Axel Geard Nygaard

Rakk du ikke Klassekampens sommerfest i går? Fortvil ikke: Juni har blitt reine russetida for kultur- og samfunnslivet (i hovedstaden). Her er noen av sommerfestene du kan få med deg framover:

ambassade er i år preget av en ubehagelig stemning. Skjulte agenter går nemlig blant gjestene og kaster ut folk over en lav sko. Invitasjon eller arbeidskontrakt ved ambassaden – det spiller ingen rolle: Hvis du protesterer, serveres det gummikuler og tåregass.

Underholdning: Loddtrekning der taperen bures inne i El Salvador.

 sommerfest har lenge vært en trist affære: Færre og færre tok turen, og dansegulvet har ikke vært det samme siden Bar Vulkan. Men etter at USAs sommerfest tok en ubehagelig vending, har folk strømmet i retning en fest med trygg partyplanning. Hovedtrekkplasteret er makspris på 40 kroner per halvliter – også kjent som Norgespils.

Underholdning: Gjestene roastes med velvalgte nordnorske gloser av Aps nye partisekretær.

 er det topp stemning etter vedtaket om fullt frislipp på pyro.

Underholdning: Skyting fra hofta og quick draw-konkurranse.

 har større budsjett enn noen gang. Til tross for at Elon Musk har avvist 153 personlige invitasjoner fra Nicolai Tangen, er stemningen på topp. Det merkelige er at ingen på festen vil snakke om den enorme hvit- og blåmalte elefanten med stjerne på, som står midt i rommet.

Underholdning: En frustrerende kvissrunde der Cecilie Hellestveit aldri helt klarer å finne riktig svar: bolkenord? molkeford? Hm.

Festblest

Jeg må si sannheten. Hvem står egentlig bak mannen bak millionene bak reklamekampanjen til partiet Fred og rettferdighet (For)? Og hurlumheien etterpå?

uskyldig. Byrået ble plutselig invadert av en gjeng snålinger som sa de ikke hadde noe valg. De ble provosert. Av USA, av Vesten, av Nato.

Jeg tok oppdraget. Utfordringen var for fristende: Hvordan få gjengen med Norges minst populære geopolitiske analyser fram i det nasjonale rampelyset?

Men norsk offentlighet ville selvfølgelig ikke reagere overilt på en reklamekampanje fra et ubetydelig miniparti. Hvordan kunne jeg hindre at folk ga presise motargumenter og ellers forbigikk budskapet i stillhet?

, selvsagt. Jeg rekrutterte influensere til å rive ned kampanjeplakatene for å skape blest. Hvis noen spurte, skulle de si at de hindret et politisk parti å ytre seg for å, ehm, «redde demokratiet» eller noe sånt. Genialt!

Så til neste steg. Jeg fikk plassert dundrende russebusser utafor soveromsvinduene til alle norske partipolitikere gjennom natta. På vei til jobb satte jeg opp falske boder der de gretne ofrene fikk utdelt for mye Møllers tran. En perfekt cocktail.

Hele det politiske Norge mistet hodet: Den ene krakilske fordømmelsen etter den andre. Nå svingte det.

på verket. Et miniparti får selvfølgelig ikke breie seg i «Debatten» i beste sendetid. Jeg fant derfor opp en mystisk pengedonor. Så hacka jeg tv-en til Ine Marie Eriksen til å spille «The Manchurian Candidate» på repeat, foret henne med «Mission Impossible»-melodien hele veien til jobb gjennom Spotify og stirret på henne iført hatt og frakk gjennom en avis med to hull. Plutselig satt spionanklagene løst.

For-dekt

Rottene pilte over brosteinene fra den ene lange skyggen til den andre. Lukta av kloakk og knuste drømmer lå kvelende over gata jeg trasket langs. Omgivelsene var mørkere enn en julemiddag hos team Ingebrigtsen og speilet mitt beksvarte sinn.

krevde svar innen påska var omme, og jeg hadde ingen. Den ene meningsmålingen var mer uforståelig enn den neste, og jeg trengte et gjennombrudd i saken som en skatteflyktning trenger skattelette. Så, fra et smug, dukket hun opp – den mystiske kontakten: 

«Er det innført generell bevæpning eller er du bare glad for å se meg?» sa hun og omfavnet meg.

