Frida Holsten Gullestad

Åse Brandvold

#fff

#000

Her bruker staten mest penger på konsulenter

Statens vegvesen, Forsvarsdepartementet og Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Det er de tre av statens virksomheter som brukte mest penger på konsulenter i 2024.

Samlet sett brukte staten 12,7 milliarder på konsulenter i fjor. Mens Statens vegvesen betalte 2,3 milliarder kroner for konsulenter, brukte Forsvarsdepartementet 1,2 milliarder og Nav 1 milliard.

Dette kommer fram i et svar fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet på et spørsmål fra Rødt til statsbudsjettet.

Den totale lista består av 175 virksomheter. 14 av dem brukte over 200 millioner kroner på konsulenter.

Blant dem finner vi andre sentrale funksjoner i velferdsstaten som Skatteetaten, Politiet, Utlendingsdirektoratet og Helsedirektoratet. I tillegg gjelder det Norges vassdrags- og energidirektorat, Miljødirektoratet og Statens kartverk.

Mange av virksomhetene oppgir i sine årsrapporter at pengene brukes til IKT og digitalisering, men også juss og økonomistyring og kommunikasjon. For vegvesenet brukes konsulenter til gjennomføring av veiprosjekter.

Alle offentlige virksomheter har siden 2022 fått klar instruks om å kutte i konsulenter og rapportere om innsatsen. Likevel har konsulentutgiftene holdt seg relativt stabilt. Fra 2023 til 2024 har det vært en reduksjon på 500 millioner kroner, ifølge tall Klassekampen har fått fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Når Forsvaret setter i gang enorme investeringer på grunn av situasjonen i verden, er det ikke rart at konsulentbruken øker.

Staten punga ut 12,7 milliarder på konsulenter

Fredag var det smekkfullt i salen på Suhmhuset ved NTNU i Trondheim da Elise Farstad Djupedal skulle disputere med en avhandling om utdanningspolitikk og skolehistorie de siste 70 årene. I salen satt folk nærmest oppetter veggene – ledende skikkelser fra hele Norges utdanningsforskning, media og rektorer. Funnene i avhandlingen til Djupedal er muligens de mest omtalte fra en doktorgradsstipendiat på lenge, og med potensial til å bygge om barndommen til alle norske barn framover.

tilsvarende to år mer på skolen enn før seksårsreformen. Fra 1990 til 2008 endret timeantallet i grunnskolen seg sju ganger. Økningen var på 1359 timer, som tilsvarer to skoleår. Det første året er en konsekvens av at seksåringene begynte på skolen. Det andre kom til gradvis, som timer plusset på her og der i grunnskolen. Samtidig skjedde det en dreining hvor de teoretiske fagene fikk flest nye timer, mens lek og valgfag ble tatt bort. I tillegg ble praktisk-estetiske fag, som kunne gitt litt pause fra det tunge og teoretiske, nedprioritert. Målet var å forberede barna på høyere skolegang, mens yrkesfag ble lavstatus.

upåklagelig aktuell timing, morgenen etter at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sa hun vil redusere det totale timetallet de første årene av barneskolen. I valgkampen har ministeren snakket om at noe burde gjøres med at barna sitter to år mer på skolebenken samtidig som resultatene synker. Nå foreslår hun å kutte engelsk, KRL og samfunnsfag ut av første og andre klasse, og muligens også fra tredje klasse. Til Aftenposten sa hun torsdag at disse fagene kunne vente, og at det viktigste er at de yngste barna leser, skriver og lærer seg regning. «Det er ikke slik at flere timer i seg selv gjør at elevene blir bedre i faget. Kanskje tvert imot. Det er kvaliteten på undervisningen som avgjør», sa statsråden til Aftenposten. Ministeren framholder at færre timer kan frigjøre tid for lærerne, som dermed kan gi elevene mer intensiv hjelp. Og at barna i stedet kan få være mer i lek på SFO.

Djupedal om timetellingen som å snuble over blindsoner i den tidligere skoleforskningen: «Jeg har funnet to skoleår. De har ikke vært omtalt før», sa hun, til humring fra salen. I begynnelsen av prosjektet møtte hun mye motstand. Også folk innad i fagfeltet mente tellingen av timer på gamle timeplaner var lite relevant. I etterkant har fagfolket og politikere tatt til seg forskningen. De to ekstra skoleårene er ammunisjon til dem som er for å reversere seksårsreformen, eller rett og slett for å redusere trykket i skolen. Her kan egentlig timer tilsvarende to hele skoleår kuttes vekk. Resultatene er som kjent dårligere enn før vi la til alle disse timene, og elevene er mer stresset, mindre motiverte og har dårligere psykisk helse. Selv omtaler Djupedal sin egen avhandling som en 

, for å bryte opp litt og sette både forskningen og politikken i bevegelse.

– Forskningen din får nå politisk gjennomslag. Hvordan føles det?

– Det er veldig merkelig, faktisk. Da jeg startet å samle gamle timeplaner for åtte år siden, så var det ingen som skjønte hva jeg holdt på med, og det var ganske mange stikk om at dette var «unyttig forskning», sier Djupedal til Klassekampen og fortsetter:

 Det viktigste ministeren sier nå, det er at flere timer trolig ikke gir mer læring. Det er et bidrag jeg er veldig fornøyd med.

Hittil har det ikke kommet fram hvor mange timer det er snakk om å løfte ut av barnas timeplaner. Djupedal er dermed spent på detaljene i kunnskapsministerens forslag.

– Dette er et spennende forslag fordi man nesten aldri har gått inn for reduksjon av timer i skolen. Så hvis man faktisk går inn for å redusere timene på småtrinnet, vil det være en historisk begivenhet, sier Djupedal.

Økningen i antall skoletimer var på 1359 timer

Kutt på timeplanen

I Trondheim har det borgerlige byrådet satt seg et skikkelig hårete mål. I begynnelsen av november la de tre byrådspartiene Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fram en samferdselsplan som blant annet vil endre trøndernes kjøremønster i Midtbyen. Og alle skjønner at å begrense bilen, og færre parkeringsplasser, det blir det bråk av.

Trønderhovedstaden har vokst, fra 170.000 innbyggere i 2008 til 217.000 i 2025. Samtidig har byen forpliktet seg til en nullvekstavtale i Miljøpakken, og til å redusere biltrafikken med 20 prosent innen 2030, med 2019 som startår. Byrådet har også lovet at byen skal være klimanøytral innen 2030. Men vi er på ingen måte på vei mot å nå disse målene. Selv om flere enn før går, sykler og tar buss, så betyr flere innbyggere at biltrafikken øker. Og det er her byrådet har bestemt seg for å ta grep.

 innenfor elveslyngen. Med butikker, spisesteder og næringsliv er dette et areal man kan krysse til fots på mindre enn 15 minutter. Byrådet foreslår å dele opp sentrum i to soner fra 2026, og tre innen 2029. Målet er å få bukt med gjennomfartstrafikken. Ifølge målinger kjører 22.000 biler innom Midtbyen hver dag, 12.000–13.000 av dem er gjennomfartstrafikk som egentlig skal et annet sted. Får byrådet det som de vil, må folk kjøre inn ett sted, holde seg innenfor grensene til den sonen, og kjøre ut samme sted. Unntakene er mange, og favner taxi og kollektivtrafikk, nærings- og tjenestetransport og de som bor i Midtbyen.

