Axel Geard Nygaard

Dette er regjeringen hvor statsrådene takket for seg i nær Frp-tempo. I interne dokumenter ble regjeringen beskrevet som «lavtpresterende på alle områder, politikk, omdømme, gjennomføringsevne og utseende».

Jeg er i regjeringskvartalet i sentrum av Oslo. Her har alt vært dårlig de siste årene. Men nå har noe snudd. Arbeiderpartiet har vind i seilene, i hvert fall i et par sekunder.

Men bak den perfekte fasaden, fortelles det om lojalitetspress, rentepress, EU-press, strømprispress – og det som styrer hverdagen aller mest – presset om å passe inn i et strengt sosialt hierarki.

finnes en kulhetsskala. Partiledelsen kaller det A-, B- og C-gjengen, samt flere andre grupperinger. De begynner tidlig, jeg blir fortalt at noen av gjengene dannes allerede i ungdomspartiet. Men når Støre har måttet skrape i bånn av partibøtta for å finne nye statsråder, har det blitt mulig å stige i gradene.

A-gjengen i den nye Ap-kabalen er laget med den beste Nato-bakgrunnen, partikronprinsessestatusen, tilgang til despe kommentatorer fra VG som kan kalle deg «supermann», og alt annet som hører til.

De som ikke tilhører en gruppe, eller den rette gruppa, risikerer å oppleve år med usynlighet som digitaliserings- og forvaltningsminister.

er gammeldags for de fleste, hevder statsrådene.

– Det er ikke vanlig med regjeringspartner, nå er det mer tilfeldig. Det er mye mindre monogami, sier en.

det ut en avstemning på Jodel, spørsmålet er: «Hva er din dc?»

Skinnet kan bedra

Danmarks statsminister har snakket med Donald Trump om Grønland. Denne spalta har fått tak i referatet:

 Hello! Congratulations on meeting the best president. Did you hear about the election? The win was yuge, they say the ...

 Of course, but jeg er actually her for at tale med dig om Grønland.

 ... best win. Hmmm? Oh, Greenland, we will make the greatest deal ever. People tell me good things about Greenland.

 That’s good, but jeg skal præcisere, at Grønland er en højt værdsat del af Kongeriget Danmark.

 They say it on tv, that Greenland has food you don’t get anywhere else.

 Ehm... det betragtes ikke som en stor kulinarisk ...

 ... and it’s a libertarian paradise. You can do anything there. No law enforcement in sight. And the mainstream media never goes there.

 Øøøh, der gælder nok også danske love, men måske ...

Tidenes avtale

Blant alle nyhetene om velting, og forsøk på velting, av ledere den siste tida, var det mange som gikk glipp av et annet kupp: Julenissen har blitt kastet av tronen på Nordpolen, og i hele nisseverkstedet hersker det nå anarki.

Vil noen klare å utnytte maktvakuumet og bli ny nisse? Her er noen sterke kandidater:

i fengsel i ni måneder, men tror ikke det blir noe problem å dra fram og tilbake til Nordpolen.

Han har nemlig sett seg ut nisseverkstedets svært lukrative pendlerboligordning.

skandaliserte boka «Partiet» vil gjerne klatre videre på karrierestigen og lanserer seg selv som aktuelle for nissejobben.

De har nemlig god erfaring med å prøve å få folk til å tro på fiktive ting.

trenger ny jobb, og avstanden nordover fra Moskva er betydelig kortere enn fra Damaskus.

Eksdiktatoren er godt vant med å slippe «gaver» ned på befolkningen fra himmelen.

svever også høyt på målingene for tida, så hvorfor ikke sveve høyt over hustakene i en slede trukket av reinsdyr?

Santa maybe

Nationaltheatrets underjordiske luftslott på Tulling-løkka i Oslo blir ikke noe av. Men hvor skal nasjonens fremste dans og drama-elever gjøre av seg, mens rønna pusses opp? Her er noen forslag som ikke koster hundre tusen milliarder:

i frakkeskjøtene til Sylvi Listhaug og Frp, så kan de ri den blå vinden helt inn i regjeringskorridorene etter valget.

Ulempen er at det nye regjeringskvartalet allerede er for lite, så alle skuespillerne må hotdeske i åpent landskap under forestillingene.

enorme gapet mellom Norges vidløftige klimamål og Norges faktiske klimapolitikk.

Dessverre har så digre rom elendig akustikk.

kaste seg på den store flyktningbølgen i vår tid: den liberale elitens flukt fra ytre høyrepølen X til det alternative safe spacet Bluesky.

