Frida Holsten Gullestad

Skal man tro mytene skrev Valentinus brev til den han var forelsket i rett før han ble henrettet. Eller, han var en prest som ble helbredet og giftet par i hemmelighet, mot keiserens vilje. Ifølge Store norske leksikon fins det minst to forskjellige Valentiner, og vi kan vi takke katolikkene for at vi i dag feirer Valentinsdagen. Det var de som vred om på en romersk fest for fruktbarhetsguden Pan – og som i 1969 sluttet med feiringen.

god grunn. Dagen er mest populær i USA, som er høyborgen for alt som kan kommersialiseres. I dette tilfellet kort, roser, konfekt og syntetisk, rødt godteri. Men også i Norge har dagen fra begynnelsen av 2000-tallet glidd inn vokabularet vårt og økt salget av alt som kan pyntes med røde hjerter.

viraken i handelsstanden: Man kan se Valentinsdagen, eller Alle hjerters dag, som uttrykk for noe helt grunnleggende. Behovet for å feire kjærligheten, forelskelsen, vennskapet, brevskrivingen, de gode ordene, de nye sammenføyningene – det er limet som holder oss alle sammen, i parforhold, i familien, som søsken og venner.

 har vi de siste årene fått en egen nyvinning på Valentiner-feltet: Drop-in bryllup. Det er dermed ikke for seint å bestemme seg akkurat i dag for å gifte seg. Om du som leser dette får lyst til å uttrykke din kjærlighet, hopp i det. Gå ned på kne, skriv et brev, gi en klem eller ring noen du er glad i.

Hjerter

#fff

#000

På den ene hånda har han tatovert et enkelt lite kors. Det er en påminnelse om tida han var sint og at det gikk ut over både ham selv og de han er glad i. Mannen som blir kalt for Store Vennlige Kjempe, som snakker om fellesskap på innpust og utpust og som de siste 20 årene har hatt så mange tillitsverv i fagbevegelsen at det sjokkerer ham selv, blir stille når han skal forklare hva korset betyr.

– Jeg hadde en hund som bare fikk oppleve meg sint, sier Stian Pettersen Sagvold, og fortsetter:

Mora mi sier at han fikk kjeft hele tida. Det har jeg følt mye skam for. Hadde jeg ikke skjerpet meg, hadde jeg ikke hatt verken familie eller hus.

På den andre hånda har han familiens skogfinske merke, som tidligere ble risset inn i verktøy for å holde onde ånder unna.

Stian Pettersen Sagvold følger i fotsporene til andre ruvende skikkelser i fagbevegelsen når han denne våren skal innta et av maktas aller innerste kamre. Som én av seks personer skal han forhandle fram lønna på vegne av oss alle. Den særegne norske modellen gjør at de såkalte frontfagene – altså konkurranseutsatt industri – forhandler først og setter taket for hvor mye lønnsøkning alle andre bransjer kan kreve.

Sagvold ble valgt som nestleder for Fellesforbundet i fjor høst. Den tidligere klubblederen for Aker Solutions verft i Verdal i Trøndelag har tatt steget opp på den nasjonale arenaen, og han er livredd for å miste bakkekontakten.

Hjemme i huset i Verdal trasker han sindig rundt i sokkelesten. Rundt føttene hans vimser den seks år gamle beaglen Ekko. Han får mye kos og kjærlig oppmerksomhet.

Huset har han og familien satt opp med mye egeninnsats. Her er alt stort, som mannen selv. Sagvold flirer litt av at det eneste han fikk bestemme av interiøret i huset, var tapetet på do. Valget falt på en svart tapet med krokodilleskinnsmønster i relieff.

To raggsokker, det tenkte jeg måtte være greit å ta imot

En tidligere sint mann

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

For knappe to uker siden pakket aktivistleiren ved Nussirs planlagte kobbergruve i Repparfjord i Finnmark ned telt og kjettinger. I denne siste runden sto leiren i 200 dager, og den er dermed en av de lengstvarende ­protestleirene i nyere norsk historie.

Aslak Heika Hætta Bjørn var med på å opprette den første leiren ved Repparfjorden sommeren 2021.

– Aksjonistene skal være stolte av å ha holdt på så lenge som de har gjort, sier Bjørn.

Han er hovedtaler under dagens feiring av samenes nasjonaldag på rådhuset i Oslo, tre år etter at han selv vrengte kofta i protest og avsky over norske myndigheters handlinger.

I 2023 inntok han lobbyen til Olje- og energidepartementet for å markere at det hadde gått 500 dager siden Høyesterett avsa sin dom i Fosen-saken. Resten er historie: Aktivistene okkuperte, livestreamet, ble båret ut av politiet, skapte reaksjoner og fikk sympati landet rundt.

– Jeg må være så ærlig å si at jeg håpet at aksjonene skulle føre til større endringer i energipolitikken, sier Bjørn.

Siden i høst har han vært sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR). I tillegg har han jobbet som rådgiver for Rødt på Stortinget.

Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning.

Kampen fortsetter

– Dette haster av en grunn. Det er alvorlig syke mennesker som venter på et nytt system, sier Anna Molberg.

Hun er Høyres representant i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og var sentral i arbeidet med å sikre bedre rettigheter for brannkonstabler og feiere som blir syke av jobben.

I fjor sommer vedtok et samlet storting endringer i yrkesskadeerstatningen, blant annet et hurtigspor for å få sju kreftdiagnoser inn på lista over sykdommer som gir rett på erstatning. Hurtigsporet ble vedtatt særlig med tanke på brannkonstabler og feiere, som utsettes for helseskadelige kjemikalier og stoffer på jobb.

Regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag. På spørsmål fra Klassekampen svarte regjeringen lørdag at de vil komme med et lovforslag i januar 2027.

– Regjeringen nedprioriterer og trenerer vedtaket. Men de kan ikke overkjøre Stortinget. De må levere selv om Ap stemte imot. De har flertallet imot seg.

FNs kreftforskningsbyrå IARC har dokumentert at det er høyere risiko for kreft hos brannfolk, som jevnlig er i kontakt med skadelige stoffer.

Lørdag skrev Klassekampen at Fagforbundet har registrert 30 saker der brannkonstabler nektes erstatning for kreft av Trygderetten, som ville fått det med nye regler.

– Alvorlig syke mennesker venter

Man kunne nesten ikke funnet på det dramaet kronprinsesse Mette-Marit nå står i: Rettssaken mot sønnen Marius Borg Høiby begynner i dag, hvor han står tiltalt for 38 lovbrudd. Han erkjenner bare straffskyld for deler av tiltalen. Søndag ble han pågrepet av politiet, siktet for kroppskrenkelse, trusler med kniv og brudd på besøksforbud. Forsvareren hans ville mandag ikke si noe til NTB om hvordan Høiby stiller seg til de nye siktelsene. Samtidig kommer det fram detaljer fra e-poster Mette-Marit har skrevet til den overgrepsdømte rikingen Jeffrey Epstein. Og i dag skal Stortinget stemme over monarkiets framtid.

disse dagene vil bli tema i spillefilmer. Hvordan takler hun presset? Hva svarer hun journalister fra inn- og utland? Hva foregår bak lukkede dører på Skaugum? Hva synes kronprins Haakon Magnus om den flørtende tonen hun hadde med Epstein? Hva tenker han om at kona kaller Epstein for «sweetheart»? Eller diskuterer seksualisert litteratur som Michel Houellebecq sin, med en seksualforbryter, og skriver at hun har møtt en mann som fikk henne til å føle seg som verdens vakreste kvinne? Det er mulig jeg misforstår, men jeg tror ikke hun referer til kronprinsen.

, og Mette-Marit drømmer seg sikkert tilbake til tida da mediene var opptatt av Märtha og Durek og misbrukte titler. Men den gode tida da man kunne le av Dureks sjaman-synging er over, og et nytt alvor er over oss.

LoveMm

Vaktlaget på brannstasjonen på Sluppen i Trondheim tørker kjemikalier og giftige stoffer av biler og utstyr. De spyler og vasker gulvet i den store hallen. Store svabre dras over gulvet, og luften blir merkbart kaldere og reinere av alt vannet.

Fredag er fast vaskedag. På brannstasjonen gjør de sitt for å hindre at de kreftframkallende stoffene og giftige gassene de eksponeres for, skal sette seg i klærne og trekke inn i hud og hår, for å minimere risikoen for kreft og annen sykdom. Men helt borte blir den ikke.

I fjor sommer vedtok et samlet storting at reglene for yrkesskadeerstatning skal endres, slik at flere vil få erstatning for skader de har pådratt seg på jobb. Regjeringen fikk beskjed om å lage et hurtigspor for å få sju ulike kreftformer inn på lista over sykdommer som gir rett til erstatning. I tillegg skal skader som oppstår under trening og øvelse pålagt av jobben, dekkes. Men fremdeles har ikke regjeringen fått de nye reglene på plass.

– Det går for treigt, og det føles urettferdig, sier Hildegunn Andresen, som har jobbet som brannkonstabel i to år.

Flere av kollegaene har vært i tjenesten siden begynnelsen av 2000-tallet. De er bekymret for hva de har vært utsatt for og hva som skjer om de blir syke.

– Tidligere var det tøft å ha skitten drakt. Det er det ikke lenger, sier Jørgen Walsøe, tillitsvalgt og del av vaktlaget denne fredagen.

De er bekymret både for kreftfaren de utsettes for, men også for at de ikke er dekket om de skulle skade seg under øvelser.

– Dette er et risikoyrke. Vi må kunne trene realistisk. Om risikoen for skade er for stor, ender det med at vi holder litt tilbake. Da blir vi ikke like gode, sier Andersen, som får støtte fra utrykningssjef Rune Wiggen:

Fire av våre brannmenn er døde i køen.

Ber regjeringen rykke ut

Det har vært en bratt læringskurve, sier Erik Charbellet.

På kontoret med utsikt over Molde sentrum, har han sine første dager på jobb for Fair Play Møre og Romsdal. Der skal han ta imot tips, spane og sortere informasjon om ulovligheter i arbeidslivet. Organisasjonen Fair Play bekjemper arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelse fra åtte ulike steder i landet. Molde er foreløpig siste skudd på stammen.

Charbellet er omgitt av kollegaer fra fagbevegelsen. Nå lurer den ferske prosjektlederen på hvordan han skal gjøre skriften mindre på alle de ulike dokumentene som skal samles inn og bearbeides.

I fjor fikk de enn et tjuetalls tips om mulige ulovligheter i Møre og Romsdal, som resulterte i 24 saker behandlet av kollegaer på kontoret i Trondheim. I år er spådommen tre ganger så mange saker.

Anslagene på hvor stor andel av den norske økonomien som er svart, varierer. Svart arbeid og svart økonomi er den delen av økonomien som ikke rapporteres til myndighetene, som dermed ikke beskattes, og som ikke vises i offisielle statistikker. Anslagene varierer mellom ett til tre prosent av bruttonasjonalprodukt.

