fratrådte LOs valgkomité. I går ettermiddag nådde spenningen et nytt høydepunkt, da Fellesforbundets nestleder, Kine Asper Vistnes, bekreftet sitt kandidatur – til tross for at hun først var lunken til ideen.

Vistnes har ikke bare brei støtte i eget forbund. Også LO-forbundet Skolenes landsforbund støtter henne, forteller forbundsleder Mette Johnsen Walker:

– Hun er virkelig dyktig, og vi mener det er hun som vil skape ro i LO. Vi kjenner henne som en utrolig flink dame.

– Trekker det ned at hun ikke har vært forbundsleder?

– Hun er jo nestleder og medlem av sekretariatet.

Det har tidligere vært klart at de to største forbundene i LO, Fagforbundet og Fellesforbundet, har ønsket seg Kine Asper Vistnes som leder. Hvis Fagforbundet fastholder denne støtta, er det mye som skal til for at hun ikke blir valgt. LO-kongressen starter i dag, og valget av ny leder skjer torsdag.

Vi kjenner Kine som en utrolig dyktig dame.

Jubler for Vistnes-kandidatur

I Trondheim har det blågrønne byrådet sittet i snart ett år. De er historiske på flere vis. For det første overtok de makta i byen bare så vidt, etter en valgthriller hvor det sto om én stemme. Deretter kom overgangen til parlamentarisme i juni i fjor. Høyre pekte på den tidligere Frp-eren og byråkraten Kristian Dahlberg Hauge (H) som byens første byrådsleder. Der politikerne før kunne skylde på kommunedirektøren når noe gikk galt, er byrådet nå selv ansvarlige for politikken som føres.

denne uka kom byens aller første mistillitsforslag mot byrådet. «Tillit er et palindrom, det går begge veier», skriver Rødts representanter, som krever at finansbyråd Kjetil Reinskou (H) går av. Kritikken rettes mot en feil i budsjettet til Bo- og aktivitetstilbudet, som i mediene omtales som «den store regnefeilen». Byrådet anklages for løgn og for å holde tilbake informasjon. Rødt er også kritiske til at ansatte mister jobben.

 er ikke noe vi synes er lettvint», sa Rødt-representant Roald Arent til Adresseavisen. Til samme avis forsvarte finansbyråd Reinskou seg. Han mener informasjon er gitt i de rette organer, og at kritikken er skrivebom. Byrådsleder Hauge hadde onsdag ennå ikke tatt stilling til hva han skulle gjøre. Han kan svare med et kabinettsspørsmål, som betyr at byrådet stiller seg bak byråden og kaster kortene om de blir nedstemt. Bystyrets behandling 22. mai blir uansett også historisk, i en ennå ganske kort historie.

Tillit

Pål Hellesnes

Ole Magnus Rapp

Samles på valen

Elever i Oslo på 1. til 4. trinn vil fra høsten kun få tilgang til læremidler laget for undervisningen på skolens nettbrett og pc-er. Annet innhold vil bli sperret. Nyheten kommer et drøyt halvår etter at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) krevde alderstilpassede løsninger.

– Det har tatt litt tid, men endelig! Kommuner som ikke har gjort dette, bør se til Oslo og helst følge anbefalingen våre i enda større grad enn dem, sier Nordtun.

Osloskolen vil stenge nettet kun for de yngste elevene. Fra 5. trinn og opp skal internett være åpent, med de samme filtrene som i dag.

– Er det nok å stenge nettet for 1. til 4. klasse?

– Nei. Vi må også passe på de eldre elevene, kanskje spesielt på ungdomsskolen. På ungdomstrinnet er det flere som mister motivasjonen, og da er det lett å rømme litt fra undervisningen ved å klikke seg inn på ulike ting.

hvor lett det er å finne distraksjoner som spillsider, strømmetjenester og sosiale medier på skole-pc-er, til tross for ulike filter kommunene har innført

. Elevene ser også mye reklame, og det er lett å omgå filtrene og få tilgang til skadelig innhold som vold og porno.

