Frida Holsten Gullestad

#fff

Utdanningsdirektoratet (Udir) har en stab med 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, som koster 20 millioner kroner årlig. I tillegg bruker direktoratet 10 til 12 millioner kroner på å kjøpe innhold fra eksterne konsulenter og byrå.

Det er ikke bare innenfor kommunikasjon at direktoratet leier inn hjelp utenfra. De fire siste årene har Udir totalt brukt 1,2 milliarder kroner på konsulenttjenester.

De er ikke aleine. Også de andre etatene som er underlagt Kunnskapsdepartementet, bruker penger på tjenester fra eksterne konsulenter.

Til sammen brukte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Norsk forskningsråd, Kunnskapssektorenes tjenesteleverandør og Udir 414,6 millioner kroner på konsulenter i 2024.

Dette kommer fram i et svar fra Kunnskapsdepartementet på et spørsmål til statsbudsjettet fra Rødt om pengebruken i deres underliggende enheter.

I Udirs årsrapport for 2024 står det at de bruker 14,1 prosent av driftsmidlene på konsulenter, en liten nedgang fra året før.

Rapporten trekker fram to områder som trekker opp konsulentbruken: forskning, evaluering og kartlegging –og IKT. Her står konsulentene for respektive 42 prosent og 52 prosent av produksjonen.

På IKT-fronten har den høye konsulentbruken vært en villet linje. Direktoratet har ansatte i lederroller, og kjøpt inn alt annet. Linja ble til i 2020 «etter ei vurdering av at direktoratet ikkje hadde lykkast godt med tidlegare forsøk på å tilsetje IT-kompetanse», står det i årsrapporten.

Dette er ikke småpenger, og sektoren trenger disse midlene.

Millioner går til ­konsulentbruk

I går var den internasjonale singeldagen. Det er på grunn av den palindromiske datoen 11/11, hvor ensomme ettall møter en del andre ettall til fest. Dagen har visstnok sitt utspring fra et universitet i Nanjing i Kina på 1990-tallet, som en fest for single universitetsstudenter. Seinere har den blitt plukket opp som en handelsdag i Asia av de store nettgigantene.

de siste årene dukket opp flere singelfestivaler- og konsepter. Pitch-a-friend er et et av dem, som jevnlig lar folk presentere den single vennen sin i en 3–4 minutter lang pitch fra scenen. Kanskje møter noen hverandre og blir litt mindre single. Helt sikkert er at instagramkontoen som reklamerer for festene, «Menn med fisk på Tinder», er en god kilde til å le av klisjeene på Tinder. Klisjé nummer én, som er svært utbredt, er altså menn som holder døde fisk, i alle mulige størrelser og fasonger. Selv med et sosialantropologisk blikk er det vanskelig å skjønne hvorfor menn tror damer vil sette pris på all denne holdningen av fisk. Andre gjengangere er selfie i speilet på do, i bilen med sikkerhetsbelte, eller med en øl i neven. Det er også mye fjell og vektstang.

 å henge ut menn, men å heie på at folk møtes i virkeligheten, hvor selvpresentasjonen muligens er mer tredimensjonal og mindre klisjéfylt. Apper som Tinder ønsker ikke egentlig at vi lykkes og fanges av hverandre. De vil tvert om at vi skal fortsette å bruke tid og penger på den digitale fisketuren.

Fiske

Denne helga ble årsdagen for Krystallnatta markert i flere norske byer. I mange år har fakkeltogene vært et stillferdig og inkluderende arrangement, hvor jødiske organisasjoner, fagforeninger og fredsbevegelsen viser felles motstand mot antisemittisme.

Nå er det imidlertid oppstått bitter konflikt om markeringen. I år som i fjor nekter jødiske menigheter å delta i toget – som de beskylder for å være venstreradikale og fremme antisemittisme. Dette kom fram i et brev fra menighetene til statsminister Jonas Gahr Støre i forkant.

Støre holdt selv appell under markeringen i Oslo på søndag.

Mia Habib deltok på markeringen i Oslo søndag. Hun er selv jødisk og styreleder i organisasjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred. Hun kjenner seg ikke igjen i kritikken som blir fremmet mot arrangementet.

– Vi beskyldes for å være venstreradikale. Det stiller vi oss uforstående til. Vi har god dialog med ledere av mosaiske trossamfunn og er sjokkerte over at den betegnelsen brukes, sier Habib.

Krystallnatta brukes om de systematiske jødeforfølgelsene fra 9. til 10. november 1938 i Tyskland. Mange tusen jødiske hjem og butikker ble ødelagt, og minst 91 mennesker ble drept.

Aksjonen regnes som starten på det som seinere utviklet seg til folkemordet på de europeiske jødene. I løpet av sju år ble mer enn seks millioner jøder drept.

Fakkeltoget i Oslo arrangeres av LO i Oslo, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. De siste årene har Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim trukket seg ut av samarbeidet og hatt sine egne markeringer.

Det er våre medlemmer som representerer den store majoriteten.

Forsvarer fakkeltog mot kritikk

#000

I rein entusiasme, og for å komme tettere på de andre i spillet, setter Johan seg på knærne oppå pulten. Han er født i desember og begynte på skolen i høst, fem og et halvt år gammel.

Det summer i rommet. Førsteklassingene i klasse 1B på Vikåsen skole i Trondheim er samlet om brettspill. Det Johan liker best ved skolen, er kaplaklosser, puterom og SFO, forteller han.

Ved sida av ham sitter Mari. Hun er født i januar og er nesten ett år eldre. Hun nevner matteleksa som en av tingene hun liker best, sammen med tegning.

Kontaktlærer Renate Nilsen sier barna som møter til skolestart nødvendigvis er på forskjellige nivå. Avdelingsleder for SFO Iren Steinsvik er enig:

– Vi bruker å si at barna spenner fra tre til ni år i modning. Vi skal greie å gjøre at alle føler seg bra og opplever mestring på skolen, sier Steinsvik.

Nå har Kunnskapsdepartementet regnet ut hva det vil koste å gi noen av femåringene et år ekstra i barnehagen, slik at de kan begynne på skolen det året de fyller sju år:

Hvis 20 prosent utsetter skolestart: 2,6 milliarder kroner.

Hvis 10 prosent utsetter: 1,3 milliarder kroner.

