Frida Holsten Gullestad

#fff

– Dette er definitivt en skandale, sier Rasmus Berg, som har brukt en uke på å lete etter olje langs trøndelags­kysten etter utslippet fra platt­formen Njord A.

Nyttårsaften ble det sluppet ut 75.000 liter råolje fra plattformen som ligger 13 mil ut i havet, nordvest for Kristiansund. Equinor lette i sjøen til formiddagen etterpå og fulgte med på satellitt i noen dager. Deretter gikk de ut ifra at olja var fordampet eller spredd i sjøen. Njord-olja er voksholdig og klumper seg mer i kaldt vann enn annen råolje. Dette var kjent kunnskap, men ble ikke tatt hensyn til.

I midten av februar var skandalen et faktum. Da hadde olja nådd land og ble funnet av en turgåer på Frøya i Trøndelag. Utslippet ble varslet til Kystverket 12. februar, som sendte inn prøver til Sintef og fikk match på prøver av olje fra plattformen Njord A. 18. februar gikk varselet til Equinor, som satte i gang en aksjon for å rydde opp.

Ifølge både Equinor og Kystverket er dette det første oljeutslippet fra produksjon på norsk sokkel som når land. De som har vært med i opprydningen, forteller at de finner oljeklumper i et stort geografisk område.

– Det spesielle med området er at det er flere naturreservat her, med mye sjøfugl, forteller direktør for miljøberedskap Hans Petter Mortensholm i Kystverket.

Han opplyser at Kystverket nå jobber med en anmeldelse av Equinor for utslippet.

Det er Equinor som skal rydde opp, mens Kystverket har ansvar for å føre tilsyn med oljevernaksjonen. Flere steder er det ferdselsforbud fra og med lørdag 15. mars, for å verne om hekketida til sårbar sjøfugl.

Utslippet var først estimert til å være rundt halvparten så stort, ifølge dokumenter Filter nyheter har fått innsyn i. ­

Det er store arealer og mange tusen øyer.

Har ikke oversikt etter stort oljeutslipp

I disse tider er det lett å bli deppa om man blir sittende og 

. Dette gjelder oss alle. Vi skroller fra Donald Trumps handelskrig, via usikre økonomiske tider til Musk som vil skyte 42.000 Starlink-satellitter opp i atmosfæren. Etter fem år kommer de til å brenne opp og potensielt true ozonlaget. Og så sjekker du mailen din, hvor det er regninger, og kanskje sosiale medier, hvor folk er like gale som før, og så Yr, før du tar runden på nytt.

 spalte har følgende råd for å motvirke den grimme følelsen denne evige runddansen gir. For det første: Les en papiravis eller bok i stedet. Bøker er faktisk gode verktøy for å holde seg oppdatert. For det andre: Sett tidsbegrensning på appene dine. Du skal bruke teknologien, ikke omvendt. Sett en grense på 15 minutter dagen på sosiale medier. Det holder til å kommunisere med folk, og du unngår reels. 30 minutter for å lese nettnyheter skulle også holde greit, samt 5 minutter på Yr – været kommer jo uansett.

 også skru av varslinger. Der ungdom kan få hundrevis av snapvarsler i løpet av en dag, blir besteforeldre trippelforstyrret av at det plinger på alle digitale enheter samtidig. Dette er unødvendig. Skjer det noe viktig, varsler vi hverandre. Deretter legges mobilen utenfor rekkevidde så ofte du kan. Og: Om natta er mobilen et annet sted enn senga, og låst for alt annet enn telefonsamtaler. På denne måten holdes hodet kaldt, konsentrasjonen intakt, og dommedagsfølelsen litt på avstand.

Doom

Selv ikke massivt regn og orkan i kastene klarte å punktere VM-ballongen i Trondheim. 221.000 billetter ble solgt og jordene trampet til gjørme. Snøen de hadde, var lagret fra i fjor og holdt kald gjennom sommeren med fossil energi. Skifolket fikk gått på ski, på snø som innimellom måtte saltes for å få rett konsistens. Publikum møtte opp, og mange tusen frivillige tok i et tak eller tre.

 kommune har brukt 1,3 milliarder kroner på å arrangere ski-VM. Selv de negative oppslagene om pengebruken som framstår hodeløs i en tid hvor det er ansettelsesstopp både i kommunens skoler og eldreomsorg, greide VM å kare seg igjennom. Kritikerne kunne i det minste tenke at pengene som var brukt, resulterte i god reklame som kunne resultere i turister.

 punkterte VM kom innenfra, fra skisportens hjerte. 444 millioner kroner har byen brukt på ny hoppbakke i Granåsen, som svært få kan hoppe i. Takken fra hopplandslaget var juks med omsydde dresser. Videoen av at sømmene ble forsterket har rast verden rundt. Innrømmelsen kom etter hvert: Jukset var bevisst, og hendelsen vil bli gransket. For Trondheims del er det usikkert hva byen egentlig sitter igjen med etter å ha brukt alle disse pengene. En fest i regnet, for mange barn i hver skoleklasse og for få på jobb i eldreomsorgen. Om all reklame er god reklame, kan følgende slagord sikkert brukes for å dra turister til byen: «Come to Trondheim: Town of Cheaters».

Reklame

Anne Kari Hinna

#000

USAs president Donald Trump har kasta Europa ut i eit tryggleikspolitisk kaos, og norske politikarar er samde om å satsa knallhardt på ei opprusting av Forsvaret. Unge Høgre meiner heile utanrikspolitikken må meislast ut på nytt.

– Heile utanrikspolitikken må omstillast til å sikra norske interesser framover. Me må redusera i bistand som ikkje går til Ukraina og heller investera i Forsvaret, seier Oda Røhne Sivertsen, nestleiar i Unge Høgre.

Ho peiker også på klimabudsjettet for å finna pengar til ei styrking av Forsvaret framover.

– Me må setta klimapolitikken på pause til me er sikre på at me har nok ressursar til Forsvaret framover. Det betyr både å subsidiera klimatiltak mindre, men også at dei hovuda som blir brukt på å utvikla klimateknologi, må brukast til teknologi til Forsvaret, seier ho.

Bistandsbudsjettet er i 2025 på i overkant av 58 milliardar kroner. Det inkluderer også bistand til Ukraina gjennom Nansen-programmet.

