Frida Holsten Gullestad

Pernille Ekornrud Grøndal

#fff

Lørdag truet Donald Trump med en ekstra straffetoll på 10 prosent mot Norge og sju andre land som de siste dagene har sendt militært personell til Grønland.

Tollen skal ifølge den amerikanske presidenten økes til 25 prosent 1. juni og vare fram til USA får kjøpe Grønland. I Norge står partiene samlet om å fordømme grepet.

Bård Ludvig Thorheim, næringspolitiske talsperson i Høyre omtaler det som «uvirkelig».

– Det er en fullstendig uakseptabel trussel Trump kommer med. Vi står fullt bak kongeriket Danmark i denne saken, sier Thorheim.

Han håper at tollen vil bli stanset av amerikanerne selv, gjennom motstand både i kongressen og senatet, hvor viktige republikanske stemmer tidligere har uttalt seg negativt om Trumps toll-utspill. Han understreker at Europa nå må stå sammen,

– Foreløpig er dette trusler. Så får vi se om det blir stående. Jeg vil tro at europeiske ledere kommer til å respondere, og da må Norge stå sammen med dem, sier Thorheim.

SV-leder Kirsti Bergstø bordet søndag et fly til USA sammen med store deler av stortingets utenriks- og forsvarskomité. De skal den kommende uka besøke politikere fra både republikansk og demokratisk side av politikken.

– Norge må ikke bøye av for trusler fra Trump. Vi må stå sammen med Grønland og Danmark, sier Bergstø.

Står samlet mot truslene

#000

På Feministhuset i Trondheim samles folk fra ti ulike kvinneorganisasjoner til debatter og møter, teater og utsalg. De har brukt seks år på å bo seg inn og bli kjent. Nå er de bekymret for å bli satt på gata.

– Jeg frykter at vi må bruke mye energi på å komme oss i gang en annen plass, sier Inger Marie Bakken, styreleder i Feministhuset.

Fordi økonomien er stram, har de leid lokalet i ett år av gangen av den private utleieren Koteng. Storparten av inntektene til Feministhuset kommer fra kommunen, som støtter dem med underkant av 400.000 kroner i året.

Paradokset er at kommunen nå er den instansen som presser dem ut. Byrådet vil leie lokalene for å opprette brukerrom for rusavhengige. I desember fikk Feministhuset beskjed fra Koteng om at de har til slutten av mars på å flytte ut. Feministhuset er ett av to i Norden og samler et bredt politisk spekter, fra Kvinnefronten og Ottar til Husflidlaget, Sanitetskvinnene og internasjonale lag. Nyeste er Ainclusion, med debatt om kunstig intelligens.

– Etter seks år har brygga blitt en del av identiteten til huset, sier Bakken.

Byrådet svarer at de er i forhandlinger med Helsedirektoratet om å få tillatelse til å bygge brukerrom der, sammen med andre rustjenester som ligger i bygget. Det er ikke kjent hvor lang tid behandlingen av en slik søknad vil ta, når kommunen vil søke eller hvilke krav som stilles.

Finansbyråd Lars Magnussen (H) sier de lenge har lett etter et passende sted for brukerrom, og at kommunen går inn som en ordinær leietaker. Han forteller at saken fremdeles er under forhandling, og at det kan være de må leie hele brygga.

– Det er ikke ønskelig fra vår side at noen andre må flytte på seg, men det kan være en konsekvens at det ikke er plass til begge, sier Magnussen.

Etter seks år har brygga blitt en del av identiteten til huset.

Feministhuset settes på gata

Nyhetene raser forbi, og folk har muligens ikke gått i dybden på hvor strenge myndighetenes nye skjermråd for de små barna er. Så la oss ta tåteflaska, eller mobilskjermen, fra voggen: Barn under to år bør unngå skjerm fullstendig, ifølge regjeringens skjermråd, lagt ut på Helsedirektoratets sider i forrige uke. Og de voksne som er sammen med de minste barna, får beskjed om å begrense egen skjermbruk sterkt.

 er 2–5 år er rådet maksimalt 0,5-1 time skjerm om dagen, gjerne mindre. Skal de bruke skjerm, bør det være sammen med en voksen, reklamefritt og aldersadekvat. Fra 6–12 år bør skjermbruken begrenses til 1–1,5 time daglig på fritida, er rådet. Og de voksne skal ha kontroll på smarttelefon og apper. Barna skal ikke ha tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll. De skal følge aldersgrenser og faktisk unngå sosiale medier.

 fra 13 til 18 år, en gruppe som definitivt har behov for tydelige råd og rammer fra i går, diffunderer det hele. Til tross for at regjeringen jobber med å få på plass en aldersgrense for sosiale medier på 15 år, nevnes ikke sosiale medier annet enn at man må følge aldersgrensa, som i dag er 13 år. Og det settes ingen tidsbegrensing for skjerm. Her er det altså fritt fram for Tiktok, Snap og Insta dagen lang, så lenge bruken ikke skjer siste time før leggetid, under måltider eller i stedet for fysisk aktivitet. Alle timene blir til slutt en oppvekst på skjerm.

Timene

Martine de Pierro

«Vi står foran en teknologisk revolusjon», sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) da han i går kunngjorde sine ambisjoner for norsk helsepolitikk i den årlige helsetalen.

Vestre valgte å snakke om framtidas helsevesen – inntil år 2030. I talen lovet han en satsing i spesialisthelsetjenesten på tre milliarder kroner årlig på KI og nytt medisinsk teknisk utstyr.

Han kom også med en klar beskjed til sykehusene om ikke å utvikle egne KI-løsninger, men å slippe næringslivet til: «Her ligger det store ­muligheter for helsenæringen vår. Sykehusene bør ikke lage løsninger i konkurranse med norsk næringsliv», sa Vestre.

