Frida Holsten Gullestad

Anne Kari Hinna

#fff

Strømprisene går i taket i Trøndelag. Nå må Ole Hogstad slå av vekstlampene

Ole Hogstad kniper av pelargoniaen for å få flere knopper. Rundt ham er resten av plantene i Drivstua Gartneri på Persaunet i Trondheim i ferd med å slå ut i full blomst.

Han følger strømprisene tett og er usikker på hvordan april måned vil forløpe seg for gartneriet. For et gartneri er elektrisiteten en av de viktigste innsatsfaktorene og kampen mot regningen en del av bransjen. Hogstad er som mange andre i landsdelen sjokkert over at strømprisene over natta ble Europas dyreste.

– Vi har hatt lavere pris enn resten av Norge. Nå er situasjonen snudd på hodet, sier han.

Når prisen er på sitt høyeste, har han begynt å skru av vekstlampene. Om natta, når prisene dupper, får lampene lyse gjennom de små timer.

Norge er delt i fem prisområder for kraft. Lenge har det vært Sør-Norge som har hatt de høyeste strømprisene, men denne våren har de høye strømprisene krøpet over Sognefjorden og videre gjennom Møre og Romsdal til Trøndelag helt til grensa til Nordland. Dette kalles prisområde NO3.

Hogstad er spent på utgiftene etter at Europas høyeste strømpriser plutselig traff Trøndelag 14. april 2026.

Denne dagen var maksprisen oppe i rundt 4,17 kroner per kWh, noe som gjorde NO3 til det dyreste strømområdet i hele Europa.

Det er flere årsaker, mener ekspertene: prissmitte fra Sør-Norge etter at det i fjor høst ble satt i drift en ny kraftkabel over Sognefjorden, lite vann i kraftmagasinene og arbeid på kraftlinjer. I tillegg har en ny, algoritmisk prismekanisme kommet på plass. Den kalles flytbasert markedstilkopling.

Gartneren tar grep mot strømsjokket

Spørsmålet om hormon­behandling til kvinner i ­overgangsalderen skal betales av staten eller kvinnene selv, er oppe til debatt. I morgen skal det behandles i Stortinget.

Til Klassekampen opplyser Høyre og Fremskrittspartiet at de vil støtte et forslag fra Senterpartiet, SV og Rødt om å be regjeringen «vurdere hvordan blåreseptordningen kan utvides til å omfatte hormonbehandling til ­kvinner som har medisinsk behov for dette i overgangsalderen, der det er faglig begrunnet».

– Dette vil sikre at det blir en likeverdig tilgang på god behandling for over­gangsalderplager for kvinner. Uten er det økonomien din som avgjør om du har råd, sier ­Kjersti Toppe (Sp), lederen av helsekomiteen på Stortinget.

Det var NRK som meldte at det gikk mot flertall for forslaget først.

Rundt 27.500 kvinner kommer hvert år inn over­gangsalderen. En tredel får betydelige plager som hetetokter, dårlig søvn, muskel- og skjelettsmerter og psykiske plager. 295.000 kvinner fikk i 2024 hormonbehandling for plager knyttet til overgangsalderen, ifølge Direktoratet for medisinske studier.

– Jeg har slitt med dette selv. Jeg vet hvor mye det kan bety, sier Margret Hagerup (H), som fremmet det opprinnelige representantforslaget.

Kostnadene til hormonbehandling kan i dag variere mellom 2000 og 7000 kroner i året.

– Dette handler ikke bare om at vi kvinner skal ha det bedre, men at vi skal kunne ha en god arbeidshelse. I årene overgangsalderen treffer, ligger alt til rette for at vi skal ha bedre liv, med ungene ute av huset, og mer tid til arbeid, men så braser man inn i en ny tenåringsfase uten at man helt er klar over det, sier Hagerup.

Jeg har slitt med dette selv. Jeg vet hvor mye det kan bety.

Skal be regjeringen se på hormonresept

Da Kent Ranum, ordfører i Trondheim og høyremann, skulle lage bursdag for kona, leide han like godt inn Bonnie Tyler. Du vet, popdronninga som med hes stemme leverte slageren om «total eclipse of the heart»og at hun trengte en «hero». I påska fylte Ranum selv 50 år, og har overfor Adresseavisen bedyret at verken Bonnie Tyler eller Bryan Adams skal flys inn.

 vil hans private bursdagsfest prege byen i dag, når 600 kjendiser, politikere og andre gilde gjester er invitert til først konsert i Nidarosdomen og så forestilling på Nye Hjorten teater. «Summen holder jeg for meg selv, men mye kan ikke måles i kroner og øre», sier Ranum til Adresseavisen. I skattelistene tjente han 13,1 millioner kroner i 2024, og hadde en formue på 31,1 millioner kroner. Formelt eier han ett selskap, som eier mange andre, og har i politikken erklært seg inhabil i mange saker som har med eiendom og næring å gjøre. Da byen fikk parlamentaristisk styre i 2024, kunne han blitt byrådsleder, men holdt på den mer symbolske jobben som ordfører.

 nettopp tilbake etter tre måneders permisjon. Mens han gikk på forsvarets sjefskurs, har det borgerlige flertallet nesten raknet flere ganger, og er fortsatt truet. Leie av domen koster 40.000 kroner, og forestillingen på teateret over en halv million. Mat, drikke og artister kommer i tillegg. Kanskje har han et håp om at festen kan gi politikken og livet en slags 

. Om ikke annet kan den innleide DJ-en sette på Tyler’s «It’s a heartache».