Historisk har det blitt gjort flere slike grep i Trondheim, som i samtida har fått bilister til å rase, men som nå er blitt helt naturlige deler av byen. Før 2003 kunne man for eksempel kjøre privatbil over Torget i Trondheim, som i dag har blitt en helt nydelig samlingsplass for folk og flanører. I 2013 stengte man Gamle Bybru for bilisme, som i dag er eksempel på et godt byrom for turister, gående og syklister. På Gamle Bybru kan man i dag nyte utsikten over elva og bryggerekkene fra en benk som er plassert midt i det som tidligere var en trafikkert vei med to felt.

Like fullt er det politiske Trondheim helt i ulage over at noen kan foreslå å bedre framkommeligheten for gående, syklende, og for ­kollektiv- og næringstransport. Og her hører det med å minne om hvilken politisk knivsegg byen balanserer på. Byrådet sitter på et skjørt flertalls nåde. Koalisjonen ble til mellom de seks partiene Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, som har fått plasser i byregjeringen, med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Pensjonistpartiet som støtteparti – og med et budsjetteknisk samarbeid med Fremskrittspartiet. I utgangspunktet hadde denne konstellasjonen én stemmes overvekt. Denne ble borte da en av MDG-erne meldte seg ut av partiet for å bli uavhengig representant. Nå mangler de altså formelt én stemme for å nå flertall.

de siste ukene har mishagsytringene kommet fra alle kanter. De fem representantene fra de små støttepartiene KrF, Pp og Sp har dannet felles front mot samferdselsplanen og latt seg intervjue av Adresseavisen som «Sentrumskameratene». De gjør det tydelig at de ikke liker planen og vil stemme imot. De innrømmer at samarbeidet har knirket litt i det siste og sier at de sammen er større enn MDGs nå tre representanter, og Venstres fire. Fremskrittspartiet har vært sure over lang tid og godtar ingenting som involverer å begrense hvor man kan kjøre og færre parkeringsplasser. Og det til tross for at det i dag alltid er ledig i de mange parkeringshusene i sentrum, og at byrådet i planen presiserer at det i framtida vil bli flere, ikke færre, HC-parkeringsplasser.

Mer overraskende er kanskje at også stemmer fra Arbeiderpartiet har vært kritiske og etterlyst alternativer og oversikt over konsekvenser. I en post på Facebook beskrev den gamle politiske ringreven Rune Olsø gateplanen som å skulle bygge en «Berlinmur» i byen, som ble modifisert til «mur» etter reaksjoner. I neste uke er det høring i saken, og i midten av desember skal den opp i bystyret. Da spørs det hva alle partiene vil: prøve å redusere bilismen i sentrum, gjøre det litt dyrere å velge bilen og billigere og raskere å ta buss – eller bare fortsette i samme «træge» leia som før.

Å kjøre bil eller ikke å kjøre bil

Ida Søraunet Wangberg

Ole Magnus Rapp

EU vedtok i går å innføre beskyttelsestiltak som toll og minstepris på såkalte ferrolegeringer, som blant annet brukes i stål. Tiltakene, som også gjelder for Norge, innføres i dag og skal gjelde i tre år framover.

Avgjørelsen skaper bekymring ved Finnfjord AS i Troms, der de har produsert ferrosilisium siden 1960-tallet.

– Når EU nå begynner med handelshindringer mot Norge, vet vi ikke hva som kommer bak neste sving, sier administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll.

Wintervoll sier at EU-tollen vil gjøre framtida mer uforutsigbar for Finnfjord AS og selskapets 150 ansatte. Til sammen kan over 2000 norske industriarbeidsplasser bli rammet.

Vedtaket innebærer at inntil 75 prosent av historisk import vil være tollfri, mens det legges toll på de siste 25 prosentene. Hvis prisen er lavere enn prisgulvet EU har fastsatt, må differansen betales som toll.

For Finnfjord AS, som leverer nærmere 90 prosent av sin produksjon til stålindustrien i EU, kan det få store konsekvenser.

– Vi må regne med dårligere inntjening, og det er selvsagt negativt for oss, sier Wintervoll.

Han sier at de nå kommer til å henvende seg mer til stålmarkedet i USA, der de har en viss kontakt fra før.

EU skyver Norge fra seg med toll

Utdanningsdirektoratet (Udir) har en stab med 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, som koster 20 millioner kroner årlig. I tillegg bruker direktoratet 10 til 12 millioner kroner på å kjøpe innhold fra eksterne konsulenter og byrå.

Det er ikke bare innenfor kommunikasjon at direktoratet leier inn hjelp utenfra. De fire siste årene har Udir totalt brukt 1,2 milliarder kroner på konsulenttjenester.

De er ikke aleine. Også de andre etatene som er underlagt Kunnskapsdepartementet, bruker penger på tjenester fra eksterne konsulenter.

Til sammen brukte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Norsk forskningsråd, Kunnskapssektorenes tjenesteleverandør og Udir 414,6 millioner kroner på konsulenter i 2024.

Dette kommer fram i et svar fra Kunnskapsdepartementet på et spørsmål til statsbudsjettet fra Rødt om pengebruken i deres underliggende enheter.

I Udirs årsrapport for 2024 står det at de bruker 14,1 prosent av driftsmidlene på konsulenter, en liten nedgang fra året før.

Rapporten trekker fram to områder som trekker opp konsulentbruken: forskning, evaluering og kartlegging –og IKT. Her står konsulentene for respektive 42 prosent og 52 prosent av produksjonen.

På IKT-fronten har den høye konsulentbruken vært en villet linje. Direktoratet har ansatte i lederroller, og kjøpt inn alt annet. Linja ble til i 2020 «etter ei vurdering av at direktoratet ikkje hadde lykkast godt med tidlegare forsøk på å tilsetje IT-kompetanse», står det i årsrapporten.

Dette er ikke småpenger, og sektoren trenger disse midlene.