En utfordring er at forestillingene må overdøve Marie Simonsen og Eivind Trædal.

i rikingpalassene som etterlates etter skatteflukten til Sveits. Rikfolka blir sikkert glade for å gi dem fra seg, siden det ikke lønner seg å eie noe i Norge.

Ulempen er at Høyre følger med som sufflører, og den eneste replikken de kan, er «dum formuesskatt, dum formuesskatt!»

National tragedie

Ordføreren i Lom sparte ikke på kruttet da skolen i bygda skulle legge ned: «Jeg har kontaktet journalister for å be dem grave rundt fylkestingsmedlemmer [...]. Vi skal ha opp all mulig dritt.»

Jeg kan nå avsløre at jeg er en av disse journalistene. Uheldigvis veit jeg ingenting om fylkespolitikk, så jeg fant ikke noe dritt om fylkestinget i Innlandet. Heldigvis er jeg skruppelløs, oppmerksomhetssjuk og uten moralsk kompass, så jeg lot meg inspirere av boka «Partiet» og fant all mulig annen dritt. Her er noen av de mørke hemmelighetene:

 på kongehuset er den mye omtalte sarkofagen egentlig et skjulested, der Marius Borg Høiby kan ligge lavt til bråket blåser over.

Gaute Grøtta Grav om at han har hvilepuls, er bare sprøyt. Anonyme kilder kan fortelle at for å ha puls må man ha et hjerte.

har fått mye kritikk for å si at Ap har «prostituert seg». Ifølge kilder tett på Ap-ledelsen er det tekniske korrekte at de har solgt sjela til djevelen, ikke kroppen.

lederplass mener Mehl bør beklage, fordi «skolepolitikk er ikke prostitusjon». Folk på innsida forteller at lederskribentene skulket norsktimen om språklige bilder i sjetteklasse.

fått sterk kritikk av Riksrevisjonen for å være generelt elendig på alt. Jeg kan nå avsløre at Helseplattformen egentlig bare er en avledningsmanøver fra Trond Giskes retur til rikspolitikken.

Tangenble ikke lei seg for at Elon Musk avslo middagsinvitasjonen. Faktisk hadde han tenkt å avlyse først, han bare glemte det fordi han har så mange andre kule fester å holde styr på, betror en anonym toppsjef i Oljefondet.

også funnet en tostjerners rating av Nils Fredrik Dahls «Fars rygg» på Goodreads. Du kan lese mer om dette på forsida av Klassekampen i morgen.

Skjåk og vantro

Det er straks høstferie og tid for reising, men pass på! Det utstedes stadig nye reiseråd fra norske myndigheter for å hjelpe folk å navigere i en risikofylt verden:

du skal ta toget til og fra Oslo lufthavn.

Etter sammenslåing av Vy og Flytoget bør alle reisende forberede seg på buss for tog for flytog.

bør du være varsomme med å reise til Kirkenes.

Gateskiltene kan plutselig bare være på norsk, og det blir umulig å finne fram i de tre gatene i byen.

i Ohio har inntil nylig trygt kunnet forsyne seg av lokal gatemat, men mange opplever å måtte kjempe med nebb og klør etter at det blei mange om beina.

Enkelte heldige ender fortsatt opp med katta i sekken.

oppdatert teknologi når du skal ut og reise.

Det kan være forlokkende med vintage, men at bruken av personsøkere og walkie-talkier har eksplodert den siste tida, er ikke en trend verdt å henge seg på.

En reisefot i grava

Det er høst, og det betyr et ras av nye boklanseringer. Her er noen av høydepunktene i månedene framover:

kongefamiliens glansede image falmer? Lager eventyrbok for å dekke over skandalene, selvfølgelig. Marius og Märtha deler forfatterskapet av «Se, vi er folkelige» der du blant annet kan lese eventyrene «Prinsessa som ingen kunne sette munnkurv på» og «Askeladden som kappsniffa med trollet».

den alltid produktive Mímir Kristjánsson nok en gang tabubelagte temaer med egen familie som prisme. Denne gangen er tittelen «Tante må pante – en familiesaga om fattigdom».

er over etter at Olaug Bollestad gikk av. Det håper i hvert fall ledelsen i KrF, som satser på å sanke nye unge velgere med en hipp og kul ungdomsroman med tittelen «Jesus IS brat».

, som de sier der borte. To av årets nyvinninger er «USA og meg – Amerika i lys av Dylan, igjen» av Anders Giæver og «UShva – hendelser kan få konsekvenser og andre dyptpløyende analyser» av Sofie Høgestøl.