Tettsittende frakk, nettingstrømper, høye hæler. Var hun en av de sju av ti kvinner som hadde opplevd kvelningssex? Og likte hun det? Var det relevant? Jeg ristet hodet løs fra de skitne tankene.

Han skjuler noe. Ingen blir så populære på kort tid uten kokkelimonke.»

 før den oransje mannen åpner munnen: Dette stevnemøtet kunne ende i enten 

«Jeg kan ikke si så mye, bare dette», sa hun og hvisket i øret mitt:

gjennom partikontoret og tegnet omrisset av pultene i et skjær av tvil og vaklende besluttsomhet. Men arkivskapet på tåkefyrstenskontor kalte mot meg som en skoddebefengt tåkelur i et hav av tåkete tåke. I det jeg trakk ut skuffen med merkelappen «trygg styring», ble kontoret badet i lys, og stolen i hjørnet av rommet snurret rundt: Tåkefyrsten.

Tåkegåten

Forsvaret skal rustes opp, og pengene må komme fra et sted. Høyresida har klokelig gått inn for å skjerme de skjøreste blant oss – milliardærene – som fortsatt skal få skattekutt om Erna og co. kommer til makta.

Her er derfor noen forslag til andre ting som kan kuttes:

 stått opp fra de døde, og det er mye å spare på å skru av respiratoren partiet har vært kobla på de siste årene.

Om vi i samme slengen kobler en generator på den nye livsgnisten til Jonas Gahr Støre, har vi strøm til et par dagers eksport til Tyskland.

effektiviseringsmuligheter i utdanningssektoren: Både russemobbing og middelmådige skoleresultater kan utraderes hvis vi lar voksne finnmarkinger drapstrue barn i Oslo vest.

 nye folkevogna – i den forstand at de begge er utviklet av nazister.

Når Tesla-eiere nå flykter fra alt som lukter av Elon Musk og finner fram de gamle dieseldroga, er det mye å spare på lavere laderegning.

 å gi 2000 kroner i bot for å ikke dra på foreldremøte gir selvsagt penger i kassa, men er unødvendig byråkratisk.

Man kan heller legge en direkte avgift på å være eneforsørger, skiftarbeider eller person med svake norskkunnskaper.

Gniertider

Dette er regjeringen hvor statsrådene takket for seg i nær Frp-tempo. I interne dokumenter ble regjeringen beskrevet som «lavtpresterende på alle områder, politikk, omdømme, gjennomføringsevne og utseende».

Jeg er i regjeringskvartalet i sentrum av Oslo. Her har alt vært dårlig de siste årene. Men nå har noe snudd. Arbeiderpartiet har vind i seilene, i hvert fall i et par sekunder.

Men bak den perfekte fasaden, fortelles det om lojalitetspress, rentepress, EU-press, strømprispress – og det som styrer hverdagen aller mest – presset om å passe inn i et strengt sosialt hierarki.

finnes en kulhetsskala. Partiledelsen kaller det A-, B- og C-gjengen, samt flere andre grupperinger. De begynner tidlig, jeg blir fortalt at noen av gjengene dannes allerede i ungdomspartiet. Men når Støre har måttet skrape i bånn av partibøtta for å finne nye statsråder, har det blitt mulig å stige i gradene.

A-gjengen i den nye Ap-kabalen er laget med den beste Nato-bakgrunnen, partikronprinsessestatusen, tilgang til despe kommentatorer fra VG som kan kalle deg «supermann», og alt annet som hører til.

De som ikke tilhører en gruppe, eller den rette gruppa, risikerer å oppleve år med usynlighet som digitaliserings- og forvaltningsminister.

er gammeldags for de fleste, hevder statsrådene.

– Det er ikke vanlig med regjeringspartner, nå er det mer tilfeldig. Det er mye mindre monogami, sier en.

det ut en avstemning på Jodel, spørsmålet er: «Hva er din dc?»

Skinnet kan bedra

Danmarks statsminister har snakket med Donald Trump om Grønland. Denne spalta har fått tak i referatet:

 Hello! Congratulations on meeting the best president. Did you hear about the election? The win was yuge, they say the ...

 Of course, but jeg er actually her for at tale med dig om Grønland.

 ... best win. Hmmm? Oh, Greenland, we will make the greatest deal ever. People tell me good things about Greenland.