Poenget er ikke å ­tvinge alle til å vente, men at alle skal begynne når de er klare for det.

Er de klare for skolen? Dette er prisen for utsatt start

Slagsmålet var såpass heftig at det rant blod nedover ansiktet på enkelte av deltakerne, som fikk ut aggressiv energi ved å rope, løpe og slå. 30–50 svartkledde og maskerte menn barket sammen i Trondheim på lørdag. Fyrverkeri ble avfyrt inn døra på en pub, og hendelsen preget byens gater med potensiell blind vold.

Dette foregikkmidt på dagen, midt i sentrum, midt i det som ellers foregår i Midtbyen en lørdags formiddag. Unger og foreldre er ute, folk er på lørdagshandel, folk sitter på restauranter og ungdommer er på teaterøvelse. Alle blir vitne til at svartkledde menn slåss, løper og truer hverandre fysisk og verbalt. Folk, unger og familier ble skremt – og av hva? Voksne menn som liker fotball for godt, eller på feil måte. De maskerte var supportere av Rosenborg og Vålerenga, som spilte kamp søndag ettermiddag.

Politiet fikk mange oppringninger. Også på torget ble det slagsmål, og dagen etter, på vei til stadion og kamp. Politiets innsatsleder sa lørdag ettermiddag at dette var uakseptabel oppførsel. Man kan legge til: Om man vil slåss, gå og gjør det et sted alle kan samtykke til felles avvik. Ikke gjør det midt i byen, hvor unger er til stede. Det mest provoserende er Vålerenga-supporterklubbens svar. I stedet for å ta ansvar og si klart og tydelig fra til sine egne, om at dette ikke er innafor, var svaret derfra tvert om. De mente det var litt uheldig at det skjedde på åpen gate, men at de ikke kan ha kontroll på hva 5000 medlemmer gjør, og at det ikke var blind vold. Ærlig talt. Skjerpings. Grow up.

Blodtåke

Norsk hygge og dempet belysning er en luksus vi kan unne oss fordi vi har råd til det. Vi skal ikke arbeide til enhver tid, og kan skille arbeid og fritid. Dermed trenger vi ikke hvitt hardt arbeidslys i alle rom. I takt med velstandsøkningen har den norske folkesjela dermed holdt seg med lampetter og telys når høstmørket kryper innpå. For sju år sida skjedde imidlertid noe som rystet hyggenasjonen dypt i sjela: Glødepæren ble forbudt.

 offisiell statistikk som viser hvor mange glødepærer som fortsatt er i bruk, men sannsynligvis er glødepæras æra nå definitivt over. Dermed noen ord om overgangen: Vi er blitt forledet! I iveren over at led-lysene er sterkere, mer varige og krever mindre strøm, så har det, uten snev av vond vilje, blitt for mye lys og for lite hygge. Mer lys over en viss grense er ikke et velstandsfenomen, men forurensning.

 kan gjøre folk mer maniske og aggressive, viser forskningen, og er smertefullt og forstyrrende om du er lyssensitiv. Utendørs er det hvite lyset verken bra for planter, insekter eller dyr – eller mennesker. Innendørs kan offentlige bygg, kjøpesentre, skoler og kontorer med fordel dempe belysningen noen lumen. Sannsynligvis er det sterke lyset en overgangsfeil, en slags overdrivelse av industrialiseringens tanke om at elektrisk lys er et gode, uansett. Men nå som vi har levd sju år med LED, kan vi godt ta hyggen og helsa tilbake, og skru ned lyset ute som inne.

Glød

I Trondheim har 4500 plasser i tilfluktsrom forsvunnet bare siden starten av Ukraina-krigen. Og nå kan enda noen plasser forsvinne ut, på grunn av en sanitetstabbe. Et borettslag på Selsbakk har lagt blokkas rør åpent i taket i kjelleren, uten å tenke på konsekvensene for tilfluktsrommets evne til å beskytte mot krigshandlinger. Ved en eksplosjon kan for eksempel trykkbølgen gjøre rørene til livsfarlige splinter, skriver Adresseavisen.

 har vi tenkt lite på behovet for tilflukt. Etter den kalde krigen, Berlinmurens fall og mer dialog mellom stormaktene, så vi ikke for oss at vi en dag kanskje vil trenge disse rommene. Landet over står de til nedfalls, fylt med søppel og skrot. Men etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 er vi igjen bevisst behovet for infrastruktur. Likevel legges gamle tilfluktsrom stadig ned, og nye blokker bygges uten krav til slike rom.

 har vi fått beskjed om at vi skal ha egenberedskap med mat, vann og medisiner nok til en uke. Vi skal ha ved, kokeapparat, stearinlys og fyrstikker, førstehjelpsutstyr, en radio, oppladet powerbank og beredskapsvenn. I tillegg skal vi vite hvor nærmeste tilfluktsrom er. Problemet er bare at der jeg bor, relativt sentralt i Trondheim, er nærmeste offentlige tilfluktsrom 2,5 kilometer unna, med 450 plasser. Det ligger i en bydel hvor det allerede bor over 5000 mennesker. Så i tilfelle bombe får vi ta med oss pledd og hengekøye og søke tilflukt i nærmeste skog.

Luftig

Regjeringen varsler om at kommunene i årene som kommer, må forberede seg på å flytte penger fra barn og unge, for å håndtere eldrebølgen.

På NRKs Dagsnytt 18 nylig sa Emil Raaen (Ap), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet at eldreomsorg og helsetjenester om ti år vil kreve så mye som 52 milliarder kroner mer.

12 milliarder kroner skal hentes fra oppvekst, skoler og barnehager, ifølge ­statssekretæren. Samtidig vil ­barnetallene øke med 7 ­prosent fram mot 2050, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

I Trondheim fikk skolene i fjor beskjed om å kutte «merforbruket» og hadde ansettelsesstopp i sju måneder. Lærere og foreldre har demonstrert, for å sette søkelys på brudd på lærernormen, store klasser og manglende vikarer. Eirik Lyngvær, lærer på Flatåsen skole i Trondheim, har følgende å si om regjeringens oppskrift for de neste tiårene:

– Det vil bli større klasser og flere brudd på lærernormen enn det allerede er i norske skoler, og færre muligheter til differensiering og hjelp til enkeltelever som trenger litt ekstra.