Stortingets utvida utanriks- og forsvarskomité var i går samla til krisemøte. Donald Trump annonserte natt til i går at han set på pause all militærhjelp til Ukraina. Dette har sett ein støkk i politikarane, som innser at Europa må ta eit større ansvar for eigen tryggleik og bidra med meir hjelp til Ukraina.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik signaliserte i går at dei 35 milliardane som er sett av til Ukraina ikkje er nok.

«No er situasjonen den at me må gi meir», sa Sandvik til TV 2.

Vil droppa bistand og klimakutt

På App-store kan man enkelt sjekke hvilke personopplysninger en app samler om deg. La oss ta Messenger som et nærliggende eksempel. Ved å bruke appen gir du fra deg: kontaktinformasjon, posisjon, kontakter, nettleser- og søkehistorikk, brukerinnhold, sensitive opplysninger, kjøp, helse, økonomisk informasjon og så videre. Messenger, og dermed hele det amerikanske Meta-universet, vet hva du heter, hvor du bor, hva du har søkt på, hvem du er i kontakt med, hva du noensinne har søkt og lest om, og hva du har skrevet om i meldingene dine. Og så videre.

har jeg hatt appen Signal i noen år nå. Den har de samme funksjonene og er like enkel å bruke som Messenger, men er ende til ende-kryptert, som betyr at den ikke kan avlyttes. Der er det dermed trygt å prate med kilder som ikke vil overvåkes. Men det er også trygt for alle andre som ikke vil gi bort gratis informasjon om oss selv. Appen er laget av et nonprofit-selskap og har åpen kildekode.

 nokså aleine om å bruke Signal. Men i tida det tok fra Trump vant valget i USA til han og J.D. Vance skjelte ut Zelenskyj på fredag, så har noe skjedd. Faste årelange tråder på Messenger er lagt til tørk. Venner, kollegaer og grupper har fortsatt praten på Signal. For dette er faktisk noe vi kan velge selv, som botemiddel og protest mot stigende motløshet over amerikanske tech-oligarker. Og som bonus, Signal vil bare ha telefonnummeret ditt, som ikke knyttes til identiteten din.

Signalet

Etter fem år med planlegging var altså kvelden kommet. For dem som elsker ski, og for alle oss andre i Trondheim som bare må henge på. Kommunen har brukt 1,3 milliarder kroner på å hanke verdens skielite til byen. Sirkuset er i gang, og byens gater og veiter er lyst opp for å gi plass til øltelt, afterski-tekno og medaljeutdeling.

 byen full av mennesker. Her var tusenvis av de røde knelange boblejakkene de frivillige får, og som ski-VM allerede har fått kritikk for. De er laget av plast, og langt fra utslippsfrie, slik visjonen egentlig var. Grupper i sprakende matchende boblejakker fra andre deltakerland stimlet forvirret sammen. Vanlige skuelystne klatret opp i lyktestolpene for å se bedre. Alle hadde vi tatt turen for å overvære åpningsseremonien på Torget, som var solgt inn som en «garantert gåsehud-opplevelse», gratis og «en reise i Trøndelag hvor vi viser et mangfold av norsk og trøndersk kultur». Men dette kulturelle skråblikket skal ikke først og fremst handle om prestasjonene på scenen. Det sto til en firer og et «meh!» fra Adresseavisens anmelder, og jeg kommer dit om litt.

 om en folkemengdes dynamikk, der vi sto i det lune nattemørket. Det er ikke så altfor ofte at det samles over 20.000 mennesker på torget i Trondheim. De lærde strides om antall, men på demonstrasjonsfronten ser det ut til at 2003 markerte et slags høydepunkt. Da kom mellom 11.000 og 20.000 mennesker for å protestere mot USAs krigføring i Irak, med slagord som «Bush is stupid» og «Bush er en tusj!». Onsdag var vi 25.000, tett i tett på torget og ut i sidegatene.

 gi oss håp», sa presidenten i det internasjonale skiforbundet Fis, Johan Eliasch. I en urolig tid for verden er det godt å kunne samle mange land til vennskapelig konkurranse, var hans beskjed. Og det er ikke få land som tevler om å gå fortest og hoppe langt i de nordiske skigreinene. Hele 74 deltakerland ble ropt opp i rask og alfabetisk rekkefølge. Merk at folkemengden var knyst for Israel, at vi ga et øredøvende jubelbrus for Norge og for Ukraina. Overfor USA, som fulgte Ukraina, hørtes en spontan buing. Når mange av de 25.000 spontant snudde seg mot sidemannen for å ytre sin individuelle misnøye, blir resultatet en ganske hørbar reaksjon, selv om ingen hadde planlagt å komme med en slik protest. Og i stillheten etterpå kunne det virke som om folk var overrasket over å erfare fellesskap. De som sto rundt meg i Munkegata, så på hverandre og smilte litt. Dette var lyden av at USAs myke makt er i ferd med å svinne hen. Etter de siste ukenes utspill fra Trump og Musk skvulper misnøyen inn i en åpningsseremoni.

 ble levert av gåsehud til folket er høyst usikkert. Det sier litt når showets mest sjarmerende innslag var at byens Høyre-­ordfører Kent Ranum sang. I stedet for å holde en kjedelig tale, framførte han det som faktisk føltes som en ekte velkomst, helt uten pinlighetsfaktor. At det i ettertid har kommet fram at folkene bak Nye Hjorten Teater har skrevet sangen for ham, taler langt ifra mot Ranums gest. Den var genuin, morsom og godt gjennomført. Gunnhild Sundlis framføring av VM-sangen «For what we love» og den sørsamiske artisten Marja Mortenssons joikbaserte låt trakk også opp. Ellers fikk vi litt bunad, noen gardister og barn fra Fargespill. Koreograferte danseinnslag med synthaktig playbackpop førte tankene til «Ghostbusters» og 1980-tallet, heller enn noe som har med 2025, Trondheim og ski å gjøre.

 roste Trondheim, og proklamerte at showet blir sett av «millioner på millioner av mennesker, over hele verden». Man kan lure på om det er sant, og hva de internasjonale seerne i India, Australia, Bolivia eller Andorra i så fall fikk ut av det. Hvor var den trønderske folkelige kulturen som kunne gjort oss på plassen glade og håpefulle, på ekte? Kontrafaktisk kan man se for seg det ultimate folkelige trøndershowet for å sparke VM i gang, hvor Åge Aleksandersen synger «Levva livet», Bjarne Brøndbo kaster skjorta med et «No bli det liv, rai rai!», og Astrid S får dansegulvet i gang. Og, når vi først snakker gode trønderske artister, hvor var jazzmiljøet, Trondheimsolistene og byens kor i verdensklasse? Det kan man lure på. I stedet vil vi for alltid sitte igjen med den norske skipresidenten Tove Dyrhaug Moes ekstremt minneverdige trønder-­engelske aksent i det hun ønsket utøverne «the verry bæst åv løk» gjennom de elleve dagene ­mesterskapet varer.

