Noveller

Siste runde

Ingvar Ambjørnsens siste bok er ujevn og nesten parodisk dyster, men gir forfatterskapet en formfullendt avslutning.

Ved veis ende: Ingvar Ambjørnsen (1956-2025) fotografert i Oslo i 2014. Foto: Audun Braastad/NTBVed veis ende: Ingvar Ambjørnsen (1956-2025) fotografert i Oslo i 2014. Foto: Audun Braastad/NTB

Ingvar ­Ambjørnsen

Sorgen i St. Peter Ording

Cappelen Damm 2025, 117 sider

At Ingvar Ambjørnsen planla den vesle novellesamlingen «Sorgen i St. Peter Ording» som sin aller siste utgivelse, slik han annonserte en måneds tid før han døde nå i sommer, er et slående uttrykk for hans sans for komposisjon som forteller: Selv om det ikke er en lytefri utgivelse, er det et nærmest perfekt punktum for hans nesten femti år som forfatter. Her gjenbrukes et knippe av de viktigste motivene fra hans tallrike bøker, og i flere av novellene lyder gjenklangen av den forsonte holdningen til livets nært forestående avslutning – Ambjørnsen var svært syk på slutten – som ikke minst kom til uttrykk i samtalebiografien «Ønsk meg heller god tur» (2023) med Alf van der Hagen. I tillegg er boka en bekreftelse på det i hvert fall undertegnede alltid har ment: Ingvar Ambjørnsen var best som novelleforfatter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Anmeldelse

1970-talles danske forfattere drømte om en annen verden. Er vekst­kri­tikken tilbake i litte­ra­turen?

Kommentar

Det satans mangfoldet!

Intervju

Erlend O. Nødtvedt møter Christian Kracht, våken og i søvne, i en cam­ping­vogn på en forblåst, skotsk strand.