SSBs framskrivinger viser at antallet barn fra 1 til 5 år vil stige med 7,1 prosent fra 2025 til 2050. De neste fire årene vil riktignok antallet barn i denne gruppa synke med 2454 individer, fra dagens 278.343 barn. Deretter stiger antallet 1 til 5-åringer til 298.315 i 2025, som vil kreve flere barnehage- og skoleplasser enn i dag.

– En ting er byrden vi ansatte sitter med, men jeg får dårlig samvittighet når jeg tenker på det større bildet. Den generasjonen som vokser opp nå, sendes videre med en klima- og naturkrise som er vanskelig å håndtere, og så skal vi ta fra dem muligheten i oppvekstsektoren også, sier Lyngvær.

Det vil bli ­større klasser og flere brudd på lærer­normen enn det allerede er i norske skoler.

Venter flere barn, ikke færre

– Det har vært to turbulente uker, sier Kjetil Reinskou (H).

Klassekampen møter ham kort tid etter at en skandale kastet om på Trondheim-politikken. Den tidligere byråds­lederen Kristian Dahlberg Hauge (H) gikk raskt av etter å ha hatt en relasjon til en av byrådene.

Reinskou rykket dermed opp fra finansbyråd til byens mektigste posisjon som byrådsleder.

Byen styres av et skjørt flertall, eller «beyond tuttifrutti», som Adresseavisen har kalt alliansen som består av Høyre, Venstre, MDG, Senterpartiet, KrF og Pensjonistpartiet.

I dag legger Reinskou fram alliansens budsjettforslag, som også trenger støtte fra Frp for å bli vedtatt. Konfliktene vil stå om alt fra trafikkregulering i Midtbyen, sykkelveier, jordvern, etablering av nye parker, parkeringsplasser og tilrettelegging av næringsareal.

– Det er krevende, ingen tvil om det. Men dette er jo den nye normalen i politikken nå, både lokalt og nasjonalt. Vi må samarbeide med sju partier, regjeringen med fem. Jeg tror vi skal få det til bedre enn Støre, sier Reinskou.

Han har tidligere vært banksjef på Røros og politisk aktiv lokalt og i fylket. På fritida har han brukt mye tid på å være håndballtrener for døtrene. Det er herfra han henter sin politiske metaforikk om å dyrke lagspillere.

– Det er saker hvor du må inngå kompromiss og hvor ingen får det som de vil, som samferdsel. Men jeg tror sakene kan bli bedre av å bli knadd av flere, sier byråden.

Jeg tror vi skal få det til bedre enn Støre.

Avlyser ikke privatisering

Det er bly i tampongene, skriver VG. De har testet en rekke leverandører av tamponger og funnet ut at alle de elleve testede merkene har tungmetallet bly i seg. Som om ikke kvinnelivet var tungt nok fra før: Hos voksne kan bly gi hjerte- og karsykdommer, hos barn hjerneskader og nedsatt IQ. Ikke akkurat gode nyheter, når det er snakk om et produkt mange kvinner har et svært intimt forhold til, selv om mengdene er små.

mediehuset VG for å få eksperter til å teste tampongene og hvilke tungmetaller som er å finne i den intime bomulla. Ideen kom fra lignende tester gjort av det amerikanske legemiddeltilsynet, som ikke er blitt fulgt opp av norske myndigheter. Det innbyr ikke til all verdens med tillit, når dette er produkter vi kvinner bruker i én av fire uker, fra vi får mensen til vi går inn i overgangsalderen.

inn i rekka av saker som viser at kvinnehelse burde forskes mye mer på, og ropes mye høyere om, hele tida. Hvorfor er ikke mensenprodukter gratis for alle, og trygge? Hvorfor må kvinner gå i gjennomsnitt i sju år før de får diagnostisert alvorlige og smertefulle mensenlidelser? Hvorfor må kvinner selv betale i dyre dommer for nødvendige medisiner knyttet til overgangsalder? Hvorfor vet vi mindre om kvinnelig hjerteinfarkt enn mannlige? Hvorfor lærer medisinstudentene mer om penis enn vulva og vagina? Hvorfor nedprioriteres barselomsorgen, helt på tvers av forskning på hva som er bra for mor og barn? Jeg bare spør.

Blytungt

Fra i fjor til i år har vi nordmenn innlatt oss på flere dårlige vaner. En undersøkelse fra SSB viser at flere, både menn og kvinner, har begynt å drikke ukentlig og røyke daglig. Flere menn har begynt å drikke minst seks enheter ved samme anledning, og flere menn har brukt cannabis de siste tolv månedene. En trøst er at færre kvinner snuser daglig, men nedgangen fra i fjor til i år tilsvarer økningen blant kvinner som hver dag tar seg en sigg.

 gir samme følelse. Vi forsøker å forbedre oss, for eksempel med røykeloven i 2004, men så går vi alle igjen i feil retning. Unge folk har ikke vært eksponert for lokaler som var så stinne av røyk at man kunne skjære luften med kniv. Eller kvalme turer med buss, tog og fly. Så de kan synes det er kult å røyke. I 2007 fjernet politikerne spilleautomatene i dagligvarebutikkene, som over natta halverte antall nordmenn med spilleproblemer. Nå er gamblingen overalt, i lommen, og nasjonale tiltak møter cocky influensere som reiser ut av landet for å snike seg unna pengespilloven. 2,5 millioner av oss spiller pengespill på nett og mobil, ifølge Lotteritilsynet. Mange, særlig de unge guttene, blir spillavhengige.

 de ruser seg, og de spiller bort pengene sine, fortsatt og på nye måter. Moralen i historien er at vi fortsatt, i 2025, bare er mennesker. Vi lar oss friste til det som ikke er helt A4, heldigvis kanskje. Og vi må konstant ta grep om det går på helsa løs, eller rett vest med økonomien.

Rett vest

Hva har Trøndelag Teaters teaterdirektør og eiendomssjefen i Helse Midt-Norge RHF til felles? De ble begge presentert som nye byråder i går, etter at en politisk skandale har rystet trondheimspolitikken. Berit Tiller er innvalgt i bystyret for Høyre og blir byråd for sosiale tjenester. Lars Magnussen gjør comeback som finansbyråd, etter å ha vært ute av politikken i 22 år.