Dette var lyden av at USAs myke makt er i ferd med å svinne hen

Boblejakker og buing

På dagen tre år etter Russlands invasjon av Ukraina begynte forsvarsminister Tore O. Sandvik dagen på Værnes garnison.

– Det er få i Norge som er så tett på det som foregår ved fronten i Ukraina som dere. Den jobben dere gjør, er utrolig viktig, sa Sandvik til instruktørene.

De siste to årene har Operasjon Gungne, ledet av Trøndelag Heimevernsdistrikt HV-12, tatt imot 1700 ukrainske soldater. De kommer rett fra fronten og er i aldersspennet 18 til 60 år. På Værnes får de et fem uker langt kurs, i fire forskjellige forsvarsspesialiseringer: sanitet, skarpskytter, marksman og lagfører.

Midt i en anspent politisk situasjon var forsvarsministeren innom garnisonen for å markere at Norge står sammen med Ukraina.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var på plass på toppmøtet i Ukrainas hovedstad Kyiv. Derfra kunngjorde han at Norge skal kjøpe militært materiell for 3,5 milliarder kroner til Ukraina fra ukrainsk forsvarsindustri. Norge skal også samarbeide med de baltiske landene om å utruste en ny ukrainsk brigade med 5000 soldater.

Forsvarsministeren hadde 1,3 milliarder kroner å gi bort, til trening av ukrainsk personell. Han omtaler Russlands krig som meningsløs, uprovosert og blodig.

– Vi må sikre at Ukraina er de som stiller betingelsene. Det blir ingen fred uten Ukraina ved bordet, sier Sandvik.

Hvordan ser du på situasjonen nå som USAs president Donald Trump har kullkastet alt vi har kjempet for de siste tre årene?

Det blir ingen fred uten Ukraina ved bordet.

Holder fast på støtta til Ukraina

Byens vann og slam skal testes for mikrober, virus og forurensning. Vanligvis er laboratoriet på Trolla i Trondheim fullt av aktivitet og prøver. Nå skinner varm februarsol på tomme hvite benkeplater, og utstyr verdt tusener er kastet eller båret ut av lokalene.

Det kommunalt eide Miljølab legges ned. Sammen med søsterlaben på andre sida av byen utgjør laben restene av det tidligere Analysesenteret. For å spare kommunen for fem millioner kroner i året stenges nå dørene for godt. Fem ansatte står midt i en overtallighetsprosess og vil ikke uttale seg i saken.

– Dette er å gamble med vannet og helsa vår. At de tar den risikoen, er helt uforståelig, sier Astrid Lian, som ledet mikrobiologilabben på Analysesenteret fram til 2022.

I glansdagene var de over 20 ansatte som sørget for god beredskap i Trondheim.

– Staben satt på kunnskap om alle byens elver og drikkevann og kunne rykke ut på timen om nødvendig, sier Arne Magnus Jensen, tidligere leder av kjemilaben på Analysesenteret.

Det kunne dreie seg om salmonella, legionella-utbrudd og parasitter som giardia. Da er det om å gjøre å finne og isolere smittekilden raskt, så man unngår at mange blir syke. Eller å teste vannet for e.coli-bakterier, som kan være et tegn på smitte i vannet.

– Det politiske flertallet i bystyret tar en risiko ved å legge ned laboratoriet. Det er noe helt annet å ha et eget laboratorium, med folk som kjenner de lokale forholdene, og som kan ha tett samarbeid med andre kommunale enheter – enn om prøver skal sendes ut av byen, sier Lian.

Nå skal prøver sendes til det multinasjonale selskapet SGS på Stjørdal, som i dag sender flere av prøvene videre ut av landet, til underleverandører. De har en frist på 24 timer til å sette i gang en prøve av drikkevannet. Da labben lå i byen, kunne den settes i gang langt raskere.

Det politiske flertallet tar en risiko ved å legge ned laboratoriet.

– De gambler med vannet

Da Helseplattformens framtid ble diskutert på Stortinget i går, haglet kritikken av journalsystemet. Det ble beskrevet som lite brukervennlig, dårlig nytt for pasientsikkerheten og med en prislapp på 800 millioner kroner i året, på toppen av de 6,6 milliarder kronene som allerede er brukt.

– Har statsråden oversikt over kostnadene, og må man kutte i pasientbehandlingen på grunn av Helseplattformen? spurte Kjersti Toppe fra Senterpartiet, som møtte uventet motstand fra partifelle Ola Borten Moe.

SV krevde en utredning av konsekvensene ved å heve kontrakten mellom Helse Midt-Norge RHF og det amerikanske selskapet Epic og å avvikle Helseplattformen, målt opp mot videreføring.

På forhånd hadde Sp, Rødt, Venstre, MDG, Pasientfokus, KrF og Frp sagt at de ville støtte forslaget.

Ola Borten Moe stemte imidlertid mot og vippet flertallet til fordel for Arbeiderpartiet og Høyres mer moderate ordlyd, med 52 mot 51 stemmer.

Fra talerstolen var han opptatt av å forbedre, ikke skrote Helseplattformen.

– Å si fra Stortinget at nå setter vi strek over alle pengene som er brukt, er ikke greit, sa Moe.

«Det var kjedelig at Moe ikke stemte med gruppa, det er også uvanlig. Det var også uforståelig fordi vårt forslag var seriøst og ba om utredning og konsekvenser. Det er i tråd med forslag fra Den norske legeforening i saken og burde ikke bli stemt ned», skriver Toppe i en sms til Klassekampen.