Millioner går til ­konsulentbruk

I går var den internasjonale singeldagen. Det er på grunn av den palindromiske datoen 11/11, hvor ensomme ettall møter en del andre ettall til fest. Dagen har visstnok sitt utspring fra et universitet i Nanjing i Kina på 1990-tallet, som en fest for single universitetsstudenter. Seinere har den blitt plukket opp som en handelsdag i Asia av de store nettgigantene.

de siste årene dukket opp flere singelfestivaler- og konsepter. Pitch-a-friend er et et av dem, som jevnlig lar folk presentere den single vennen sin i en 3–4 minutter lang pitch fra scenen. Kanskje møter noen hverandre og blir litt mindre single. Helt sikkert er at instagramkontoen som reklamerer for festene, «Menn med fisk på Tinder», er en god kilde til å le av klisjeene på Tinder. Klisjé nummer én, som er svært utbredt, er altså menn som holder døde fisk, i alle mulige størrelser og fasonger. Selv med et sosialantropologisk blikk er det vanskelig å skjønne hvorfor menn tror damer vil sette pris på all denne holdningen av fisk. Andre gjengangere er selfie i speilet på do, i bilen med sikkerhetsbelte, eller med en øl i neven. Det er også mye fjell og vektstang.

 å henge ut menn, men å heie på at folk møtes i virkeligheten, hvor selvpresentasjonen muligens er mer tredimensjonal og mindre klisjéfylt. Apper som Tinder ønsker ikke egentlig at vi lykkes og fanges av hverandre. De vil tvert om at vi skal fortsette å bruke tid og penger på den digitale fisketuren.

Fiske

Denne helga ble årsdagen for Krystallnatta markert i flere norske byer. I mange år har fakkeltogene vært et stillferdig og inkluderende arrangement, hvor jødiske organisasjoner, fagforeninger og fredsbevegelsen viser felles motstand mot antisemittisme.

Nå er det imidlertid oppstått bitter konflikt om markeringen. I år som i fjor nekter jødiske menigheter å delta i toget – som de beskylder for å være venstreradikale og fremme antisemittisme. Dette kom fram i et brev fra menighetene til statsminister Jonas Gahr Støre i forkant.

Støre holdt selv appell under markeringen i Oslo på søndag.

Mia Habib deltok på markeringen i Oslo søndag. Hun er selv jødisk og styreleder i organisasjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred. Hun kjenner seg ikke igjen i kritikken som blir fremmet mot arrangementet.

– Vi beskyldes for å være venstreradikale. Det stiller vi oss uforstående til. Vi har god dialog med ledere av mosaiske trossamfunn og er sjokkerte over at den betegnelsen brukes, sier Habib.

Krystallnatta brukes om de systematiske jødeforfølgelsene fra 9. til 10. november 1938 i Tyskland. Mange tusen jødiske hjem og butikker ble ødelagt, og minst 91 mennesker ble drept.

Aksjonen regnes som starten på det som seinere utviklet seg til folkemordet på de europeiske jødene. I løpet av sju år ble mer enn seks millioner jøder drept.

Fakkeltoget i Oslo arrangeres av LO i Oslo, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. De siste årene har Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim trukket seg ut av samarbeidet og hatt sine egne markeringer.

Det er våre medlemmer som representerer den store majoriteten.

Forsvarer fakkeltog mot kritikk

I rein entusiasme, og for å komme tettere på de andre i spillet, setter Johan seg på knærne oppå pulten. Han er født i desember og begynte på skolen i høst, fem og et halvt år gammel.

Det summer i rommet. Førsteklassingene i klasse 1B på Vikåsen skole i Trondheim er samlet om brettspill. Det Johan liker best ved skolen, er kaplaklosser, puterom og SFO, forteller han.

Ved sida av ham sitter Mari. Hun er født i januar og er nesten ett år eldre. Hun nevner matteleksa som en av tingene hun liker best, sammen med tegning.

Kontaktlærer Renate Nilsen sier barna som møter til skolestart nødvendigvis er på forskjellige nivå. Avdelingsleder for SFO Iren Steinsvik er enig:

– Vi bruker å si at barna spenner fra tre til ni år i modning. Vi skal greie å gjøre at alle føler seg bra og opplever mestring på skolen, sier Steinsvik.

Nå har Kunnskapsdepartementet regnet ut hva det vil koste å gi noen av femåringene et år ekstra i barnehagen, slik at de kan begynne på skolen det året de fyller sju år:

Hvis 20 prosent utsetter skolestart: 2,6 milliarder kroner.

Hvis 10 prosent utsetter: 1,3 milliarder kroner.

Poenget er ikke å ­tvinge alle til å vente, men at alle skal begynne når de er klare for det.

Er de klare for skolen? Dette er prisen for utsatt start

Slagsmålet var såpass heftig at det rant blod nedover ansiktet på enkelte av deltakerne, som fikk ut aggressiv energi ved å rope, løpe og slå. 30–50 svartkledde og maskerte menn barket sammen i Trondheim på lørdag. Fyrverkeri ble avfyrt inn døra på en pub, og hendelsen preget byens gater med potensiell blind vold.

Dette foregikkmidt på dagen, midt i sentrum, midt i det som ellers foregår i Midtbyen en lørdags formiddag. Unger og foreldre er ute, folk er på lørdagshandel, folk sitter på restauranter og ungdommer er på teaterøvelse. Alle blir vitne til at svartkledde menn slåss, løper og truer hverandre fysisk og verbalt. Folk, unger og familier ble skremt – og av hva? Voksne menn som liker fotball for godt, eller på feil måte. De maskerte var supportere av Rosenborg og Vålerenga, som spilte kamp søndag ettermiddag.

Politiet fikk mange oppringninger. Også på torget ble det slagsmål, og dagen etter, på vei til stadion og kamp. Politiets innsatsleder sa lørdag ettermiddag at dette var uakseptabel oppførsel. Man kan legge til: Om man vil slåss, gå og gjør det et sted alle kan samtykke til felles avvik. Ikke gjør det midt i byen, hvor unger er til stede. Det mest provoserende er Vålerenga-supporterklubbens svar. I stedet for å ta ansvar og si klart og tydelig fra til sine egne, om at dette ikke er innafor, var svaret derfra tvert om. De mente det var litt uheldig at det skjedde på åpen gate, men at de ikke kan ha kontroll på hva 5000 medlemmer gjør, og at det ikke var blind vold. Ærlig talt. Skjerpings. Grow up.