Helseministeren ser for seg at ny teknologi skal forenkle hverdagen på sykehusene og i omsorgstjenesten.

Han nevnte blant annet robotkirurgi og fjernstyrt behandling og at alle helseopplysninger, også gravides helsekort, skal være tilgjengelig digitalt.

Han lovet også at alle fastleger skal kunne tilby videokonsultasjoner innen 1. april i år.

I talen fokuserte han på arbeidet med «Vår helse 2030», regjeringens arbeid med en ny helsereform.

Ser for seg robotkirurgi og fjernstyrt behandling

Anne Kari Hinna

104 milliardar kroner var prislappen komme opp i, då Wisting-utbygginga blei lagt vekk i 2022. Internt blei prosjektet «Wisting Reshape» oppretta. Målet er å realisera den siste store oljeutbygginga, langt nord i Barentshavet.

Equinor er operatør for feltet, mens Aker BP er deleigar og eig som Equinor 35 prosent av utvinningslisensen for Wisting.

I februar i fjor uttalte Aker BP-sjef Karl Jonny Hersvik at han forventa at det blei tatt eit konseptval i løpet av året. Det målet rauk.

Klassekampen har snakka med fleire kjelder som hevdar at Equinor og Aker BP ikkje er heilt einige om utbyggingskonseptet. Ifølge ein som jobbar i Aker-systemet, og er godt informert om prosessen, er det «ikkje er ei stor hemmelegheit at Equinor har sett føre seg ei Asia-løysing».

Ei kjelde i LO seier at det «innanfor Aker er irritasjon over at Equinor vurderer å bygga i Asia». Men han legg til at situasjonen framleis ikkje er låst.

Aker-sfæren er gjennom Aker BP og Aker Solutions representert på to sider av bordet. Mens oljeselskapet Aker BP eig 35 prosent av utvinningslisensen, er Aker Solutions, med verfta på Stord og i Verdal, ein av leverandørane som er med i kampen om å bygga ut produksjonsutstyret for Wisting-feltet.

Sigbjørn Framnes (Frp) er ordførar på Stord. Også han har fått informasjon om at det er ei reell fare for at store delar av Wisting-utbygginga endar i utlandet.

– Eg håpar Equinor forstår sitt samfunnsansvar og at dei hugsar at dei er eigd av innbyggarane i Noreg. Å senda alt til Asia vil vera ein katastrofe. Wisting er det einaste prosjektet som er komme så langt at det kan fylla eit tomrom hos leverandørindustrien.

Å senda Wisting til Asia vil vera ei katastrofe.

Equinor vurderer å bygga Wisting i Asia

Trondheimspolitikken er kastet ut i et spennende kaos etter at byrådet ble enige seg imellom om noe så kjedelig som en samferdselsplan. Et nytt kjøremønster i sentrum inneholder nok krutt til å sprenge et skjørt byrådssamarbeid som sitter med en stemmes overvekt. De som elsker bil og vil kjøre som før, står mot de som mener buss og sykler også bør prioriteres, og at gjennomkjøringen bør begrenses. Problemet er at Høyre er uenige med seg selv: Høyre i byrådet har støttet MDGs hjertebarn, å få mindre kjøring i sentrum. Høyre i bystyregruppa har dømt den nye samferdselsplanen nord og ned, en plan som kunne fått flertall gjennom støtte fra Rødt og SV.

Høyre styrer et mindretallsbyråd med MDG og Venstre. De tre partiene har flertall kun gjennom en allianse med småpartiene KrF, Sp og PP. Og er avhengige av Frp, som har en hånd på rattet gjennom et budsjetteknisk samarbeid. Alle disse støttepartiene liker å kjøre bil.

 Høyre-ordfører Kent Ranum har tatt permisjon for å delta på topplederkurs hos Forsvaret, kan hele samarbeidet ryke. I denne krisa er det nemlig fire utbrytere som nå kan vippe blokkene, skriver Adresseavisen. En av dem er Ranums vara, som er valgt inn for Høyre, men stemmer med MDG. En av MDG-erne har blitt uavhengig, og det samme har INP-representanten og hennes vara. Om Trondheim er blått eller rødt etter avstemningen i bystyret er like spennende som en trekning i Jokernord.

Jokernord

Åse Brandvold

Ber skolen følge skjermråd

Torsdag la regjeringen fram nye nasjonale skjermråd der de anbefaler at barn ikke skal være på internett aleine opp til 13 år.

Fredag sendte Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev til alle landets kommuner med et tydelig budskap:

«Jeg ønsker å presisere at digitale enheter som ikke er sikret mot at elever kan få tilgang til nettsteder og utsettes for overgrep eller skadelig innhold som vold og pornografi, ikke skal sendes med elevene hjem.»

I et e-postintervju med Klassekampen skriver Kari Nessa Nordtun dette:

«Jeg forventer at kommunene følger opp og setter tydelige rammer for skolene.»

– Hva tenker statsråden om at man har kommet med et nasjonalt skjermråd, som mange mener skolene bryter, ved å pålegge barn å ta med seg skole-pc eller nettbrett hjem?

«Jeg er helt tydelig på at skolene ikke bør sende med elevene digitale enheter hjem om de ikke er sikre for elevene. Både elever og foreldre skal være trygge på at skolenes digitale enheter er satt opp for forsvarlig bruk. Hvis kommunene ikke får til dette, så bør heller ikke enhetene bli med hjem. Jeg ønsker også at skolene er med på å vurdere den totale skjermtida til elevene sine, og viser varsomhet», skriver Nordtun.

I brevet påpeker hun at kommunene som skoleeier har ansvaret for at elever har et trygt og godt digitalt læringsmiljø.

«Dette gjelder både når enhetene brukes på skolen og når de brukes hjemme», skriver kunnskapsministeren.