Det er bare døde menn og steiner som ikke ombestemmer seg.

Omstridt journal­system for sykehus skal under lupen

SVs forslag om å stanse utrullingen av Helseplattformen kan få flertall etter at Frp i helga snudde og varslet at de kommer til å stemme for. Imidlertid kan én stemme avgjøre: Tidligere stortingsrepresentant for Frp Christian Tybring-Gjedde, nå uavhengig representant. Han sier at han ikke vil stemme i saken.

– Jeg stemmer kun i sakene som angår min komité, sier Tybring-Gjedde, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen.

Journalsystemet Helseplattformen har de siste årene fått kritikk fra Riksrevisjonen, Helsetilsynet og ansatte, for å true pasientsikkerheten, sinke behandlingen og for å være lite effektivt. Systemet brukes i dag av ni sykehus og 34 kommuner i Midt-Norge, og har til nå kostet 6,6 milliarder kroner.

SV har foreslått å be om en uavhengig utredning av hva det vil koste å skrote Helseplattformen, hva alternativet kan være, og i mellomtida stanse videre utrulling av journalsystemet.

Forslaget fikk støtte fra Sp, Rødt, KrF og Pasientfokus i helsekomiteen i forrige uke, men ble nedstemt av Frp, Høyre og Ap.

– Mitt mål å få det amerikanske selskapet Epic ut av norsk helsevesen. Vi må komme oss ut av dette uføret, sier Marian Hussein, SVs helsepolitiske talsperson på Stortinget.

I helgen har Frp-leder Sylvi Listhaug uttalt til Trønderbladet at det er skremmende å se effekten Helseplatt­formen har på helsetjenestene. Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson for Frp, bekrefter ­partiets snuoperasjon. Han lover støtte til SVs forslag.

Kan stanse helseplattform

Den borgerlige vestkanten er ikke vant til at noen pirker i dem, sier Shazia Majid.

– En kommentar du har skrevet i VG om Ullern videregående skole denne uka, har fått det til å storme. Teksten din beskriver sexpress, sosiale hierarki og overgrep. Skolen tegnes som blendahvit, strebersk og ekskluderende. Er det sannhet eller en stereotypi?

– For meg er det viktig å beskytte kildene, og det er mye jeg ikke kan snakke om. Det gjør det krevende. Men jeg kan si at det var såpass mange voksne, som har noe med disse elevene hver dag, som fortalte om presset. Da tar jeg det på alvor. Jeg har to barn selv og fikk en genuin omsorg for elevene.

– Flere profilerte kommentatorer fra Oslo vest har kritisert deg. Civitas leder Kristin Clemet anklaget deg for løgn, for så å beklage. Hva tenker du om det?

– Én ting er at elevene reagerer, det har jeg respekt for, men at voksne mennesker, foreldre og oppegående personer med makt tillegger meg motiver og insinuerer at jeg farer meg jug og overdriver, finner jeg underlig.

– Du har tidligere skrevet om Bjørnholt videregående på østkanten i Oslo, hvor du beskrev homohets, vold og sosial kontroll. Hvordan er responsen nå, sammenliknet med da?

– Det er som natt og dag. Kritikken nå er prinsippløs. Når jeg skrev om Bjørnholt, fikk jeg utelukkende ros og hyllest for å være modig. Nå får jeg kun harme, selv om jeg har tatt samme grep. Det er problematisk når journalister beskyldes for løgn, men vi har jobbet svært seriøst med denne saken, og jeg står for meningene i den. Jeg synes det er skummelt at flere nå prøver å lage et narrativ om at en journalist lyver og har motiver. Og dette er mennesker jeg har respekt for, i tillegg til et hav av troll som har sagt helt jævlige ting.

– Får det konsekvenser eller etterspill?

– Det har heldigvis ikke kommet direkte trusler. Men ofte, når man skal ta journalister, er det ikke den ene trusselen, men det massive trykket av helt urimelig kritikk og grove personkarakteristikker som blir alvorlig i sum. Jeg synes det er påfallende at hvem jeg er, kommer i sentrum, ikke hva jeg skriver. Det er tøft.

– Kristin Clemet skriver også at det du beskriver i virkeligheten, kan gjelde svært få og fritida deres. Har hun et poeng?

Jeg har stått i mange stormer, men lite kan sammenlignes med dette.

Siste nytt fra Vestfronten

Pernille Ekornrud Grøndal

Anna Krokene

Hva bør være Aps viktigste sak? Vi spurte 40 av partiets politikere om veien videre.

1. Hva er din drømmeregjering etter valget?

Ap drømmer om å styre uten SV og Sp etter valget

I Steinkjer tingrett går de siste dagene av rettssaken mot Frosta-legen Arne Bye. Han er tiltalt for å ha voldtatt 87 kvinner, og for 94 tilfeller av misbruk av stilling for å få seksuell omgang. I løpet av de siste tre månedene har 94 kvinner vitnet i rettssalen. Legen har filmet pasientene med opptil 12 kameraer spredd på strategiske steder på legekontoret, og videoer er blitt vist i retten som bevis. Legen har stukket gjenstander inn i pasienters skjede og endetarm som sakkyndige har slått fast at ikke hører hjemme på et legekontor, og som i tillegg var skitne. Han har massert pasientene på klitoris uten medisinsk grunn.

 aktor på nytt om redskapene, blant annet en utgått astmainhalator beskrevet som en sylinderlignende gjenstand. «Jeg vise til de mange forklaringene vi har hørt her i retten, og videoene vi har sett. Det er åpenbart svært smertefullt for mange, særlig ved selve innføringen. Noen forklarer i retten at de trodde de skulle revne», sa Rikard Haugen Lyng, ifølge Adresseavisens dekning.

 kvinnene har blitt plassert slik at de ikke så hva legen holdt på med, eller kunne motsette seg handlingene. Behandlingen var smertefull, men de stolte på legen og trodde de måtte igjennom det. Belastningen for de fornærmede må være enorm. For legen er konsekvensen sannsynligvis mange års fengsel. For samfunnet må denne saken fungere som en øyeåpner: Vi må satse mer på kvinnehelse, spre kunnskapen og passe på hverandre, så dette ikke skjer igjen.

