Kommentar

Ømskinnede kritikere

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Vi må lære barna å tåle ubehag, heter det ofte når terapeuter gir råd om barneoppdragelse i avisene. Barna må greie å stå i det vanskelige. Det er så sant som det er sagt, men det er viktig også for voksne, og spesielt for de av oss som lever av å ytre oss offentlig – la oss for eksempel si som litteraturkritikere. Å skrive negativt om en bok – altså om arbeidet til en annen aktør i dette feltet som her til lands er såpass lite at sjansen er stor for å møte vedkommende på neste litteraturarrangement – kan sosialt sett være litt ukomfortabelt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Mellom fortid og fremtid – et jazz­tids­skrift.

Jeg begynner i det hele tatt å bli litt bekymret for dette valget

La sjanger­ana­lyse og 100 meter hekk være for de få, men la skole­ele­vene få kjenne lesegleden.