Fair Play Norge mener det kan dreie seg om omtrent 170 milliarder kroner i tapte skatteinntekter i året. I enkelte bransjer, som byggebransjen, kan så mye som ti til femten prosent av omsetningen være svart. I tillegg kommer bruddene på arbeidslivets regler, sosial dumping, manglende lønn og kontrakter og utrygge arbeidsforhold. Charbellet er ansatt av et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersida for å sikre at ting går lovlig for seg.

Oppskriften har de hentet fra Byggebransjens uropatrulje i Trondheim, som siden 2014 har spanet på ulovligheter og sendt tipsene videre til myndighetene. Arbeidet i Trondheim inspirerte til organisasjonen Fair Play Bygg, en paraplyorganisasjon som etter hvert har opprettet åtte lokalkontor i Norge, fra Oslo i sør til Tromsø i nord. Charbellet kommer dermed inn i et system som har felles tips- og saksbehandlingssystem. Her følges de kriminelle aktørene også når de beveger seg over fylkesgrensene.

På jakt etter kriminelle i arbeidslivet

Anne Kari Hinna

I Sverige har rundt 60 Tesla-arbeidere streiket i to år og tre måneder og holder fortsatt stand. Nå er norske tillitsvalgte på plass for å støtte de streikende.

Grytidlig i går morges møttes et tjuetalls tillitsvalgte utenfor jernbanestasjonen i Trondheim. De hadde 16 timer i buss foran seg for å nå fram til Stockholm i kveldingen.

 Dette er en kamp om demokratiet, mot tekoligarken Elon Musk, sier John Peder Denstad, leder i Industriaksjonen.

Han er initiativtaker til bussturen som skal frakte tillitsvalgte fra 24 organisasjoner til Sverige. Halvparten kommer fra Trøndelag, resten kommer på i Oslo. Noen tar også tog og fly for å vise sin støtte til svenskene.

De neste dagene skal de delta på en konferanse om streikeretten og møte de streikende Tesla-arbeiderne i Stockholm. De kjemper for retten til å organisere seg og få på plass en tariffavtale som sikrer dem kollektive lønnsforhandlinger og rettigheter.

De streikende vil ha medbestemmelse på arbeidsplassen, betalt overtid, pensjonsordning og skadeforsikring.

Alt dette har de foreløpig kunnet se langt etter. I høst var den svenske riksmekleren inne for å se om det var mulighet for å få bevegelse i saken. Det var det ikke, og arbeiderne er nå inne i sitt tredje år med streik. Arbeiderne har tidligere fortalt om dårlige erfaringer med Tesla, med stress, fryktkultur og manglende skadeforsikring.

 Gjennom denne reisa viser vi solidarisk støtte og står sammen med de streikende, sier Denstad.

Situasjonen vi har i ­Sverige i dag med ­Tesla, kommer til å spre seg i Europa om vi ikke lykkes.

Støtter svenskenes Tesla-streik

Pernille Ekornrud Grøndal

Lørdag truet Donald Trump med en ekstra straffetoll på 10 prosent mot Norge og sju andre land som de siste dagene har sendt militært personell til Grønland.

Tollen skal ifølge den amerikanske presidenten økes til 25 prosent 1. juni og vare fram til USA får kjøpe Grønland. I Norge står partiene samlet om å fordømme grepet.

Bård Ludvig Thorheim, næringspolitiske talsperson i Høyre omtaler det som «uvirkelig».

– Det er en fullstendig uakseptabel trussel Trump kommer med. Vi står fullt bak kongeriket Danmark i denne saken, sier Thorheim.

Han håper at tollen vil bli stanset av amerikanerne selv, gjennom motstand både i kongressen og senatet, hvor viktige republikanske stemmer tidligere har uttalt seg negativt om Trumps toll-utspill. Han understreker at Europa nå må stå sammen,

– Foreløpig er dette trusler. Så får vi se om det blir stående. Jeg vil tro at europeiske ledere kommer til å respondere, og da må Norge stå sammen med dem, sier Thorheim.

SV-leder Kirsti Bergstø bordet søndag et fly til USA sammen med store deler av stortingets utenriks- og forsvarskomité. De skal den kommende uka besøke politikere fra både republikansk og demokratisk side av politikken.

– Norge må ikke bøye av for trusler fra Trump. Vi må stå sammen med Grønland og Danmark, sier Bergstø.

Står samlet mot truslene

På Feministhuset i Trondheim samles folk fra ti ulike kvinneorganisasjoner til debatter og møter, teater og utsalg. De har brukt seks år på å bo seg inn og bli kjent. Nå er de bekymret for å bli satt på gata.

– Jeg frykter at vi må bruke mye energi på å komme oss i gang en annen plass, sier Inger Marie Bakken, styreleder i Feministhuset.

Fordi økonomien er stram, har de leid lokalet i ett år av gangen av den private utleieren Koteng. Storparten av inntektene til Feministhuset kommer fra kommunen, som støtter dem med underkant av 400.000 kroner i året.

Paradokset er at kommunen nå er den instansen som presser dem ut. Byrådet vil leie lokalene for å opprette brukerrom for rusavhengige. I desember fikk Feministhuset beskjed fra Koteng om at de har til slutten av mars på å flytte ut. Feministhuset er ett av to i Norden og samler et bredt politisk spekter, fra Kvinnefronten og Ottar til Husflidlaget, Sanitetskvinnene og internasjonale lag. Nyeste er Ainclusion, med debatt om kunstig intelligens.

– Etter seks år har brygga blitt en del av identiteten til huset, sier Bakken.

Byrådet svarer at de er i forhandlinger med Helsedirektoratet om å få tillatelse til å bygge brukerrom der, sammen med andre rustjenester som ligger i bygget. Det er ikke kjent hvor lang tid behandlingen av en slik søknad vil ta, når kommunen vil søke eller hvilke krav som stilles.