Mímir Kristjánssons neste bokprosjekt: «Fetter i stiletter – en familiesaga om flytende kjønnsidentitet».

er in og derfor også tema for en av høstens bøker: Ola Svenneby har skrevet en moraltung barnebok om en tolv år gammel doplanger som kan skylde seg selv når hele familien må flytte på gata. Sylvi Listhaug står for illustrasjonene og har brukt opp et titalls brune blyanter i arbeidet.

 lanserer en ny lærebok som skal ta opp kampen mot skjermer og Snapchat. Dessverre har ingen kommuner råd til å kjøpe inn «Fra streik til streak» etter å ha blakka seg på Ipad.

forfatterkarriere får en brå slutt i desember når han kanselleres av en samlet offentlighet etter lanseringen av «Tenning på tremenning – en familiesaga om forbudte følelser».

Les  miserabelt

 – kvinner som vil leve som tradisjonelle husmødre – har vært mye frampå i det siste. Bortsett fra at de lager mye spetakkel i offentligheten, menns naturlige domene, er dette en trend jeg stiller meg bak.

. Problemet er at samfunnet ikke respekterer mitt livsvalg.

blir jeg skuffa. Hvor er det hersens kvinnemennesket? «Lille kone, server meg frokost litt brennkvikt!» brøler jeg. «Vi er ikke gift», svarer dama obsternasig. Hun er sikkert hormonell, gravid som hun er.

På tide med ris på stumpen, men utysket nekter. Hvor er underdanigheten jeg fortjener? Jeg mønstrer alt av tålmodighet og forklarer så selv hun kan forstå: «Du skjønner det, lille venn: Jeg er husets herre.»

«Herre...» svarer hun flatt. Hun er nok forvirra. «Ja, det betyr sjef, men ikke bry det lille hodet ditt med vanskelig ord. Bare hør på meg … Vent, hvor skal du?»

og frakk og går til jobb for å tenke kloke tanker. Vel hjemme i nitida begynner maset igjen. «Hvorfor henta du ikke Sander Elias i barnehagen? Hvor har du vært, og hvorfor stinker du sprit? Er det leppestiftmerker på kragen din?»

Ingen respekt. Og jeg som la igjen lommepenger til henne. Hva mer vil kvinner ha? De er så mystiske. Jeg låser meg inne på kontoret for å slippe familiespetakkelet.

mer gnål: «Vannet har gått!», sier hun. «Æsj», sier jeg.

Litt seinere sitter jeg utenfor fødestua med sigarene mine, klar til å dele ut, men får jeg fred? Nei da. «Vil du ikke se barnet ditt bli født?»

Mann for mitt hat

Bor du under en stein, har du kanskje ikke fått med deg at danskekongen er i Norge. For alle andre har det vært vegg-til-vegg-dekning av alt det «skøne», «dejlige» og «smukke» de kongelige har opplevd på norgesferie. Men de rakk ikke å se alt vi har å by på. Her er noen av severdighetene danskene gikk glipp av:

Ungdomspartiledere er en naturopplevelse av de sjeldne, der de herjer i sitt naturlige habitat og kappes om oppmerksomheten til skuelystne med oppsiktsvekkende utspill. Men husk: De er ville, og kommer du for nære, risikerer du å bli stemplet som enten damestjelende alfahann eller terrorist.

Alle turister veit at 17. mai er norgesturens kronjuvel, og Taliban-delegasjonen til Norge er intet unntak. De er lykkelige over at så mange kvinner velger å ta på seg heldekkende drakter i anledning besøket.

. Bli med på en personlig guidet tur i Kristiansands nyåpna Kunstsilo med ingen ringere enn Nicolai Tangen sjøl. Tangen lover at sjukt mye fete folk har meldt seg på, og at dette er den kuleste omvisningen i Europa neste år. Plis bli med da, pliiiiis!

Kombiner bilferie med ruinvandring ved å reise mellom nedlagte sjukehus og fødestuer i norske distrikter. Er du heldig, kan du se noen kvinner føde i veikanten.

 Vikingskipsmuseet er under oppussing, men det er likevel mulig å få med seg litt norsk maritim historie. Dra til Høyres hus og se Erna sitte musestille i båten mens hun venter på neste valg. For som den konservative kapteinen liker å si: Aldri forstyrr fienden mens de stuper på meningsmålingene.

. Ingenting er som å se naturens krefter i sving, og høyresidas raseri over at noen vil kombinere et symbol for nasjonal frigjøring med et annet nasjonalt frigjøringssymbol, er et mektig skue.

Høydepunktet er geysiren av edder og galle som spys ut, mens sindige høyremenn brummer forferdet over at folk på venstresida uttrykker politiske meninger. I offentligheten!

Rojale reisemål

Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

Professor Robert Lipton fra Jewish Voice for Peace feirer at unge ameri­ka­nere radi­ka­li­seres av Gaza-krigen.