– Jeg har satset på politisk erfaring og gjennomføringsevne. Vi er i en situasjon hvor samarbeidsevner blir helt avgjørende, og jeg synes jeg har landet solide navn på kort tid, sier Kjetil Reinskou (H) til Klassekampen.

Også han bytter jobb, fra finansbyråd til byrådsleder. Nå skal han få seks partier på borgerlig side til å jobbe sammen.

– Opposisjonen karakteriserer trondheimspolitikken som kaotisk?

– Det er klart, dette blir ikke noen «walk in the park», men jeg tror ikke man skal være så redd for politisk uenighet, sier Reinskou.

Bakgrunnen for omskiftningene er at tidligere byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge (H) brått gikk av i begynnelsen av oktober, etter å ha hatt en ikke-profesjonell relasjon til en av de andre byrådene. Begge gikk av.

– Hva tenker du om at ikke begge de nye byrådene er folkevalgte?

– Jeg mener den som er byrådslederkandidat for Høyre i 2027, må stå på valg, sier Reinskou.

Jeg synes jeg har landet solide navn på kort tid.

Nye byråder på plass etter uro i Trondheim

Er offentlig sektor blitt for stor? Nei, svarer Martin Holm, førsteamanuensis ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Under et frokostmøte kommenterte han regjeringens forslag til statsbudsjett.

I år vil statens utgifter være på rundt 2164 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å hente 579,4 milliarder kroner fra Oljefondet, som er ny rekord. Det tilsvarer en oljepengebruk på 2,8 prosent.

Realiteten bak tallene er at det koster stadig mer å produsere det samme, ifølge økonomen. De siste årene har prislappen av offentlige tjenester tatt en stadig større andel av landets bruttonasjonalprodukt, uten at tjenestetilbudet blir større.

– Det er ikke noe man kan gjøre så mye med. Så lenge man vil opprettholde tjenestene på samme nivå, blir det dyrere og dyrere, sier Holm.

Holm viser til at lønningene i sektorer med lav produktivitetsvekst stiger i takt med lønningene i sektorer med høy produktivitetsvekst.

Når for eksempel industrilønningene går opp, fordi man blir mer effektive, vil det bli dyrere å ha sykepleiere på eldrehjemmet, selv om de gjør det samme som de alltid har gjort.

– Hvor går grensa for offentlig pengebruk – vil det bare fortsette å vokse?

– Så lenge det er relativ produktivitetsvekst i privat sektor, vil det fortsette å vokse. Grensa for Norge har vi ikke møtt ennå, fordi oljepengene fases inn slik de gjør, sier Holm.

Et forsvar for offentlig sektor

Kosmetikkalenderene har lenge vært utsolgt, og interiørbutikker vil ha deg til å tippe over den magiske grensa, fra høst til juleshopping. Jeg vet det er kontrært, men må vi virkelig dette? I år er jeg såpass 

og alarmert, at jeg er motivert til et skikkelig oppgjør. For det første er det krig i Europa, og andre steder for så vidt. I Gaza er det fortsatt et pågående folkemord og sult, tross en skjør våpenhvile. Verden og sosiale medier preges av konspirasjoner, maktmisbruk og surr. Og all støyen overvelder. Det norske statsbudsjettet ble for eksempel lagt fram uten så mye snakk om det som er vår tids største utfordring.

The Guardian at tippepunktet for havstrømmen Amoc, som golfstrømmen er en del av, kun er 10 eller 20 år unna, om vi ikke raskt kutter verdens klimagassutslipp. Jeg måtte slå det opp, men Amoc er strømmen som bringer varmt vann fra sørlige strøk opp hit til nord, som gjør det levelig å bo i Norge. Kommer vi til tippepunktet vil denne varme strømmen sannsynligvis kollapse, ifølge forskerne, kanskje med en forsinkelse på mellom 50 og 100 år.

å tenke på dette, vil mange kjøpe ting vi egentlig ikke trenger, som forurenser verden med produksjon og transport, som fyller hjemmene våre med giftstoffer og mikroplast og som, tidligere enn du tror, ender på dynga, som utslipp. Hva om vi i stedet lot julegavene bli i butikkene og på netthylla, og gikk motstrøms, sammen.

Strømmen

Regjeringens forslag til statsbudsjett har satt sinnene i kok i Kommune-Norge, hvor seks av ti kommuner gikk i minus i fjor. Ordførere landet over sier de nå må begynne å kutte i velferden.

Marianne Haraldsvik er forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Hun ledet Inntektssystemutvalget, som i 2022 leverte en NOU om hvordan kommunenes inntekter bør fordeles. Hun peker på flere hovedutfordringer:

Store forskjeller mellom fattige og rike kommuner.

Kommunene får sine midler som en pott med penger, en rammefinansiering, som lokaldemokratiet i prinsippet fritt skal bruke slik de mener er best.

Samtidig griper staten inn med detaljerte regler og krav til tjenestene, som går på tvers av prinsippet om at pengene kan disponeres fritt. Et godt eksempel er lærer- og barnehagenormene, ifølge forskeren.

– Ja, vi mente detaljstyringen burde reduseres. Utfordringen er mengden krav og økningen over tid, sier Haraldsvik.

Ut mot statlig detaljstyring

Pål Hellesnes

I Skaun har kommunen vært tvunget til å legge ned to skoler på to år. Budsjettet gjør ikke håpet større

Førsteklassingene spiser dagens matpakke på Børsa skole i Skaun kommune i Trøndelag. Læreren leser høyt fra boka om Jakop og Neikop når rektor Frode Buarø og ordfører Gunn Iversen Stokke (Sp) kommer innom. Barna vet lite om statsbudsjettet, men har merket konsekvensene av stramme økonomiske rammer i Kommune-Norge.

De to siste årene har Skaun vært tvunget til å legge ned to barneskoler fordi økonomien holdt på å sprekke. Børsa skole fikk plutselig 110 nye elever, og i dag er klasserommene fulle.

– Omleggingen gikk greit, men vi har skåret til beinet. Nå er det ikke mer å hente, sier rektor Buarø.

Seks av ti kommuner gikk i minus i fjor. De siste årene har under 20 kommuner ligget på Robek-lista, som er lista over kommuner med økonomisk ubalanse hvor staten har tatt kontroll. Nå tyder mye på at utviklingen går feil vei. I år står 27 kommuner på lista, og flere er i risikosonen. Ifølge en utregning gjort av KS i sommer har antallet kommuner som befinner seg i rød kategori, altså med svakest økonomi, doblet seg de to siste årene.