Finansbyråd Lars Magnussen (H) sier de lenge har lett etter et passende sted for brukerrom, og at kommunen går inn som en ordinær leietaker. Han forteller at saken fremdeles er under forhandling, og at det kan være de må leie hele brygga.

– Det er ikke ønskelig fra vår side at noen andre må flytte på seg, men det kan være en konsekvens at det ikke er plass til begge, sier Magnussen.

Etter seks år har brygga blitt en del av identiteten til huset.

Feministhuset settes på gata

Nyhetene raser forbi, og folk har muligens ikke gått i dybden på hvor strenge myndighetenes nye skjermråd for de små barna er. Så la oss ta tåteflaska, eller mobilskjermen, fra voggen: Barn under to år bør unngå skjerm fullstendig, ifølge regjeringens skjermråd, lagt ut på Helsedirektoratets sider i forrige uke. Og de voksne som er sammen med de minste barna, får beskjed om å begrense egen skjermbruk sterkt.

 er 2–5 år er rådet maksimalt 0,5-1 time skjerm om dagen, gjerne mindre. Skal de bruke skjerm, bør det være sammen med en voksen, reklamefritt og aldersadekvat. Fra 6–12 år bør skjermbruken begrenses til 1–1,5 time daglig på fritida, er rådet. Og de voksne skal ha kontroll på smarttelefon og apper. Barna skal ikke ha tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll. De skal følge aldersgrenser og faktisk unngå sosiale medier.

 fra 13 til 18 år, en gruppe som definitivt har behov for tydelige råd og rammer fra i går, diffunderer det hele. Til tross for at regjeringen jobber med å få på plass en aldersgrense for sosiale medier på 15 år, nevnes ikke sosiale medier annet enn at man må følge aldersgrensa, som i dag er 13 år. Og det settes ingen tidsbegrensing for skjerm. Her er det altså fritt fram for Tiktok, Snap og Insta dagen lang, så lenge bruken ikke skjer siste time før leggetid, under måltider eller i stedet for fysisk aktivitet. Alle timene blir til slutt en oppvekst på skjerm.

Timene

Martine de Pierro

«Vi står foran en teknologisk revolusjon», sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) da han i går kunngjorde sine ambisjoner for norsk helsepolitikk i den årlige helsetalen.

Vestre valgte å snakke om framtidas helsevesen – inntil år 2030. I talen lovet han en satsing i spesialisthelsetjenesten på tre milliarder kroner årlig på KI og nytt medisinsk teknisk utstyr.

Han kom også med en klar beskjed til sykehusene om ikke å utvikle egne KI-løsninger, men å slippe næringslivet til: «Her ligger det store ­muligheter for helsenæringen vår. Sykehusene bør ikke lage løsninger i konkurranse med norsk næringsliv», sa Vestre.

Helseministeren ser for seg at ny teknologi skal forenkle hverdagen på sykehusene og i omsorgstjenesten.

Han nevnte blant annet robotkirurgi og fjernstyrt behandling og at alle helseopplysninger, også gravides helsekort, skal være tilgjengelig digitalt.

Han lovet også at alle fastleger skal kunne tilby videokonsultasjoner innen 1. april i år.

I talen fokuserte han på arbeidet med «Vår helse 2030», regjeringens arbeid med en ny helsereform.

Ser for seg robotkirurgi og fjernstyrt behandling

104 milliardar kroner var prislappen komme opp i, då Wisting-utbygginga blei lagt vekk i 2022. Internt blei prosjektet «Wisting Reshape» oppretta. Målet er å realisera den siste store oljeutbygginga, langt nord i Barentshavet.

Equinor er operatør for feltet, mens Aker BP er deleigar og eig som Equinor 35 prosent av utvinningslisensen for Wisting.

I februar i fjor uttalte Aker BP-sjef Karl Jonny Hersvik at han forventa at det blei tatt eit konseptval i løpet av året. Det målet rauk.

Klassekampen har snakka med fleire kjelder som hevdar at Equinor og Aker BP ikkje er heilt einige om utbyggingskonseptet. Ifølge ein som jobbar i Aker-systemet, og er godt informert om prosessen, er det «ikkje er ei stor hemmelegheit at Equinor har sett føre seg ei Asia-løysing».

Ei kjelde i LO seier at det «innanfor Aker er irritasjon over at Equinor vurderer å bygga i Asia». Men han legg til at situasjonen framleis ikkje er låst.

Aker-sfæren er gjennom Aker BP og Aker Solutions representert på to sider av bordet. Mens oljeselskapet Aker BP eig 35 prosent av utvinningslisensen, er Aker Solutions, med verfta på Stord og i Verdal, ein av leverandørane som er med i kampen om å bygga ut produksjonsutstyret for Wisting-feltet.

Sigbjørn Framnes (Frp) er ordførar på Stord. Også han har fått informasjon om at det er ei reell fare for at store delar av Wisting-utbygginga endar i utlandet.

– Eg håpar Equinor forstår sitt samfunnsansvar og at dei hugsar at dei er eigd av innbyggarane i Noreg. Å senda alt til Asia vil vera ein katastrofe. Wisting er det einaste prosjektet som er komme så langt at det kan fylla eit tomrom hos leverandørindustrien.

Å senda Wisting til Asia vil vera ei katastrofe.