Blodtåke

Norsk hygge og dempet belysning er en luksus vi kan unne oss fordi vi har råd til det. Vi skal ikke arbeide til enhver tid, og kan skille arbeid og fritid. Dermed trenger vi ikke hvitt hardt arbeidslys i alle rom. I takt med velstandsøkningen har den norske folkesjela dermed holdt seg med lampetter og telys når høstmørket kryper innpå. For sju år sida skjedde imidlertid noe som rystet hyggenasjonen dypt i sjela: Glødepæren ble forbudt.

 offisiell statistikk som viser hvor mange glødepærer som fortsatt er i bruk, men sannsynligvis er glødepæras æra nå definitivt over. Dermed noen ord om overgangen: Vi er blitt forledet! I iveren over at led-lysene er sterkere, mer varige og krever mindre strøm, så har det, uten snev av vond vilje, blitt for mye lys og for lite hygge. Mer lys over en viss grense er ikke et velstandsfenomen, men forurensning.

 kan gjøre folk mer maniske og aggressive, viser forskningen, og er smertefullt og forstyrrende om du er lyssensitiv. Utendørs er det hvite lyset verken bra for planter, insekter eller dyr – eller mennesker. Innendørs kan offentlige bygg, kjøpesentre, skoler og kontorer med fordel dempe belysningen noen lumen. Sannsynligvis er det sterke lyset en overgangsfeil, en slags overdrivelse av industrialiseringens tanke om at elektrisk lys er et gode, uansett. Men nå som vi har levd sju år med LED, kan vi godt ta hyggen og helsa tilbake, og skru ned lyset ute som inne.

Glød

I Trondheim har 4500 plasser i tilfluktsrom forsvunnet bare siden starten av Ukraina-krigen. Og nå kan enda noen plasser forsvinne ut, på grunn av en sanitetstabbe. Et borettslag på Selsbakk har lagt blokkas rør åpent i taket i kjelleren, uten å tenke på konsekvensene for tilfluktsrommets evne til å beskytte mot krigshandlinger. Ved en eksplosjon kan for eksempel trykkbølgen gjøre rørene til livsfarlige splinter, skriver Adresseavisen.

 har vi tenkt lite på behovet for tilflukt. Etter den kalde krigen, Berlinmurens fall og mer dialog mellom stormaktene, så vi ikke for oss at vi en dag kanskje vil trenge disse rommene. Landet over står de til nedfalls, fylt med søppel og skrot. Men etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 er vi igjen bevisst behovet for infrastruktur. Likevel legges gamle tilfluktsrom stadig ned, og nye blokker bygges uten krav til slike rom.

 har vi fått beskjed om at vi skal ha egenberedskap med mat, vann og medisiner nok til en uke. Vi skal ha ved, kokeapparat, stearinlys og fyrstikker, førstehjelpsutstyr, en radio, oppladet powerbank og beredskapsvenn. I tillegg skal vi vite hvor nærmeste tilfluktsrom er. Problemet er bare at der jeg bor, relativt sentralt i Trondheim, er nærmeste offentlige tilfluktsrom 2,5 kilometer unna, med 450 plasser. Det ligger i en bydel hvor det allerede bor over 5000 mennesker. Så i tilfelle bombe får vi ta med oss pledd og hengekøye og søke tilflukt i nærmeste skog.

Luftig

Regjeringen varsler om at kommunene i årene som kommer, må forberede seg på å flytte penger fra barn og unge, for å håndtere eldrebølgen.

På NRKs Dagsnytt 18 nylig sa Emil Raaen (Ap), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet at eldreomsorg og helsetjenester om ti år vil kreve så mye som 52 milliarder kroner mer.

12 milliarder kroner skal hentes fra oppvekst, skoler og barnehager, ifølge ­statssekretæren. Samtidig vil ­barnetallene øke med 7 ­prosent fram mot 2050, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

I Trondheim fikk skolene i fjor beskjed om å kutte «merforbruket» og hadde ansettelsesstopp i sju måneder. Lærere og foreldre har demonstrert, for å sette søkelys på brudd på lærernormen, store klasser og manglende vikarer. Eirik Lyngvær, lærer på Flatåsen skole i Trondheim, har følgende å si om regjeringens oppskrift for de neste tiårene:

– Det vil bli større klasser og flere brudd på lærernormen enn det allerede er i norske skoler, og færre muligheter til differensiering og hjelp til enkeltelever som trenger litt ekstra.

SSBs framskrivinger viser at antallet barn fra 1 til 5 år vil stige med 7,1 prosent fra 2025 til 2050. De neste fire årene vil riktignok antallet barn i denne gruppa synke med 2454 individer, fra dagens 278.343 barn. Deretter stiger antallet 1 til 5-åringer til 298.315 i 2025, som vil kreve flere barnehage- og skoleplasser enn i dag.

– En ting er byrden vi ansatte sitter med, men jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på det større bildet. Den generasjonen som vokser opp nå, sendes videre med en klima- og naturkrise som er vanskelig å håndtere, og så skal vi ta fra dem muligheten i oppvekstsektoren også, sier Lyngvær.

Det vil bli ­større klasser og flere brudd på lærer­normen enn det allerede er i norske skoler.

Venter flere barn, ikke færre

– Det har vært to turbulente uker, sier Kjetil Reinskou (H).

Klassekampen møter ham kort tid etter at en skandale kastet om på Trondheim-politikken. Den tidligere byråds­lederen Kristian Dahlberg Hauge (H) gikk raskt av etter å ha hatt en relasjon til en av byrådene.

Reinskou rykket dermed opp fra finansbyråd til byens mektigste posisjon som byrådsleder.

Byen styres av et skjørt flertall, eller «beyond tuttifrutti», som Adresseavisen har kalt alliansen som består av Høyre, Venstre, MDG, Senterpartiet, KrF og Pensjonistpartiet.

I dag legger Reinskou fram alliansens budsjettforslag, som også trenger støtte fra Frp for å bli vedtatt. Konfliktene vil stå om alt fra trafikkregulering i Midtbyen, sykkelveier, jordvern, etablering av nye parker, parkeringsplasser og tilrettelegging av næringsareal.

– Det er krevende, ingen tvil om det. Men dette er jo den nye normalen i politikken nå, både lokalt og nasjonalt. Vi må samarbeide med sju partier, regjeringen med fem. Jeg tror vi skal få det til bedre enn Støre, sier Reinskou.

Han har tidligere vært banksjef på Røros og politisk aktiv lokalt og i fylket. På fritida har han brukt mye tid på å være håndballtrener for døtrene. Det er herfra han henter sin politiske metaforikk om å dyrke lagspillere.

– Det er saker hvor du må inngå kompromiss og hvor ingen får det som de vil, som samferdsel. Men jeg tror sakene kan bli bedre av å bli knadd av flere, sier byråden.

Jeg tror vi skal få det til bedre enn Støre.