Nordtun er klar på at kommunene må følge opplæringsloven, som krever et trygt skolemiljø som fremmer helse og læring, samt at skolen skal være fri for reklame.

– De skal ikke ha tilgang til reklame som er egnet til å skape kommersielt press, og heller ikke til gaming, sosiale medier, vold og porno. Skolen skal være en arena for læring. Vi følger veldig med, og om det ikke blir fulgt opp, må vi vurdere om det er behov for å få det inn i lovverket, sier hun.

Nordtun jubler over nettsperre

Fleire er usikre på kva dei ville svart i ein EU-avstemming. Ragnfrid og dottera Anne Dorothea er ikkje heilt einige.

Anne Dorthea Haldorsen har store deler av oppveksten i det som den gong var EU-landet England. Heime igjen i Noreg, og ein del år eldre, veit ho ikkje kva ho ville stemt dersom det var folkeavstemming om norsk EU-medlemskap. Det er ho ikkje aleine om.

Ei av tre kvinner svarer «veit ikkje» på kva dei ville stemt i ei folkeavstemming om norsk EU-medlemskap. Blant menn svarer 17 prosent det same. Samla sett er gruppa som er i villreie på 25 prosent. Aldri før har «veit ikkje»-gruppa vore så stor i målingane som Sentio har gjort for Klassekampen og Nationen sidan 2000.

Målinga viser også at yngre er meir i tvil enn eldre, og at folk med låg inntekt er meir i villreie enn folk med høg inntekt.

Blant dei som har bestemt seg, er det framleis eit nei-fleirtal mot norsk EU-medlemskap. Men målinga viser at nei-sida har svekt seg. 42 prosent ville i dag stemt nei i ei EU-avstemming. Ikkje sidan 2005 har nei-sida vore så svak.

Skepsisen til EU står sterkast blant menn, der 47 prosent av mennene ville stemt nei. Blant kvinner er det jamnare mellom ja- og nei-sida: 36 prosent ville stemt nei og 33 prosent ja.

Målinga blei gjennomført på telefon i perioden 17. til 23. april. 1000 personar er spurt.

Det er også spurt om haldninga til EØS-avtalen. På spørsmålet «dersom det skulle ha vore folkeavstemming om EØS-avtalen i morgon» ville 49 prosent stemt ja og 23 prosent nei. Gruppa som er i tvil, er 28 prosent.

Klassekampen møter Ragnfrid Haldorsen og Anne Dorthea Haldorsen i Bergen sentrum. Dei plasserer seg i gruppa «ja», og «veit ikkje». Dei er mor og dotter, og budde i ei årrekke i det som då var EU-landet England, blant anna då det var folkeavstemming i Noreg sist, i 1994.

Eg veit ikkje om det blir tryggare om me går inn i EU.

Ein av fire er i tvil om EU

– Skjerm har en naturlig plass i skolen, sier Marius Arnason Bøe.

I går ble Marius Arnason Bøe (48) presentert som ny direktør for Utdanningsetaten i Oslo. Han er i dag direktør for byrådsavdeling for barnehage og skole i Bergen.

I august overtar Bøe ansvaret for Norges desidert største etat og en av landets største arbeidsgivere overhodet. Totalt blir han øverste administrative ansvarlig for 17.000 ansatte og vel 65.000 elever, som er fordelt på 151 skoler.

Utdanningsetaten i Oslo har fått kritikk i seinere år for å satse tungt på digital undervisning og for å gi teknologiselskaper for stor plass i klasserommet. Mannen som snart er Norges mektigste skolebyråkrat, gjør det klart at skjermene er kommet for å bli.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener at digitale ferdigheter ikke lenger bør telles blant de fem «grunnleggende ferdighetene» i skolen. Hun har bedt Utdanningsdirektoratet foreslå endringer i læreplanverket allerede i vår.

