Den kanskje mest rystende filmen jeg så i tenårene, var thrilleren «Seven» (1995). Den slutter med at den ene av filmens to politietterforskere møter motstanderen, en seriemorder av det teatralske slaget – religiøst-filosofisk høyttravende og nærmest barokk i sin sadisme – i en emosjonelt intens konfrontasjon i et goldt ørkenlandskap utenfor en mistrøstig storby. Det hele ender på aller mest tragiske vis, og filmen tilbyr ingen fortrøstningsfull avslutning – bortsett fra en siste replikk, levert på voice-over: «Ernest Hemingway skrev en gang», sier skuespiller Morgan Freeman med sin landsfaderlige stemme, «at verden er et fint sted og verd å slåss for. Jeg er enig i det siste.» Sitatet stammer fra «Klokkene ringer for deg», altså Hemingways roman fra den spanske borgerkrigen, som endte i en knusende seier for fascismen og et land i ruiner.
Ondskapen finnes, og til støv skal vi bli. Tore Kvævens krigsroman er dyster og storslått.
Alle de vakre hestene