Enheter som ikke er trygge, bør ligge på skolen.

Ber skolen følge råd om skjerm

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

Globale klimagassutslepp som kjem av å bruka olja frå Wisting-feltet, må opp og fram før feltet kan godkjennast. Det stadfestar Energidepartementet.

– Wisting kan ikkje reduserast til eit spørsmål om arbeidsplassar. Borgarane skal få det fulle bildet før ein avgjer om miljøskadane er noko ein skal påføra yngre generasjonar. Ein må visa kor store CO₂-utslepp det blir og bruka den beste kunnskapen som er tilgjengeleg for å visa konsekvensar av det for liv, helse og miljø, seier Jenny Sandvig, advokat og partnar i advokatfirmaet Simonsen Wogt Wiig.

Ho har ført fleire klimasaker for miljøorganisasjonane Greenpeace og Natur og Ungdom i rettsapparatet dei siste åra. Heilt konkret, seier Sandvig, må det eksempelvis leggast fram tal på kor mykje issmelting forbrenninga av olja frå Wisting fører til.

– Equinor skal visa det forskinga gjer det mogleg å visa, og forskinga gjer det mogleg å visa heilt spesifikke verknadar i Norge og globalt. Til dømes tap av strender, snø og isbrear, seier ho.

– Så Equinor må visa kor mykje mindre norske isbrear blir som følgje av Wisting?

– Ja. I motsett fall fører dei folk bak lyset, seier ho.

Utbygginga av Wisting-feltet, langt nord i Barentshavet, gir håp om nye oppdrag til norsk leverandørindustri, men miljørørsla vil stoppa planane.

Sidan prosjektet blei utsett i 2022, har dei fått fleire dommar å visa til som gir dei medhald i at konsekvensane av å bruka olja må på bordet før det feltet kan godkjennast.

Wisting kan ikkje reduserast til eit spørsmål om arbeidsplassar.

Klimaskadar må på bordet

Pål Hellesnes

Onsdag ettermiddag var de 1200 ansatte på verftet i Verdal i Trøndelag samlet til allmøte i Klubbhuset. Der fikk de en beskjed som gjorde flere urolige: Inntil 300 av de ansatte på Verdal risikerer å miste jobben, og ytterligere 200 andre ansatte i Aker Solutions.

Karl Martin Østby er leder for Fellesforbundets verkstedklubb i Verdal. Han sier han har visst om den mulige nedbemanningen en stund, og at den ikke kom overraskende på. Like fullt skapte den en spenning blant de ansatte:

– Folk ble selvfølgelig skuffet og kjenner på en spenthet, men det ble tatt med fatning, sier han om hvordan de ansatte taklet beskjeden.

– Så får vi se om det kommer reaksjoner etter hvert som tidspunktet nærmer seg for oppsigelsene.

I leverandørindustrien har det vært store forhåpninger om at utbygging av havvindkraft skulle gi mye arbeid i årene framover. På Verdal har det blitt investert over en milliard kroner i en robotisert produksjonslinje, både for å kunne ta oppdrag for olje- og gassektoren, utbygging av oppdrett, og havvindprosjekter. Men så langt har mange store havvindprosjekter havnet utenlands.

Da regjeringen gjennomførte et stort anbud på havvind i Sørlige Nordsjø, var det belgiske Ventyr som vant, siden de ga laveste kontraktpris. Konserntillitsvalgt i Aker Solutions Arne Christian Rødby mener anbudskriteriene var feil.

– Kvalitative kriterier må telle høyest. Når det offentlige skal bruke så mye penger, siden det trengs subsidier, må det også stilles krav om europeisk innhold, sier Rødby.

Folk ble selv­følgelig skuffet og kjenner på en spenthet.

Her kan 300 miste jobben

Lara Rashid

Høyre i bystyret har vraket en avtale partiet har gjort med byrådspartner MDG om å dele Trondheim sentrum i fire soner, med nytt kjøremønster. Byen styres av en skjør allianse mellom sju partier. Kun tre av dem har fått plass i byrådet: Høyre, Venstre og MDG, hvor sistnevnte har fått nok.

– Vi har satt vår grense. Vi må ha sektorisert kjøremønster, og Høyre får finne ut om de vil forhandle eller ikke. Blir det ikke vedtak på det, går vi ut av byrådet og støtter ikke sentrum-høyre lenger, sier gruppeleder i MDG Tore Dyrendahl.

Om ikke Høyre snur før bystyremøtet 29. januar, åpner han døra på gløtt for å hoppe over den politiske midtstreken og støtte et rødgrønt byråd.

– Det er alvorlig at Høyre har disse løftebruddene, sier Dyrendahl, som mener de tre byrådspartiene kunne sikret nytt kjøremønster ved å hente støtte fra SV og Rødt – selv om både sentrumspartiene, Frp og krefter i Høyre er imot.

Skulle Høyre stå på sitt, understreker MDG-lederen at Ap vil bli møtt med akkurat samme krav om sektorinndeling og nytt kjøremønster.

– Det burde ikke overraske dem, sier han.

Høyre styrer byen med én stemmes flertall som i dag sikres av MDG. Går MDG ut, kan de hente inn uavhengig representant og tidligere MDG-er Aurora Meland Winger. Hun har ikke bestemt seg for hva hun skal gjøre.

Høyre kan miste flertallet i Trondheim

– Hva er det som skal fylle hallene framover? Leverandørindustrien trenger arbeid her og nå, mens Rødt tenker for langt fram i tid, sier Stian Sagvold, nestleder av Fellesforbundet og tidligere klubbleder for verkstedklubben i Aker Verdal, et av verftene til Aker Solutions.

Han utfordrer Rødt på deres motstand mot å bygge Wisting-feltet.