Equinor vurderer å bygga Wisting i Asia

Trondheimspolitikken er kastet ut i et spennende kaos etter at byrådet ble enige seg imellom om noe så kjedelig som en samferdselsplan. Et nytt kjøremønster i sentrum inneholder nok krutt til å sprenge et skjørt byrådssamarbeid som sitter med en stemmes overvekt. De som elsker bil og vil kjøre som før, står mot de som mener buss og sykler også bør prioriteres, og at gjennomkjøringen bør begrenses. Problemet er at Høyre er uenige med seg selv: Høyre i byrådet har støttet MDGs hjertebarn, å få mindre kjøring i sentrum. Høyre i bystyregruppa har dømt den nye samferdselsplanen nord og ned, en plan som kunne fått flertall gjennom støtte fra Rødt og SV.

Høyre styrer et mindretallsbyråd med MDG og Venstre. De tre partiene har flertall kun gjennom en allianse med småpartiene KrF, Sp og PP. Og er avhengige av Frp, som har en hånd på rattet gjennom et budsjetteknisk samarbeid. Alle disse støttepartiene liker å kjøre bil.

 Høyre-ordfører Kent Ranum har tatt permisjon for å delta på topplederkurs hos Forsvaret, kan hele samarbeidet ryke. I denne krisa er det nemlig fire utbrytere som nå kan vippe blokkene, skriver Adresseavisen. En av dem er Ranums vara, som er valgt inn for Høyre, men stemmer med MDG. En av MDG-erne har blitt uavhengig, og det samme har INP-representanten og hennes vara. Om Trondheim er blått eller rødt etter avstemningen i bystyret er like spennende som en trekning i Jokernord.

Jokernord

Åse Brandvold

Ber skolen følge skjermråd

Torsdag la regjeringen fram nye nasjonale skjermråd der de anbefaler at barn ikke skal være på internett aleine opp til 13 år.

Fredag sendte Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev til alle landets kommuner med et tydelig budskap:

«Jeg ønsker å presisere at digitale enheter som ikke er sikret mot at elever kan få tilgang til nettsteder og utsettes for overgrep eller skadelig innhold som vold og pornografi, ikke skal sendes med elevene hjem.»

I et e-postintervju med Klassekampen skriver Kari Nessa Nordtun dette:

«Jeg forventer at kommunene følger opp og setter tydelige rammer for skolene.»

– Hva tenker statsråden om at man har kommet med et nasjonalt skjermråd, som mange mener skolene bryter, ved å pålegge barn å ta med seg skole-pc eller nettbrett hjem?

«Jeg er helt tydelig på at skolene ikke bør sende med elevene digitale enheter hjem om de ikke er sikre for elevene. Både elever og foreldre skal være trygge på at skolenes digitale enheter er satt opp for forsvarlig bruk. Hvis kommunene ikke får til dette, så bør heller ikke enhetene bli med hjem. Jeg ønsker også at skolene er med på å vurdere den totale skjermtida til elevene sine, og viser varsomhet», skriver Nordtun.

I brevet påpeker hun at kommunene som skoleeier har ansvaret for at elever har et trygt og godt digitalt læringsmiljø.

«Dette gjelder både når enhetene brukes på skolen og når de brukes hjemme», skriver kunnskapsministeren.

Enheter som ikke er trygge, bør ligge på skolen.

Ber skolen følge råd om skjerm

Wisting-feltet: Equinor må vurdera konsekvensar som issmelting, ekstremvêr og temperaturauking, ifølge advokat

Globale klimagassutslepp som kjem av å bruka olja frå Wisting-feltet, må opp og fram før feltet kan godkjennast. Det stadfestar Energidepartementet.

– Wisting kan ikkje reduserast til eit spørsmål om arbeidsplassar. Borgarane skal få det fulle bildet før ein avgjer om miljøskadane er noko ein skal påføra yngre generasjonar. Ein må visa kor store CO₂-utslepp det blir og bruka den beste kunnskapen som er tilgjengeleg for å visa konsekvensar av det for liv, helse og miljø, seier Jenny Sandvig, advokat og partnar i advokatfirmaet Simonsen Wogt Wiig.

Ho har ført fleire klimasaker for miljøorganisasjonane Greenpeace og Natur og Ungdom i rettsapparatet dei siste åra. Heilt konkret, seier Sandvig, må det eksempelvis leggast fram tal på kor mykje issmelting forbrenninga av olja frå Wisting fører til.

– Equinor skal visa det forskinga gjer det mogleg å visa, og forskinga gjer det mogleg å visa heilt spesifikke verknadar i Norge og globalt. Til dømes tap av strender, snø og isbrear, seier ho.

– Så Equinor må visa kor mykje mindre norske isbrear blir som følgje av Wisting?

– Ja. I motsett fall fører dei folk bak lyset, seier ho.

Utbygginga av Wisting-feltet, langt nord i Barentshavet, gir håp om nye oppdrag til norsk leverandørindustri, men miljørørsla vil stoppa planane.

Sidan prosjektet blei utsett i 2022, har dei fått fleire dommar å visa til som gir dei medhald i at konsekvensane av å bruka olja må på bordet før det feltet kan godkjennast.

Wisting kan ikkje reduserast til eit spørsmål om arbeidsplassar.

Klimaskadar må på bordet

Pål Hellesnes

Onsdag ettermiddag var de 1200 ansatte på verftet i Verdal i Trøndelag samlet til allmøte i Klubbhuset. Der fikk de en beskjed som gjorde flere urolige: Inntil 300 av de ansatte på Verdal risikerer å miste jobben, og ytterligere 200 andre ansatte i Aker Solutions.

Karl Martin Østby er leder for Fellesforbundets verkstedklubb i Verdal. Han sier han har visst om den mulige nedbemanningen en stund, og at den ikke kom overraskende på. Like fullt skapte den en spenning blant de ansatte:

– Folk ble selvfølgelig skuffet og kjenner på en spenthet, men det ble tatt med fatning, sier han om hvordan de ansatte taklet beskjeden.