Frosta

Til protester fra ansatte ble IT-systemet Helseplattformen innført på sykehusene i Helse Møre og Romsdal i fjor. De ansatte argumenterte med at journalsystemet hadde ført til store forsinkelser ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Dessverre har advarslene vist seg å slå til, sier foretaks­tillitsvalgt Igor Jokic i Legeforeningen i Helse Møre og Romsdal.

– Så lenge vi ikke har en langsiktig plan om å avvikle Helseplattformen, vil pasientene tape på sikt, sier Jokic.

Sykehusene får inntekter ut fra hvor mange pasienter de hjelper. Ettersom Helseplattformen gjør at de ansatte jobber saktere, får sykehuset også færre innekter. Legene har derfor fått beskjed fra ledelsen om at det framover ikke skal brukes overtid.

Helse Møre og Romsdal gikk 519 millioner i minus i fjor, og har ikke kontroll over ventetidene.

I sakspapirene til styremøtet denne uka heter det at underskuddet skyldes konsekvenser av Helseplattformen og merkostnader til lønn, medikamenter og innkjøp av eksterne tjenester. Det utskjelte journalsystemet har nå rykket opp som en av tre risikofaktorer styret mener truer helseregionen, sammen med økonomi og rekruttering.

Administrerende direktør Olav Lødemel bekrefter at Helse MR leverte fire prosent mindre pasientbehandling enn det som var budsjettert.

– Alle som har sagt ja til Helseplattformen, vil ikke snakke om hvorfor vi er der vi er i dag. Men det er på grunn av Helseplattformen, sier lege Igor Jokic.

Det er en lang vei å gå før systemet fungerer slik det skal.

Færre pasienter får hjelp etter IT-bytte

Melkøya-prosjektet er vår tids største angrep på samisk kultur, sier sametingspresidenten.

Sametingspresident Silje Karine Muotka fra Norske Samers Riksforbund (NSR) tar fram de store ordene når hun skal beskrive hvilke konsekvenser elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya vil få for samiske interesser i Finnmark.

– Elektrifisering av Melkøya og kraftløftet er det største enkeltangrepet på samisk kultur i nyere tid, sier Silje Karine Muotka, som er spent på hva våren vil bringe.

Sametinget gikk i fjor sommer til sak mot staten. De mener Melkøya-vedtaket ikke er tilstrekkelig utredet, at samiske interesser ikke er konsultert og at det dermed er feil i saksbehandlingen.

Etter planen er saken berammet i Oslo tingrett 13. til 16. mai i år. Sametinget lar seg ikke påvirke av at Melkøya igjen debatteres på Stortinget. Muotka har liten tro på at et nytt stortingsvedtak kan endre realitetene i saken. Hun tror også at regjeringen vil «dra føttene etter seg», som i Fosen-saken.

– Vårt søksmål er rettet mot en tillatelse som er gitt, som vi mener er ulovlig. Så lenge den står ved lag, så står søksmålet for lag. Det er første gang vi har gått til det drastiske skrittet å saksøke staten, sier Muotka.

Elektrifiseringen av Melkøya med kraft fra land ble kunngjort på en mye omtalt pressekonferanse i Hammerfest med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i august 2023. Med konsesjonen i hånda fikk Equinor lov til å bygge 5,7 kilometer med kraftlinje. Tillatelsen fra Norges vassdrags- og energidirektorat kom samme dag.

På kartet går linja fra litt utenfor Hammerfest, på tvers av lufthavna og ut til gasskraftanlegget som ligger på en øy utenfor havna. Samtidig lovte regjeringen et kraftløft i Finnmark. Skal Melkøya drives med strøm fra land, vil det kreve nesten all tilgjengelig kraft i Finnmark i dag. Regjeringen lovte å bygge like mye fornybar kraft som forbruket øker med, og nye kraftlinjer.

Vårt søksmål er rettet mot en tillatelse som er gitt, som vi mener er ulovlig.

Tar kampen i rettssalen

Én av tre kommuner bryter lærernormen, viser ny oversikt. 

125 av landets 357 kommuner bryter med normen for lærertetthet. Det viser en opptelling gjort av Utdanningsforbundet Trøndelag. Noen kommuner bryter normen ved mange av sine skoler og mangler mange lærere. I andre kommuner er bruddene mindre. Tallene er hentet fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI).

– Det er alvorlig at såpass mange kommuner ikke oppfyller norm for lærertetthet, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Gjennomgangen viser at det er stor variasjon i lærertetthet mellom fylkene. Her er fylkene med høyest andel kommuner som bryter normen:

Vestfold: alle kommunene i fylket bryter normen.

Møre og Romsdal: 43 prosent bryter normen

– Det er viktig å få fram at rundt 90 prosent av skolene oppfyller lærernormen. Det viser at det er mulig å få til, og at kommunene som ikke klarer å oppfylle normen, ikke prioriterer det nok, sier Røsvoll.

Uten normen vil mange skoler presse flere elever inn i samme klasserom.

Én av tre kommuner bryter loven

– Det er forunderlig at Støre ikke sørger for forutsigbar leveranse og pris på strøm til industrien og spesielt til kraftkrevende industri, sier Ståle Knoff Johansen, konserntillitsvalgt i Akes Asa og i Industriaksjonens styre.

Støres strømgrep etter Senterpartiets exit fra regjeringen skapte umiddelbare reaksjoner på Trondheimskonferansen. Der er 630 tillitsvalgte fra hele landet, i tillegg til organisasjoner og politikere, samlet for å snekre ny politikk.

På fredagens pressekonferanse foreslo Støre å kutte strømprisene ved å innføre en fastpris på 40 øre per kilowattime (kWh) for husholdninger og hytter. Den såkalte Norgesprisen skal være valgfri, i tillegg til dagens strømstøtte, der staten dekker 90 prosent av kostnadene i enkelttimer der spotprisene er høyere enn 75 øre/kWh.

Johansen var skuffet over at arbeiderpartiregjeringens løsning på strømpriskrisa ikke gir signaler til industrien.

– Nå er ikke industrien den som skal stemme på ham. Han satser vel på at husholdningene blir fornøyd. Det er vel ikke tilfeldig at han kommer med etter et halvår før valget, sier Johansen, som mener Støre i stedet burde satse på ordninger som gir faste lave priser til industrien.

