Kommentar

Ømskinnede kritikere

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Vi må lære barna å tåle ubehag, heter det ofte når terapeuter gir råd om barneoppdragelse i avisene. Barna må greie å stå i det vanskelige. Det er så sant som det er sagt, men det er viktig også for voksne, og spesielt for de av oss som lever av å ytre oss offentlig – la oss for eksempel si som litteraturkritikere. Å skrive negativt om en bok – altså om arbeidet til en annen aktør i dette feltet som her til lands er såpass lite at sjansen er stor for å møte vedkommende på neste litteraturarrangement – kan sosialt sett være litt ukomfortabelt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

En ny KI-coverlåt har jussen på sin side. Men hva med etikken?

Hvorfor forstår ikke Bonnier at KI som verktøy og KI som erstatning er to ulike ting?

Rubio erklærte sin kjærlighet til Europa med Beatles og bayer. Skal det virkelig ikke mer til?