Nylig ba presidenten ved universitetet Columbia politiet i New York om å fjerne studenter som demonstrerte mot Israels Gaza-krig på universitetets område.

– Da sendte jeg henne et takkebrev, sier den jødiske forskeren Robert Lipton.

Columbia-president Minouche Shafik hevdet Gaza-demonstrantene måtte vekk slik at jødiske studenter kunne føle seg trygge. Men det var ikke derfor Lipton takket henne.

– Nei, jeg takket fordi hun ­radikaliserte studentene. De fikk seg en rask leksjon i hvordan makt fungerer. Nå ser enda flere hva som skjer: At det foregår et folkemord i Gaza, at USA støtter det, og at protester slås ned.

Rob Lipton er en av grunn­l­e­g­g­­­erne av Jewish Voice for Peace. I dag ­deltar han på Palestina-komiteens Visit ­Vestbredden-arrangement i Oslo. Han skal også tale ved en ­Gaza-demonstrasjon på Youngstorget.

Til vanlig bor han utafor San Francisco på USAs vestkyst. Der forsker han på epidemiologi ved Berkeley, samtidig som han er tilknyttet universitet i Michigan.

Begge steder har det, på samme måte som ved hundrevis av andre utdanningsinstitusjoner i USA, vært protester mot Gaza-krigen de siste ukene. Lipton tror dette studentopprøret er et viktig historisk øyeblikk, som protestene mot Vietnamkrigen var det på 1960-tallet.

Han tror også protestene bare vil vokse og at opprøret kan bli ­utslagsgivende i et USA som i år skal velge mellom Joe Biden og Donald Trump.

Hvordan kan du stemme på en som står bak et ­folkemord?

– Nå koker det

Heisanndu, har jeg kommet til arbeiderbevegelsen?

– Eeh, du har kommet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bib …

 og kan tilby dere en rebranding som vil gi enormt mye engasjement på alle plattformer. Hva tenker du når jeg sier «1. mai»?

– Eh, kampdag, arbeider­rettigheter, samhold?

! Vi vil gi 1. mai en bedre brand purpose som kan disrupte mulighetsrommet og gå viralt hos Gen Zalpha. Pri én er selvfølgelig å få god return-of-investment ved å bruke kunstig intelligens. Vi tenker AI-generert content i alle kanaler i dagene før. Se for deg, hva heter han igjen, Eivind Gunnersen?

– Ja, han! Se for deg at Einar Gerhardsens AI-genererte stemme deltar i podkast med de kuleste fagforeningslederne, og så remikser vi de beste bitene og får dem til å gå viralt på Tiktok. Og så må vi være agile, ikke sant? Vi gjør 1. mai-toget om til en flashmob!

– Jo, nettopp: En kul retro-vibe som vil slå veldig bra ut på deres KPI.

1May

Den gamle restauranten Frémis écrit Paris (Frp) har vært en beryktet del av byens matflora siden den spede begynnelsen i 1973.

Grunnlegger Andrés Langues drøm forvandlet det smale nabolagstriangelet mellom Quislett, Hayeks plass og St. Reaganshaugen til et sted folk oppsøker for å finne frihet. Nå skulle alt ligge til rette for at stedets nye, ambisiøse innehaver Sylvie L’Istauge kan føre dem til nye kulinariske høyder.

Men som jeg og Piffi opplevde under vårt besøk, har tidligere kjøkkensjefers briljering med brød og sirkus nå kokt bort i kålen.

med en frisk broilerkylling à la Velle, som bader i en rik saus kokt på betasuppe, alfagress og kvinnefiendtlighet. Litt kål med framføringen ga et bitt av friskhet, selv om konsistensen var litt substansløs. Det er likevel synd at bare 20 prosent av restaurantgjestene har tilgang til retten, mens andre ikke får seg noe som helst.

Et nydelig glass Weingut Mann teleporterer oss tilbake til en tid der kvinner kjente sin plass.

var en vedtataki kokt i hop i Drammen med sterke rasistiske undertoner i smaksbildet. Vi blir fortalt at kokkene utelukkende har ønsket å bruke ukrainske råvarer, men resultatet blir veldig blast og usmakelig når alle ingrediensene er hvite.

Servitøren anbefaler avec: En dram i timen.

sammen. Veldig seint, servert med noen store glass whisky, kommer kveldens antatte høydepunkt: Amundsens rebellabaisse fra kjellerleiligheten. Som en amuse-bouche får vi servert en norsk-israelsk blodpudding-fusion. Den selges inn av servitøren som en smaksbombe inspirert av arabere som dreper mennesker.