Eclipse

Svein Otto Nilsen har sittet i bystyret i Trondheim fra 1983, først for Frp, deretter for Demokratene og fra 2015 for Pensjonistpartiet. I bystyresalen har han blitt betraktet med like deler respekt og irritasjon, som en stadig leverandør, gjennom alle år, av spørsmål, interpellasjoner og forslag. Nå kan Nilsen stå foran enda et partibytte.

Gjennom årenes løp har han samarbeidet med begge sider i politikken, i koalisjoner og fra sak til sak. Lenge var han del av Rita Otterviks (Ap) rødgrønne styre, før han tok skrittet over i Kent Ranums (H) borgerlige blokk i 2023. Han går for å være en politiker som taler mannen i gatas sak, enten den handler om garasjer som skal påbygges eller tomtegrenser som må justeres.

 fått nok av at Nilsen til stadighet følger sitt eget hjerte. I forrige uke sendte to i gruppa et kritisk brev til fylkespartiet, som har suspendert Nilsen som gruppeleder. De var oppgitt over at han i bystyresaker ikke stemte slik den borgerlige blokka var blitt enige om, i tre konkrete lokale saker. Denne gangen handlet det om garantireglement, om lån til et fotballag, og om bønder, utsalg og parkering. Han hadde stemt mot de blå, og ble straffet.

og lei seg over å bli kastet som gruppeleder. I lokale media har det den siste uka vært mye drama. Han har truet med å melde seg ut av Pensjonistpartiet. Han har krevd at kritikken skulle trekkes tilbake. Han har sagt at han ikke kan være med i et parti som vil kaste ham ut og som sverter ham i media. Han har antydet overfor Adresseavisen at han kunne vippe flertallet, og Høyre har sagt at de har ringt ham for å foreslå samarbeid.

er siste episode i en rekke av lignende tilfeller hvor én person har makta til å velte hele det borgerlige lasset. Etter et valgresultat som var svært jevnt mellom blokkene i 2023 kan den parlamentariske situasjonen i byen best beskrives med to ord: svært skjør. For å danne flertall må en av blokkene kunne telle til 34 mandater. Det har vist seg vanskelig, med flere stol- og partibytter underveis.

For å ta en kort gjennomgang: Både Miljøpartiet De Grønne, Pensjonistpartiet og Sp har tidligere vært i den rødgrønne folden. Etter valget i 2023 lot de seg friste over til blå side. Dermed kunne Høyre ta over makta, med et par stemmers overvekt. Etter overgangen til parlamentarismen sommeren 2024 satt Høyre, Venstre og MDG i byråd, med støtte fra Senterpartiet, KrF og Pensjonistpartiet, og med et budsjetteknisk samarbeid med Frp.

I vår gikk MDG ut av byråd og støtter ikke lenger den blå blokka, etter en uenighet om kjøremønsteret i byen. En av MDG-erne fortsatte imidlertid å støtte de borgerlige, som uavhengig representant, nå på Høyres lønningsliste. Dermed styres byen av Høyre, Venstre og KrF i byråd, med støtte fra PP, Sp og den tidligere MDG-eren, og med Frp på gangen. På denne måten kan byrådet telle til 34. De har egentlig ikke flertall, og kan felles av Nilsen eller andre enkeltpersoner som skifter mening

Han sier selv at han ikke er bundet i saker som ikke er omfattet av avtalen rundt den borgerlige politiske plattformen. Som gruppeleder har han kalt inn til debatt i partigruppa, har stilt representantene fritt og stemmer slik han selv synes er best.

skrev han på Facebook at han vil se an hva som skjer på landsmøtet til Pensjonistpartiet i mai, før han eventuelt melder seg ut av partiet. Seinere på dagen gikk han midtveis i et høringsmøte på Rådhuset. Presset var stort, og han ville alt annet enn å være på Rådhuset. «Det er ikke til å stikke under stol, at jeg nå sitter med den 34. stemmen. Så får vi se hvor forbanna jeg blir», sier han til Klassekampen.

Den parlamentariske situasjonen i byen kan best beskrives med to ord: svært skjør

Én etter én kan de velte lasset

#000

– Forholdene i greske fengsler er som kjent ikke gode, sier Zacharias Kesses,en profilert menneskerettighetsadvokat og Tommy Olsens greske advokat.

Om en uke kommer Kesses til Tromsø for å vitne når Olsens sak skal ankebehandles i Hålogaland lagmannsrett 21. april. 

Tromsøværingen Tommy Olsen risikerer utlevering til Hellas

, anklaget av greske myndigheter for menneskesmugling og kriminalitet.

I arrestorden har anklagene en strafferamme på 15 år. Olsen er grunnleggeren av nettsida Aegean Boat Report (ABR), som hjelper migranter og flyktninger.

Der tingretten raskt konkluderte med at Olsen kan utleveres til greske myndigheter, vil forsvaret nå legge vekt på tre ting som kan gi Norge mulighet til å avvise utlevering:

Dokumentere at arrestordren er politisk motivert fra greske myndigheter.

Få fram at det er stor risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling om Olsen settes i gresk fengsel.

– Behandlingen i lagmannsretten blir det avgjørende slaget, sier Brynjulf Risnes, Tommy Olsens norske advokat.

Det er han som har kalt inn Kesses som vitne.

Om han blir dømt, risikerer han de ­høyeste straffene­ i ­Hellas.

