
Artikler

Er Litteratur-Norge fullstendig dominert av identitetspolitikken?

En mann har lest dameromaner. Noen av dem er ikke så verst.

Dag Solstads utrettelige motstand mot samtidskulturen føltes umistelig.

Frihet er lik revansj
Selv ikke Édouard Louis’ overdramatisering kan skjule at hans nye bok er tynne greier.

«Det ville være løgn å si at jeg benket meg foran Jon Almaas sitt nye tv-program med et åpent sinn»

Forlagenes krise er sivilisasjonens krise; det må sies så sterkt.

Hva skal vi med litteraturen om det ikke står et menneske bak?

Barneveldet
Når den kloke voksne ikke lenger er samfunnets ideal, ender vi med en verden der Donald Trump er konge.

Jo Nesbøs nye roman foregår i USA, men er ikke hans mest amerikanske, ei heller hans beste.

Ondskapen finnes, og til støv skal vi bli. Tore Kvævens krigsroman er dyster og storslått.

Lyden av ungdommelige drømmer.

Torborg Nedreaas i våre drømmer
Tenk, en gang lot man seg motstandsløst underholde av litteratur!

Anklager om rasefordommer bør ikke sitte løst.

Audun Lysbakken mener at den nyliberale æraen er over, men slipper ikke jubelen løs av den grunn.

Clair Wills’ fortelling om ugifte mødre i Irland er rystende fordi den tilhører moderne historie.

Fru Gerhardsen
Werna Gerhardsen får i liten grad tre ut av sin manns skygge i Sigrun Slapgards litt tankespredte biografi.

Kan all ros og heder forvandles til reklame uten å miste sin stråleglans?

I Zadie Smiths nye roman blir en velfødd bløffmaker arbeiderklassens helt.

At ungdommen ikke får nok av Kafka, er antagelig for godt til å være sant.

Kvinner med en fortid
… Hennes Kongelige Høyhet kronprinsessens litteraturtog.

Den fiktive Arnold Busks egen fortelling mangler den flammende energien fra Vigdis Hjorth-romanen han springer ut fra.

Uten korpsbevegelsen ville vi hatt et fattig musikkliv. Hipp hurra for skolekorpsene!

Kan du tisse når du vil? Det er et spørsmål som for sjelden stilles i litteraturlivets bransjedebatt.

Horror i småbyen
Bak fasadene i amerikanske småbyer bobler det av ondskap og blodtørst. I 50 år har Stephen King satt skrekk i sine lesere.

Bak velstelte hekker i «Suburbia» rakner den amerikanske drømmen.

Litteraturen er det viktige, ikke forfatterne