 That’s good, but jeg skal præcisere, at Grønland er en højt værdsat del af Kongeriget Danmark.

 They say it on tv, that Greenland has food you don’t get anywhere else.

 Ehm... det betragtes ikke som en stor kulinarisk ...

 ... and it’s a libertarian paradise. You can do anything there. No law enforcement in sight. And the mainstream media never goes there.

 Øøøh, der gælder nok også danske love, men måske ...

Tidenes avtale

Blant alle nyhetene om velting, og forsøk på velting, av ledere den siste tida, var det mange som gikk glipp av et annet kupp: Julenissen har blitt kastet av tronen på Nordpolen, og i hele nisseverkstedet hersker det nå anarki.

Vil noen klare å utnytte maktvakuumet og bli ny nisse? Her er noen sterke kandidater:

i fengsel i ni måneder, men tror ikke det blir noe problem å dra fram og tilbake til Nordpolen.

Han har nemlig sett seg ut nisseverkstedets svært lukrative pendlerboligordning.

skandaliserte boka «Partiet» vil gjerne klatre videre på karrierestigen og lanserer seg selv som aktuelle for nissejobben.

De har nemlig god erfaring med å prøve å få folk til å tro på fiktive ting.

trenger ny jobb, og avstanden nordover fra Moskva er betydelig kortere enn fra Damaskus.

Eksdiktatoren er godt vant med å slippe «gaver» ned på befolkningen fra himmelen.

svever også høyt på målingene for tida, så hvorfor ikke sveve høyt over hustakene i en slede trukket av reinsdyr?

Santa maybe

Nationaltheatrets underjordiske luftslott på Tulling-løkka i Oslo blir ikke noe av. Men hvor skal nasjonens fremste dans og drama-elever gjøre av seg, mens rønna pusses opp? Her er noen forslag som ikke koster hundre tusen milliarder:

i frakkeskjøtene til Sylvi Listhaug og Frp, så kan de ri den blå vinden helt inn i regjeringskorridorene etter valget.

Ulempen er at det nye regjeringskvartalet allerede er for lite, så alle skuespillerne må hotdeske i åpent landskap under forestillingene.

enorme gapet mellom Norges vidløftige klimamål og Norges faktiske klimapolitikk.

Dessverre har så digre rom elendig akustikk.

kaste seg på den store flyktningbølgen i vår tid: den liberale elitens flukt fra ytre høyrepølen X til det alternative safe spacet Bluesky.

En utfordring er at forestillingene må overdøve Marie Simonsen og Eivind Trædal.

i rikingpalassene som etterlates etter skatteflukten til Sveits. Rikfolka blir sikkert glade for å gi dem fra seg, siden det ikke lønner seg å eie noe i Norge.

Ulempen er at Høyre følger med som sufflører, og den eneste replikken de kan, er «dum formuesskatt, dum formuesskatt!»

National tragedie

Ordføreren i Lom sparte ikke på kruttet da skolen i bygda skulle legge ned: «Jeg har kontaktet journalister for å be dem grave rundt fylkestingsmedlemmer [...]. Vi skal ha opp all mulig dritt.»

Jeg kan nå avsløre at jeg er en av disse journalistene. Uheldigvis veit jeg ingenting om fylkespolitikk, så jeg fant ikke noe dritt om fylkestinget i Innlandet. Heldigvis er jeg skruppelløs, oppmerksomhetssjuk og uten moralsk kompass, så jeg lot meg inspirere av boka «Partiet» og fant all mulig annen dritt. Her er noen av de mørke hemmelighetene:

 på kongehuset er den mye omtalte sarkofagen egentlig et skjulested, der Marius Borg Høiby kan ligge lavt til bråket blåser over.

Gaute Grøtta Grav om at han har hvilepuls, er bare sprøyt. Anonyme kilder kan fortelle at for å ha puls må man ha et hjerte.

har fått mye kritikk for å si at Ap har «prostituert seg». Ifølge kilder tett på Ap-ledelsen er det tekniske korrekte at de har solgt sjela til djevelen, ikke kroppen.

lederplass mener Mehl bør beklage, fordi «skolepolitikk er ikke prostitusjon». Folk på innsida forteller at lederskribentene skulket norsktimen om språklige bilder i sjetteklasse.

fått sterk kritikk av Riksrevisjonen for å være generelt elendig på alt. Jeg kan nå avsløre at Helseplattformen egentlig bare er en avledningsmanøver fra Trond Giskes retur til rikspolitikken.