– Der skal du få et klart svar. Det er jeg uenig i. Ulike digitale løsninger og verktøy er en del av samfunnet som alle ungene er en del av og skal bli en del av. Derfor er det viktig at vi setter barn og unge i stand til å lykkes i den digitale verdenen, sier han.

– Mange er kritisk til at det er for mye skjerm i skolen. Hva tenker du om denne debatten?

– Jeg tenker at skjerm har en naturlig plass i skolen slik jeg også opplever at Osloskolen har brukt skjermene. Så handler det om å bruke ulike pedagogiske verktøy på riktig måte, sier Bøe.

Det er viktig at vi setter barn og unge i stand til å lykkes i den ­digitale ­verdenen.

– Skjerm har en naturlig plass i skolen

Maja Lunde fikk sjokk da hun så hva sønnen får ha på skole-pcen

Bestselgerforfatter Maja Lunde har lenge engasjert seg i kampen mot skjerm i skolen. Nå er kampen blitt personlig. Etter å ha oppdaget at sønnen på 14 har tilgang til spill, sosiale medier og strømming på skole-pc-en sin, har hun klaget saken inn til kommunen.

– Hvorfor er ikke spill­sider, Meta, Reddit og Jodel stengt på skolens digitale enheter? Det er vel ingen grunn i verden, og særlig ikke sånn som verden ser ut nå, til at Mark Zuckerbergs tjenester skal være tilgjengelig på Oslo­skolens pc-er? spør Lunde retorisk.

Hun mener elevene har rett til å fullføre grunnskolen uten å bli forstyrret av spill og skadelig innhold gjennom skolens egne digitale enheter.

I en test av sønnens skole-pc fant hun og fagnettverket Vev det de mener er klare brudd på opplæringsloven. Den krever både at skolen skal være reklamefri, og at skolemiljøet skal være trygt og fremme helse, trivsel og læring.

– Det var lett å finne innhold som kan være skadelig eller forstyrre skolearbeidet, sier Lunde.

10 prosent av trafikken på sønnens skole-pc var reklame.

– Vil ikke skolen at elevene skal lære? Det er det jeg begynner å lure på, når de utstyrer skoleenhetene med en digital godteskål av en annen verden, og samtidig ber elevene konsentrere seg, sier forfatteren.

Hvorfor er ikke spill­sider, Meta, Reddit og Jodel stengt på skolens digitale enheter?

Klaget inn sønnens skole-pc

Mandag grunnlovsfestet Ungarn at det kun fins to kjønn. Forbudet kommer på toppen av flere angrep på skeives rettigheter i flere land. Utviklingen bekymrer Hanne Farideh Lyseth, generalsekretær i den norske organisasjonen Skeiv Verden.

– Ungarn har alltid vært mer konservative enn oss, men nå rykker det i tillegg inn et tankegods som ikke er forenlig med demokrati og moderne menneskesyn, sier hun.

Lyseth frykter at ideologien fra Donald Trumps USA rykker stadig nærmere.

Skeiv Verden jobber med skeive med minoritetsbakgrunn, hvor mange kommer fra land der de har blitt straffet og utsatt for vold for legningen sin.

I løpet av de tre første månedene av Trumps andre presidentperiode har han lovfestet at det kun fins to kjønn, fjernet transfolk fra militæret, strøket omtale av trans fra ulike statlige nettsider og fjernet muligheten til å endre kjønn i passet. Trump og hans allierte har også gått løs på politikk som vil fremme mangfold, likhet og inkludering, såkalt DEI-politikk, og laget lister av ord som er uønsket.

– Vi er sjokkert og i vantro over hvor fort det har gått å bryte ned så mange hardt tilkjempede rettigheter og lover for å beskytte hele den skeive familien. Ingen skulle trodd at det kunne gå så fort, sier Lyseth.

Generalsekretæren i Skeiv verden er redd for at det høyreradikale tankegodset som preger USA, kommer til å spre seg til Europa og valgkampen i Norge i år.

Feilinfo fra USA kan brukes i debattene her hjemme.