– Litt merkelig innsalg, sier Piffi og påpeker at drammensrettens subtile rasistiske undertoner her dominerer fullstendig.

Fr-pepper

Den nært forestående skuddagen er som kjent en dag der vanlige regler snus opp ned, og du kan gjøre så merkelige ting som å fri til en mann hvis du er kvinne. Siden dette framstår en smule utdatert, har jeg følgende forslag til noen nye regelunntak vi kan innføre for 29. februar:

skal all kollektivtrafikk i hovedstaden avvikles uten problemer og innstillinger.

får bare lov til å bruke skarve én million kroner, to sjøfly og fire liter smøring på hyttetur denne dagen.

, kan bruke tittelen siviløkonom. Bortsett fra siviløkonomer.

ikke lov til å reise inn til resten av Norge. Reisende fra Hokksund prioriteres.

skrive masteroppgaver på tastatur som mangler tastene «ctrl», «c» og «v».

 til å kaste Erna til ulvene for å redde eget skinn. Erna må late som hun har ryggrad hele døgnet.

Skuddår for baugen

 å lytte til fornuften og utestenge Israel fra Eurovision, har ESC-gudene i stedet valgt minste motstands vei: Å la alle tvilsomme land som ønsker, bli med i den store apolitiske festen. Dette er høydepunktene du kan glede deg til i årets finale.

med et brak, bokstavelig talt. I år sender de en nasjonalromantisk og apokalyptisk ballade, som når sitt klimaks når 100 kryssermissiler fyres av mot ukrainske skoler og kjøpesentre. Pyro!

deltar med nesten identiske bidrag. De har begge kjøpt noen av verdens mest kjente artister og håper med det å dekke over den faktiske kvaliteten på låta. I lag på elleve går artistene ut på arenaen iført stive smil og med dollartegn i øynene.

Låttitler: «I’m walking in my golden shoes» og «Soldi»

festnummer som feirer den kinesiske kulturen egenart og ensartethet. Når det kommer noen sure toner fra landets minoriteter, blir de raskt innhegnet med piggtråd på en del av scenen, mens resten av koret modulerer refrenget.

spennende nummer der artistene okkuperer scenen mens et annet land framfører, og erklærer at sangen var deres hele tida. Sangen ender i et voldsomt og voldelig crescendo, som aldri tar slutt, uansett hvor mye tilskuerne ber om nåde og låten-hvile.

Urovision

Julebordsesongen er i gang, og mang en ansatt gleder seg til å få lufta interngørra klokka to på natta til en litt for tett dansende sjef med slips rundt hue. Her er noen av julebordene du ikke vil gå glipp av i år:

 alkoholfritt julebord i håp om færre skandaler. Jan Christian Vestre og Tonje Brenna prøver desperat å gjøre seg interessante ved å stille seg lengst til høyre i lokalet.

Trond Giske vil være julenisse, men slipper ikke inn i varmen.

Nammoer stemningen i taket etter at sheklene kom inn på konto i tide til å finansiere litt ekstra pyro til kalaset. I år er sjokoladefontenen erstattet med en foss av barneblod.

Julenissen er droppa denne gangen for at ingen skal mistenke dem for å drive med politikk.

 bestemt seg for å legge ned julebordet da kalkylene viser at det er mer kostnadseffektivt om de ansatte er sosiale på egen hånd.

Julenissen erstattes med den lite hjelpsomme kunstige intelligensen Jule9s1, som foretaket har brukt 36 milliarder på å utvikle.

er julebordet hjemme hos Anne Lindboe fordi hele budsjettet gikk bort til ferie for Raymond. Fy faen, fy faen! utbryter de ansatte i et vakkert englekor.

Lindboe tar på seg rolla som julenisse, men er lite overbevisende siden hun lever som hun prekte i et intervju og «holder inn magen så godt hun kan».

Lide i lag

Regjeringen skal omrokeres. Denne spalta har fått tilgang til en hemmelig oversikt over regjeringens nye medlemmer (og det som kommer til å felle dem innen kort tid):

 Hadia Tajik er tiltenkt rolla som minister med ansvar for å sørge for at resten av regjeringen er habil. Det hele ender i skandale når det viser seg at Tajik kjenner alle regjeringsmedlemmene fra før og dermed er inhabil.

 Tonje Brenna får en portefølje med spesielt ansvar for å kopiere høyresidas fanesaker. Det hele ender i en forsovingsskandale når hun glemmer å stå opp om morran.

 Å holde oversikt over bybanefeiden i Bergen, krever en enorm mengde byråkrater. Disse deles ut i en egen portefølje under Marte Mjøs Persen, som må gå når skandalen er et faktum: Hun har lagt Bryggen i tunnel.