– Prisen bør baseres på prisen for å produsere, pluss et lite påslag for administrasjon, med lange forutsigbare kontrakter. Dette er en modell vi har hatt før, og som vi kunne levd fint med i dag også, sier Johansen.

Regjeringen vil også be Statnett om å ikke starte planleggingen av nye undersjøiske strømkabler fram til 2029.

– Det er fornuftig, men det skaper ikke trygghet. Å ikke planlegge nye kabler gjør det ikke mindre ille. Det er allerede ille, sier Johansen.

Det er fornuftig, men det skaper ikke trygghet.

Etterlyser strømplan til industri­

Oljeskatten for 2024 ble høyere enn ventet. I 2024 hadde staten ventet seg 352 milliarder kroner i petroleumsskatt, men fikk inn 29 milliarder mer, ifølge Skatteetaten. Pengene settes inn i Oljefondet og skal komme oss alle til gode en gang i framtida. Men den tilfeldige bonusen åpner for en hel verden av 

 slik at barn og unge får dekket tannlegeregningen, mens voksne må betale for akkurat denne delen av kroppen selv? Hadde vi godtatt at vi skulle betale for alt som hadde med, la oss si, hjerte, nyrer eller leveren?

Det rare er at det skal relativt små summer til for å få tennene inn i kroppen. For fjorårets ekstrabonus fra olja kunne vi dekket tannhelsebehovet i et helt tiår. Jevnlige kontroller og behandling: Staten ville dekket utgifter over 2500 kroner. I stedet for å sette milliardbonusen i fond og obligasjoner, kunne vi investert i framtidig drift av Folket Norges Tenner (FNT). Et godt smil forlenger livet, som det heter, og det ville garantert ført til innsparinger andre steder.

 også omprioritert. For eksempel er det brukt 23 milliarder på ny E39 i Agder. Er de massive naturinngrepene virkelig verdt prisen, når transportbransjen og pendlere heller bruker gamleveien?

Slik kunne vi fortsatt. Poenget er at staten Norge av en eller annen grunn velger å la tennene være på utsida av helsa, og bruker milliarder annensteds. Men får vi en råtten tannrot, så lider hjertet, og det i mer enn én forstand.

Bonus

Fastleger vil skrote Helseplattformen: – De vil aldri lykkes

Fastlegedelen av den skandalebefengte journalsystemet Helseplattformen bør parkeres for godt. Den tydelige beskjeden kommer fra Torstein Sakshaug, tillitsvalgt i allmennlegeforeningen i Trondheim. Han mener det ikke er vits i å bruke mer penger på å prøve å få fastleger med på å bruke det nye journalsystemet.

Til nå er det brukt 200 millioner offentlige kroner ekstra på å videreutvikle fastlegedelen av tjenesten. Totalt har Helseplattformen ifølge Riksrevisjonens kostet minst 6,6 milliarder kroner.

– Mitt råd er at de stopper all utvikling, og at fastlegedelen av Helseplattformen dør. De vil aldri lykkes, sier Sakshaug.

Siden innføringen ved St. Olavs hospital i Trondheim i 2022, som var det første sykehuset til å ta løsningen i bruk, har systemet høstet kritikk både fra Helsetilsynet og Riksrevisjonen, for å true pasientsikkerheten, føre til redusert effektivitet og økte kostnader. Systemet er til nå innført ved 9 sykehus og i 34 kommuner.

Målet er at også fastlegene skal bruke det nye journalsystemet. De fleste er privatpraktiserende som må betale for tjenesten selv.

Ingen private fastlegekontor bruker Helseplattformen i dag. Løsningen er i bruk ved to kommunale fastlegekontor, ett i Trondheim og ett i Vanylven.

Torstein Sakshaug sier fastlegene allerede har gode journalløsninger å velge mellom, som koster halvparten av det de må betale for Helseplattformen.

På kontoret hans på Sørbyen legesenter i Trondheim bruker de CGM Journal, som koster 30.000 kroner per lege i året. Ifølge Helseplattformen koster deres løsning 62.000 kroner per fastlege per år. Sakshaug vil ikke ha en løsning som er dyrere, og som han ikke vet om fungerer eller om han kan komme seg ut av.

Avviser dyr helseplattform

Høyre har kastet seg på debatten om hvor det kan kuttes i offentlig byråkrati. I et representantforslag i Stortinget ber partiet om en gjennomgang av kommunenes 459 lovpålagte oppgaver og minst 550 forskriftsfestede oppgaver.

Denne uka var stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H) på besøk i Trondheim. Der fikk han byrådsleder Kristian Dahlberg Hauges (H) råd om hva som bør kuttes av statlig overstyring:

Bemanningsnormer som ikke følges opp med tilstrekkelig finansiering, som for eksempel lærernormen, som krever én lærer per 15 elever på første til fjerde trinn i grunnskolen, og én lærer per 20 elever på femte til tiende trinn – i sin tid en seier for KrF i den borgerlige regjeringen.

Kravet om mastergrad for nyansatte lærere, som driver lønnskostnadene opp for kommunen, uten at det fullfinansieres fra staten – vedtatt av Høyre selv.

Ulike rettighetsfestede ordninger som kontrolleres av Statsforvalteren, som binder opp ressurser i kommunen.

Trondheim har, som flere andre kommuner landet rundt, store problemer med å oppfylle den lovpålagte lærernormen. En gjennomgang fra Utdanningsforbundet nylig viser at normen brytes ved 56 prosent av byens grunnskoler. I Trøndelag brytes normen i en tredel av kommunene.

– Vi vil definitivt si ja til mer frihet. Vi er i ferd med å få en kraftig smell fra eldrebølgen og trenger nye teknologiske løsninger og boliger. Da er jeg usikker på om så mye detaljstyring fra staten er smart, sier Hauge.

Byrådslederen ønsker å satse på skole, men sier de statlige bemanningsnormene blir utfordrende i en kommune som ikke har økonomi til å oppfylle dem.

Høyre vil kutte statlig overstyring

Flere frykter en handelskrig mellom USA og EU etter at Donald Trump har flyttet inn i Det hvite hus.

Verken Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, eller Arne Melchior, seniorforsker ved Nupi, tror at Norge vil falle av lasset.