Bekymret før høstens valg

Line Madsen Simenstad

Ligger motgifta mot den kjønnskonservative mannsbølgen i farsrollen?

Jeg skal ha seks måneders perm, sier Kevin Hovdahl Holmli (33) med lille Ludvik (ti måneder) på fanget.

Såpass ja, nikker de eldre karene rundt bordet.

Vi er i kirkestua på Inderøy, en halvøy innerst i Trondheimsfjorden. Her samles en gruppe menn annenhver tirsdag for å drikke kaffe, spise vafler og snakke om løst og fast. Kaillkaffe, kaller de det. Kaillkaffe ble startet for noen år siden for at pappaer i perm skulle ha en møteplass, men nå er tilbudet åpnet opp for menn i alle aldre. En av mennene betegner det som «medisin for sjela».

Kevin Hovdahl Holmli jobber som finansrådgiver i bank, men nå går altså dagene med til å være sammen med Ludvik. Da han ble far for første gang for ti år siden, tok han langt mindre perm, og han merker forskjellen.

– Man får et helt annet forhold til barna når man får være lenge hjemme med dem. Alle de signalene som barnet sender ut, oppfatter man mye lettere, sier Holmli.

Norske fedre tilbringer i snitt mer enn fem timer med sine barn hver dag. Det er en selvfølge at menn er med på fødselen, og de har hatt rett til pappaperm siden 1993. Det er en stund siden, men likevel et veldig kort kapittel i menneskenes lange historie.

At fedre tar del i omsorgen av sine barn, helt fra de er nyfødte, er en av de største samfunnsomveltningene i vår tid, mener den bokaktuelle danske psykologen og mannsforskeren Svend Aage Madsen. I den moderne farsrollen finner Madsen svaret på både menns helseproblemer, nøkkelen til frigjøring og motgifta til den kjønnskonservative bølgen blant unge menn.

Da Svend Aage Madsen studerte psykologi i Danmark på 1970-tallet, kom han over én eneste fagartikkel som tok for seg fedre. Den het «Når far er borte» og handlet om norske fiskere, som dro til sjøs og var borte fra sine koner og barn i månedsvis. I psykologistudiet var faren på sitt beste fraværende, på sitt verste et problem.

Aldri noensinne noe sted har menn hatt noe med spedbarn å gjøre

Papparevolusjonen

I gjennomsnitt bruker vi to timer på sosiale medier hver dag. Dette kom fram i en gjennomgang Statistisk sentralbyrå har gjort denne uka. Noen bruker så klart mer tid og andre mindre, slik er det med gjennomsnitt. Enkelte ungdommer kan henge på Tiktok i tolv timer sammenhengende. Men den gjengse nordmann og -kvinne bruker altså to timer av sin hverdag på å skrolle på korte videoer om ditt og datt.

 er ganske lang tid. To timer er lenger enn en gjennomsnittlig kinofilm. Det er mer enn to episoder av en tv-serie. Det er mye lenger enn vi alle bruker for eksempel på husarbeid. Ifølge SSB bruker par med barn mest tid på husarbeid, med kvinner som i snitt bruker 1 time og 44 minutter daglig. Mennene sniker seg unna, med 1 time og 6 minutter. Enslige begrenser husarbeidet til 50 minutter per dag i snitt – eller under halve tida vi alle bruker på sosiale medier.

 tid overveldes vi av et kollektivt press og en tiltakende følelse av dårlig tid. Vi har ikke tid, vi er stundesløse, fordi vi er opptatt med å prestere etter oppskrifter som stadig skifter. Et oppslag på ordet «stress» i medienes arkivtjeneste viser flere treff for hvert år som går, i en jevn stigning. Men her er tvisten: Egentlig har du to timer, helt gratis. Blir du stresset av å se videoer på Elon Musks sosiale medium X av folk som skyter seg fordi de har mistet alt i et bitcoin-stup, så slett X. Gå ut i skogen, pust inn soppsporene, grav et hull i skyggen og bruk tida.

