Roman

Der ørreten dør

I Edmund Austigards drømmeaktige roman står globalkapitalismen mot ti tusen år gamle tradisjoner.

MYTISK: I «Hvítrheimr» er den store isbreen en guddom. Her en helt vanlig isbre fra Alaska. FOTO: UNSPLASHMYTISK: I «Hvítrheimr» er den store isbreen en guddom. Her en helt vanlig isbre fra Alaska. FOTO: UNSPLASH

Edmund Austigard

Hvítrheimr

Forlaget Oktober 2025, 200 sider

Edmund Austigard, som også er direktør i Samlaget, er ute med sin fjerde roman, og det er en snål, original, men ikke udelt vakker liten skapning; jeg finner liksom ikke helt hode og hale på den. Boka handler om naturtap og tradisjonell ressursforvaltning, og Austigard setter både norrønt-klingende mytologi og moderne finans i sving for å gi ideene form, men boka knaker i sammenføyningene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Der ørreten dør

Edmund Austigard

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.

Edmund Austigard

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.