– Det er nedgangstider, og vi kan ikke forvente samme trykket i prosjekter som etter oljeskattepakken. Men de prosjektene som er mulige, der mener vi det bør satses, sier Sagvold.

Sofie Marhaug, som sitter i energikomiteen på Stortinget for Rødt, forstår bekymringen i leverandørindustrien, men står fast på at Wisting-utbyggingen likevel ikke er redningen.

– Ulempen er større enn fordelene. Det handler om mer enn klimaet. Det er langt nord, og det vil forverre kraftsituasjonen i Finnmark, sier Marhaug.

Wisting-feltet ligger 310 kilometer fra land, nord i Barentshavet, og inneholder store mengder olje. Equinor la vekk planene i 2022 fordi det var blitt for dyrt å bygge ut, men jobber nå for å få ned kostnadene og vil etter planen ta et konseptvalg i løpet av de første månedene.

Langs kysten er det håp om at Wisting-utbyggingen skal gi oppdrag til leverandørindustrien, som går mot et produksjonsfall i løpet av året. Trolig vil flere begynne å nedbemanne i løpet av året.

Sagvold ønsker at politikerne stiller krav til Equinor om å velge norske leverandører. I en rapport utarbeidet for Equinor i 2021 ble det anslått at Wisting-prosjektet kan skape 12.000 direkte arbeidsplasser i utbyggingsfasen, men kun 206 direkte arbeidsplasser i regionen i driftsfasen.

Langer ut mot Rødts Wisting-nei

Ida Søraunet Wangberg

Venezuelanere i Norge sitter igjen med blandede følelser etter USAs angrep lørdag, der president Nicolas Maduro og kona hans ble fraktet til New York der de stilles for retten.

– Angrepet kom som et sjokk, sier Ruth Armas Normann (32).

Hun forlot hjemlandet Venezuela i 2018 og har vært i Norge siden 2021. Nå bor hun i Trondheim sammen med mannen, som er norsk, og to barn.

Politisk er hun lettet og glad over at Maduro er borte, men er usikker på fortsettelsen.

– Det er mye følelser nå etter at Trump bestemte at USA skal styre landet. Vi vet ikke hva det betyr, sier Normann, som er utdannet innen internasjonal handel, men sier hun aldri fikk brukt utdannelsen i hjemlandet.

Hun har kontakt med mora og søstera via Whatsapp, som er innstilt slik at meldingene forsvinner etter at de er lest, av frykt for å bli overvåket av myndighetene. All informasjon om situasjonen får de fra slektninger i utlandet.

– På tv er det ingen informasjon, fordi kanalene er styrt av myndighetene. De som har makta, sier at alt vil bli greit. Befolkningen kan ikke feire, som oss i utlandet, men må være stille, sier Normann.

Hun var først kritisk til at Trump ikke pekte på fredsprisvinner og leder av den politiske opposisjonen i hjemlandet, Marina Corina Machado, til å styre landet videre. Nå krysser hun fingre for at amerikanerne forbereder scenen, slik at Machado kan komme tilbake på et seinere tidspunkt.

– Hun er et siste håp. Jeg håper hun kan overta landet og gjøre det bedre. Spørsmålet er hvordan overgangen blir. Amerikanerne har tatt makta, men over hva, sier Normann, med referanse til at amerikanerne skal samarbeide med personer i Maduros regime.

Jeg frykter at alt blir privat­isert igjen.

Flyktet fra Venezuela, øyner håp

Trolig vil Equinor i 2026 bestemme seg for om de vil bygge ut Wisting-feltet i Barentshavet eller ikke. Feltet er det største gjenværende oljefunnet som ikke er bygd ut. Equinor la prosjektet bort i 2022 fordi det var blitt for dyrt, men nærmer seg nå et konseptvalg.

For leverandørindustrien på land er det knyttet store forventninger til at Equinor nå vil gi grønt lys for det kontroversielle prosjektet i Barentshavet.

Jan Martin Rishaug (Sp) er ordfører i Alta, det største tettstedet i Finnmark. Han er positiv til en utbygging av Wisting-feltet, men ønsker ikke at det skal få bruke strøm fra land for å få ned klimautslippene.

Både nett- og kraftsituasjonen i regionen er alt svært presset. Equinor har tidligere vurdert kraft fra land, karbonfangst- og lagring på feltet og elektrisitet fra havvind. Rishaug er klar på at feltet ikke kan elektrifiseres fra land.

– Folket i Finnmark er enig om at det ikke må skje med kraft fra linjenettet eller kraft fra land. Det må skje med gasskraft med karbonfangst og lagring ute i havet, sier Rishaug.

Også LO i Alta advarer mot å gi Wisting kraft fra land uten at kraftsituasjonen på land betres.

– Elektrifisering fra land kan være bra det, men da må vi få strømmen vi trenger. Det er det som er den største utfordringen i Finnmark. Når Melkøya blir koplet på, har vi ikke strøm til noe annet, sier leder Ronny Wilhelmsen, ­leder i LO i Alta.

– Hvis vi skal skape arbeidsplasser, kan vi ikke love vekk all strømmen til en enkeltaktør. Da vil alle de andre lide, sier han.

Advarer mot å elektrifisere Wisting-feltet

Dekontekstualisert, avhengighetsskapende og internasjonalt. Disse ordene dukker opp på tampen av 2025, for å beskrive det som nå tar over sosiale medier. Forskning viser at for nye brukere av Youtube er en tredel av det som serveres, KI-generert «slop» og brainrot-videoer, skriver The Guardian. Her er maskuline apekatter som flyr i et helikopter laget av tomater, eller videoer av trykkokere som eksploderer, eller endeløse flodbølger som ødelegger landskap, til behagelig musikk. Videoene skal generere seere og tjene penger. Kanalene spyr ut innhold uten plot, for at seerne skal kunne hoppe inn når som helst.

