DagbokaDagbok

Doom

I disse tider er det lett å bli deppa om man blir sittende og doomscrolle. Dette gjelder oss alle. Vi skroller fra Donald Trumps handelskrig, via usikre økonomiske tider til Musk som vil skyte 42.000 Starlink-satellitter opp i atmosfæren. Etter fem år kommer de til å brenne opp og potensielt true ozonlaget. Og så sjekker du mailen din, hvor det er regninger, og kanskje sosiale medier, hvor folk er like gale som før, og så Yr, før du tar runden på nytt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Skam

Det er en helt egen type skam forbundet med det å sette seg inn i en del kjensgjerninger om norsk økonomi, og samtidig være et rimelig anstendig menneske. For det er dessverre ikke til å komme unna: Vi tjener, som land, virkelig store penger på ting de fleste av oss ikke liker noe særlig. Nå tror kanskje noen jeg snakker om våpeneksport eller oljefondets investeringsprofil eller noe slikt. For all del, det er verdt å se nærmere på det, om man orker. Men nei, det jeg snakker om er hva vi produserer, og tjener penger på. Norge har lenge hatt handelsoverskudd med utlandet, på nivåer andre bare kan drømme om. Det skyldes i all hovedsak olje og gass.

Lånt tid

Gradestokken her i Oslo har kanskje ikke innsett det enda, men sommeren er over. Selv om jeg fortsatt cosplayer voksen kontorrotte en uke til, går jeg nok en høst i møte som student. Dette blir den siste – bank i bordet. Det er ikke det at jeg føler meg utlært, eller ikke kunne tenke meg noen flere år med lange kaffepauser, lange lunsjer, lange fredagspilser og ja, selvsagt en forelesning her og der. Men nå er det nok. Summen av alle årene med læring har blitt et stort tall, i blinkende rødt, på lånekassen.no. Om bare ikke digitaliseringen av de offentlige tjenestene hadde kommet så langt, så kunne jeg ha nytt resten av studietida lykkelig uvitende om regningen som kommer i posten neste høst. Min generasjon er flasket opp på ideen om at studielånet er det gunstigste lånet man kan få.

Norge rundt

På rikskringkasteren NRK kan man lese at de som eier dette riket, kongeparet, snart er ferdig med å besøke alle eksemplarer av Norges laveste forvaltningsorgan, nemlig kommunene. Her kan en kanskje innvende at bydeler er mindre, men å flotte seg med å si at en bor et sted med bydelsadministrasjon er det kun Oslo-borgere som kan. Det er hele 357 kommuner i Norge, og Kongen eller Dronningen har altså aldri vært på offisielt besøk i verken Rindalen, Høylandet, Siljan eller Nissedal, ifølge NRK. Hvordan de tar det der, vet jeg ikke. Felles for de alle er at de ikke har strandlinje. Det er sikkert ingen tilfeldighet med en konge som er så glad i seiling, og seinest deltok i verdensmesterskapet i 2022. Uansett har kongen fått god hjelp fra politisk hold, med en rekke kommunesammenslåinger de seinere år. Det har også jeg fått.