Advokat tror Olsen-saken er politisk motivert

Fredag kveld landet de på jorda igjen. Lørdag holdt de fire astronautene pressekonferanse. «Artemis II» har for første gang på over 50 år flydd mennesket rundt månen, og lenger ut i verdensrommet enn vi noensinne har vært tidligere. For første gang var en kvinne, en svart person og en ikke-amerikaner med blant mannskapet. De ba oss se dem som representerer for oss alle.

 har blitt tatt imot med glede. Vi trenger sårt en dose gode nyheter. Midt i det som føles som en evig brottsjø av negative nyheter om Trumps trusler om tilintetgjørelse av sivilisasjoner, hans bombing og hans lek med verdensøkonomien, trenger vi håp. Astronautene ba oss tenke på jorda som en livbåt, som vi sammen er satt i, omgitt av mørke. De drømmer om flere ferder ut i verdensrommet, og vi lar oss, takknemlig, rive med.

 er Artemis gudinnen for jakt og fruktbarhet, hun gir liv, beskytter månen og den ville naturen. Men, og dette er sikkert ikke grunnen til Nasas valg av navn til romfartsprogrammet: Hun er også nådeløs, dreper og tar vilkårlig hevn. Når en jeger snubler til å se henne bade naken, forvandler hun ham til en hjort, og lar ham bli revet i stykker av sine egne hunder. Nyheten om romferden gir et stemningsløft, tett fulgt av en motløs følelse av at noe vilkårlig kan skje. Jeg skulle ønske vi i Artemis’ navn kunne fikset den livbåten vi alle sitter i, jorda – i stedet for å se vekk og opp, og drømme om vektløse tilstander for de få.

Livbåt

Aleksander Åsnes

– Dette er jo en seier ut av en annen verden. Og det kommer til å hjelpe utrolig mange folk som har stått uten trygghet og i skam når de har blitt syke, sier Stian Sagvold til Klassekampen, på vei ut fra riksmeklerens kontor i går.

– Nå er jeg sliten, og hes, og skal få meg noen timer på puta, legger han til.

Søndag ettermiddag ble det enighet i Frontfagsoppgjøret, mellom Norsk industri og Fellesforbundet, om lønnsøkning og forskuttering av sykepenger.

Lønnsforhandlingene starter alltid med forhandlinger mellom partene i konkurranseutsatt industri, som danner ramma for resten av lønnsoppgjøret. Dette skal hindre at lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister ­konkurransekraft internasjonalt, og kalles frontfagsmodellen.

Fra start krevde Fellesforbundet at lønna skal ­forskutteres helt til Nav faktisk utbetaler sykepenger til dem som er syke og borte fra arbeid.

Resultatet ble enighet om at arbeidsgiver i denne omgang forskutterer sykepenger i fire måneder. Pengene de forskutterer vil de få refundert fra Nav.

Bedrifter som har lokale ordninger som for­skutterer sykepenger lenger enn 4 ­måneder skal fortsette å gjøre dette som før, ifølge avtalen.

 Hva møtte dere størst motstand på, i forhandlingene?

– Forskuttering av sykelønn var en av de tyngste nøttene, og det økonomiske, det henger jo sammen. All honør til norsk industri som var med på å bevege seg, sier Sagvold.

Nå er jeg sliten, og hes, og skal få meg noen timer på puta.

Fornøyd med sykelønnsløfter

– Jeg tenkte, «Ka faen?» sier tromsøværingen Tommy Olsen.

Han beskriver øyeblikket da han for to uker sida ble innelåst på en seks kvadratmeter stor celle i Tromsø kretsfengsels høysikkerhetsavdeling. Bakgrunnen var en europeisk arrestordre sendt fra Hellas. I den anklages han for menneskesmuling og kriminalitet. En anklage han mener er åpenbart grunnløs.

– Rettssikkerheten min gikk rett ut vinduet, sier Olsen.

Klassekampen møter Olsen i Tromsø, hvor han bor og jobber. Gjennom nettsida Aegean Boat Report har han siden 2017 hjulpet migranter og flyktninger som kommer til Hellas og dokumentert menneskerettighetsbrudd.

Han har hatt samarbeid med, og blitt brukt som kilde av store mediehus som The New York Times og Der Spiegel, og organisasjoner som Amnesty og Humas Rights Watch samt FN.

– Om de kan gjøre dette mot meg, hva blir det neste? Skal man begynne å utlevere journalister som har varslet om menneskerettighetsbrudd, til regimer de har varslet mot? spør Olsen.

Olsen var på plass i bølgen av frivillige som tok imot båter med flyktninger på strendene i Hellas i 2015. Etter hvert så han potensialet i å samle og viderebringe informasjon mellom hjelpeorganisasjonene, for å forbedre hjelpa. Dette ble til Aegean Boat Report, som i dag inneholder store mengder statistikk over antall flyktninger som har kommet til Hellas, og antall pushbacks, altså at greske myndigheter presser flyktninger tilbake i internasjonalt farvann for å unngå at de skal søke asyl i Hellas, 

som Klassekampen har skrevet om tidligere.

Olsen har samlet tusenvis av bilder, videoer og annen dokumentasjon fra flyktninger, som viser hvordan myndighetene stakk hull på båter, beslagla motorer og lot båtene driveø. For eksempel har The New York Times avslørt hvordan flyktninger som allerede var kommet i land ble satt på flåter og livbåter.

Rettssikker­heten min gikk rett ut vinduet.