Tangenble ikke lei seg for at Elon Musk avslo middagsinvitasjonen. Faktisk hadde han tenkt å avlyse først, han bare glemte det fordi han har så mange andre kule fester å holde styr på, betror en anonym toppsjef i Oljefondet.

også funnet en tostjerners rating av Nils Fredrik Dahls «Fars rygg» på Goodreads. Du kan lese mer om dette på forsida av Klassekampen i morgen.

Skjåk og vantro

Det er straks høstferie og tid for reising, men pass på! Det utstedes stadig nye reiseråd fra norske myndigheter for å hjelpe folk å navigere i en risikofylt verden:

du skal ta toget til og fra Oslo lufthavn.

Etter sammenslåing av Vy og Flytoget bør alle reisende forberede seg på buss for tog for flytog.

bør du være varsomme med å reise til Kirkenes.

Gateskiltene kan plutselig bare være på norsk, og det blir umulig å finne fram i de tre gatene i byen.

i Ohio har inntil nylig trygt kunnet forsyne seg av lokal gatemat, men mange opplever å måtte kjempe med nebb og klør etter at det blei mange om beina.

Enkelte heldige ender fortsatt opp med katta i sekken.

oppdatert teknologi når du skal ut og reise.

Det kan være forlokkende med vintage, men at bruken av personsøkere og walkie-talkier har eksplodert den siste tida, er ikke en trend verdt å henge seg på.

En reisefot i grava

Det er høst, og det betyr et ras av nye boklanseringer. Her er noen av høydepunktene i månedene framover:

kongefamiliens glansede image falmer? Lager eventyrbok for å dekke over skandalene, selvfølgelig. Marius og Märtha deler forfatterskapet av «Se, vi er folkelige» der du blant annet kan lese eventyrene «Prinsessa som ingen kunne sette munnkurv på» og «Askeladden som kappsniffa med trollet».

den alltid produktive Mímir Kristjánsson nok en gang tabubelagte temaer med egen familie som prisme. Denne gangen er tittelen «Tante må pante – en familiesaga om fattigdom».

er over etter at Olaug Bollestad gikk av. Det håper i hvert fall ledelsen i KrF, som satser på å sanke nye unge velgere med en hipp og kul ungdomsroman med tittelen «Jesus IS brat».

, som de sier der borte. To av årets nyvinninger er «USA og meg – Amerika i lys av Dylan, igjen» av Anders Giæver og «UShva – hendelser kan få konsekvenser og andre dyptpløyende analyser» av Sofie Høgestøl.

Mímir Kristjánssons neste bokprosjekt: «Fetter i stiletter – en familiesaga om flytende kjønnsidentitet».

er in og derfor også tema for en av høstens bøker: Ola Svenneby har skrevet en moraltung barnebok om en tolv år gammel doplanger som kan skylde seg selv når hele familien må flytte på gata. Sylvi Listhaug står for illustrasjonene og har brukt opp et titalls brune blyanter i arbeidet.

 lanserer en ny lærebok som skal ta opp kampen mot skjermer og Snapchat. Dessverre har ingen kommuner råd til å kjøpe inn «Fra streik til streak» etter å ha blakka seg på Ipad.

forfatterkarriere får en brå slutt i desember når han kanselleres av en samlet offentlighet etter lanseringen av «Tenning på tremenning – en familiesaga om forbudte følelser».

Les  miserabelt

 – kvinner som vil leve som tradisjonelle husmødre – har vært mye frampå i det siste. Bortsett fra at de lager mye spetakkel i offentligheten, menns naturlige domene, er dette en trend jeg stiller meg bak.

. Problemet er at samfunnet ikke respekterer mitt livsvalg.

blir jeg skuffa. Hvor er det hersens kvinnemennesket? «Lille kone, server meg frokost litt brennkvikt!» brøler jeg. «Vi er ikke gift», svarer dama obsternasig. Hun er sikkert hormonell, gravid som hun er.

På tide med ris på stumpen, men utysket nekter. Hvor er underdanigheten jeg fortjener? Jeg mønstrer alt av tålmodighet og forklarer så selv hun kan forstå: «Du skjønner det, lille venn: Jeg er husets herre.»