Ap-regjeringen har signalisert at kommunene ikke kunne vente seg mer penger, og at ramma fra i vår lå fast på mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner ekstra. I går kom fasiten. Regjeringen vil gi kommunesektoren en realvekst på 4,2 milliarder kroner.

Fra sentralt hold er kommunenes interesseorganisasjon KS lite imponert:

 sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Også Skaun-ordfører Stokke hadde forventet seg langt mer. Det er ikke mer å spare. Rett over veien står gamle trygdeboliger som sårt trenger oppussing, og på rådhuset skaller malingen av kommuneskiltet. 50 stillinger og 53 millioner kroner er kuttet, og alle investeringer satt på pause.

Jeg er skuffet og overrasket over at nødropene fra kommunene ikke er hørt.

Allerede skåret til beinet

Etter de siste årenes prisvekst og renteoppgang er ordførerne Klassekampen tar kontakt med mandag bekymret for kommunenes økonomi.

Ørland i Trøndelag huser kampflybasen og har på grunn av den militære aktiviteten fått flere innbyggere, som krever flere tjenester.

– Nå er det alt annet som skal prioriteres, som forsvar, og da må det gå ut over noe, sier ordfører Hallgeir Grøntvedt (Sp).

Han sier stramme budsjett de siste årene også skyldes at staten har gitt dem ansvaret for ressurskrevende brukere, uten at det følger penger med.

– Det er mye snakk om eldrebølgen, men yngrebølgen har truffet oss hardest, sier Grøntvedt.

I fjor regnet KS ut at det manglet 15 milliarder kroner for å dekke behovene i kommunesektoren. Ti ble gitt som tilleggsytelser, men fremdeles mangler det fem.

– Det er som en strikk. Man kan dra den til et visst punkt, men til slutt ryker den, og der er vi nå, sier Einar Gimse-Syrstad (Ap), ordfører i Melhus kommune.

Også han er bekymret for å få stadig flere oppgaver, uten kompensasjon.

Krever løft for kommunene

Jo Røed Skårderud

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

I ly av store trær sitter femåringene i Fjæraskogen barnehage og blir lest høyt for. De henger med på hvert ord som sies, og spør og peker på bildene. Snart skal de benke seg i lavvoen til uteavdelingen Rogna, for å spise et varmt måltid.

Barnehagenæringen har et sykefravær som ligger nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet for alle næringer, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2025 er sykefraværet i barnehager på 10,4 prosent, mot 6,1 for arbeidslivet totalt.

I Fjæraskogen barnehage er fraværet 7,7 prosent, vesentlig lavere enn bransjesnittet. Hovedgrunnen til at prosenttallet er relativt lavt, er stabilitet, skal vi tro barnehagesjef Lasse Gerhardsen Vollen. Rundt to tredeler av de ansatte har jobbet i barnehagen siden tidlig på 1990-tallet. Det gjør at de ansatte føler eierskap og trives på jobb, tror han.

I tillegg til at de ansatte har jobbet der lenge, mener Vollen at suksessen skyldes tre nøkkelgrep:

Barnehagen setter inn vikar fra dag én, slik at fravær ikke går ut over de andre ansatte.

Faste vikarer kjøres inn i perioder med normal bemanning for å lære seg jobben skikkelig.

Ekstra bemanning på de mest krevende avdelingene.

I år er det treåringene som har fått en halv stilling ekstra, for å lette overgangen fra småbarns- til storbarnsavdeling.

Når du får brukt deg selv og får litt tillit, så trives du jo også.

Knekker fraværs­koden

Byråkratene i Statens vegvesen har kikket opp fra sine kart, planer og statistikk, og funnet ut at: «Vet dere hva? Dette går bare ikke. Vi vil ha hjelmpåbud». I fjor var det seks syklister og fire elsparkesyklister som mistet livet i trafikken. Ingen av dem brukte hjelm. Hadde de gjort det, hadde sju av dem kunnet overleve, ifølge byråkratene. Tidligere i sommer var politi og helsevesen bekymret over at det alvorlige antallet ulykker med elsparkesykkel har økt. Folk dør ikke bare – de blir også skadet. Og om du ikke bruker hjelm, så øker skadepotensialet. Etter at reglene ble strammet inn i 2022, ble det færre ulykker, men nå er trenden igjen på vei opp.

elsparkesykkelutleieren Voi svarer til NRK at et hjelmpåbud «i praksis bety en avvikling av drifta vår». Folk har jo ikke med seg hjelm når behovet for en elsparkesykkel oppstår, hevder han, som oversatt til menneskespråk betyr: «Hva med bunnlinja vår, da? Om folk må ha på seg hjelm, og ikke løper like stor skaderisiko, da tjener vi ikke like mange penger som før.»

opinionens reaksjon på Sundelin, i alle fall alle over 35 år, så er det: «Dette er god nok grunn til et påbud i seg selv. Påby hjelm nå!» Og for alle som innvender at det er gøy med elsparkesykler: Folk skader ikke bare seg selv, men også andre. Eldre er visst spesielt ofre for alvorlige skader som følge av påkjørsler av elsparkesykler. Men dette ender sikkert med at det er de eldre som må ta på seg hjelm, mens elsparkesyklistene fortsetter med caps.

Caps

Trondheim er en by ved fjorden, hvor buktene ligger på rekke og rad i sykkeldistanse fra bykjernen. Idyllen er stor, enten du velger Korsvika, Ringvebukta eller Djupvika. Når det er vær til det, er dette de aller fineste stedene i verden. Men flere avsløringer i regionavisa Adresseavisen de siste månedene setter badingen i et nytt lys.

Først kom nyheten om at ikke alt var som det skulle med vannkvaliteten ved et urbant badstuanlegg på Nyhavna. Gravejournalistene hadde undersøkt hvorfor mange, over flere år, har blitt syke av å ta en dukkert i fjordvannet rundt de flytende badstuene ved Dora. De allierte seg med kommunens fagfolk som helte fargestoff i toaletter i området. De så hvordan kloakken fra flere hus og en hel ny blokk var feilkoplet og rant rett ut i fjorden. Dessuten fører kloakkoverløp til det samme. Stort sett går kloakken i rør til renseanlegget, men overløpene er steder under bakken som fungerer som ventiler. Regner det, skvulper det innimellom rett og slett over, og kloakken havner i fjorden sammen med regnvannet. Dette fører til utslipp av ekskrementer og papir, med utslippspunkt fra rør som ligger godt synlig ut fra de fleste av badestrendene.