 Posten med ansvar for kunstig intelligens går noe overraskende til den totalt ukjente Aagot Tchippen. Etter en lang rekke utredninger fylt med selvfølgeligheter og usammenhengende resonnementer, blir det skandale når det avsløres at Aagot Tchippen bare er Open AI Chat GPT i forkledning.

 Espen Barth Eide får ansvar for å rydde opp i Fosen-saken på samme måte som på klimafronten: Stadig mer ambisiøse mål for hva som skal gjøres, uten å faktisk gjøre noe. Det hele ender i skandale når han må gå tilbake på målet om å kutte av 50 prosent av vindmøllene innen 2030.

 Senterpartiet får endelig Marit Arnstad inn i regjering for å koordinere alle reverseringene av tidligere tiltak og reformer. Det hele ender i skandale når hun glemmer å 

 Med stadige endringer i regjeringen trengs det en egen statsråd for å holde oversikten over hvem som egentlig jobber der. Det hele ender i skandale når det viser seg at Anne Beathe Tvinnereim fortsatt er statsråd uten at noen har fått det med seg.

Ministerkabalen

Det er ikke tilfeldig at det dominerende skriftspråket i Norge er tilpasset talemålet fra senteret for økonomisk, politisk og kulturell makt, og ikke talemålet i for eksempel Os i Østerdalen. For å kunne få folk fra et helt land til å tro på at måten akkurat 

 snakker på, er korrekt, kreves det ikke reint lite maktutøvelse. Et språk er som kjent en dialekt med en hær og marine.

Tidligere NRK-anker Christian Borch går hardt ut mot dialektbruk i NRK i sin nye memoarbok, noe som har skapt masse debatt. Spesielt hardt går kritikken ut over tidligere kollega Lars Os, som bruker dialekta fra Os i Østerdalen. En slik «uhindret narsissistisk egotripp» blir for mye for Borch: «Lokaldialekter forstyrrer og distraherer den generelle forståelsen av det som blir formidlet; de er som sand på skøytebanen og hindrer fri flyt.»

Et talespråk er i sin natur ikke én ting, men et sammenhengende lappeteppe av gjensidig forstått tale. Skriftspråket er en konstruksjon (ja, bokmål i like stor grad som nynorsk) som forsøker å gjenskape talemålet. Og siden talemålet, i motsetning til skriftspråket, ikke er en bevisst konstruksjon, er det mangfoldig, sprikende og uregjerlig.

Det framstår kanskje som sand på skøytebanen for Borch, men det riktige er at dialektene er selve skøyteisen. Borch er bare vant til å bevege seg i en strengt atskilt del av indre bane: hans egen dialekt.

Ja, for Borch snakker selvfølgelig også dialekt, selv om han later til å tro noe annet. Han 

 ikke bokmål, selv om mange feilaktig bruker skriftspråkets navn på østnorske dialekter fra Oslo-regionen. Det er uansett en feilslutning at østnorsk er en mer «nøytral» dialekt fordi den ligger tettere opp mot skriftlig bokmål. Dette er å snu virkeligheten på hodet: Bokmål blir kontinuerlig tilpasset denne dialekten fordi det er her de fleste med makt og innflytelse til å kunne hevde sin språkforståelse, holder til.

I Norge har vi lite tradisjon for å styre hvordan folk snakker gjennom offisielt godkjent talespråk – i motsetning til mange andre land. Vi trenger ikke se lenger enn til våre naboer, som har holdt seg med 

 . Den utstrakte dialektbruken i norsk offentlighet er et tydelig uttrykk for at Norge har vært et mer egalitært samfunn med kortere avstand til makta. Et talespråk med aksept for stor variasjon er et demokratisert språk.

Talemålsnormering i NRK bidrar til å utvaske variasjonen i norsk talemål til fordel for maktelitens språk. Det eneste som tjener på en slik normering, er de som tilfeldigvis er født inn i disse engere kretsene.

Språkelitismen

Det er helt grusomt. Samfunnet vi tok for gitt, er i ruiner. Ingen ting er som det var. Jeg trodde vi kunne holde ut her, men det går ikke lenger. Vi er tvunget på flukt. Det er jo ikke lov å tjene penger i det landet her.

 og dro i vei. Den eneste trøsten er at jeg har med meg min datter Ellen. Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å beskytte henne (alle milliardene mine er tross alt skrevet over til henne for å slippe unna statens grafsende skatteklo).