– EU er veldig avhengig av Norge. Både fordi vi er EØS-medlemmer, og fordi EU er avhengig av norsk energi. Vi har sterke kort på hånda, sier Moene.

Regjeringen har over tid jobbet for at Norge ikke skal havne i en skvis mellom stormaktene.

«Hvis det handelspolitiske klimaet drar seg til, og du får handelskriger med toller og tariffer, så er det viktig for oss å ikke havne mellom møllesteinene», sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Dagens Næringsliv nylig, i forbindelse med et møte med aktører i næringslivet.

Moene tror det samme vil skje som utspilte seg da Trump i sin forrige periode innførte en toll på utenlandsk stål, og EU svarte med en toll på stål fra land utenfor EU. Da fikk Norge som EØS-medlem unntak, selv om Norge ikke er del av EUs tollunion.

– Jeg tror det samme skjer igjen, sier Moene.

Også Arne Melchior tror det er sannsynlig at Norge vil bli beskyttet av EU, om EU innfører straffetiltak mot USA som svar til Trump.

– Hvis EU innfører mottiltak som gjelder alle land, kan Norge bli unntatt på grunn av EØS-avtalen, slik det skjedde med ståltollen i 2018, sier Melchior, men legger til at det ikke er handelsjuridisk 100 prosent entydig.

Det kan bli en ­durabelig kamp om hvilke varer som skal være med.

Tror ikke EU vil skvise Norge

Startskuddet har offisielt blitt fyrt av for The Whimsical Trumpivers. Det som til enhver tid er på Fox, eller som kiler Trumps ego, vinner fram. Alt annet kan forbys, kuttes og bures inne. Og vindene kan plutselig snu. Null problem.

 og innimellom spinnville nyheter om hva Donalden finner på, kan vi trøste oss med at flertallet her hjemme ser mørkt på det. TV 2 har spurt det norske folk om hvordan vi tror trumpiverset vil påvirke verdenssituasjonen. 66 prosent av oss ser svart på det og tror Trumps nye periode vil bli svært eller ganske negativ for verden. Men undersøkelsen viser store forskjeller mellom kjønnene. 23 prosent av mennene tror Trump vil bli positiv for verden, mot 11 prosent for kvinnene. Og så klart, de konservative og kristne føler seg mest hjemme: 39 prosent av de spurte Frp-erne liker Trump og tror vi faktisk har noe godt i vente. 32 prosent av KrF-erne tror det samme. Gud hjelpe oss.

 da, at Sylvi Listhaug (Frp) surna skikkelig på NRKs debattprogram «Politisk Kvarter» i går. På Trumps store dag sa SV-leder Kirsti Bergstø at hun «var glad for at vi i denne ustabile tida har diplomaten Støre som statsminister, og ikke Trump sin norske tvillingsøster Sylvi Listhaug». Frp-lederens svar: å himle med øynene. Hun liker USA, men har tidligere sagt at hun ikke ville stemt på Trump. Politiske motstandere har uansett funnet en sår tå, som de helt sikkert vil fortsette å tråkke på.

Tvilling

Irene har full stilling som helsesekretær. Likevel måtte hun ty til sosialhjelp.

De siste tre årenes renteøkninger og prisstigning har satt spor. Sifos økonomiske trygghetsbarometer viser at dyrtida klorer seg fast:

Kun halvparten av befolkningen anser seg som økonomisk trygge, mot 65 prosent i 2021.

En tredel, eller 33 prosent, er i gruppa som kalles «utsatt», som betyr at de er sårbare for ekstrautgifter.

17 prosent sliter eller er ille ute, en økning fra 7 prosent i 2021.

I reine tall betyr det at 445.000 hushold nå er blant «slitere» eller er «ille ute», i Sifos barometer. Til sammenligning var 175.800 hushold i samme posisjon i 2021.

Dette er husholdningene som tidligere undersøkelser har vist at benytter matutdelinger, og som kan gå sultne til sengs. De har lite eller ingen sparepenger, sliter med regninger, og har kanskje en eller flere misligholdte regninger. At det er like mange som sliter nå som i fjor, tyder på et vedvarende økt press på hverdagsøkonomien til folk, ifølge rapporten.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslomet har målt husholdningenes økonomiske trygghet fem ganger siden 2021, for å finne ut hvordan prisveksten påvirker oss. Et representativt utvalg blir spurt om hvordan de klarer seg økonomisk.

Undersøkelsen målte en stor økning i opplevd økonomisk utrygghet fra 2021 til 2022. Deretter har tallene ligget omtrent på samme nivå som i denne siste undersøkelsen, som slippes i dag.

Én av to føler på utrygg økonomi

I løpet av året skal innbyggerne i Trondheim kunne velge mellom hjemmetjenester levert av private eller av kommunen. Høyresida innfører det som siden valget har vært en prestisjesak for dem: fritt brukervalg.

– Dette er viktig for å gi innbyggerne mulighet til å velge noe aktivt og velge bort noe annet. Det blir valgfrihet og verdighet for den enkelte, sier helsebyråd Merethe Baustad Ranum (H).

I oppstarten skal to tilbydere slippes til, men det er ennå ikke bestemt hvem de blir og hvor store disse tjenestene blir.

– De private skal ikke erstatte dagens kommunale tjenester, men være et supplement, ifølge helsebyråden.

Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til hva det vil koste. I saksdokumentene er anslaget fire millioner kroner for de tre siste månedene i 2025, altså en sannsynlig ekstra kostnad på tolv millioner kroner for ett år.

– Dette er i en overgangsfase, lover Ranum, som også vil effektivisere ved å benytte muligheten til å gå igjennom og kontrollere alle vedtak om hjemmetjenester.

Noen kan dermed få vedtak om mindre tjenester enn de har i dag, noen mer, ifølge Ranum.

– At vi setter i gang, gir mulighet til en avsjekk på om alle har riktige vedtak, sier Ranum.

Det blir valgfrihet og verdighet for den enkelte.

Frida Holsten Gullestad

Artikler

Equinor mangler oversikt over oljesølet fra Njord A. Like før hekketiden dukker det fortsatt opp oljeklumper på kysten.

Doom

Reklame

Vil droppa bistand og klimakutt

Signalet

Jubel for Ukraina, buing for USA og stillhet for Israel. Åpningen av VM på ski i Trondheim var interessant av andre grunner enn det som foregikk på scenen.