Avlyser ikke privatisering

Det er bly i tampongene, skriver VG. De har testet en rekke leverandører av tamponger og funnet ut at alle de elleve testede merkene har tungmetallet bly i seg. Som om ikke kvinnelivet var tungt nok fra før: Hos voksne kan bly gi hjerte- og karsykdommer, hos barn hjerneskader og nedsatt IQ. Ikke akkurat gode nyheter, når det er snakk om et produkt mange kvinner har et svært intimt forhold til, selv om mengdene er små.

mediehuset VG for å få eksperter til å teste tampongene og hvilke tungmetaller som er å finne i den intime bomulla. Ideen kom fra lignende tester gjort av det amerikanske legemiddeltilsynet, som ikke er blitt fulgt opp av norske myndigheter. Det innbyr ikke til all verdens med tillit, når dette er produkter vi kvinner bruker i én av fire uker, fra vi får mensen til vi går inn i overgangsalderen.

inn i rekka av saker som viser at kvinnehelse burde forskes mye mer på, og ropes mye høyere om, hele tida. Hvorfor er ikke mensenprodukter gratis for alle, og trygge? Hvorfor må kvinner gå i gjennomsnitt i sju år før de får diagnostisert alvorlige og smertefulle mensenlidelser? Hvorfor må kvinner selv betale i dyre dommer for nødvendige medisiner knyttet til overgangsalder? Hvorfor vet vi mindre om kvinnelig hjerteinfarkt enn mannlige? Hvorfor lærer medisinstudentene mer om penis enn vulva og vagina? Hvorfor nedprioriteres barselomsorgen, helt på tvers av forskning på hva som er bra for mor og barn? Jeg bare spør.

Blytungt

Fra i fjor til i år har vi nordmenn innlatt oss på flere dårlige vaner. En undersøkelse fra SSB viser at flere, både menn og kvinner, har begynt å drikke ukentlig og røyke daglig. Flere menn har begynt å drikke minst seks enheter ved samme anledning, og flere menn har brukt cannabis de siste tolv månedene. En trøst er at færre kvinner snuser daglig, men nedgangen fra i fjor til i år tilsvarer økningen blant kvinner som hver dag tar seg en sigg.

 gir samme følelse. Vi forsøker å forbedre oss, for eksempel med røykeloven i 2004, men så går vi alle igjen i feil retning. Unge folk har ikke vært eksponert for lokaler som var så stinne av røyk at man kunne skjære luften med kniv. Eller kvalme turer med buss, tog og fly. Så de kan synes det er kult å røyke. I 2007 fjernet politikerne spilleautomatene i dagligvarebutikkene, som over natta halverte antall nordmenn med spilleproblemer. Nå er gamblingen overalt, i lommen, og nasjonale tiltak møter cocky influensere som reiser ut av landet for å snike seg unna pengespilloven. 2,5 millioner av oss spiller pengespill på nett og mobil, ifølge Lotteritilsynet. Mange, særlig de unge guttene, blir spillavhengige.

 de ruser seg, og de spiller bort pengene sine, fortsatt og på nye måter. Moralen i historien er at vi fortsatt, i 2025, bare er mennesker. Vi lar oss friste til det som ikke er helt A4, heldigvis kanskje. Og vi må konstant ta grep om det går på helsa løs, eller rett vest med økonomien.

Rett vest

Hva har Trøndelag Teaters teaterdirektør og eiendomssjefen i Helse Midt-Norge RHF til felles? De ble begge presentert som nye byråder i går, etter at en politisk skandale har rystet trondheimspolitikken. Berit Tiller er innvalgt i bystyret for Høyre og blir byråd for sosiale tjenester. Lars Magnussen gjør comeback som finansbyråd, etter å ha vært ute av politikken i 22 år.

– Jeg har satset på politisk erfaring og gjennomføringsevne. Vi er i en situasjon hvor samarbeidsevner blir helt avgjørende, og jeg synes jeg har landet solide navn på kort tid, sier Kjetil Reinskou (H) til Klassekampen.

Også han bytter jobb, fra finansbyråd til byrådsleder. Nå skal han få seks partier på borgerlig side til å jobbe sammen.

– Opposisjonen karakteriserer trondheimspolitikken som kaotisk?

– Det er klart, dette blir ikke noen «walk in the park», men jeg tror ikke man skal være så redd for politisk uenighet, sier Reinskou.

Bakgrunnen for omskiftningene er at tidligere byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge (H) brått gikk av i begynnelsen av oktober, etter å ha hatt en ikke-profesjonell relasjon til en av de andre byrådene. Begge gikk av.

– Hva tenker du om at ikke begge de nye byrådene er folkevalgte?

– Jeg mener den som er byrådslederkandidat for Høyre i 2027, må stå på valg, sier Reinskou.

Jeg synes jeg har landet solide navn på kort tid.

Nye byråder på plass etter uro i Trondheim

Er offentlig sektor blitt for stor? Nei, svarer Martin Holm, førsteamanuensis ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Under et frokostmøte kommenterte han regjeringens forslag til statsbudsjett.

I år vil statens utgifter være på rundt 2164 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å hente 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet, som er ny rekord. Det tilsvarer en oljepengebruk på 2,8 prosent.

Realiteten bak tallene er at det koster stadig mer å produsere det samme, ifølge økonomen. De siste årene har prislappen av offentlige tjenester tatt en stadig større andel av landets bruttonasjonalprodukt, uten at tjenestetilbudet blir større.

– Det er ikke noe man kan gjøre så mye med. Så lenge man vil opprettholde tjenestene på samme nivå, blir det dyrere og dyrere, sier Holm.

Holm viser til at lønningene i sektorer med lav produktivitetsvekst stiger i takt med lønningene i sektorer med høy produktivitetsvekst.

Når for eksempel industrilønningene går opp, fordi man blir mer effektive, vil det bli dyrere å ha sykepleiere på eldrehjemmet, selv om de gjør det samme som de alltid har gjort.

– Hvor går grensa for offentlig pengebruk – vil det bare fortsette å vokse?

– Så lenge det er relativ produktivitetsvekst i privat sektor, vil det fortsette å vokse. Grensa for Norge har vi ikke møtt ennå, fordi oljepengene fases inn slik de gjør, sier Holm.

Et forsvar for offentlig sektor

Kosmetikkalenderene har lenge vært utsolgt, og interiørbutikker vil ha deg til å tippe over den magiske grensa, fra høst til juleshopping. Jeg vet det er kontrært, men må vi virkelig dette? I år er jeg såpass 

og alarmert, at jeg er motivert til et skikkelig oppgjør. For det første er det krig i Europa, og andre steder for så vidt. I Gaza er det fortsatt et pågående folkemord og sult, tross en skjør våpenhvile. Verden og sosiale medier preges av konspirasjoner, maktmisbruk og surr. Og all støyen overvelder. Det norske statsbudsjettet ble for eksempel lagt fram uten så mye snakk om det som er vår tids største utfordring.