I sakene ble det sagt at alle vet at man ikke skal bade når det har regnet døgnet før. Men praten gikk blant oss som er oppvokst eller har bodd lenge i Trondheim: Dette var ikke noe folk visste, og badeplassene har heller ingen skilt hvor det står at du muligens bader i dritt hvis det har regnet. Der vi før har tenkt at grumsete vann skyldtes bølgeforhold og strømninger, så har vi nå fått ubehagelig klarhet.

bomba i fortellingen om Trondheimsfjorden og ekskrementer: Fra det største renseanlegget i byen, på Høvringen, går kloakken så godt som urenset rett i fjorden. Mange har tenkt at vannet derfra var reint, men realiteten er at kun de store klumpene er fjernet. Adresseavisen har avdekket at mye av innholdet i bæsjen går rett gjennom anlegget og ut i fjorden. Det betyr både skadelig innhold som bakterier og miljøgifter, legemidler og «evighetskjemikaliene» PFAS.

De siste 8 årene har utslippene vært ulovlige, men uten at byens politikere har visst at den manglende rensingen var brudd på EØS-retten. I krokene hviskes det om en ny NAV-skandale, for det er flere renseanlegg rundt om i landet som bryter reglene. Jurister kaller saken «det tydeligste bruddet på EØS-avtalen vi har sett til nå». Fortellingen er at byen lenge fikk unntak fra EUs avløpsdirektiv som krever det som heter sekundærrensing av kloakk. For å ta nivåene i hvordan kloakken egentlig skal renses først som sist: Aller laveste nivå er med sil, som fjerner større klumper og søppel. Deretter kommer et nivå hvor det brukes mekaniske filtre og sedimentering. Neste trinn, som egentlig er lovpålagt, fjerner 97 prosent av mikroplasten og 99 prosent av bakteriene fra avføringen. I Trondheim mente politikerne på 1990 og tidlig 2000-tall at det fikk holde med grovsiling. Som eneste by i Europa fikk vi unntak fra EØS-reglene til 2017. I årene etterpå har byens tekniske etat bare latt som ingenting, uten at alarmen har gått på rådhuset. Et brev fra Statsforvalteren fikk alle til å våkne. Etter Adresseavisen saker har Esa også startet en egen gransking av Norges brudd på avløpsdirektivet.

 i konkret forstand ganske ekle. En ting er vannkvaliteten på badestrendene, som tidvis altså er grumsete. Så kommer bekymringen for at antibiotikaresistente bakterier får spre seg fritt, sammen med skadelige miljøgifter. Utslippene får også miljøkonsekvenser for livet i fjorden, som kveles. Regningen for å rydde opp kommer sannsynligvis som en 450 kroner høyere avløpsregning, til byens husstander. For å følge dagens krav må byen bygge nytt renseanlegg som minst vil koste 100 millioner kroner. Og snart kommer EUs nye avløpsdirektiv, som i framtida vil bety langt større krav til rensing av kloakk.

Utslippene har vært ulovlige, og langt skitnere enn de bør, uten at politikerne har visst om det. Her har det vært få voksne på jobb – og de som har visst, har ikke sagt ifra. Det får en til å lure på hvordan det egentlig står til med annen essensiell infrastruktur. Når dritt får flyte fritt, uten at vi som samfunn gjør noe med det, hva annet er det vi ikke har kontroll på?

Badeplassene har ingen skilt hvor det står at du muligens bader i dritt

En ordentlig drittpakke

Olsen var en lærer av den gamle sorten, alltid med strikka vest, skjorte og dressbukse. Under krigen ble han og familien evakuert fra Harstad. Dette traumet ble gjenfortalt til alle kull 13-åringer som trådde inn i hans klasserom på Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim, fra 1960-tallet til midt på 1990-tallet. Han hadde disiplin i klasserommet, men med en lun og tørrvittig humor. Han var en god klasseforstander.

 typen lærer som stolt kunne proklamere at han bare hadde vært borte fra jobb i to dager, i løpet av førti år. Disse sykedagene kom attpåtil som følge av et kink i ryggen som var så ille at kona hadde sendt ham til legevakta. Der tok han motvillig imot sterke smertestillende, som satt ham ut av spill i noen dager. I samme by, tre tiår etter, har dattera mi den ene gode læreren etter den andre, som blir utbrent og så sykemeldt. Jeg har kommet ut av tellingen, på hvor mange fine, empatiske folk som har kommet, og blitt borte fra klasserommet.

 har vi skrevet om OECDs nyliberale preg på den norske skolen. Alt skal testes, styringen kommer ovenfra og ned, og lærerne blir ikke hørt. Det er lett å tenke at Olsen var et slags supermenneske, men sannheten var at han, med sine gammeldagse knirkete sko, også var omgitt av et system som ikke strakk ham for langt. I dagens skole knaker det fra hele systemet. Og lærere som kanskje er som Olsen, strekkes og strekkes, ofte for langt.

Knirk

Hver vår testes et utvalg norske 15-åringer i lesing, regning og naturfag. Den såkalte Pisa-testen utformes av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, og gjennomføres i 38 land. De siste årene har alle lands resultater sunket – også Norges.

– Vi er kritiske til Pisa og hvordan det brukes. Vi er kritiske til at resultatene i for stor grad har fått styre det norske skoletilbudet. Vi mener testingen ikke har virket, og at vi trenger en breiere og mer tillitsbasert skole med mindre top-down-styring.

Utblåsningen kommer fra Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll. Han representerer 90.000 lærere som daglig føler på en avmakt: Byråkrater langt unna tolker testresultater og gir påbud om hvordan skolen skal være.

Røsvoll er ikke aleine om kritikken. Skoleaktivist og lærer Simon Malkenes har skrevet en doktorgrad om hvordan OECD har preget norsk skole med nyliberalt tankegods, Pisa-tester og strukturendringer.

 at den norske versjonen av OECD-skolen er feilslått. Han mener vi nå må diskutere struktur og styring, og at testingen må få mindre plass eller skrotes helt.