Hvert år kårer Språkrådet årets ord. På toppen av lista tidligere i desember sto ordet «tekoligark», for å betegne makta til dem som eier og styrer de store tekselskapene. Ordet «dekontekstualisert» kunne også vært en god kandidat. Vi lever allerede i siloer, hvor vi får bekreftet egne meninger, eller raskt trekkes ned i kaninhull uten muligheter for korreksjon. Når det vi ser i tillegg er laget av kunstig intelligens – uten plot og fortelling – hva ser vi egentlig på?

Det er dypt ironisk at informasjonsalderen skal ende med desinformasjon uten kontekst og sammenheng. Vettet er jevnt fordelt, sies det, og man skulle tro at det fins et tippepunkt her et sted. Men før folk blir lei nok, så skal det kommende året helt sikkert preges av video generert av kunstig intelligens. Så da gjenstår det bare å si: Happy Slop Year!

Slop

Etter at Agenda-sjef Trygve Svensson varsla sin avgang etter åtte år ved roret, skal styret i Agenda bruka anledninga til å staka ut kursen vidare.

Christopher Beckham meiner det beste ville

 vore om dei to tankesmiene på venstresida Agenda og Manifest slo seg saman.

«Det kunne vært en spennende tanke med sammenslåing», sa Beckham til Klassekampen.

Og om ikkje ei faktisk samanslåing lar seg gjera, så ber han om eit tettare samarbeid.

Styreleiar i Manifest Analyse Hilde Nylén legg forslaget om ei samanslåing dødt. Ho meiner det er plass til fleire tankesmier på venstresida. Sjølv om det kan vera noko overlapp, er styrken at Agenda, Manifest og For Velferdsstaten er ulike og har funne kvar sine roller, meiner Nylén.

– Eg trur det er ei styrke. Det er ikkje gitt at ei samanslåing vil føra til meir politikkutvikling. Eg trur det kan vera bra at me har dei rollene me har, seier ho.

Mens det er LO som eig og finansierer den sosialdemokratiske tankesmia Agenda, har Manifest eit langt breiare finansieringsgrunnlag i fagrørsla, der klubbar og avdelingar over heile landet, både i og utanfor LO bidrar. Manifest har også eit faglegpolitisk råd som består av tillitsvalde og klubbleiarar frå ulike delar av fagrørsla.

Politisk står Manifest til venstre for Agenda.

Manifest vil gå sin eigen veg

Jula feires med familien og tre hunder. Det er en anledning til mye akrobatikk på glatta og til å gi ekstra forkledde gaver til kona. Hundene får også egne gaver.

– Ja, det dukker opp fra andre hundevenner i miljøet, sier Vidar Sagmyr, som leder Byggebransjens uropatrulje i Trondheim.

På fritida trenes hundene i å følge blodspor. Selv har han pakket inn gaver fra egne hunder: Tørka elghjerte og -lever, fra elgjakta i høst. Hundene får det som godbiter under trening.

Uropatruljen har en anonym tipsknapp på nettsida. Sagmyr sjekker, systematiserer, dokumenterer og tipser videre til myndighetene om ulovligheter i arbeidslivet. De største utfordringene nå i det siste er brudd på arbeidsmiljøloven, som farlig arbeid i høyden. I tillegg kommer en smørbrødliste av arbeidskriminalitet, fra trygdesvindel og samtidig svart arbeid, bedrifter som forfalsker dokumentasjon eller som snyter arbeidstakere.

– I veldig mange saker er et av elementene at arbeiderne ikke får den lønna, pensjonen eller overtidsbetalingen de skal ha, sier Sagmyr, som har jobbet i uropatruljen siden 2014.

Nå har han hjelp av fire pensjonister med tidligere erfaring fra Arbeidstilsynet, politiet og medier.

– Vi har hatt et voldsomt tilfang av saker og sendt fra oss over 400 saker i år, sier han.

Arbeidslivets sporhund

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

I fjor var lærer Isabell
Holiløkk ofte aleine med to klasser på Charlottenlund barneskole i Trondheim.

Det blir 30 elever i samme rom, med én voksen. På et år har imidlertid situasjonen i klasserommet blitt bedre.

Færre skoler bryter lærernormen, altså regelen for hvor mange elever det skal være per lærer. Det er ikke bare på Charlottenlund at trenden har snudd: Også nasjonalt er bildet et annet enn i fjor.

Kommunene gått fra å mangle 343,8 lærerårsverk for å fylle lærernormen i fjor, til å mangle 188,7 lærerårsverk i år. Det er en reduksjon på 45 prosent. Det viser tall Klassekampen har fått fra Utdanningsforbundet.

I 2019 vedtok Stortinget en minstenorm for hvor mange lærere skolene skal ha, for å sikre et likeverdig opplæringstilbud i hele landet.

I Trøndelag har situasjonen bedret seg det siste året. Fylket har gått fra å mangle 102 årsverk, til 30 i 2025.

Også i Innlandet har de fått flere lærere, og gikk fra å være 48,9 årsverk i minus til 35,3 i år.

I Akershus, Buskerud og Telemark mangler det imidlertid flere lærere enn i fjor, men tallene er likevel lave sammenliknet med andre fylker. Mens Akershus mangler 10 årsverk for å oppfylle lærernormen, mangler Buskerud 15 og Telemark 22.

– Dette er et skritt i riktig retning, sier Kai-Helge Nilsen, kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet i Trøndelag.

Utviklinga viser at det er mulig å få til forandr­inger, men vi er langt ifra i mål.