Nødanrop fra varsleren

Luftforsvarets nybygg på garnison Værnes i Trøndelag får kontorplasser, auditorium og hangar, men ikke tilfluktsrom. Grunnsteinen ble lagt ned av forsvarsministeren i august, og dermed kan lite gjøres med det nå, skriver Aftenposten. Avisa har den siste tida pekt på at det mangler tilfluktsrom også i det nye regjeringskvartalet til 22,5 milliarder kroner. Det kom til etter en bombe. Like fullt har ikke staten tatt seg råd til å bygge tilfluktsrom for dem som skal jobbe der.

usikre tider, og krigen er ikke langt unna. Vårt naboland Russland sender fortsatt bomber over til naboen Ukraina, som har hatt og har god bruk for sine bomberom. Værnes huser Norges opplæring av ukrainske soldater, operasjon Gungne. Så langt har 23 rotasjoner med ukrainske soldater vært innom for fem uker med intensiv opplæring, før de sendes tilbake til krigen. Kanskje burde vi lært noe av dem? I totalforsvarsåret er vi alle bedt om å tenke på hva vi kan bidra med i krig og krise. Men når staten skal bygge nytt, så har man ikke tenkt på verken tilflukt eller dekning.

 visste ikke om han skulle le eller gråte. Forsvarsbygg svarte Aftenposten at de måtte forholde seg til oppdraget fra departementet, som ikke hadde bedt om tilfluktsrom. Friis påpekte at det virket som om de sleit med å komme seg ut av den dype freden. Om man mener at oppdraget har mangler, så må man si ifra, skrike ut og ikke passivt vente på nytt oppdrag, var beskjeden fra Friis.

Skrike

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Hunden Sjans bykser i store ringer rundt traktoren på gården Forbord nedre i Malvik. Matmor Frøydis Melvold skuer betenkt utover jordene sine idet Sjans sniker seg til en dotur på naboens tomt.

De to skal tilbringe mye tid i førerhuset på traktoren i ukene som kommer. Våronna står for tur, og sammen skal de gjøre som i fjor og året før: pløye, harve, så, tromle og plukke stein. På kryss og tvers, igjen og igjen, skal traktoren forsere de 300 målene.

I år blir arbeidet ekstra tøft, sier Melvold. USA og Israels krig i Midtøsten kaster nemlig lange skygger innover kornåkrene i Trøndelag.

Tidligere har Melvold betalt rundt 40.000 kroner for de 3000 literne hun trenger for å fylle gårdstanken som er nedgravd nedenfor stabburet. Etter at krigen brøt ut for tre uker siden, må hun nå ut med 70.000 kroner for 3000 liter.

– Jeg angrer bittert på at jeg ikke har fylt før, sier Melvold.

Da hun overtok gården fra foreldrene i 2018, gikk hun med overskudd på drifta. Så kom økte renter, og nå økte priser for diesel og gjødsel.

– Jeg har spurt meg selv hvorfor jeg gjør dette. Jeg vet ikke om jeg sitter igjen med noe særlig overskudd. Diesel er en av de store utgiftspostene en gård har, sier Melvold.

Landet over opplever bønder det samme prissjokket.

Jeg må jo ­kjøpe nå, jeg har ikke noe valg. Alt vi gjør, er avhengig av diesel.

Frøydis må betale 70.000 kroner for å fylle tanken

Det er fortsatt klimakrise, men det drukner i alt mulig annet. For hva fant egentlig Mette-Marit da hun googlet Epstein, smilefjes? Hva mener mannosfæren, ifølge Louis Theroux? Og hva sier Trump og hans entourage om ting han kan ta, våpenhvile eller armageddon?

 er klima noe fraværende, som da Ola Svenneby, nestleder i Høyre, var på en slags signingsferd i Trondheim i forrige uke. Han begynte dagen på BI, som introduserte ham som en framtidig statsministerkandidat. Svenneby tegnet et pessimistisk utsyn for seg selv og studentene: De kommer ikke til å tjene like mye som sine foreldre, og både eldrebølgen og kunstig intelligens truer. Han snakket om høy rente og formuesskatt og siterte Napoleon. I løpet av timen på BI ble klima kun nevnt indirekte, i forbifarten: Han mener EU er håpløse på klima, men er likevel for. Studentene var tilsynelatende lite opptatt av hvordan løse krisa. De spurte hva Svenneby synes om monarkiet, om forbilder, hvilken ministerpost han vil ha og om han synes lønnsnivået i Finansdepartementet er for lavt til å tiltrekke seg de beste.

å snakke om i det freshe BI-auditoriet som har fått navnet «Svartlamon». En større ironi skal du forresten lete lenge etter. Svartlamon er Trondheims byøkologiske forsøksområde, en rufsete bydel med fokus på ­bærekraft og gjenbruk. Det er en ironi til å le eller gråte av.

Ironi

Brage Arctander Dingsøyr

– Min reise beviser at Tommy Olsen er sannhetens arkiv. Han er de druknedes stemme og ekkoet av ropene fra de hjelpeløse ute på åpent hav, sier Karim Tahir.

I dag er han bystyrerepresentant for Ap i Trondheim og jobber som kulturguide i kommunen. Men i 2015 satt Tahir på en punktert båt i Egeerhavet, i samme situasjon som de båtflyktningene Tommy Olsen rapporterer om i dag.

Gjennom nettsida Aegean Boat Report har barnehagelærer Tommy Olsen publisert rapporter om menneskerettsbrudd siden 2017. Fra hjemmet i Tromsø har han systematisert dokumentasjon på den greske kystvaktas håndtering av båtflyktninger i Egeerhavet.