To timer

– Slåssevidoene er nesten det verste, sier Eivind Sætherhaug Husby (14).

Klassekampen møter ham og medelevene Maria Haukdal og Isabel Sofie Kiplesund ved biblioteket på Blussuvoll skole i Trondheim, der de går i 9. klasse.

Nettsida Eivind snakker om, viser et foto av en skadet mann med blod i ansiktet, og flere slåsskamper. Én bilde­tittel er «Eldre kvinne blir drept av en søppelbil».

Klassekampen har testet hvilke distraksjoner og skadelig innhold elevene har tilgang til på pc-ene som gis til elever i barne- og ungdomsskolen i Trondheim. Resultatene viser at det er langt fra alt som fanges opp av filtrene kommunen har installert.

Testen viser at kommunen har filtre, både på søk og på enkelte tjenester. Søker man på nøkkelord som «porno», «sex» eller «xxx», får du som svar at innholdet er filtrert. Flere av de sosiale mediene er blokkert, som Snapchat, Instagram og Tiktok. Også Tinder og Pornhub samt Onlyfans er blokkert.

De tre elevene Klassekampen har snakket med, er ikke blant dem som vanligvis liker å søke seg utenfor filtrene.

– Det er bra kommunen filtrerer ut de verste søketreffene, og at sosiale medier er blokkert, sier Maria.

Testen viser likevel at både X/Twitter, Reddit, Pinterest, Netflix og Youtube er åpne. Det er lett å finne fram til spill av alle mulige slag. Elevene spiller ofte spill i timene, eller lar seg friste når de skal gjøre lekser, forteller de. Og flere KI-sider er åpne, som Chat GPT, Grok og Perplexity.

Kan se vold og porno på skolens pc

Uføre og pensjonister som har jobbet i utlandet har 

fått for lave utbetalinger i flere tiår

, konkluderte Trygderetten med i september i fjor. Saken gjaldt en mann som hadde jobbet flere år i Irland før han ble ufør.

Advokat Olav Lægreid har flere klienter som er rammet av den angivelige Nav-feilen. Han omtaler statens søksmål som grunnløst, og ber om at saken avvises, eventuelt at den behandles raskt gjennom forenklet domsbehandling.

– Staten argumenterer med det samme som tidligere, som er grundig vurdert av de tunge faginstansene Trygderetten og Efta-domstolen tidligere, sier Lægreid.

Sp-politiker Per Olaf Lundteigen hevdet torsdag i Klassekampen at 

 med å skyve en ny potensiell Nav-skandale fram i tid.

– Har Lundteigen rett, er det moralsk forkastelig, sier Lægreid.

Advokaten anslår at feilen har gått ut over minst 900 mennesker som har jobbet perioder i utlandet, og som av den grunn får under minstesats for uføre og pensjonister.

– Basert på statistikk vi har fått fra Nav, kan det dreie seg om etterbetalinger på minst 400 millioner kroner, sier Lægreid.

Ber om hastebehandling

De dårlige tidene blir forlenget, både for de som oppfører bygg og de som tegner dem. Torsdagens rentebeslutning ble en skuffelse for de som lenge har håpet på kutt. Renta blir på 4,5 prosent, hvor den har ligget i over et år.

De siste årene har ledigheten blant arkitekter skutt i været, ifølge tall fra Nav. Siden juli 2022 har tallet på arbeidsledige arkitekter økt fra 100 til 485.

– Det er et presset jobbmarked, hvor det er vanskelig å få sommerjobb, sier Hedda Opdahl, arkitektstudent i Trondheim.

Klassekampen møter henne og Jesper Lunøe Hareide på tegnesalen på Gløshaugen på NTNU. De leder arkitektstudentene på NTNU sin linjeforening «Broderskabet». De arrangerer fester, bedriftspresentasjoner, kurs og debattmøter for studentgruppa på rundt 500 personer.