«Herre...» svarer hun flatt. Hun er nok forvirra. «Ja, det betyr sjef, men ikke bry det lille hodet ditt med vanskelig ord. Bare hør på meg … Vent, hvor skal du?»

og frakk og går til jobb for å tenke kloke tanker. Vel hjemme i nitida begynner maset igjen. «Hvorfor henta du ikke Sander Elias i barnehagen? Hvor har du vært, og hvorfor stinker du sprit? Er det leppestiftmerker på kragen din?»

Ingen respekt. Og jeg som la igjen lommepenger til henne. Hva mer vil kvinner ha? De er så mystiske. Jeg låser meg inne på kontoret for å slippe familiespetakkelet.

mer gnål: «Vannet har gått!», sier hun. «Æsj», sier jeg.

Litt seinere sitter jeg utenfor fødestua med sigarene mine, klar til å dele ut, men får jeg fred? Nei da. «Vil du ikke se barnet ditt bli født?»

Mann for mitt hat

Bor du under en stein, har du kanskje ikke fått med deg at danskekongen er i Norge. For alle andre har det vært vegg-til-vegg-dekning av alt det «skøne», «dejlige» og «smukke» de kongelige har opplevd på norgesferie. Men de rakk ikke å se alt vi har å by på. Her er noen av severdighetene danskene gikk glipp av:

Ungdomspartiledere er en naturopplevelse av de sjeldne, der de herjer i sitt naturlige habitat og kappes om oppmerksomheten til skuelystne med oppsiktsvekkende utspill. Men husk: De er ville, og kommer du for nære, risikerer du å bli stemplet som enten damestjelende alfahann eller terrorist.

Alle turister veit at 17. mai er norgesturens kronjuvel, og Taliban-delegasjonen til Norge er intet unntak. De er lykkelige over at så mange kvinner velger å ta på seg heldekkende drakter i anledning besøket.

. Bli med på en personlig guidet tur i Kristiansands nyåpna Kunstsilo med ingen ringere enn Nicolai Tangen sjøl. Tangen lover at sjukt mye fete folk har meldt seg på, og at dette er den kuleste omvisningen i Europa neste år. Plis bli med da, pliiiiis!

Kombiner bilferie med ruinvandring ved å reise mellom nedlagte sjukehus og fødestuer i norske distrikter. Er du heldig, kan du se noen kvinner føde i veikanten.

 Vikingskipsmuseet er under oppussing, men det er likevel mulig å få med seg litt norsk maritim historie. Dra til Høyres hus og se Erna sitte musestille i båten mens hun venter på neste valg. For som den konservative kapteinen liker å si: Aldri forstyrr fienden mens de stuper på meningsmålingene.

. Ingenting er som å se naturens krefter i sving, og høyresidas raseri over at noen vil kombinere et symbol for nasjonal frigjøring med et annet nasjonalt frigjøringssymbol, er et mektig skue.

Høydepunktet er geysiren av edder og galle som spys ut, mens sindige høyremenn brummer forferdet over at folk på venstresida uttrykker politiske meninger. I offentligheten!

Rojale reisemål

Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

Professor Robert Lipton fra Jewish Voice for Peace feirer at unge ameri­ka­nere radi­ka­li­seres av Gaza-krigen.

Nylig ba presidenten ved universitetet Columbia politiet i New York om å fjerne studenter som demonstrerte mot Israels Gaza-krig på universitetets område.

– Da sendte jeg henne et takkebrev, sier den jødiske forskeren Robert Lipton.

Columbia-president Minouche Shafik hevdet Gaza-demonstrantene måtte vekk slik at jødiske studenter kunne føle seg trygge. Men det var ikke derfor Lipton takket henne.

– Nei, jeg takket fordi hun ­radikaliserte studentene. De fikk seg en rask leksjon i hvordan makt fungerer. Nå ser enda flere hva som skjer: At det foregår et folkemord i Gaza, at USA støtter det, og at protester slås ned.

Rob Lipton er en av grunn­l­e­g­g­­­erne av Jewish Voice for Peace. I dag ­deltar han på Palestina-komiteens Visit ­Vestbredden-arrangement i Oslo. Han skal også tale ved en ­Gaza-demonstrasjon på Youngstorget.

Til vanlig bor han utafor San Francisco på USAs vestkyst. Der forsker han på epidemiologi ved Berkeley, samtidig som han er tilknyttet universitet i Michigan.

