Kommentar

Ømskinnede kritikere

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Vi må lære barna å tåle ubehag, heter det ofte når terapeuter gir råd om barneoppdragelse i avisene. Barna må greie å stå i det vanskelige. Det er så sant som det er sagt, men det er viktig også for voksne, og spesielt for de av oss som lever av å ytre oss offentlig – la oss for eksempel si som litteraturkritikere. Å skrive negativt om en bok – altså om arbeidet til en annen aktør i dette feltet som her til lands er såpass lite at sjansen er stor for å møte vedkommende på neste litteraturarrangement – kan sosialt sett være litt ukomfortabelt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.

For Lindsey Graham var Hiroshima og Nagasaki eksempler til etter­føl­gelse