– Så får vi se om det kommer reaksjoner etter hvert som tidspunktet nærmer seg for oppsigelsene.

I leverandørindustrien har det vært store forhåpninger om at utbygging av havvindkraft skulle gi mye arbeid i årene framover. På Verdal har det blitt investert over en milliard kroner i en robotisert produksjonslinje, både for å kunne ta oppdrag for olje- og gassektoren, utbygging av oppdrett, og havvindprosjekter. Men så langt har mange store havvindprosjekter havnet utenlands.

Da regjeringen gjennomførte et stort anbud på havvind i Sørlige Nordsjø, var det belgiske Ventyr som vant, siden de ga laveste kontraktpris. Konserntillitsvalgt i Aker Solutions Arne Christian Rødby mener anbudskriteriene var feil.

– Kvalitative kriterier må telle høyest. Når det offentlige skal bruke så mye penger, siden det trengs subsidier, må det også stilles krav om europeisk innhold, sier Rødby.

Folk ble selv­følgelig skuffet og kjenner på en spenthet.

Her kan 300 miste jobben

Lara Rashid

Høyre i bystyret har vraket en avtale partiet har gjort med byrådspartner MDG om å dele Trondheim sentrum i fire soner, med nytt kjøremønster. Byen styres av en skjør allianse mellom sju partier. Kun tre av dem har fått plass i byrådet: Høyre, Venstre og MDG, hvor sistnevnte har fått nok.

– Vi har satt vår grense. Vi må ha sektorisert kjøremønster, og Høyre får finne ut om de vil forhandle eller ikke. Blir det ikke vedtak på det, går vi ut av byrådet og støtter ikke sentrum-høyre lenger, sier gruppeleder i MDG Tore Dyrendahl.

Om ikke Høyre snur før bystyremøtet 29. januar, åpner han døra på gløtt for å hoppe over den politiske midtstreken og støtte et rødgrønt byråd.

– Det er alvorlig at Høyre har disse løftebruddene, sier Dyrendahl, som mener de tre byrådspartiene kunne sikret nytt kjøremønster ved å hente støtte fra SV og Rødt – selv om både sentrumspartiene, Frp og krefter i Høyre er imot.

Skulle Høyre stå på sitt, understreker MDG-lederen at Ap vil bli møtt med akkurat samme krav om sektorinndeling og nytt kjøremønster.

– Det burde ikke overraske dem, sier han.

Høyre styrer byen med én stemmes flertall som i dag sikres av MDG. Går MDG ut, kan de hente inn uavhengig representant og tidligere MDG-er Aurora Meland Winger. Hun har ikke bestemt seg for hva hun skal gjøre.

Høyre kan miste flertallet i Trondheim

– Hva er det som skal fylle hallene framover? Leverandørindustrien trenger arbeid her og nå, mens Rødt tenker for langt fram i tid, sier Stian Sagvold, nestleder av Fellesforbundet og tidligere klubbleder for verkstedklubben i Aker Verdal, et av verftene til Aker Solutions.

Han utfordrer Rødt på deres motstand mot å bygge Wisting-feltet.

– Det er nedgangstider, og vi kan ikke forvente samme trykket i prosjekter som etter oljeskattepakken. Men de prosjektene som er mulige, der mener vi det bør satses, sier Sagvold.

Sofie Marhaug, som sitter i energikomiteen på Stortinget for Rødt, forstår bekymringen i leverandørindustrien, men står fast på at Wisting-utbyggingen likevel ikke er redningen.

– Ulempen er større enn fordelene. Det handler om mer enn klimaet. Det er langt nord, og det vil forverre kraftsituasjonen i Finnmark, sier Marhaug.

Wisting-feltet ligger 310 kilometer fra land, nord i Barentshavet, og inneholder store mengder olje. Equinor la vekk planene i 2022 fordi det var blitt for dyrt å bygge ut, men jobber nå for å få ned kostnadene og vil etter planen ta et konseptvalg i løpet av de første månedene.

Langs kysten er det håp om at Wisting-utbyggingen skal gi oppdrag til leverandørindustrien, som går mot et produksjonsfall i løpet av året. Trolig vil flere begynne å nedbemanne i løpet av året.

Sagvold ønsker at politikerne stiller krav til Equinor om å velge norske leverandører. I en rapport utarbeidet for Equinor i 2021 ble det anslått at Wisting-prosjektet kan skape 12.000 direkte arbeidsplasser i utbyggingsfasen, men kun 206 direkte arbeidsplasser i regionen i driftsfasen.

Langer ut mot Rødts Wisting-nei

Ida Søraunet Wangberg

Venezuelanere i Norge sitter igjen med blandede følelser etter USAs angrep lørdag, der president Nicolas Maduro og kona hans ble fraktet til New York der de stilles for retten.

– Angrepet kom som et sjokk, sier Ruth Armas Normann (32).

Hun forlot hjemlandet Venezuela i 2018 og har vært i Norge siden 2021. Nå bor hun i Trondheim sammen med mannen, som er norsk, og to barn.

Politisk er hun lettet og glad over at Maduro er borte, men er usikker på fortsettelsen.

– Det er mye følelser nå etter at Trump bestemte at USA skal styre landet. Vi vet ikke hva det betyr, sier Normann, som er utdannet innen internasjonal handel, men sier hun aldri fikk brukt utdannelsen i hjemlandet.

Hun har kontakt med mora og søstera via Whatsapp, som er innstilt slik at meldingene forsvinner etter at de er lest, av frykt for å bli overvåket av myndighetene. All informasjon om situasjonen får de fra slektninger i utlandet.

– På tv er det ingen informasjon, fordi kanalene er styrt av myndighetene. De som har makta, sier at alt vil bli greit. Befolkningen kan ikke feire, som oss i utlandet, men må være stille, sier Normann.