Vi beveger oss gjennom et ugjenkjennelig landskap. Samfunnet er i ruiner. Staten klarer ikke engang å tilby grunnleggende fødselsomsorg (heldigvis har jeg privat helseforsikring). Strøm finnes ikke i landet lenger (heldigvis er jeg medeier i et strømselskap). Det er knapt utvalg av mat, og det som finnes, koster skjorta (heldigvis er jeg laksemilliardær).

 et stykke nedover Bygdøy allé, begynte ting å skjære seg. Før vi visste ordet av det, var vi omringet av enorme horder av 

 eller «fattige», som noen kaller dem. De vandrer rundt, tomme i blikket, uten råd til verken strøm eller mat. Med én gang de så min Porsche Taycan, kom de løpende og skreik om at de skulle «spise de rike».

 oss unna og forsøkte først å søke tilflukt i skatteparadiset Bø i Vesterålen. Men da privatflyet skulle mellomlande i Trondheim, så vi at myndighetene hadde mistet kontrollen. Trønderne hadde gjort opprør og opprettet et eget giskedømme.

Vi begynte å bli desperate og satte kursen mot to bekjente som kunne hjelpe oss ut av landet. Da vi kom fram, fant vi verken Jonas eller Trygve. De hadde begått kollektivt politisk selvmord.

 tidspunktet begynte Ellen å få partydop-abstinenser. Hun hadde vært for lenge unna Solli plass. Jeg fikk kontakt med to smuglere som kunne skaffe «medisin». Da jeg spurte dem hvordan de skulle skaffe det, ba de meg bare «gi faen», fordi livet da ville bli «cirka en milliard ganger morsommere».

Nei, dette går ikke lenger. Vi setter kursen mot Sveits. Der har vi hørt rykter om en kur mot formuesskatt.

De siste av oss (rike)

Vi har gått inn i en ny dyrtid, blir det sagt. Men for oss som ikke engang var født på 70-tallet, har det vært uklart hva slags dyr det egentlig er snakk om. Etter et dypdykk i den norske nyhetsfaunaen kan jeg her gi svaret:

 – Denne tidligere utrydningstruede arten har de seinere årene fått økt utbredelse. Et flokkdyr som trives best når de kan bruse med fjæra om strømpris og ulikhet. Om det oppstår en ubehagelig uenighet om våpen innad i flokken, har ledelsen en tendens til å stikke huet i sanden.

 – Lever under bakken i begrenset utbredelse øst for Oslo. Kommer sjelden ut av hula si, og når den gjør det, stenger den seg raskt inne igjen. Svært ressurskrevende og menneskesky, men skal etter sigende kunne løpe fra Ski til Oslo på elleve minutter, men dette er aldri observert av mennesker.

 – Er å finne i grenseområdene mellom Russland og Norge. Gjenkjennes på sin hvite kåpe. Biologer er uenige om arten er veldig farlig eller et uskyldig offer for andre rovdyr.

 – En dominerende art i den norske kommentator- og politikerfaunaen. Fyrer av kraftige støt mot alle som ymter noe om nasjonal kontroll over krafta. Blir jevnlig tatt i feil, men bruker sin åleglatte og ryggradsløse natur for å vri seg unna.

 – Langt ifra så sjelden her til lands som i tidligere tider. Bruker mye tid på å hamstre ressurser fra habitatet før den trekker sørover, gjerne til Sveits. Har en intens sutrende låt som går omtrent sånn her: stakkakkakkakkarsossriiiiiikinger!

 – En art i snyltedyr-familien som har som mål å kontrollere reviret uten konkurranse. Har tatt over hele næringskjeden og sørget for at alt blir rådyrt. Sky av natur og smetter raskt av gårde når det får kritiske spørsmål.

 – Et territorielt og nattaktivt rovpattedyr med skarpe klør. Går til aggressivt forsvar for eget revir mot andre det mener ikke hører hjemme der.

 – Menneskets beste venn, i hvert fall hvis det mennesket heter Atle. Har et mildt lynne, tilgir det meste og gjenopptar gjerne samarbeid.

Dyrtid

 Hadia Tajik er strandet mutters aleine med mann og barn i pendlerboligen. Når to journalister kommer snusende etter skandaleoppslag, må Hadia legge en rekke feller for å hindre innsyn i saken.

 Bygdeoriginalen Lise Klaveness bestemmer seg for å konkurrere med fotballtoppen Gianni Infantino i et rotterace om sportens framtid. Overraskende nok er det i denne filmen slemmingen som får hjelp av en oljesjeik, som kjøper opp alle lagene i hele verden.