Vanligvis er studentene i sommerjobb etter det tredje studieåret, men i år har jakta gått trått. Opdahl, som er tredjeårsstudent, har fått sommerjobb i byggebransjen, men ikke som arkitekt. Hareide, som er andreårsstudent, har landet en praktikantstilling på et lokalt kontor.

Også praksisplasser i studiet er det vanskeligere å finne. Studentene skal ha 12 uker i praksis, 6 uker på arkitektkontor og 6 uker på byggeplass, men dette er det utfordrende å få tak i, ifølge Hareide. Mange har også tatt et års pause i studiene for å jobbe på et arkitektkontor.

– Arkitektkontorene ønsker disse studentene, men ingenting er utlyst, sier Opdahl.

De to NTNU-studentene merker seg forskjellen til andre studielinjer på Gløshaugen, hvor studentene får jobbtilbud et halvår før de går ut.

Det er ikke sånn at folk står i kø for å ansette oss akkurat nå.

Møter et dødt jobbmarked

I forrige uke ble det kjent at staten går til søksmål mot en mann som vant mot Nav i Trygderetten i fjor. Trygderetten slo fast at Nav i årevis har tolket regelverket for uføre og pensjonister som har jobbet i utlandet feil. Mange kan dermed ha fått for lite i stønad. Avgjørelser fra Trygderetten kan ankes til lagmannsretten gjennom søksmål, og det er det staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå har gjort.

Sp-nestoren Per Olaf Lundteigen er svært kritisk til at staten har gått til sak mot mannen. Lundteigen er nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og var saksordfører for Stortingets gjennomgang av den såkalte Nav-skandalen fra 2019, der flere trygdede urettmessig var blitt dømt for trygdesvindel.

– Jeg synes det er veldig oppsiktsvekkende at staten anker trygderettens beslutning. Spesielt fordi dette temaet har vært grundig behandlet i Stortinget i forbindelse med EØS- og trygdeskandalen, sier Lundteigen.

Den nå 58 år gamle mannen som vant mot staten i Trygderetten, hadde jobbet i Irland i noen år, kommet hjem og blitt ufør. Nav mente han ikke hadde nok trygdetid i Norge til å få utbetalt en minsteytelse. Trygderetten slo fast at retten til minstepensjon gjelder, også for personer som har opptjeningstid i andre EØS-land. Mannen hadde en uføregrad på 80 prosent og fikk 163.940 kroner året fra Nav. Han mente han burde få 198.118 kroner, som var minste ytelse på det daværende tidspunktet, justert for 80 prosent uføregrad.

Nå har staten stevnet mannen inn for Gulating lagmannsrett. Lundteigen ser samme mønster som i sakene trygdeskandalen fra 2019, hvor minst 80 personer ble uriktig dømt for trygdesvindel, og minst 2400 trygdemottakere urettmessig hadde fått krav om tilbakebetaling.

– Det vi lærte i forbindelse med trygdeskandalen, var at staten utsatte og forlenget saksbehandlingen, kanskje i håp om at de som reiste saker, skulle gi seg i møte med den overmektige staten, sier Lundteigen og fortsetter.

– Jeg trodde dette var et tilbakelagt kapittel.

Når man reiser en sak for lagmannsretten, så trekker man den ut i tid.

Mener regjeringen trenerer Nav-sak

Gjennomgangen av utvalgte norske nettmedier bekrefter mistanken: Det er mye Donald Trump i monitor og mindre plass til annet stoff. På vg.no var det i går formiddag 37 prosent kvinner på bildene, på Aftenposten.no 31 prosent. NRKs nettside har nådd bunnen. Der er tre av fire menn. Serien om bloggeren Celina redder dem fra et fullstendig mageplask, med en video hvor skuespilleren viser fram hvordan lepper, pupper og rumpeballer er falske og blir limt på henne.

annen gjennomfører vi en uformell telling av de store nettmedienes representasjon av kvinner og menn. Metoden er noenlunde lik fra gang til gang: Vi teller store og små bilder. Denne gangen er tellingen satt i gang av en følelse av at kvinneandelen er synkende.