Hun var først kritisk til at Trump ikke pekte på fredsprisvinner og leder av den politiske opposisjonen i hjemlandet, Marina Corina Machado, til å styre landet videre. Nå krysser hun fingre for at amerikanerne forbereder scenen, slik at Machado kan komme tilbake på et seinere tidspunkt.

– Hun er et siste håp. Jeg håper hun kan overta landet og gjøre det bedre. Spørsmålet er hvordan overgangen blir. Amerikanerne har tatt makta, men over hva, sier Normann, med referanse til at amerikanerne skal samarbeide med personer i Maduros regime.

Jeg frykter at alt blir privat­isert igjen.

Flyktet fra Venezuela, øyner håp

Trolig vil Equinor i 2026 bestemme seg for om de vil bygge ut Wisting-feltet i Barentshavet eller ikke. Feltet er det største gjenværende oljefunnet som ikke er bygd ut. Equinor la prosjektet bort i 2022 fordi det var blitt for dyrt, men nærmer seg nå et konseptvalg.

For leverandørindustrien på land er det knyttet store forventninger til at Equinor nå vil gi grønt lys for det kontroversielle prosjektet i Barentshavet.

Jan Martin Rishaug (Sp) er ordfører i Alta, det største tettstedet i Finnmark. Han er positiv til en utbygging av Wisting-feltet, men ønsker ikke at det skal få bruke strøm fra land for å få ned klimautslippene.

Både nett- og kraftsituasjonen i regionen er alt svært presset. Equinor har tidligere vurdert kraft fra land, karbonfangst- og lagring på feltet og elektrisitet fra havvind. Rishaug er klar på at feltet ikke kan elektrifiseres fra land.

– Folket i Finnmark er enig om at det ikke må skje med kraft fra linjenettet eller kraft fra land. Det må skje med gasskraft med karbonfangst og lagring ute i havet, sier Rishaug.

Også LO i Alta advarer mot å gi Wisting kraft fra land uten at kraftsituasjonen på land betres.

– Elektrifisering fra land kan være bra det, men da må vi få strømmen vi trenger. Det er det som er den største utfordringen i Finnmark. Når Melkøya blir koplet på, har vi ikke strøm til noe annet, sier leder Ronny Wilhelmsen, ­leder i LO i Alta.

– Hvis vi skal skape arbeidsplasser, kan vi ikke love vekk all strømmen til en enkeltaktør. Da vil alle de andre lide, sier han.

Advarer mot å elektrifisere Wisting-feltet

Dekontekstualisert, avhengighetsskapende og internasjonalt. Disse ordene dukker opp på tampen av 2025, for å beskrive det som nå tar over sosiale medier. Forskning viser at for nye brukere av Youtube er en tredel av det som serveres, KI-generert «slop» og brainrot-videoer, skriver The Guardian. Her er maskuline apekatter som flyr i et helikopter laget av tomater, eller videoer av trykkokere som eksploderer, eller endeløse flodbølger som ødelegger landskap, til behagelig musikk. Videoene skal generere seere og tjene penger. Kanalene spyr ut innhold uten plot, for at seerne skal kunne hoppe inn når som helst.

Hvert år kårer Språkrådet årets ord. På toppen av lista tidligere i desember sto ordet «tekoligark», for å betegne makta til dem som eier og styrer de store tekselskapene. Ordet «dekontekstualisert» kunne også vært en god kandidat. Vi lever allerede i siloer, hvor vi får bekreftet egne meninger, eller raskt trekkes ned i kaninhull uten muligheter for korreksjon. Når det vi ser i tillegg er laget av kunstig intelligens – uten plot og fortelling – hva ser vi egentlig på?

Det er dypt ironisk at informasjonsalderen skal ende med desinformasjon uten kontekst og sammenheng. Vettet er jevnt fordelt, sies det, og man skulle tro at det fins et tippepunkt her et sted. Men før folk blir lei nok, så skal det kommende året helt sikkert preges av video generert av kunstig intelligens. Så da gjenstår det bare å si: Happy Slop Year!

Slop

Etter at Agenda-sjef Trygve Svensson varsla sin avgang etter åtte år ved roret, skal styret i Agenda bruka anledninga til å staka ut kursen vidare.

Christopher Beckham meiner det beste ville

 vore om dei to tankesmiene på venstresida Agenda og Manifest slo seg saman.

«Det kunne vært en spennende tanke med sammenslåing», sa Beckham til Klassekampen.

Og om ikkje ei faktisk samanslåing lar seg gjera, så ber han om eit tettare samarbeid.

Styreleiar i Manifest Analyse Hilde Nylén legg forslaget om ei samanslåing dødt. Ho meiner det er plass til fleire tankesmier på venstresida. Sjølv om det kan vera noko overlapp, er styrken at Agenda, Manifest og For Velferdsstaten er ulike og har funne kvar sine roller, meiner Nylén.

– Eg trur det er ei styrke. Det er ikkje gitt at ei samanslåing vil føra til meir politikkutvikling. Eg trur det kan vera bra at me har dei rollene me har, seier ho.

Mens det er LO som eig og finansierer den sosialdemokratiske tankesmia Agenda, har Manifest eit langt breiare finansieringsgrunnlag i fagrørsla, der klubbar og avdelingar over heile landet, både i og utanfor LO bidrar. Manifest har også eit faglegpolitisk råd som består av tillitsvalde og klubbleiarar frå ulike delar av fagrørsla.

Frida Holsten Gullestad

Artikler

Hjerter

Stian Pettersen Sagvold er ikke redd for å bruke makt. Denne våren bestemmer han over lommeboka di.