Greske myndigheter har siktet Olsen for medvirkning til menneskesmugling, tilrettelegging for ulovlig opphold og deltakelse i en kriminell organisasjon. Grunnet utleveringsavtalen med Hellas, står Olsen i fare for å bli utlevert.

Nå krever Karim Tahir at regjeringen ikke utleverer Olsen.

– Jeg har aldri vært i kontakt med ham, men jeg har fulgt arbeidet helt siden jeg kom til Norge. Jeg kan ikke sitte stille og se på at mannen som dokumenterte vår lidelse, blir fengslet for «menneskesmugling».

Tahir deler sin egen historie med møtet med den greske kystvakta for 11 år siden.

– De brukte metallkroker for å slå og punktere gummibåten vår, sier han.

Den greske kystvakta slepte oss ut til åpent hav og etterlot oss i en punktert og overfylt båt.

Krever at Norge nekter utlevering

Trondheim gikk 1,2 milliarder kroner i overskudd i 2025. Det bør gjøre byen til et blått utstillingsvindu for hele landet, mener Høyre-nestleder Ola Svenneby.

– Byrådet har snudd underskudd til overskudd, sier Svenneby.

Han går dermed rakt imot Trondheims rødgrønne opposisjonspolitikerne, som mener det borgerlige byrådet har kuttet altfor drastisk i velferden. De peker på at flere skoler i byen bryter lærenormen. På et av byens sykehjem kan det gå fire uker mellom hver gang beboere får dusje på grunn av lav bemanning, 

som Klassekampen har skrevet om tidligere

Svenneby mener opposisjonens kritikk bommer.

– Det blir hult når venstresida motsetter seg reform av det offentlige, og samtidig foreslår økte kostnader, sier han.

Han viser til at både sykehjem, hjemmetjenester og bo- og aktivitetstilbudet nå har penger til gode. Han trekker fram kuttene til regionrådet og kommunens kommunikasjonsavdeling som fornuftige.

Hva tenker du om at kommunen bryter loven ved ikke å oppfylle lærernormen, og at eldre på sykehjem ikke får dusje på fire uker?

– Det er selvfølgelig noe man bør ordne opp i. Men det at man har kontroll på økonomistyringen, gjør at man kan gjøre investeringer i grunnleggende velferdstilbud som skole og eldreomsorg, sier Svenneby.

Byrådet har fått til en snuoperasjon fra underskudd til overskudd.

Skryter av stram kurs i Trondheim

Da Joe Biden fortsatt var president i USA, og verdensordenen noenlunde oversiktlig, handlet podkaster og nyhetsartikler om Donald Trumps skandaløse oppbevaring av dokumenter. På bad, lagerrom og i en ballsal på Mar-a-lago sto kasse på kasse med dokumenter fra hans forrige presidentperiode. Statshemmeligheter lå strødd fra veltede esker, og Trump var tiltalt. Her hjemme skuttet vi oss og tenkte at i Norge, her ligger papirene der de skal.

melde at Utenriksdepartementet og Nasjonalarkivet har vært i de to tidligere toppdiplomatene Mona Juul og Terje Rød-Larsens kjellerbod for å hente esker med dokumenter. Fra før av hadde Økokrim vært innom boden. Mediene har ikke sett hva som lå i eskene, men gjettet at det kan være de manglende brikkene i arkivet etter Oslo-avtalen. Historieprofessor Hilde Henriksen Waage har lenge prøvd å få ut dokumenter fra den gang, men fått til svar at arkivet fra noen avgjørende måneder i 1993 er … helt tomt.

spekulere i hva som ligger i eskene som ble hentet i helga. Kanskje må selvbildet vårt som fredsnasjon justeres litt. Kanskje må historien om de norske diplomatene som dro i land en avtale, skrives om. Den førte uansett ikke til fred i Midtøsten. Sånn på tampen kan man også undre seg: Hvorfor dette behovet for å spare på slike esker med papir? Og når man først sitter på mulige statshemmeligheter, hvorfor legge dem i en gammel kjeller eller på do?

Kjelleren

Jo Skårderud

Advarer om 35 kr literen: – Dramatisk

Angrepet på Iran sender pumpeprisene på landets bensinstasjoner i været. Men om krigen vedvarer, tror professor Kjetil Storesletten at dagens priser bare er begynnelsen.

– Hvis dette blir langvarig, vil nordmenn merke det aller hardest på drivstoffprisene, sier Storesletten, som er tilknyttet Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Vi ser pumpepriser opp mot 26 kroner literen. Kan det bli enda høyere?

– Ja, det kan det klart. Hvis oljeprisen skulle gå opp mot 150 dollar fatet, så er ikke det utenkelig. Da snakker vi fort om rundt ti kroner mer per liter drivstoff og godt over 30 kroner literen i Norge.

En prisøkning til 35 kroner vil slå dramatisk ut på regningen du får på bensinstasjonen. De fleste bensin- og dieselbiler har en drivstofftank på rundt 50 liter.

Det vil si at full tank kan komme til å koste 1750 kroner, dersom Storeslettens 

Denne uka er Ap-regjeringen samlet til budsjettkonferanse. I departementene har byråkrater i flere måneder forberedt grafer og utregninger til budsjettdragkampen.

Men krigen i Midtøsten kan fort snu opp ned på forutsetningene for regjeringens plan for pengebruk.

Da må nok regjeringen vurdere tiltak på drivstoff­avgiftene.

Spår 35 kroner literen

Krigen i Iran har ført til store svingninger i verdensøkonomien – og rystelsene vil kunne merkes helt til Norge.

Økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU mener krigen kan få langvarige konsekvenser for norsk økonomi, men at den kan ramme vestlendinger og folk på Innlandet svært ulikt.

– Hvis krigen vedvarer, så kan vi gå tilbake til det som har vært en todeling i norsk økonomi. På kysten fra Kristiansand til Kristiansund går oljeleverandørindustrien så det suser, mens resten av landet må betale for det i form av høyere renter og dårlige dager for byggenæringen, sier han.

Torvik viser til følgene av oljeskattepakka Stortinget vedtok under pandemien. Den ga svært lukrative subsidier til oljenæringen. Effekten var en boom i leverandørindustrien på kysten, med høy etterspørsel, lav arbeidsledighet og økte priser. Da Norges Bank svarte med å øke renta, rammet det også landsdeler og bransjer som ikke hadde fått store subsidier.

– Oljebransjen på kysten fikk massive subsidier, mens byggenæringen ellers i landet fikk massive renteutgifter. Det er ingenting som heter gratis penger, det er alltid noen som betaler, sier Torvik.

I etterkant av oljeskattepakka var det bom stopp i byggenæringen, med den største nedgangen i boliginvesteringen vi har hatt i Norge siden etter andre verdenskrig. Fra 2022 til 2024 falt boliginvesteringene fra 300 milliarder og ned til 230 milliarder kroner, viser Norges Banks pengepolitiske rapport fra 2025.

– Om oljeprisene fortsetter å være høye, vil det igjen kunne bli veldig fart i leverandør­industrien. Da får vi en repetisjon av det samme, men av en annen grunn, sier Torvik.

Han mener det er lite vi kan gjøre, annet enn å la være å subsidiere oljebransjen.

Olje og gjødselbransjen kommer til å gå kjempebra hvis dette varer.

Tror krigen kan dele Norge i to

Josefine Gjerde

Den iranske revolusjonsgarden har utstedt et ultimatum: Så lenge Israel og USA angriper, vil ikke Iran tillate at én liter olje forlater regionen. USA har svart med å intensivere krigføringen.

Fortsetter stillingskrigen, kan det bli krise for verdensøkonomien, sier seniorpartner Per Magnus Nysveen i analyseselskapet Rystad Energy. For å unngå global økonomisk krise, er det nødvendig at stormaktene sikrer trygg transport av olje ut av Hormuzstredet, som ligger sør for Iran.

– Om dette får pågå veldig lenge uten en løsning, er jeg ganske sikker på at vi vil se en resesjon, sier Nysveen.

Resesjon er en nedgangstid hvor økonomien krymper i minst to kvartaler på rad.

De eskalerende krigshandlingene og Irans målrettede angrep mot oljetankere i Hormuzstredet har skutt oljeprisen i været.

Den franske presidenten Emmanuel Macron sa mandag at Frankrike vil bidra til å sikre tankskip trygg passasje gjennom Hormuzstredet.

Nysveen mener løsningen er helt avgjørende for å sørge for en stabil verdensorden.

– Jeg tror ikke det er sannsynlig med våpenhvile eller regimeendring med det første. Da er det eneste som kan redde oljemarkedet, og verdensøkonomien, at man sikrer at oljetankere kommer gjennom stredet. Eskorten må kanskje pågå en god stund, sier han.

Det eneste som kan redde oljemarkedet, er at oljetankere kommer gjennom stredet.

Oljekonvoi kan berge økonomien

USA og Israels angrepskrig mot Iran kan om kort tid merkes på lommeboka til norske lånekunder.

Norges Banks gjeldende rentebane tilsier at renta skal kuttes 1–2 ganger i løpet av året. Men nordmenn som håper på kutt på det neste rentemøtet 26. mars, blir trolig skuffet, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Hov følger rentemarkedene tett, og ser en klar trend etter krigsutbruddet for halvannen uke siden.

– Hvis dette blir en langvarig krig, vil den endre en god del forutsetninger for dette året her, sier Hov.

Når Norges Bank endrer styringsrenta, skjer det så å si alltid ved at den økes eller senkes med 0,25 prosentpoeng. I dag er renta 4 prosent. Mens Hov tidligere ventet enten rentekutt eller at renta ville bli stående, tror han nå at den ved utgangen vil ligge på 4,25 eller til og med 4,5 prosent.

– Ifølge rentemarkedet ventes det nå renteheving i løpet av året, sier Hov. Han understreker at situasjonen er uforutsigbar.

Det er primært et kraftig hopp i oljeprisen som gjør at renteutsiktene endrer seg. De siste dagene har oljeprisen hoppet fra rundt 60 dollar ­fatet til rundt 100 dollar ­fattet. Mandag morgen var oljeprisen på over 118 dollar fatet.

Kraftig økning i energipriser skaper forstyrrelser i globale verdikjeder, og risiko for høy inflasjon. Styringsrenta brukes for å bekjempe nettopp inflasjon (prisvekst). Når prisene nå øker, kan det altså få sentralbanker til å velge økt styringsrenta.

Markedene begynner å respondere på det som hender internasjonalt.