Han får støtte fra Utdanningsforbundet:

– Vi har hatt en dreining mot «teaching to the test», og det må vi slutte med. Vi må faktisk lære av de feilene som er gjort, sier Røsvoll.

– Vi må utvikle skolen nedenfra og innenfra, i stedet for at utviklingen skjer ovenfra og ned, fortsetter han.

Ut mot toppstyrt skole

Simon Malkenes mener hele det norske skolesystemet har feilet

Lærer og skoleaktivist Simon Malkenes har vært en tydelig kritiker av testregimer, markedstenkning og styringsmodeller inspirert av New Public Management. De siste fem årene har han gått i dybden på hvordan Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, har preget norsk skole gjennom Pisa-testing og årlige rapporter. I avhandlingens sluttord innrømmer han at han har tatt feil, om at det var den nyliberale høyresida som var hovedmotstander.

– Ting var ikke som jeg trodde, sier Simon Malkenes.

Utgangspunktet var fortellingen om at OECD som en internasjonal aktør på feltet, kom inn som en «dødsstjerne» i norsk skolepolitikk og ødela enhetsskolen.

– Det har med min personlige historie å gjøre, fordi de jeg har kranglet mest med, har tilhørt høyresida og byråkratiet, tror Malkenes.

Da han gikk ned i materien, fant han at det ikke bare var høyresidas verk å lage en norsk versjon av OECD-skolen. Strømningene kom riktignok først fra USAs Ronald Reagan og Storbritannias Margaret Thatcher, men ble så omfavnet av den såkalte tredje vei, hvor de nyliberale ideene ble kjernen i en fornyelse av sosialdemokratiet.

– Man tror ofte at det var nyliberalismen, høyresida og Kristin Clemet som utformet OECD-skolen i Norge, men det var vel så mye Stoltenberg-regjeringenes verk, sier Malkenes, som oppdaget at det var Jens Stoltenbergs to Ap-regjeringer som var de mest sentrale i å kna OECD-logikken inn i styringen av norsk skole.

– Jeg så hvor sentrale Arbeiderpartiet og venstresida har vært i dette arbeidet, sier Malkenes.

Skolevirkeligheten kan bli avfeid med testresultater.

OECD-skolen er feilslått

Kristine L. Solli (Ap) blir den eneste på Stortinget med både doktorgrad og 18 års erfaring fra Coop Extra

Hjernedød», «landsforræder», «løgner» og «tullfitte».

Det er noe av det drøyeste Kristine L. Solli har blitt kalt på Tiktok i valgkampen. Under videoer med relativt ukontroversielle slagord for Arbeiderpartiet fikk hun nesten utelukkende negative meldinger, krydret med et par støttende heiarop.

– Jo da, jeg kastet meg inn i Tiktok, sier hun om kontoen som ble opprettet i vår, i kampen for den usikre fjerdeplassen for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag.

Ironisk nok førte all hetsen til mer trafikk, som gjorde at algoritmene spredde innleggene hennes til flere seere. Og de stygge kommentarene får stå i fred, som et minne om den norske stortingsvalgkampen anno 2025.

– Jeg har ikke slettet ett innlegg, men latt det stå, så kan alle se hvordan folk faktisk oppfører seg på sosiale medier. Det er så mye stygt og hatefullt, sier Solli.

Hun synes det er alvorlig at politikere, og særlig unge kvinner, skal få slike meldinger. Kanskje gjør det at folk ikke tør å stille i valg. Og på sikt skader det demokratiet, tror hun.

Solli har invitert Klassekampen inn i leiligheten hun leier på hjemstedet Løkken, i et hus hundre meter fra jobben hennes: Coop Extra-butikken, der hun har jobbet de siste fem årene.

Sommeren har gått med til å drive valgkamp. Leiligheten er minimalistisk innredet og blottet for politiske spor. Få og nøye utvalgte objekter preger stua. På gulvet står en svart gitar. Hun liker å spille og synger om ingen hører henne.

Fra kassa prater jeg med alle og får høre hva de er opptatt av

Fra kassa til tinget

Aleksander Åsnes

Sola skin over eit haustfarga Trondheim idet Per Olaf Lundteigen (Sp) og Per Vidar Kjølmoen (Ap) set seg inn i bilen. Lundteigen ser skuffa på sidemannen.

– Eg spurde på hotellet om dei hadde heilmjølk. Det hadde dei sjølvsagt ikkje, seier han.

Per Vidar Kjølmoen frå Arbeidarpartiet ler og vrir om nøkkelen så det skranglar i heile doningen. Den vesle Golfen vart kjøpt på auksjon på Sørlandet i fjor og er no ute i eit viktig ærend:

Dei to politikarane skal leggje ut på politisk pilegrimsferd til staden der den raudgrøne alliansen vart skipa for 90 år sidan: garden til Arbeidarpartiets fyrste landbruksminister, Hans Ystgaard. Det skjedde samtidig med at bønder og arbeidarrørsla for fyrste gong fann saman og danna ein moderne politisk allianse i Noreg.

For Per Olaf og Per Vidar er denne alliansen det sjølvsagde startpunktet når Ap og Sp peilar ut den politiske kursen for åra framover. Men ikkje alle i ser det slik. Fleire Senterpartiet tek til orde for å utvida samarbeidet med borgarleg side. Nokre spør seg om ikkje norske bønder har meir til felles med Høgre-folk og Frp-arar enn med urbanistar i SV, Raudt og MDG?

Dei to mannfolka i framsetet svarar eit kontant «nei» på spørsmålet.

– Raudt som parti står mykje nærare oss enn partiet Høgre. Og det er når bønder og arbeidarar finn saman at samfunnet tek ei anna retning enn det kapitalkreftene vil, slår Lundteigen fast.

Golfen rullar nordover frå Trondheim. Vi er i heimtraktene til ein bonde og tidlegare Sp-minister som av mange vert rekna som den fremste representanten for den delen av Senterpartiet som ikkje vil at partiet skal vere tett knytt til Arbeidarpartiet og venstresida i politikken.

Ola Borten Moe driv med innandørsidrett, og eg driv med utan­dørsidrett.