Færre norske skoler bryter lærernormen

I går ettermiddag, klokka 16.03, nådde sola sitt sørligste punkt på himmelen. Fra gammelt av har man sagt at sola snur, men egentlig er det vi som snur i vår ferd gjennom verdensrommet. Og nå blir faktisk dagene gradvis lysere. Litt og litt, 

, som Hemingway formulerer det i romanen «Fiesta». Til vi i slutten av februar merker at lyset og sola er tilbake, og at vi ikke bare står opp og legger oss i det samme mørket, og at dagslys er et fenomen som skjer utenfor kontorvinduene mens vi er fordypet i noe annet.

trengt å tippe i en annen retning, slik jordkloden gjør det. Men før jul virker det som om all tanke for jorda er glemt. Folk kjører

. Headset, høyttalere og mobiltelefoner topper importstatistikken før jul, i år som før. Riktignok har folk sluttet å kjøpe ski, fordi det ikke lenger er snø ute. Der har importen har gått kraftig ned siden i fjor. Imens har importen av parfyme doblet seg. Bare de siste tre månedene har vi importert parfyme til en verdi av 400 millioner kroner.

 ikke har rukket å kjøpe alt du føler du må til jul, gjør som sola på himmelen, snu om. I stedet for tid i butikkene, gi litt tid og kjærlighet. Noen i din umiddelbare nærhet er ensomme og trenger en klem og litt prat. Headset, høyttalere og parfyme har vi alle faktisk mer enn nok av fra før. I stedet kan vi gå ut i det lille dagslyset om som er, sammen, og ta en fiesta.

Fiesta

Jula feires med storfamilien, og det er han som er nissen. Inntil nylig visste ikke hans egne barn at den slitne nordnorske nissen som ramlet inn døra, var faren.

– Det er en karakter jeg spiller. Barna mine har blitt så gamle at de vet det er meg, men niesa mi vet det ikke, sier Rasmus A. Sivertsen.

I år er han like nervøs som alltid, av andre grunner enn nisserollen:

– Jeg får nok ikke noe ro i kroppen før langt inn i romjula, sier Sivertsen, regissøren bak en av julas familiefilmer på kino, «Flåklypa fra Paris til pyramidene». Han er spent på om publikum dukker opp, og hva de synes.

Den opprinnelige Flåklypa kom for 50 år siden og er for mange den ultimate julefilmen.

Denne gangen møter Solan og Ludvig elbil-dronninga og milliardær Ellen Busk, med klare konnotasjoner til Elon Musk og hans roboter. Det er den lille mann mot det store utland, også denne gangen med et forrykende billøp.

Det er mye politisk satire i Flåklypa-universet?

– Kjell Aukrust laget jo satire hele veien. I bøkene og i den fiktive avisa Flåklypa Tidende tøyser han med alt og alle, fra lokalpolitikere til Stortinget, sier Sivertsen, som selv satt sammen med Aukrust og animerte snø og Solan, tilbake i 1995 på filmen «Gurin med reverompa».

Jul i kinosalen

En forestilling nå før jul på en ungdomsskole i Trondheim fikk meg på tanken av en idé jeg ennå ikke har fått skrevet ut i år. På scenen sto jenter i stramme bukser og korte singleter, og gutter i store skjorter over rommelige bukser. Den hittil uskrevne saken handler om noe så hverdagslig som buksestørrelser. Men jeg vil argumentere for at størrelsene er større enn seg selv og peker på strukturelle forhold. Hele livet er vi omgitt av industri, reklame og kulturelle forventninger. Og disse industriene lever godt med å klype seg inn i selvbildene våre på ganske konkrete måter.

tok jeg med meg to trettenårige jenter på Hennes & Mauritz i Trondheim. Kjeden var tilfeldig valgt, som en av de største, og kan byttes med andre (er mistanken). Hypotesen som skulle testes var at buksestørrelsene for jenter etter en viss alder ikke øker noe særlig i midjen, men kun i lengden. Og størrelsene har nok ikke forandret seg nevneverdig i månedene som har gått.

Dette er et fenomen vi og venner har merket oss over mange år. Vi har lang erfaring i å prøve bukser i «riktig» størrelse. På lappen står både alder og en høyde i centimeter, som buksa annonserer at den passer for. Eksempler på størrelser er 9–10 år/140, 10–11 år /146, og så videre. Erfaringen har vært at «riktig» størrelse etter en viss alder alltid er feil. Man ender med å kjøpe en bukse som er altfor lang, som må klippes av og legges opp, til jenter med helt normale kropper i normal utvikling. Mistanken er at kjedene gjør dette for å holde jentene misfornøyde, slik at de føler de må kjøpe flere bukser.

 med målebånd, penn og papir. På butikkene henger klærne i barneavdelingen ofte på stativ hvor du tilsynelatende kan se hvordan et barn vokser, fra liten til stor. Buksene henger fra minst til størst i det spennet med størrelser akkurat den avdelingen dekker, for eksempel fra 8 til 14 år. Buksene på et stativ blir dermed lengre i beina, og i teorien breiere i midjen. Spørsmålet var om de faktisk blir breiere, og hvor mye. For å finne sammenlignbare midjemål la vi buksene flatt og målte tvers over, fra kant til kant. Vi målte alle størrelsene, fra 8 år til 14 år. Altså potensielt en hel oppvekst, i bukser.