The Guardian at tippepunktet for havstrømmen Amoc, som golfstrømmen er en del av, kun er 10 eller 20 år unna, om vi ikke raskt kutter verdens klimagassutslipp. Jeg måtte slå det opp, men Amoc er strømmen som bringer varmt vann fra sørlige strøk opp hit til nord, som gjør det levelig å bo i Norge. Kommer vi til tippepunktet vil denne varme strømmen sannsynligvis kollapse, ifølge forskerne, kanskje med en forsinkelse på mellom 50 og 100 år.

å tenke på dette, vil mange kjøpe ting vi egentlig ikke trenger, som forurenser verden med produksjon og transport, som fyller hjemmene våre med giftstoffer og mikroplast og som, tidligere enn du tror, ender på dynga, som utslipp. Hva om vi i stedet lot julegavene bli i butikkene og på netthylla, og gikk motstrøms, sammen.

Strømmen

Regjeringens forslag til statsbudsjett har satt sinnene i kok i Kommune-Norge, hvor seks av ti kommuner gikk i minus i fjor. Ordførere landet over sier de nå må begynne å kutte i velferden.

Marianne Haraldsvik er forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Hun ledet Inntektssystemutvalget, som i 2022 leverte en NOU om hvordan kommunenes inntekter bør fordeles. Hun peker på flere hovedutfordringer:

Store forskjeller mellom fattige og rike kommuner.

Kommunene får sine midler som en pott med penger, en rammefinansiering, som lokaldemokratiet i prinsippet fritt skal bruke slik de mener er best.

Samtidig griper staten inn med detaljerte regler og krav til tjenestene, som går på tvers av prinsippet om at pengene kan disponeres fritt. Et godt eksempel er lærer- og barnehagenormene, ifølge forskeren.

– Ja, vi mente detaljstyringen burde reduseres. Utfordringen er mengden krav og økningen over tid, sier Haraldsvik.

Ut mot statlig detaljstyring

Pål Hellesnes

I Skaun har kommunen vært tvunget til å legge ned to skoler på to år. Budsjettet gjør ikke håpet større

Førsteklassingene spiser dagens matpakke på Børsa skole i Skaun kommune i Trøndelag. Læreren leser høyt fra boka om Jakop og Neikop når rektor Frode Buarø og ordfører Gunn Iversen Stokke (Sp) kommer innom. Barna vet lite om statsbudsjettet, men har merket konsekvensene av stramme økonomiske rammer i Kommune-Norge.

De to siste årene har Skaun vært tvunget til å legge ned to barneskoler fordi økonomien holdt på å sprekke. Børsa skole fikk plutselig 110 nye elever, og i dag er klasserommene fulle.

– Omleggingen gikk greit, men vi har skåret til beinet. Nå er det ikke mer å hente, sier rektor Buarø.

Seks av ti kommuner gikk i minus i fjor. De siste årene har under 20 kommuner ligget på Robek-lista, som er lista over kommuner med økonomisk ubalanse hvor staten har tatt kontroll. Nå tyder mye på at utviklingen går feil vei. I år står 27 kommuner på lista, og flere er i risikosonen. Ifølge en utregning gjort av KS i sommer har antallet kommuner som befinner seg i rød kategori, altså med svakest økonomi, doblet seg de to siste årene.

Ap-regjeringen har signalisert at kommunene ikke kunne vente seg mer penger, og at ramma fra i vår lå fast på mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner ekstra. I går kom fasiten. Regjeringen vil gi kommunesektoren en realvekst på 4,2 milliarder kroner.

Fra sentralt hold er kommunenes interesseorganisasjon KS lite imponert:

 sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Også Skaun-ordfører Stokke hadde forventet seg langt mer. Det er ikke mer å spare. Rett over veien står gamle trygdeboliger som sårt trenger oppussing, og på rådhuset skaller malingen av kommuneskiltet. 50 stillinger og 53 millioner kroner er kuttet, og alle investeringer satt på pause.

Jeg er skuffet og overrasket over at nødropene fra kommunene ikke er hørt.

Allerede skåret til beinet

Etter de siste årenes prisvekst og renteoppgang er ordførerne Klassekampen tar kontakt med mandag bekymret for kommunenes økonomi.

Ørland i Trøndelag huser kampflybasen og har på grunn av den militære aktiviteten fått flere innbyggere, som krever flere tjenester.

– Nå er det alt annet som skal prioriteres, som forsvar, og da må det gå ut over noe, sier ordfører Hallgeir Grøntvedt (Sp).

Han sier stramme budsjett de siste årene også skyldes at staten har gitt dem ansvaret for ressurskrevende brukere, uten at det følger penger med.

– Det er mye snakk om eldrebølgen, men yngrebølgen har truffet oss hardest, sier Grøntvedt.

I fjor regnet KS ut at det manglet 15 milliarder kroner for å dekke behovene i kommunesektoren. Ti ble gitt som tilleggsytelser, men fremdeles mangler det fem.

– Det er som en strikk. Man kan dra den til et visst punkt, men til slutt ryker den, og der er vi nå, sier Einar Gimse-Syrstad (Ap), ordfører i Melhus kommune.

Også han er bekymret for å få stadig flere oppgaver, uten kompensasjon.

Krever løft for kommunene

Jo Røed Skårderud

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

I ly av store trær sitter femåringene i Fjæraskogen barnehage og blir lest høyt for. De henger med på hvert ord som sies, og spør og peker på bildene. Snart skal de benke seg i lavvoen til uteavdelingen Rogna, for å spise et varmt måltid.

Barnehagenæringen har et sykefravær som ligger nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet for alle næringer, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2025 er sykefraværet i barnehager på 10,4 prosent, mot 6,1 for arbeidslivet totalt.

I Fjæraskogen barnehage er fraværet 7,7 prosent, vesentlig lavere enn bransjesnittet. Hovedgrunnen til at prosenttallet er relativt lavt, er stabilitet, skal vi tro barnehagesjef Lasse Gerhardsen Vollen. Rundt to tredeler av de ansatte har jobbet i barnehagen siden tidlig på 1990-tallet. Det gjør at de ansatte føler eierskap og trives på jobb, tror han.

I tillegg til at de ansatte har jobbet der lenge, mener Vollen at suksessen skyldes tre nøkkelgrep:

Barnehagen setter inn vikar fra dag én, slik at fravær ikke går ut over de andre ansatte.

Faste vikarer kjøres inn i perioder med normal bemanning for å lære seg jobben skikkelig.

Ekstra bemanning på de mest krevende avdelingene.

I år er det treåringene som har fått en halv stilling ekstra, for å lette overgangen fra småbarns- til storbarnsavdeling.

Når du får brukt deg selv og får litt tillit, så trives du jo også.