Norge fortsetter å trene opp ukrainske soldater. – At Ukraina ikke taper denne kampen, er vår billigste vei til norsk sikkerhet, sier Marianne Eidem i Heimevernet.

– De gambler med vannet

Helseplattformen skal analyseres, men foreløpig ikke skrotes. Det ble resultatet etter et svært tett løp i Stortinget i går.

Stortinget er delt på midten i spørsmålet om Helseplattformen skal stanses. Det kan bli opp til Christian Tybring-Gjedde, som sier han ikke vil stemme i saken.

Den borgerlige vestkanten er ikke vant til at noen pirker i dem, sier Shazia Majid.

Ap drømmer om å styre uten SV og Sp etter valget

Frosta

Mindre pasientbehandling, underskudd og innsparingstiltak preger Helse Møre og Romsdal. Helseplattformen er årsaken, ifølge radiolog Igor Jokic.

Melkøya-prosjektet er vår tids største angrep på samisk kultur, sier sametingspresidenten.

Én av tre kommuner bryter loven

Aker-tillitsvalgt Ståle Knoff Johansen savner tiltak for billig og stabil strøm til kraftkrevende industri i Aps nye strømpolitikk.

Bonus

Fastleger vil skrote Helseplattformen: – De vil aldri lykkes

Høyre vil kutte statlig overstyring

Økonomene Kalle Moene og Arne Melchior tror Norge stiller med gode kort i en handelskrig fra USA.

Tvilling

Irene har full stilling som helsesekretær. Likevel måtte hun ty til sosialhjelp.

Åpner døra for private

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har en tydelig beskjed: Også videregående skoler bør stramme inn på mobilbruk.

Flere dropper skolen etter mobbing på sosiale medier, viser ny rapport.

En tredel av kommunene i Trøndelag bryter lærernormen, ifølge fersk oversikt. Isabell Holiløkk er ofte aleine med 30 andreklassinger.

Equinor mangler oversikt over oljesølet fra Njord A. Like før hekketiden dukker det fortsatt opp olje­klum­per på kysten.

Doom

Reklame

Vil droppa bistand og klimakutt

Signalet

Jubel for Ukraina, buing for USA og stillhet for Israel. Åpningen av VM på ski i Trondheim var inter­essant av andre grunner enn det som foregikk på scenen.

Norge fortsetter å trene opp ukrainske soldater. – At Ukraina ikke taper denne kampen, er vår billigste vei til norsk sikkerhet, sier Marianne Eidem i Heime­ver­net.

– De gambler med vannet

Helse­platt­formen skal analyseres, men foreløpig ikke skrotes. Det ble resultatet etter et svært tett løp i Stortinget i går.

Stortinget er delt på midten i spørsmålet om Helse­platt­formen skal stanses. Det kan bli opp til Christian Tybring-Gjedde, som sier han ikke vil stemme i saken.

Den borgerlige vestkanten er ikke vant til at noen pirker i dem, sier Shazia Majid.

Ap drømmer om å styre uten SV og Sp etter valget

Frosta

Mindre pasi­ent­be­hand­ling, underskudd og innspa­rings­tiltak preger Helse Møre og Romsdal. Helse­platt­formen er årsaken, ifølge radiolog Igor Jokic.

Melkøya-prosjektet er vår tids største angrep på samisk kultur, sier sametings­pre­si­denten.

Én av tre kommuner bryter loven

Aker-til­lits­valgt Ståle Knoff Johansen savner tiltak for billig og stabil strøm til kraft­kre­vende industri i Aps nye strøm­po­li­tikk.

Bonus

Fastleger vil skrote Helse­platt­formen: – De vil aldri lykkes

Høyre vil kutte statlig over­sty­ring

Økonomene Kalle Moene og Arne Melchior tror Norge stiller med gode kort i en han­dels­krig fra USA.

Tvilling

Irene har full stilling som helse­sek­retær. Likevel måtte hun ty til so­sial­hjelp.

Åpner døra for private

Kunnskaps­mi­nister Kari Nessa Nordtun (Ap) har en tydelig beskjed: Også videre­gå­ende skoler bør stramme inn på mobilbruk.

Flere dropper skolen etter mobbing på sosiale medier, viser ny rapport.

En tredel av kommunene i Trøndelag bryter læ­rernor­men, ifølge fersk oversikt. Isabell Holiløkk er ofte aleine med 30 andre­klas­singer.

Equinor mangler oversikt over oljesølet fra Njord A. Like før hekketiden dukker det fortsatt opp oljeklumper på kysten.

Jubel for Ukraina, buing for USA og stillhet for Israel. Åpningen av VM på ski i Trondheim var interessant av andre grunner enn det som foregikk på scenen.

Norge fortsetter å trene opp ukrainske soldater. – At Ukraina ikke taper denne kampen, er vår billigste vei til norsk sikkerhet, sier Marianne Eidem i Heimevernet.

Helseplattformen skal analyseres, men foreløpig ikke skrotes. Det ble resultatet etter et svært tett løp i Stortinget i går.

Stortinget er delt på midten i spørsmålet om Helseplattformen skal stanses. Det kan bli opp til Christian Tybring-Gjedde, som sier han ikke vil stemme i saken.

Mindre pasientbehandling, underskudd og innsparingstiltak preger Helse Møre og Romsdal. Helseplattformen er årsaken, ifølge radiolog Igor Jokic.

Melkøya-prosjektet er vår tids største angrep på samisk kultur, sier sametingspresidenten.

Aker-tillitsvalgt Ståle Knoff Johansen savner tiltak for billig og stabil strøm til kraftkrevende industri i Aps nye strømpolitikk.

Fastleger vil skrote Helseplattformen: – De vil aldri lykkes

Høyre vil kutte statlig overstyring

Økonomene Kalle Moene og Arne Melchior tror Norge stiller med gode kort i en handelskrig fra USA.

Irene har full stilling som helsesekretær. Likevel måtte hun ty til sosialhjelp.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har en tydelig beskjed: Også videregående skoler bør stramme inn på mobilbruk.

En tredel av kommunene i Trøndelag bryter lærernormen, ifølge fersk oversikt. Isabell Holiløkk er ofte aleine med 30 andreklassinger.