Det var verre enn vi trodde på forhånd. Ser man på jentebuksene, kan de for eksempel begynne med et midjemål på 32 centimeter målt på tvers, for en 8-9-åring. For 13–14-åringen er midjemålet 34 centimeter. Det er 5 år og fem buksestørrelser seinere. Men kun to lusne centimeter til å fylle det en jente skal gå igjennom i løpet av puberteten: Hun får faktisk hofter, lår, og har en mage. Og denne jentekroppen skal kunne passe i ei bukse uten at den klyper. Det er greit med tighte klær, men de må faktisk passe for å føles bra og se bra ut. Bukser som klyper over mage og hofte, er helseskadelig. Press på interne organer er ikke godt for kroppen over tid.

 er hva dette presset gjør med jentenes selvbilde. Om de har en helt vanlig kropp som vokser, gir butikkene dem beskjed om at de er feil hver gang de går inn i et prøverom. Fra de er ni år gamle og gjennom puberteten: «Du er feil. Du er for tjukk!», roper klesmerket, når jentene faktisk ikke er det, og har fine proporsjoner. De passer bare ikke inn i den størrelsen butikken sier de bør passe inn i. Buksene er for små over hofter og lår, og man ender i ungdoms- eller voksen­avdelingen. Også dette føles feil for et barn, som tar beskjeden: «Du er for stor for barneavdelingen!». Og som for å spite oss: På lappen står det ofte «adjustable waist».

mer provoserende om man sammenligner med guttebuksene. Selv om gutter og jenter i 9 års alder er ganske like i lengde og bredde, er størrelsene langt ifra like. Guttas midjemål begynner der jentenes slutter, på 34 centimeter målt på tvers over buksa. En jente på 13–14 år må altså nøye seg med samme midjemål som en gutt på 9 år. Og guttas bukser avsluttes med rommelige 40 centimeter på tvers, som er det jentene kunne trengt, men ikke får.

Det vi fant på vår lille runde i butikken, var en effektiv innføring i feminisme disse jentene seint vil glemme. Fra å føle at feilen lå hos dem, skjønte de at butikkenes ­upassende buksestørrelser var en strukturell sak – og på kleskjedenes bord.

Det vi fant var en effektiv innføring i feminisme.

Uten mål og mening

Vi må dessverre si at angrepet i Sydney ikke var 100 prosent uventet, forteller John Arne Moen i Det jødiske samfunn.

Søndagens skyting på Bondi Beach i Sydney i Australia er beskrevet som et målrettet, antisemittisk angrep.

– Dette kom veldig tett på oss, sier John Arne Moen, leder av Det jødiske samfunn i Trondheim.

Han fikk beskjed tidlig søndag via en intern meldingstjeneste – om at det sannsynligvis var et pågående terrorangrep mot et jødisk familiearrangement. Moen sjekket at alle rutiner som skal utløses ved slike hendelser, var i rute, og ble etter kort tid kontaktet av politiet.

I menigheten i Trondheim er et av de mest aktive medlemmene oppvokst ved Bondi Beach. Det var med andre ord hennes opprinnelige jødiske nærmiljø som ble angrepet. Dette bidro til at mange i menigheten følte seg direkte berørt av angrepet.

På kvelden gjennomførte de like fullt sitt planlagte hanukka-arrangement, med tale fra den australske kvinnen, og ett minutts stillhet til minne om de drepte.

Det var den ortodokse Chabad-bevegelsen som arrangerte hanukka-feiringen som ifølge Moen i flere år har vært viktig både for sekulære og religiøse.

Selv om det er langt fra Australia til Trondheim, føles handlingene truende tett på for trønderne.

– Det har vært advart mot terror i Australia, på samme måte det har vært advart i Norge, Sverige og Danmark. Vi står på den samme lista over land hvor sikkerhetsmyndighetene har advart om terror i flere omganger, og flere ganger hevet trusselnivået. Vi må dessverre si at angrepet ikke var 100 prosent uventet, men det er fryktelig når det skjer mot et familiearrangement, sier Moen.

Det er som å ­angripe et julemarked ­eller en juletrefest.

– Dette kom veldig tett på oss

For tredje året på rad kutter Trondheim i eiendomsskatten.

– Eiendomsskatt er en dårlig måte å skatte på. Og i Trondheim ligger vi helt i toppsjiktet. Derfor et dette viktig for oss å gjøre noe med, sier byrådsleder Kjetil Reinskou fra Høyre.

Denne uka vedtok bystyret i Trondheim kommunens budsjett for 2026. De borgerlige partiene ble enige om å kutte eiendomsskatten med totalt 14 millioner kroner.

For den enkelte boligeier betyr det en innsparing på 132 kroner i året, eller 11 kroner i måneden, viser Klassekampens utregning.

Bak budsjettet står en bråte med partier bestående av Høyre, MDG, Venstre, Pensjonistpartiet, Sp, KrF og Frp.

I årene framover vil flertallet i bystyret fortsette å redusere eiendomsskatten. De neste fire årene skal bunnfradraget økes med 50.000 kroner årlig. Ifølge deres egne estimat vil det føre til en reduksjon i skatteinntekter for kommunen på 29 millioner kroner i 2027, 43 millioner i 2028 og 57 millioner i 2029. Til sammen blir det 143 millioner tapte skattekroner på fire år.

– Det er fryktelig mye penger, men det utgjør under 1 prosent av det totale budsjettet, sier Reinskou, som lover å komme med en plan for hvordan tapet skal dekkes inn i løpet av våren.

Frida Holsten Gullestad

Artikler

Norske partier står samlet i sin motstand mot Trumps straffetoll. – Fullstendig uakseptabelt, mener Bård Ludvig Thorheim, næringspolitisk talsperson for Høyre.

Byrådet i Trondheim vil bygge brukerrom i lokalet til Feministhuset. – Underlig at det ikke er plass til begge, sier styreleder Inger Marie Bakken.

Timene

Ser for seg robotkirurgi og fjernstyrt behandling

Equinor og Aker BP skal vera ueinige om Wisting-utbygginga. – Equinor er veldig ivrige på å bygga i Asia, seier konserntillitsvald i Aker ASA Ståle Johansen.

Jokernord

Ber skolen følge skjermråd

Klimaskadar må på bordet

De ansatte på verftet i Verdal mener regjeringen burde stilt krav slik at havvindprosjektene havnet på norske verft.