Knekker fraværs­koden

Byråkratene i Statens vegvesen har kikket opp fra sine kart, planer og statistikk, og funnet ut at: «Vet dere hva? Dette går bare ikke. Vi vil ha hjelmpåbud». I fjor var det seks syklister og fire elsparkesyklister som mistet livet i trafikken. Ingen av dem brukte hjelm. Hadde de gjort det, hadde sju av dem kunnet overleve, ifølge byråkratene. Tidligere i sommer var politi og helsevesen bekymret over at det alvorlige antallet ulykker med elsparkesykkel har økt. Folk dør ikke bare – de blir også skadet. Og om du ikke bruker hjelm, så øker skadepotensialet. Etter at reglene ble strammet inn i 2022, ble det færre ulykker, men nå er trenden igjen på vei opp.

elsparkesykkelutleieren Voi svarer til NRK at et hjelmpåbud «i praksis bety en avvikling av drifta vår». Folk har jo ikke med seg hjelm når behovet for en elsparkesykkel oppstår, hevder han, som oversatt til menneskespråk betyr: «Hva med bunnlinja vår, da? Om folk må ha på seg hjelm, og ikke løper like stor skaderisiko, da tjener vi ikke like mange penger som før.»

opinionens reaksjon på Sundelin, i alle fall alle over 35 år, så er det: «Dette er god nok grunn til et påbud i seg selv. Påby hjelm nå!» Og for alle som innvender at det er gøy med elsparkesykler: Folk skader ikke bare seg selv, men også andre. Eldre er visst spesielt ofre for alvorlige skader som følge av påkjørsler av elsparkesykler. Men dette ender sikkert med at det er de eldre som må ta på seg hjelm, mens elsparkesyklistene fortsetter med caps.

Caps

Trondheim er en by ved fjorden, hvor buktene ligger på rekke og rad i sykkeldistanse fra bykjernen. Idyllen er stor, enten du velger Korsvika, Ringvebukta eller Djupvika. Når det er vær til det, er dette de aller fineste stedene i verden. Men flere avsløringer i regionavisa Adresseavisen de siste månedene setter badingen i et nytt lys.

Først kom nyheten om at ikke alt var som det skulle med vannkvaliteten ved et urbant badstuanlegg på Nyhavna. Gravejournalistene hadde undersøkt hvorfor mange, over flere år, har blitt syke av å ta en dukkert i fjordvannet rundt de flytende badstuene ved Dora. De allierte seg med kommunens fagfolk som helte fargestoff i toaletter i området. De så hvordan kloakken fra flere hus og en hel ny blokk var feilkoplet og rant rett ut i fjorden. Dessuten fører kloakkoverløp til det samme. Stort sett går kloakken i rør til renseanlegget, men overløpene er steder under bakken som fungerer som ventiler. Regner det, skvulper det innimellom rett og slett over, og kloakken havner i fjorden sammen med regnvannet. Dette fører til utslipp av ekskrementer og papir, med utslippspunkt fra rør som ligger godt synlig ut fra de fleste av badestrendene.

I sakene ble det sagt at alle vet at man ikke skal bade når det har regnet døgnet før. Men praten gikk blant oss som er oppvokst eller har bodd lenge i Trondheim: Dette var ikke noe folk visste, og badeplassene har heller ingen skilt hvor det står at du muligens bader i dritt hvis det har regnet. Der vi før har tenkt at grumsete vann skyldtes bølgeforhold og strømninger, så har vi nå fått ubehagelig klarhet.

bomba i fortellingen om Trondheimsfjorden og ekskrementer: Fra det største renseanlegget i byen, på Høvringen, går kloakken så godt som urenset rett i fjorden. Mange har tenkt at vannet derfra var reint, men realiteten er at kun de store klumpene er fjernet. Adresseavisen har avdekket at mye av innholdet i bæsjen går rett gjennom anlegget og ut i fjorden. Det betyr både skadelig innhold som bakterier og miljøgifter, legemidler og «evighetskjemikaliene» PFAS.

De siste 8 årene har utslippene vært ulovlige, men uten at byens politikere har visst at den manglende rensingen var brudd på EØS-retten. I krokene hviskes det om en ny NAV-skandale, for det er flere renseanlegg rundt om i landet som bryter reglene. Jurister kaller saken «det tydeligste bruddet på EØS-avtalen vi har sett til nå». Fortellingen er at byen lenge fikk unntak fra EUs avløpsdirektiv som krever det som heter sekundærrensing av kloakk. For å ta nivåene i hvordan kloakken egentlig skal renses først som sist: Aller laveste nivå er med sil, som fjerner større klumper og søppel. Deretter kommer et nivå hvor det brukes mekaniske filtre og sedimentering. Neste trinn, som egentlig er lovpålagt, fjerner 97 prosent av mikroplasten og 99 prosent av bakteriene fra avføringen. I Trondheim mente politikerne på 1990 og tidlig 2000-tall at det fikk holde med grovsiling. Som eneste by i Europa fikk vi unntak fra EØS-reglene til 2017. I årene etterpå har byens tekniske etat bare latt som ingenting, uten at alarmen har gått på rådhuset. Et brev fra Statsforvalteren fikk alle til å våkne. Etter Adresseavisen saker har Esa også startet en egen gransking av Norges brudd på avløpsdirektivet.

 i konkret forstand ganske ekle. En ting er vannkvaliteten på badestrendene, som tidvis altså er grumsete. Så kommer bekymringen for at antibiotikaresistente bakterier får spre seg fritt, sammen med skadelige miljøgifter. Utslippene får også miljøkonsekvenser for livet i fjorden, som kveles. Regningen for å rydde opp kommer sannsynligvis som en 450 kroner høyere avløpsregning, til byens husstander. For å følge dagens krav må byen bygge nytt renseanlegg som minst vil koste 100 millioner kroner. Og snart kommer EUs nye avløpsdirektiv, som i framtida vil bety langt større krav til rensing av kloakk.

Utslippene har vært ulovlige, og langt skitnere enn de bør, uten at politikerne har visst om det. Her har det vært få voksne på jobb – og de som har visst, har ikke sagt ifra. Det får en til å lure på hvordan det egentlig står til med annen essensiell infrastruktur. Når dritt får flyte fritt, uten at vi som samfunn gjør noe med det, hva annet er det vi ikke har kontroll på?

