Axel Geard Nygaard

Språke­li­tismen

Det er ikke tilfeldig at det dominerende skriftspråket i Norge er tilpasset talemålet fra senteret for økonomisk, politisk og kulturell makt, og ikke talemålet i for eksempel Os i Østerdalen. For å kunne få folk fra et helt land til å tro på at måten akkurat du snakker på, er korrekt, kreves det ikke reint lite maktutøvelse. Et språk er som kjent en dialekt med en hær og marine. Tidligere NRK-anker Christian Borch går hardt ut mot dialektbruk i NRK i sin nye memoarbok, noe som har skapt masse debatt. Spesielt hardt går kritikken ut over tidligere kollega Lars Os, som bruker dialekta fra Os i Østerdalen. En slik «uhindret narsissistisk egotripp» blir for mye for Borch: «Lokaldialekter forstyrrer og distraherer den generelle forståelsen av det som blir formidlet; de er som sand på skøytebanen og hindrer fri flyt.» Et talespråk er i sin natur ikke én ting, men et sammenhengende lappeteppe av gjensidig forstått tale. Skriftspråket er en konstruksjon (ja, bokmål i like stor grad som nynorsk) som forsøker å gjenskape talemålet.