 Ungdommen Trygve-Magnus forsøker å gjøre en god gjerning med å ta noen laksemilliarder fra de rike og gi til de fattige. Når faren får snusen i det hele, hyrer han inn lobbyister for å gi inntrykk av at hele kysten er i opprør mot sønnens handlinger. De drar rundt for å si unnskyld til rikingene, men i herskapshusene er ingen hjemme: Alle har flytta til Sveits.

 Nok en film med Hadia Tajik på rollelista. I denne tar prins(esse) Hege Ulstein av Dagsavisen opp kampen med den onde steredaktøren i Aftenposten på uskyldige Hadias vegne. Hun er lei av at journalistene krever at Hadia skal fylle ut «reiseregningene, deres majestet, reiseregningene» korrekt hele tida.

 Donald Trump løper rundt i Florida-jungelen for å bli tatt bilde av i tøffe kostymer, men planen blir spolert når amerikanske velgere endelig begynner å si app-app-app!

 En helaftens film der millionlønte Fredrik Solvang er stengt inne i NRK-bygget med en gruppe fattigfolk med bunnskrapt lommebok og må presse fram tårer kontinuerlig for å holde seg i live. Sippe-kay-yay, motherfuckers!

 I denne forviklingskomedien strever Kurt Nilsen med å finne ut hvor lenge det er mulig å koronautsette en konsertrekke før folk aner ugler i mosen.

 NRKs siste satsing i den uendelige rekka av kjendisprogrammer, her forsøkt kombinert med sakte-tv. Hele filmen består av Sophie Elise som sakte smelter foran peisen.

Skjermjul

Det er en stille kveld med snø i lufta. Gjennom kulda vandrer en skikkelse med plakater under armen. Imens, like ved, sitter Jonas og Trygve og ser på «Nytt på nytt».

«Han der Bård Tufte er en skikkelig moroklump», sier Trygve og ler skingrende.

Det ringer på døra, og Jonas reiser seg. Da han åpner, blir han møtt av et kjent åsyn: Erna, med en cd-spiller og en stabel med plakater.

«Erna? Hvordan har du fått tak i en cd-spiller? Det er 2022 og ing …»

Erna holder en finger foran
leppene. Trygve roper «hvem er det?» fra inne i stua, hun trykker play og holder opp en plakat:

SI AT DET ER ET HYLEKOR MED KLAGESANG OVER DE HØYE STRØMPRISENE

Axel Geard Nygaard

Artikler

Bak Aps nye fasade er det noe som skurrer.

Gresset er grønnere på Grønland.

På lånt tid sitter nissen.

National tragedie

Her er drittpakka!

Verden er et farlig sted.

Bokhøsten vi kan gruglede oss til.

Mann for mitt hat

Det er dejlig å være dansk konge i Norge.

Professor Robert Lipton fra Jewish Voice for Peace feirer at unge amerikanere radikaliseres av Gaza-krigen.

1. mai får en rebranding.

Fr-pepper

La oss snu verden opp ned.

Det musikalske er fortsatt politisk.

Mye kan stikke kjepper i julebordet.

Ministerkabalen

Språkelitismen

Til den som måtte finne dette …

Noen dyr er likere enn andre.

Skjermjul

Det er tid for de store gestene.

I mørket på hytta kan ingen høre deg skrike.

Politikk etter alle kunstens regler.

Nätö

I politikken er noen mer utrydningstruet enn andre.

Samtidig, et annet sted, tør de å ta debatten.

Det umulige er mulig å forstå.

Bak Aps nye fasade er det noe som skurrer.

Gresset er grønnere på Grønland.

På lånt tid sitter nissen.

National tragedie

Her er drittpakka!

Verden er et farlig sted.

Bokhøsten vi kan gruglede oss til.

Mann for mitt hat

Det er dejlig å være dansk konge i Norge.

Professor Robert Lipton fra Jewish Voice for Peace feirer at unge ameri­ka­nere radi­ka­li­seres av Gaza-krigen.

1. mai får en rebranding.

Fr-pepper

La oss snu verden opp ned.

Det musikalske er fortsatt politisk.

Mye kan stikke kjepper i julebordet.

Minis­ter­ka­balen

Språke­li­tismen

Til den som måtte finne dette …

Noen dyr er likere enn andre.

Skjermjul

Det er tid for de store gestene.

I mørket på hytta kan ingen høre deg skrike.

Politikk etter alle kunstens regler.

Nätö

I politikken er noen mer utryd­nings­truet enn andre.

Samtidig, et annet sted, tør de å ta debatten.

Det umulige er mulig å forstå.

Professor Robert Lipton fra Jewish Voice for Peace feirer at unge amerikanere radikaliseres av Gaza-krigen.

Ministerkabalen

Språkelitismen

I politikken er noen mer utrydningstruet enn andre.