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

– Alvorlig syke mennesker venter

LoveMm

Brannfolk får ikke yrkesskadeerstatning for sykdom pådratt i tjeneste. På Sluppen brannstasjon i Trondheim er vaktlaget utålmodige.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Støtter svenskenes Tesla-streik

Norske partier står samlet i sin motstand mot Trumps straffetoll. – Fullstendig uakseptabelt, mener Bård Ludvig Thorheim, næringspolitisk talsperson for Høyre.

Byrådet i Trondheim vil bygge brukerrom i lokalet til Feministhuset. – Underlig at det ikke er plass til begge, sier styreleder Inger Marie Bakken.

Timene

Ser for seg robotkirurgi og fjernstyrt behandling

Equinor og Aker BP skal vera ueinige om Wisting-utbygginga. – Equinor er veldig ivrige på å bygga i Asia, seier konserntillitsvald i Aker ASA Ståle Johansen.

Jokernord

Ber skolen følge skjermråd

Klimaskadar må på bordet

De ansatte på verftet i Verdal mener regjeringen burde stilt krav slik at havvindprosjektene havnet på norske verft.

I Trondheim truer MDG med å tre ut av byrådet og etterlate Høyre uten styringsflertall.

Fellesforbundets nestleder Stian Sagvold vil ha dialog med Rødt om det kontroversielle oljefeltet Wisting i Barentshavet.

Flyktet fra Venezuela, øyner håp

Alta-ordfører Jan Martin Rishaug og LO i Alta advarer mot å sende kraft fra land ut til Wisting-feltet i Barentshavet.

Slop

Manifest samarbeider gjerne med Agenda, men vil ikkje slå seg saman.

Arbeidslivets sporhund

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

Fiesta

Den perfekte julefilmen må ha kjærlighet i bånn, sier filmregissør Rasmus A. Sivertsen.

Hjerter

Stian Pettersen Sagvold er ikke redd for å bruke makt. Denne våren bestemmer han over lommeboka di.

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

– Alvorlig syke mennesker venter

LoveMm

Brannfolk får ikke yrkes­skade­er­statning for sykdom pådratt i tjeneste. På Sluppen brann­sta­sjon i Trondheim er vaktlaget utålmodige.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopp­ret­tede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeids­livs­kri­mi­na­litet.

Støtter svenskenes Tesla-streik

Norske partier står samlet i sin motstand mot Trumps straffe­toll. – Full­sten­dig uaksep­ta­belt, mener Bård Ludvig Thorheim, nærings­po­litisk talsperson for Høyre.

Byrådet i Trondheim vil bygge brukerrom i lokalet til Femi­nist­huset. – Underlig at det ikke er plass til begge, sier styreleder Inger Marie Bakken.

Timene

Ser for seg robot­ki­rurgi og fjernstyrt behandling

Equinor og Aker BP skal vera ueinige om Wisting-­ut­byg­ginga. – Equinor er veldig ivrige på å bygga i Asia, seier konsern­til­litsvald i Aker ASA Ståle Johansen.

Jokernord

Ber skolen følge skjermråd

Klima­ska­dar må på bordet

De ansatte på verftet i Verdal mener regje­ringen burde stilt krav slik at havvind­pro­sjek­tene havnet på norske verft.

I Trondheim truer MDG med å tre ut av byrådet og etterlate Høyre uten styrings­fler­tall.

Felles­for­bundets nestleder Stian Sagvold vil ha dialog med Rødt om det kontro­ver­si­elle oljefeltet Wisting i Barents­havet.

Flyktet fra Venezuela, øyner håp

Alta-ordfører Jan Martin Rishaug og LO i Alta advarer mot å sende kraft fra land ut til Wisting-feltet i Barents­havet.

Slop

Manifest sam­arbeider gjerne med Agenda, men vil ikkje slå seg saman.

Arbeids­livets sporhund

Norske skoler mangler færre lærere i år enn det de gjorde i 2024.

Fiesta

Den perfekte julefilmen må ha kjærlighet i bånn, sier filmre­gissør Rasmus A. Sivertsen.

Brannfolk får ikke yrkesskadeerstatning for sykdom pådratt i tjeneste. På Sluppen brannstasjon i Trondheim er vaktlaget utålmodige.

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Norske partier står samlet i sin motstand mot Trumps straffetoll. – Fullstendig uakseptabelt, mener Bård Ludvig Thorheim, næringspolitisk talsperson for Høyre.

Byrådet i Trondheim vil bygge brukerrom i lokalet til Feministhuset. – Underlig at det ikke er plass til begge, sier styreleder Inger Marie Bakken.

Ser for seg robotkirurgi og fjernstyrt behandling

Equinor og Aker BP skal vera ueinige om Wisting-utbygginga. – Equinor er veldig ivrige på å bygga i Asia, seier konserntillitsvald i Aker ASA Ståle Johansen.

Klimaskadar må på bordet

De ansatte på verftet i Verdal mener regjeringen burde stilt krav slik at havvindprosjektene havnet på norske verft.

I Trondheim truer MDG med å tre ut av byrådet og etterlate Høyre uten styringsflertall.

Fellesforbundets nestleder Stian Sagvold vil ha dialog med Rødt om det kontroversielle oljefeltet Wisting i Barentshavet.

Alta-ordfører Jan Martin Rishaug og LO i Alta advarer mot å sende kraft fra land ut til Wisting-feltet i Barentshavet.

Manifest samarbeider gjerne med Agenda, men vil ikkje slå seg saman.

Arbeidslivets sporhund

Den perfekte julefilmen må ha kjærlighet i bånn, sier filmregissør Rasmus A. Sivertsen.