 skandalene fortsetter å prege offentligheten også i Norge, som en endeløs rekke med bølger hvor vinden aldri løyer. I går: Forsvarsminister Pete Hegseth som chatter om militære planer på Signal, hvor en journalist tilsynelatende ved en feiltakelse er invitert inn i gruppa. Og kona til visepresident J.D. Vance, som drar til Grønland på et «privat» og noenlunde truende besøk. Hun drar jo riktignok opp kvinneandelen.

 ment for å henge ut enkeltmedia. Her er vi alle i samme båt, og vi må kollektivt og asap skjerpe oss. Om 75 prosent på bildene er menn, og Trump er mannen som er gjengitt flest ganger: Hva er det vi ikke ser på? Hva havner i blindsonen?

Løspupp

Tom Henning Bratlie

Forfatter og medieviter Maja Lunde har vært en sterk stemme i foreldreopprøret mot skjermbruk i skolen. Rødt har latt seg inspirere og legger denne uka fram et forslag i Stortinget om å stramme opp bruken av digitale midler i skolen.

– Vi synes det er vanskelig å se om det er pedagogikk eller profitt som har styrt digitaliseringen. Vi har sett en del eksempler på at store amerikanske tek-selskaper har fått lov til å sette rammene, sier Hege Bae Nyholt, utdanningspolitisk talsperson i Rødt.

En oversikt over kostnader i grunnskolen til innkjøp av digitale enheter og lisenser til læringsprogram.

En veileder fra Utdanningsdirektoratet som anbefaler skjermfrie spisepauser og at den digitale enheten ikke skal bli med hjem.

En gransking av digitaliseringen av skolen, inspirert av den svenske riksrevisjonens gjennomgang.

Maja Lunde har skrevet boka «Skjerm barna». Hun er glad for at Rødt nå ønsker å se nærmere på digitaliseringen av skolen.

– Digitalisering har ført til en rekke lovbrudd i norsk skole, som skal være reklamefri og gratis og hegne om elevenes personvern, sier Lunde.

Frida Holsten Gullestad

Artikler

Faren har bedt Vebjørn (18) tenka seg godt om før han tar over familiegarden.

Toget

Oljefondet har flere titalls milliarder i selskaper som ifølge FN har tjent på okkupasjonen.

Redd for å bli ufør

Opinion

Frykter tap av tillit etter Eggum-saken

Sykepleierforbundet trekker alle investeringer i Israel og ber Oljefondet gjøre det samme.

Jubler for Vistnes-kandidatur

Tillit

I en uforutsigbar verden er arbeidernes kampdag viktigere enn noensinne, forteller tillitsvalgte fra hele landet. Vi har spurt seks tillitsvalgte hva som er viktigst for dem på 1. mai.

Osloskolen stenger internett for de yngste elevene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener de ikke tar hardt nok i.

Ein av fire er i tvil om EU

– Skjerm har en naturlig plass i skolen, sier Marius Arnason Bøe.

Maja Lunde fikk sjokk da hun så hva sønnen får ha på skole-pcen

Ungarn har denne uka lovfestet at det kun fins to kjønn. Nå er Hanne Farideh Lyseth i Skeiv Verden bekymret for den norske valgkampen.

Papparevolusjonen

To timer

Selv om Trondheim kommune har sørget for filter på skole-pc-ene, er distraksjoner som spill, sosiale medier og porno kun tastetrykk unna for elevene.

Advokat Olav Lægreid ber retten om fortgang i saken der staten har gått til sak mot en ufør mann som vant i Trygderetten.

Møter et dødt jobbmarked

Per Olaf Lundteigen (Sp) synes det er oppsiktsvekkende at staten går til sak mot mann som vant over Nav i Trygderetten.

Løspupp

Rødt ønsker skjermfri lunsj og at Ipad og pc skal bli igjen på skolen. De ber også om en gransking av digitaliseringen.