På attgrodde vegar med Per Olaf og Per Vidar

Den tidligere politimannen Eirik Jensen nekter å ta på seg fotlenka. Han er dømt til 21 års fengsel for medvirkning til grovt narkotikalovbrudd og grov korrupsjon. Fordi han er soningsudyktig for fengsel, fikk han i mai lov til å dra hjem og sone resten av dommen med fotlenke. Men ifølge Aftenposten har han ennå ikke satt på seg lenken, fordi han synes regimet er for strengt.

fotlenkesoning står det at du skal ha den på deg hele tida (den er vannfast), være forberedt på uanmeldt kontroll, ikke drikke alkohol eller ruse deg, og forlate boligen kun etter avtale med Kriminalomsorgen. Om du bryter reglene, er det rett tilbake i fengsel.

 at Jensen er syk. Innenfor murene er det nok av folk som sliter psykisk og som må leve under de strenge soningsregimene fengslet har til rådighet. Vi vet at folk sitter for mye aleine på låst celle på grunn av manglende bemanning, og at folk de ansatte egentlig vil sende til psykiatrien, havner i reimer. På Tunga i Trondheim har jeg som journalist fått se det grimmeste stedet i sosialdemokratiet Norge: Isolasjonscellene i kjelleren, med hvite, bare vegger og belteseng.

Frida Holsten Gullestad

Artikler

Utdanningsdirektoratet har 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne infokonsulenter.

Fiske

Jødiske menigheter mener Krystallnatt-fakkeltog i norske byer er blitt kuppet av radikale krefter. Organisasjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred oppfordrer menighetene til å delta i toget.

Er de klare for skolen? Dette er prisen for utsatt start

Blodtåke

Glød

Luftig

Venter flere barn, ikke færre

Trondheims ferske byrådsleder Kjetil Reinskou (H) vil fortsatt privatisere hjemmetjenesten, selv om første runde endte med null tilbydere.

Blytungt

Rett vest

Nye byråder på plass etter uro i Trondheim

Staten eser ikke ut. Den betaler bare mer for tjenestene til innbyggerne, sier samfunnsøkonom Martin Holm.

Strømmen

Staten må slutte å gi kommunene så mange detaljerte krav og regler, uten at det følger penger med, mener leder av Inntektssystemutvalget Marianne Haraldsvik.

Allerede skåret til beinet

I Ørland er det yngrebølgen, ikke eldrebølgen som treffer kommuneøkonomien hardest. Ordfører Hallgeir Grøntvedt (Sp) ber om mer penger til kommunene i statsbudsjettet.

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

Caps

En ordentlig drittpakke

Knirk

Norske elever testes for mye, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll. Han ber om at makt flyttes nedover i systemet.

Simon Malkenes mener hele det norske skolesystemet har feilet

Fra kassa til tinget

Kampen om Senterpartiets sjel står no. To raudgrøne rabulistar reiste på ei pilegrimsferd for å finne den.

Lenker

En debatt om farger og arkitektur setter sinnene i kok i Trondheim.

Utdan­nings­di­rek­to­ratet har 14 fast ansatte kommunikasjons­rådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne info­kon­su­lenter.

Fiske

Jødiske menigheter mener Krys­tall­natt-fakkeltog i norske byer er blitt kuppet av radikale krefter. Orga­ni­sa­sjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred oppfordrer menig­he­tene til å delta i toget.

Er de klare for skolen? Dette er prisen for utsatt start

Blodtåke

Glød

Luftig

Venter flere barn, ikke færre

Trondheims ferske byråds­leder Kjetil Reinskou (H) vil fortsatt priva­ti­sere hjemme­tjenesten, selv om første runde endte med null tilbydere.

Blytungt

Rett vest

Nye byråder på plass etter uro i Trondheim

Staten eser ikke ut. Den betaler bare mer for tjenestene til innbyg­gerne, sier samfunns­økonom Martin Holm.

Strømmen

Staten må slutte å gi kommunene så mange detaljerte krav og regler, uten at det følger penger med, mener leder av Inntekts­sys­tem­ut­valget Marianne Haraldsvik.

Allerede skåret til beinet

I Ørland er det yngre­bøl­gen, ikke eldre­bøl­gen som treffer kommune­øko­no­mien hardest. Ordfører Hallgeir Grøntvedt (Sp) ber om mer penger til kommunene i stats­bud­sjettet.

Norske barnehager er rammet av sykefra­vær­s­krise, men i Fjæra­sko­gen har de knekt koden

Caps

En ordentlig drittpakke

Knirk

Norske elever testes for mye, mener Utdan­nings­for­bundets Geir Røsvoll. Han ber om at makt flyttes nedover i systemet.

Simon Malkenes mener hele det norske skole­sys­temet har feilet

Fra kassa til tinget

Kampen om Senter­par­tiets sjel står no. To raudgrøne rabulistar reiste på ei pile­grimsferd for å finne den.

Lenker

En debatt om farger og arkitektur setter sinnene i kok i Trondheim.

Utdanningsdirektoratet har 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner i året på eksterne infokonsulenter.

Jødiske menigheter mener Krystallnatt-fakkeltog i norske byer er blitt kuppet av radikale krefter. Organisasjonen Jødiske stemmer for rettferdig fred oppfordrer menighetene til å delta i toget.

Trondheims ferske byrådsleder Kjetil Reinskou (H) vil fortsatt privatisere hjemmetjenesten, selv om første runde endte med null tilbydere.

Staten eser ikke ut. Den betaler bare mer for tjenestene til innbyggerne, sier samfunnsøkonom Martin Holm.

Staten må slutte å gi kommunene så mange detaljerte krav og regler, uten at det følger penger med, mener leder av Inntektssystemutvalget Marianne Haraldsvik.

I Ørland er det yngrebølgen, ikke eldrebølgen som treffer kommuneøkonomien hardest. Ordfører Hallgeir Grøntvedt (Sp) ber om mer penger til kommunene i statsbudsjettet.

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

Norske elever testes for mye, mener Utdanningsforbundets Geir Røsvoll. Han ber om at makt flyttes nedover i systemet.

Simon Malkenes mener hele det norske skolesystemet har feilet

Kampen om Senterpartiets sjel står no. To raudgrøne rabulistar reiste på ei pilegrimsferd for å finne den.