Badeplassene har ingen skilt hvor det står at du muligens bader i dritt

En ordentlig drittpakke

Olsen var en lærer av den gamle sorten, alltid med strikka vest, skjorte og dressbukse. Under krigen ble han og familien evakuert fra Harstad. Dette traumet ble gjenfortalt til alle kull 13-åringer som trådde inn i hans klasserom på Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim, fra 1960-tallet til midt på 1990-tallet. Han hadde disiplin i klasserommet, men med en lun og tørrvittig humor. Han var en god klasseforstander.

 typen lærer som stolt kunne proklamere at han bare hadde vært borte fra jobb i to dager, i løpet av førti år. Disse sykedagene kom attpåtil som følge av et kink i ryggen som var så ille at kona hadde sendt ham til legevakta. Der tok han motvillig imot sterke smertestillende, som satt ham ut av spill i noen dager. I samme by, tre tiår etter, har dattera mi den ene gode læreren etter den andre, som blir utbrent og så sykemeldt. Jeg har kommet ut av tellingen, på hvor mange fine, empatiske folk som har kommet, og blitt borte fra klasserommet.

 har vi skrevet om OECDs nyliberale preg på den norske skolen. Alt skal testes, styringen kommer ovenfra og ned, og lærerne blir ikke hørt. Det er lett å tenke at Olsen var et slags supermenneske, men sannheten var at han, med sine gammeldagse knirkete sko, også var omgitt av et system som ikke strakk ham for langt. I dagens skole knaker det fra hele systemet. Og lærere som kanskje er som Olsen, strekkes og strekkes, ofte for langt.

Knirk

Hver vår testes et utvalg norske 15-åringer i lesing, regning og naturfag. Den såkalte Pisa-testen utformes av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, og gjennomføres i 38 land. De siste årene har alle lands resultater sunket – også Norges.

– Vi er kritiske til Pisa og hvordan det brukes. Vi er kritiske til at resultatene i for stor grad har fått styre det norske skoletilbudet. Vi mener testingen ikke har virket, og at vi trenger en breiere og mer tillitsbasert skole med mindre top-down-styring.

Frida Holsten Gullestad

Artikler

Her bruker staten mest penger på konsulenter

… disputasen til forskeren som kan forandre norske barns barndom. I går fikk Elise Farstad Djupedal gjennomslag for timekutt i skolen hos statsråden.

Det borgerlige byrådet foreslår å begrense bilismen i sentrum av Trondheim og møter eksistensiell motstand fra alle kanter.

EU skyver Norge fra seg med toll

Utdanningsdirektoratet har 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne infokonsulenter.

Fiske

Jødiske menigheter mener Krystallnatt-fakkeltog i norske byer er blitt kuppet av radikale krefter. Organisasjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred oppfordrer menighetene til å delta i toget.

Er de klare for skolen? Dette er prisen for utsatt start

Blodtåke

Glød

Luftig

Venter flere barn, ikke færre

Trondheims ferske byrådsleder Kjetil Reinskou (H) vil fortsatt privatisere hjemmetjenesten, selv om første runde endte med null tilbydere.

Blytungt

Rett vest

Nye byråder på plass etter uro i Trondheim

Staten eser ikke ut. Den betaler bare mer for tjenestene til innbyggerne, sier samfunnsøkonom Martin Holm.

Strømmen

Staten må slutte å gi kommunene så mange detaljerte krav og regler, uten at det følger penger med, mener leder av Inntektssystemutvalget Marianne Haraldsvik.

Allerede skåret til beinet

I Ørland er det yngrebølgen, ikke eldrebølgen som treffer kommuneøkonomien hardest. Ordfører Hallgeir Grøntvedt (Sp) ber om mer penger til kommunene i statsbudsjettet.

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

Caps

En ordentlig drittpakke

Knirk

Norske elever testes for mye, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll. Han ber om at makt flyttes nedover i systemet.

Simon Malkenes mener hele det norske skolesystemet har feilet

Her bruker staten mest penger på konsu­lenter

… disputasen til forskeren som kan forandre norske barns barndom. I går fikk Elise Farstad Djupedal gjen­nom­slag for timekutt i skolen hos statsråden.

Det borgerlige byrådet foreslår å begrense bilismen i sentrum av Trondheim og møter eksis­ten­siell motstand fra alle kanter.

EU skyver Norge fra seg med toll

Utdan­nings­di­rek­to­ratet har 14 fast ansatte kommunikasjons­rådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne info­kon­su­lenter.

Fiske

Jødiske menigheter mener Krys­tall­natt-fakkeltog i norske byer er blitt kuppet av radikale krefter. Orga­ni­sa­sjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred oppfordrer menig­he­tene til å delta i toget.

Er de klare for skolen? Dette er prisen for utsatt start

Blodtåke

Glød

Luftig

Venter flere barn, ikke færre

Trondheims ferske byråds­leder Kjetil Reinskou (H) vil fortsatt priva­ti­sere hjemme­tjenesten, selv om første runde endte med null tilbydere.

Blytungt

Rett vest

Nye byråder på plass etter uro i Trondheim

Staten eser ikke ut. Den betaler bare mer for tjenestene til innbyg­gerne, sier samfunns­økonom Martin Holm.

Strømmen

Staten må slutte å gi kommunene så mange detaljerte krav og regler, uten at det følger penger med, mener leder av Inntekts­sys­tem­ut­valget Marianne Haraldsvik.

Allerede skåret til beinet

I Ørland er det yngre­bøl­gen, ikke eldre­bøl­gen som treffer kommune­øko­no­mien hardest. Ordfører Hallgeir Grøntvedt (Sp) ber om mer penger til kommunene i stats­bud­sjettet.

Norske barnehager er rammet av sykefra­vær­s­krise, men i Fjæra­sko­gen har de knekt koden

Caps

En ordentlig drittpakke

Knirk

Norske elever testes for mye, mener Utdan­nings­for­bundets Geir Røsvoll. Han ber om at makt flyttes nedover i systemet.

Simon Malkenes mener hele det norske skole­sys­temet har feilet

Her bruker staten mest penger på konsulenter

… disputasen til forskeren som kan forandre norske barns barndom. I går fikk Elise Farstad Djupedal gjennomslag for timekutt i skolen hos statsråden.

Det borgerlige byrådet foreslår å begrense bilismen i sentrum av Trondheim og møter eksistensiell motstand fra alle kanter.

Utdanningsdirektoratet har 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne infokonsulenter.

Jødiske menigheter mener Krystallnatt-fakkeltog i norske byer er blitt kuppet av radikale krefter. Organisasjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred oppfordrer menighetene til å delta i toget.

Trondheims ferske byrådsleder Kjetil Reinskou (H) vil fortsatt privatisere hjemmetjenesten, selv om første runde endte med null tilbydere.

Staten eser ikke ut. Den betaler bare mer for tjenestene til innbyggerne, sier samfunnsøkonom Martin Holm.

Staten må slutte å gi kommunene så mange detaljerte krav og regler, uten at det følger penger med, mener leder av Inntektssystemutvalget Marianne Haraldsvik.

I Ørland er det yngrebølgen, ikke eldrebølgen som treffer kommuneøkonomien hardest. Ordfører Hallgeir Grøntvedt (Sp) ber om mer penger til kommunene i statsbudsjettet.

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

Norske elever testes for mye, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll. Han ber om at makt flyttes nedover i systemet.

Simon Malkenes mener hele det norske skolesystemet har feilet