Spår økt rente i år

I anledning morgendagen, litt statistikk: I 1980 gjorde den gjennomsnittlige mannen husarbeid i 2 timer og 26 minutter hver dag, mens kvinner holdt på nesten dobbelt så lenge. Den siste tidsbruksanalysen kom i 2024 og viser et litt jevnere bilde: Kvinner gjør husarbeid i 3 timer og 30 minutter hver dag, mens menn klokker inn til 2 timer og 46 minutter. Sammenliknet med for 46 år siden gjør menn 20 minutter mer i huset hver dag, og kvinnene gjør én time og et kvarter mindre. Men: Fremdeles gjør kvinner mer i husholdningen enn menn.

en kvinne og en mann i huset, har de mistet tilsvarende et dagsverk i uka. Dette er husarbeid ingen lenger gjør. Kvinner og menn er i arbeid og tidsklemme, og sjansene er store for at skittentøyet tårner seg opp, i haug og dunge, og at støvkaniner landet rundt jubler. Denne festen under sofaen er resultatet av en arbeidsdeling som ikke går opp. Og ubalansen, i forventninger og tidsbruk, kan gi mer alvorlige tilbakeslag enn tradwifes-influensere i blondeforkle.

verdt å minne om at kvinner, når de går ut av huset, fremdeles tjener mindre enn menn. I 2025 tjente kvinner i snitt 87,9 prosent av det menn gjorde, ifølge Statistisk sentralbyrå. Noe av forskjellen kan forklares med at kvinner og menn, statistisk, jobber i ulike yrker og bransjer, men ikke alt. Så fremdeles gjør kvinner mer husarbeid, og tjener mindre, i et likestillings-regnestykke som ikke går helt opp. God 8. mars!

Støvkanin

Etter at Trondheim i juni 2024 gikk fra formannskapsmodell til parlamentarisme, har det vært en del pressekonferanser. Nye folk kommer, og andre går.

Nå var det etterspillet etter at Miljøpartiet de grønne (MDG) trakk seg ut av byråd i januar, som skulle fikses. Dermed ble Espen Agøy Hegge vist inn som byråd for sosiale tjenester, samtidig som mange av de sittende byrådene byttet stol. Hegge har bakgrunn fra Kristelig Folkeparti (KrF), som i forrige valg fikk 2 prosent av stemmene i Trondheim og ett lusent mandat i bystyret. Partiet får dermed maks uttelling: En bystyrerepresentant har gitt én mektig byrådspost.

 fra det private næringsliv og trer inn i et byråd som sitter på et svært svakt parlamentarisk grunnlag. Nå består det av Høyre, Venstre og KrF, med støtte fra Senterpartiet og Pensjonistpartiet, og med et budsjetteknisk samarbeid med Fremskrittspartiet.

Samarbeidet mangler fortsatt én stemme for å kunne telle til 34. Flertallet sikres med å hanke inn støtta til den uavhengige representantene Aurora Meland Winger. I januar gikk hun ut av MDG etter intern konflikt. Nå står hun på lønningslista til Høyre. For 570.000 kroner i året skal hun kunne drive politikk på heltid, og sette seg godt inn i sakene som potensielt henger på hennes ene stemme.

Ordningen ble kritisert fra Arbeiderpartiet, som mente frikjøp av uavhengige var problematisk.

 drama i bystyresalen har uansett vist hvor skjør trondheimspolitikken fortsetter å være. Det skal ikke mer enn ett fravær til for å forrykke balansen mellom blokkene.

Ordfører Kent Ranum (H) er fremdeles i permisjon for å gå på Forsvarets sjefskurs. I hans sted møter varaen Thomas Sakshaug. Han er innvalgt for Høyre, har meldt seg ut og inn i MDG og stemmer med rødgrønn blokk. Dette vippet for eksempel bystyret i rødgrønn retning, og satt et endelig punktum for høyresidas iver etter å privatisere bo- og aktivitetstilbudet i kommunen.

Ranum, som gjorde det godt i forrige valg, har satt seg selv på sidelinja i en seremoniell posisjon som ordfører. At han nå er borte for å lære seg å være sjef, og at varaen hans stemmer for motsatt blokk, er en ironi som ikke unnslipper noen.

kritisert byrådet for å bestå av folk som ikke er innvalgt, men har kommet inn bakveien. Kun to av de åtte sittende byrådene er folkevalgte. Heller ikke byrådslederen Kjetil Reinskou (H) har stilt i valg, men er den som velger hvem som skal sitte i byrådet.

Kun to av de åtte sittende byrådene er folkevalgte

KrF til topps

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

Penger som kunne vært brukt på velferdstjenester som eldreomsorg, skole og barnehage, står fremdeles på konto i Trondheim kommune. I går annonserte det borgerlige byrådet at kommunen gikk 519 millioner kroner i pluss i fjor.

På Øya helsehus har de ansatte flere ganger ropt varsko om at de er for få på jobb, at det ikke hyres inn vikarer ved sykdom, og at de må jobbe etter prioriteringslister hvor det å gi beboerne en dusj står nederst. Lene Nypen, sykepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, er oppgitt:

– Det er provoserende. De sparer og sparer, men hva skal vi gjøre med alle de pengene som er igjen? Det er noen denne sparingen går ut over, og det er oss ansatte og pasientene.

Sektoren hvor det har vært igjen mest penger, er hjemmebaserte tjenester med 114,2 millioner kroner og sykehjem og omsorgsboliger, med 96,6 millioner kroner. Deretter følger bo- og aktivitetstilbud med 36 millioner kroner og medisinske tjenester med 33 millioner kroner.

Nypen forteller at de i 2025 reduserte nattbemanningen med én person. På den avdelingen har nattevakta nå ansvar for 21 dels svært syke eller døende pasienter.

– Vi har fortsatt en prioriteringsliste vi jobber etter. Dusjing blir ikke prioritert. Det kan gå tre til fire uker mellom hver gang de får dusjet. Vi er en korttidsplass, så det er ikke alltid at de er her så lenge at de rekker å dusje, sier hun og etterlyser forbedringen Høyre-byrådet gikk til valg på.

