Dagboka

Løspupp

Frida Holsten Gullestad

Gjennomgangen av utvalgte norske nettmedier bekrefter mistanken: Det er mye Donald Trump i monitor og mindre plass til annet stoff. På vg.no var det i går formiddag 37 prosent kvinner på bildene, på Aftenposten.no 31 prosent. NRKs nettside har nådd bunnen. Der er tre av fire menn. Serien om bloggeren Celina redder dem fra et fullstendig mageplask, med en video hvor skuespilleren viser fram hvordan lepper, pupper og rumpeballer er falske og blir limt på henne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Etternavn

Hvis jeg får barn, skal de hete Rashid til etternavn, har jeg tenkt lenge. Jeg er stolt av navnet mitt og min kurdiske bakgrunn, og vil videreføre den arven til mine framtidige barn. Jeg vet at det å gi barna Rashid som etternavn kan føre med seg mange ulemper, som blant annet å ikke bli innkalt til jobbintervjuer. Jeg mener likevel at vi med innvandrerbakgrunn ikke skal legge skjul på hvem vi er bare fordi andre er fordomsfulle. Det er arbeidsgivere som må skjerpe seg, ikke vi som må endre navnene våre, tenkte jeg. Men de siste dagene har jeg begynt å tvile. Natt til søndag ble Tamima Nibras Juhar brutalt drept på jobb i nabolaget der jeg bor. Det var hatet som motiverte den draps- og terrorsiktede 18-åringen.

Lara Rashid

Klar tale

Om dagens influensere synes de er innovative og tidlig ute med sine meninger, bør de ta en titt på hva deres kolleger gjorde for 7000 år siden. De cirka 6000 kjente figurene på helleristningene i Alta er verdt et studium. For hver gang man besøker steintegningene, dukker det opp nye inntrykk. Her bodde noen av våre første forfedre. Av en eller annen grunn hogde de bilder inn i svaberget med sine enkle redskaper. Kanskje snakker vi om datidas journalister, kunstnere, åndelige ledere eller influensere. For mellom 2000 og 7000 år siden er disse tegningene laget. Her kan man følge jakt på rein og elg, møte med bjørn, fiske etter kveite og hvordan våre forfedre fanget geirfugl.

Ole Magnus Rapp

Staten

Donald Trump og USA har teke over ti prosent av aksjane i mikroprosessorselskapet Intel, og vert dermed den største eigaren i selskapet. Den libertarianske republikanaren Rand Paul kallar det for sosialisme, og det er jo rett at grepet er veldig uvanleg i USA. Andre stader er det derimot ikkje så uvanleg. Nesten ein tredjedel av dei 500 mest verdifulle selskapa i verda har ein stat som hovudeigar. Og dersom det ikkje hadde fungert godt, så hadde dei jo ikkje vore blant dei 500 mest verdifulle selskapa i verda. Hovudgrunnen til denne høge delen statleg eigarskap er at meir enn hundre kinesiske selskap er på lista. Av dei ti største selskapa i Noreg er staten hovudaksjonær i seks av dei. Noreg skil seg kraftig ut, og minner meir om Kina enn om andre europeiske land når det gjeld statleg eigarskap.

Aleksander Åsnes