Redd skoledød kan gi mer teori

Om USA trekker seg ut, er det bare et spørsmål om tid før det norske kampflyvåpenet blir satt på bakken.

Equinor mangler oversikt over oljesølet fra Njord A. Like før hekketiden dukker det fortsatt opp oljeklumper på kysten.

Doom

Faren har bedt Vebjørn (18) tenka seg godt om før han tar over fami­lie­garden.

Toget

Oljefondet har flere titalls milliarder i selskaper som ifølge FN har tjent på okku­pa­sjonen.

Redd for å bli ufør

Opinion

Frykter tap av tillit etter Eggum-saken

Sykeplei­er­for­bundet trekker alle inves­te­ringer i Israel og ber Oljefondet gjøre det samme.

Jubler for Vistnes-kandidatur

Tillit

I en uforut­sigbar verden er arbei­dernes kampdag viktigere enn noensinne, forteller tillits­valgte fra hele landet. Vi har spurt seks tillits­valgte hva som er viktigst for dem på 1. mai.

Osloskolen stenger internett for de yngste elevene. Kunnskaps­minister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener de ikke tar hardt nok i.

Ein av fire er i tvil om EU

– Skjerm har en naturlig plass i skolen, sier Marius Arnason Bøe.

Maja Lunde fikk sjokk da hun så hva sønnen får ha på skole-pcen

Ungarn har denne uka lovfestet at det kun fins to kjønn. Nå er Hanne Farideh Lyseth i Skeiv Verden bekymret for den norske valgkampen.

Pappare­vo­lu­sjonen

To timer

Selv om Trondheim kommune har sørget for filter på skole-pc-ene, er distrak­sjoner som spill, sosiale medier og porno kun tastetrykk unna for elevene.

Advokat Olav Lægreid ber retten om fortgang i saken der staten har gått til sak mot en ufør mann som vant i Trygde­ret­ten.

Møter et dødt jobbmarked

Per Olaf Lundteigen (Sp) synes det er oppsikts­vek­kende at staten går til sak mot mann som vant over Nav i Trygde­ret­ten.

Løspupp

Rødt ønsker skjermfri lunsj og at Ipad og pc skal bli igjen på skolen. De ber også om en gransking av digi­ta­li­se­ringen.

Redd skoledød kan gi mer teori

Om USA trekker seg ut, er det bare et spørsmål om tid før det norske kampfly­vå­penet blir satt på bakken.

Equinor mangler oversikt over oljesølet fra Njord A. Like før hekketiden dukker det fortsatt opp olje­klum­per på kysten.

Doom

Faren har bedt Vebjørn (18) tenka seg godt om før han tar over familiegarden.

Oljefondet har flere titalls milliarder i selskaper som ifølge FN har tjent på okkupasjonen.

Sykepleierforbundet trekker alle investeringer i Israel og ber Oljefondet gjøre det samme.

I en uforutsigbar verden er arbeidernes kampdag viktigere enn noensinne, forteller tillitsvalgte fra hele landet. Vi har spurt seks tillitsvalgte hva som er viktigst for dem på 1. mai.

Osloskolen stenger internett for de yngste elevene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener de ikke tar hardt nok i.

Papparevolusjonen

Selv om Trondheim kommune har sørget for filter på skole-pc-ene, er distraksjoner som spill, sosiale medier og porno kun tastetrykk unna for elevene.

Advokat Olav Lægreid ber retten om fortgang i saken der staten har gått til sak mot en ufør mann som vant i Trygderetten.

Per Olaf Lundteigen (Sp) synes det er oppsiktsvekkende at staten går til sak mot mann som vant over Nav i Trygderetten.

Rødt ønsker skjermfri lunsj og at Ipad og pc skal bli igjen på skolen. De ber også om en gransking av digitaliseringen.

Om USA trekker seg ut, er det bare et spørsmål om tid før det norske kampflyvåpenet blir satt på bakken.

Equinor mangler oversikt over oljesølet fra Njord A. Like før hekketiden dukker det fortsatt opp oljeklumper på kysten.