– Det har nesten blitt verre, med mer press.

De sparer og sparer, men hva skal vi gjøre med alle pengene som er igjen?

Går en halv milliard i overskudd, men de gamle får ikke dusjet

En dansk middelklassefamilie ankommer en resort i Syden. De er på den lekreste ferien de noensinne har vært på, inntil de kjører på og skader en afghansk flyktning.

Han drømmer om asyl i Europa, men nå har den godtroende familien ødelagt både beinet og framtidsplanene hans.

– Det er jo en litt risky film, sier filmens regissør Maria Sødahl og sikter til fortellerperspektivet i filmen «Paradis».

– Filmen snur kamera fra dem som lider, til oss som er dypt privilegerte, sier filmskaperen.

– Det er en historie om oss skandinaver. Hva betyr det å være et godt menneske for oss som er oppvokst med sosialdemokratiske, humanistiske og kristne verdier? spør Sødahl.

Den danske familien føler skyld og ansvar, de prøver å hjelpe, men opplever å bli dratt inn i stadig mørkere konsekvenser av valgene de tar.

Sødahl betegner «Paradis» som en moralsk fabel, hvor vi alle kunne vært en av karakterene: en mor med toppjobb i Helsedepartementet, en far som er lærer i videregående og to døtre på elleve og seks år.

– Det er en duell mellom øst og vest. Den begynner diplomatisk og ender med full krig. Så får man vurdere selv om det er en tragedie eller ikke, sier Sødahl.

Det er ikke bare ferien som går til grunne her.

Frida Holsten Gullestad

Artikler

Strømprisene går i taket i Trøndelag. Nå må Ole Hogstad slå av vekstlampene

Flertallet på Stortinget vil at regjeringen skal se på hvordan kvinner i overgangsalderen kan få hormonbehandling på blå resept.

Eclipse

Én etter én kan de velte lasset

Greske myndigheter har svake bevis mot Tommy Olsen, ifølge Zacharias Kesses.

Livbåt

Søndag ettermiddag ble det enighet i frontfagsoppgjøret. Fellesforbundets nestleder Stian Sagvold er sliten og glad.

Nødanrop fra varsleren

Skrike

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Ironi

Krever at Norge nekter utlevering

Høyre-styrte Trondheim kutter i budsjettet på tross av overskudd. Partiets nestleder Ola Svenneby skryter av byen.

Kjelleren

Advarer om 35 kr literen: – Dramatisk

Tror krigen kan dele Norge i to

Om stormaktene ikke bryter Irans oljeblokade av Hormuzstredet, kan verdensøkonomien bli kastet ut i full krise, sier Rystad Energy-analytiker.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Støvkanin

KrF til topps

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

I Maria Sødahls spillefilm «Paradis» blir en dansk families drømmeferie forpurret av båtflyktninger.

På vippen

Vil ta «gullkort» fra eks-politikere

Astri Holm fyller 75 år i dag

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll krever strengere nasjonale regler for hva norske elever kan se på sine digitale skoleenheter.

Strøm­pri­sene går i taket i Trøndelag. Nå må Ole Hogstad slå av vekst­lam­pene

Flertallet på Stortinget vil at regje­ringen skal se på hvordan kvinner i overgangs­al­deren kan få hormon­behandling på blå resept.

Eclipse

Én etter én kan de velte lasset

Greske myndig­heter har svake bevis mot Tommy Olsen, ifølge Zacharias Kesses.

Livbåt

Søndag etter­mid­dag ble det enighet i front­fag­sopp­gjøret. Felles­for­bundets nestleder Stian Sagvold er sliten og glad.

Nødanrop fra varsleren

Skrike

Frøydis betaler 70.000 for full tank

Ironi

Krever at Norge nekter utlevering

Høyre-styrte Trondheim kutter i budsjettet på tross av overskudd. Partiets nestleder Ola Svenneby skryter av byen.

Kjelleren

Advarer om 35 kr literen: – Dramatisk

Tror krigen kan dele Norge i to

Om stormak­tene ikke bryter Irans oljeblo­kade av Hormuz­stredet, kan verdens­øko­no­mien bli kastet ut i full krise, sier Rystad Energy-analytiker.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handels­bankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Støvkanin

KrF til topps

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

I Maria Sødahls spillefilm «Paradis» blir en dansk families drømme­ferie forpurret av båtflykt­ninger.

På vippen

Vil ta «gullkort» fra eks-politikere

Astri Holm fyller 75 år i dag

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll krever strengere nasjonale regler for hva norske elever kan se på sine digitale skole­en­heter.

Strømprisene går i taket i Trøndelag. Nå må Ole Hogstad slå av vekstlampene

Flertallet på Stortinget vil at regjeringen skal se på hvordan kvinner i overgangsalderen kan få hormonbehandling på blå resept.

Greske myndigheter har svake bevis mot Tommy Olsen, ifølge Zacharias Kesses.

Søndag ettermiddag ble det enighet i frontfagsoppgjøret. Fellesforbundets nestleder Stian Sagvold er sliten og glad.

Om stormaktene ikke bryter Irans oljeblokade av Hormuzstredet, kan verdensøkonomien bli kastet ut i full krise, sier Rystad Energy-analytiker.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

I Maria Sødahls spillefilm «Paradis» blir en dansk families drømmeferie forpurret av båtflyktninger.

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll krever strengere nasjonale regler for hva norske elever kan se på sine digitale skoleenheter.