I Trondheim truer MDG med å tre ut av byrådet og etterlate Høyre uten styringsflertall.

Fellesforbundets nestleder Stian Sagvold vil ha dialog med Rødt om det kontroversielle oljefeltet Wisting i Barentshavet.

Flyktet fra Venezuela, øyner håp

Alta-ordfører Jan Martin Rishaug og LO i Alta advarer mot å sende kraft fra land ut til Wisting-feltet i Barentshavet.

Slop

Manifest samarbeider gjerne med Agenda, men vil ikkje slå seg saman.

Arbeidslivets sporhund

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

Fiesta

Den perfekte julefilmen må ha kjærlighet i bånn, sier filmregissør Rasmus A. Sivertsen.

Uten mål og mening

Vi må dessverre si at angrepet i Sydney ikke var 100 prosent uventet, forteller John Arne Moen i Det jødiske samfunn.

Høyresida i Trondheim skal kutte i eiendomsskatten. Med det sparer byens boligeiere 11 kroner i måneden.

På hotell

Ber statsråden om drosjehjelp

Bakkeselskapet i SAS sitt forsøk på å få ned sykefraværet møter reaksjoner på Stortinget. – Ser ut som straff, sier Elise Waagen (Ap).

Bergens-taxiene stopper i protest foran Flesland

Skadar på jobb førte til over eitt år med sjukefråvær i bakkeselskapet til SAS. Talet på arbeidsulykker har gått markant opp dei siste åra.

Norske partier står samlet i sin motstand mot Trumps straffe­toll. – Full­sten­dig uaksep­ta­belt, mener Bård Ludvig Thorheim, nærings­po­litisk talsperson for Høyre.

Byrådet i Trondheim vil bygge brukerrom i lokalet til Femi­nist­huset. – Underlig at det ikke er plass til begge, sier styreleder Inger Marie Bakken.

Timene

Ser for seg robot­ki­rurgi og fjernstyrt behandling

Equinor og Aker BP skal vera ueinige om Wisting-­ut­byg­ginga. – Equinor er veldig ivrige på å bygga i Asia, seier konsern­til­litsvald i Aker ASA Ståle Johansen.

Jokernord

Ber skolen følge skjermråd

Klima­ska­dar må på bordet

De ansatte på verftet i Verdal mener regje­ringen burde stilt krav slik at havvind­pro­sjek­tene havnet på norske verft.

I Trondheim truer MDG med å tre ut av byrådet og etterlate Høyre uten styrings­fler­tall.

Felles­for­bundets nestleder Stian Sagvold vil ha dialog med Rødt om det kontro­ver­si­elle oljefeltet Wisting i Barents­havet.

Flyktet fra Venezuela, øyner håp

Alta-ordfører Jan Martin Rishaug og LO i Alta advarer mot å sende kraft fra land ut til Wisting-feltet i Barents­havet.

Slop

Manifest sam­arbeider gjerne med Agenda, men vil ikkje slå seg saman.

Arbeids­livets sporhund

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

Fiesta

Den perfekte julefilmen må ha kjærlighet i bånn, sier filmre­gissør Rasmus A. Sivertsen.

Uten mål og mening

Vi må dessverre si at angrepet i Sydney ikke var 100 prosent uventet, forteller John Arne Moen i Det jødiske samfunn.

Høyresida i Trondheim skal kutte i eien­doms­skatten. Med det sparer byens boligeiere 11 kroner i måneden.

På hotell

Ber statsråden om dro­sje­hjelp

Bakke­sel­skapet i SAS sitt forsøk på å få ned sykefra­været møter reaksjoner på Stortinget. – Ser ut som straff, sier Elise Waagen (Ap).

Bergens-taxiene stopper i protest foran Flesland

Skadar på jobb førte til over eitt år med sjuke­frå­vær i bakke­sel­skapet til SAS. Talet på arbeids­ulykker har gått markant opp dei siste åra.

Norske partier står samlet i sin motstand mot Trumps straffetoll. – Fullstendig uakseptabelt, mener Bård Ludvig Thorheim, næringspolitisk talsperson for Høyre.

Byrådet i Trondheim vil bygge brukerrom i lokalet til Feministhuset. – Underlig at det ikke er plass til begge, sier styreleder Inger Marie Bakken.

Ser for seg robotkirurgi og fjernstyrt behandling

Equinor og Aker BP skal vera ueinige om Wisting-utbygginga. – Equinor er veldig ivrige på å bygga i Asia, seier konserntillitsvald i Aker ASA Ståle Johansen.

Klimaskadar må på bordet

De ansatte på verftet i Verdal mener regjeringen burde stilt krav slik at havvindprosjektene havnet på norske verft.

I Trondheim truer MDG med å tre ut av byrådet og etterlate Høyre uten styringsflertall.

Fellesforbundets nestleder Stian Sagvold vil ha dialog med Rødt om det kontroversielle oljefeltet Wisting i Barentshavet.

Alta-ordfører Jan Martin Rishaug og LO i Alta advarer mot å sende kraft fra land ut til Wisting-feltet i Barentshavet.

Manifest samarbeider gjerne med Agenda, men vil ikkje slå seg saman.

Arbeidslivets sporhund

Den perfekte julefilmen må ha kjærlighet i bånn, sier filmregissør Rasmus A. Sivertsen.

Høyresida i Trondheim skal kutte i eiendomsskatten. Med det sparer byens boligeiere 11 kroner i måneden.

Ber statsråden om drosjehjelp

Bakkeselskapet i SAS sitt forsøk på å få ned sykefraværet møter reaksjoner på Stortinget. – Ser ut som straff, sier Elise Waagen (Ap).

Skadar på jobb førte til over eitt år med sjukefråvær i bakkeselskapet til SAS. Talet på arbeidsulykker har gått markant opp dei siste åra.