Begge steder har det, på samme måte som ved hundrevis av andre utdanningsinstitusjoner i USA, vært protester mot Gaza-krigen de siste ukene. Lipton tror dette studentopprøret er et viktig historisk øyeblikk, som protestene mot Vietnamkrigen var det på 1960-tallet.

Han tror også protestene bare vil vokse og at opprøret kan bli ­utslagsgivende i et USA som i år skal velge mellom Joe Biden og Donald Trump.

Hvordan kan du stemme på en som står bak et ­folkemord?

– Nå koker det

Heisanndu, har jeg kommet til arbeiderbevegelsen?

– Eeh, du har kommet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bib …

 og kan tilby dere en rebranding som vil gi enormt mye engasjement på alle plattformer. Hva tenker du når jeg sier «1. mai»?

– Eh, kampdag, arbeider­rettigheter, samhold?

! Vi vil gi 1. mai en bedre brand purpose som kan disrupte mulighetsrommet og gå viralt hos Gen Zalpha. Pri én er selvfølgelig å få god return-of-investment ved å bruke kunstig intelligens. Vi tenker AI-generert content i alle kanaler i dagene før. Se for deg, hva heter han igjen, Eivind Gunnersen?

– Ja, han! Se for deg at Einar Gerhardsens AI-genererte stemme deltar i podkast med de kuleste fagforeningslederne, og så remikser vi de beste bitene og får dem til å gå viralt på Tiktok. Og så må vi være agile, ikke sant? Vi gjør 1. mai-toget om til en flashmob!

– Jo, nettopp: En kul retro-vibe som vil slå veldig bra ut på deres KPI.

1May

Den gamle restauranten Frémis écrit Paris (Frp) har vært en beryktet del av byens matflora siden den spede begynnelsen i 1973.

Grunnlegger Andrés Langues drøm forvandlet det smale nabolagstriangelet mellom Quislett, Hayeks plass og St. Reaganshaugen til et sted folk oppsøker for å finne frihet. Nå skulle alt ligge til rette for at stedets nye, ambisiøse innehaver Sylvie L’Istauge kan føre dem til nye kulinariske høyder.

Men som jeg og Piffi opplevde under vårt besøk, har tidligere kjøkkensjefers briljering med brød og sirkus nå kokt bort i kålen.

med en frisk broilerkylling à la Velle, som bader i en rik saus kokt på betasuppe, alfagress og kvinnefiendtlighet. Litt kål med framføringen ga et bitt av friskhet, selv om konsistensen var litt substansløs. Det er likevel synd at bare 20 prosent av restaurantgjestene har tilgang til retten, mens andre ikke får seg noe som helst.

Et nydelig glass Weingut Mann teleporterer oss tilbake til en tid der kvinner kjente sin plass.

var en vedtataki kokt i hop i Drammen med sterke rasistiske undertoner i smaksbildet. Vi blir fortalt at kokkene utelukkende har ønsket å bruke ukrainske råvarer, men resultatet blir veldig blast og usmakelig når alle ingrediensene er hvite.

Servitøren anbefaler avec: En dram i timen.

sammen. Veldig seint, servert med noen store glass whisky, kommer kveldens antatte høydepunkt: Amundsens rebellabaisse fra kjellerleiligheten. Som en amuse-bouche får vi servert en norsk-israelsk blodpudding-fusion. Den selges inn av servitøren som en smaksbombe inspirert av arabere som dreper mennesker.

– Litt merkelig innsalg, sier Piffi og påpeker at drammensrettens subtile rasistiske undertoner her dominerer fullstendig.

Fr-pepper

Den nært forestående skuddagen er som kjent en dag der vanlige regler snus opp ned, og du kan gjøre så merkelige ting som å fri til en mann hvis du er kvinne. Siden dette framstår en smule utdatert, har jeg følgende forslag til noen nye regelunntak vi kan innføre for 29. februar:

skal all kollektivtrafikk i hovedstaden avvikles uten problemer og innstillinger.

får bare lov til å bruke skarve én million kroner, to sjøfly og fire liter smøring på hyttetur denne dagen.

, kan bruke tittelen siviløkonom. Bortsett fra siviløkonomer.

ikke lov til å reise inn til resten av Norge. Reisende fra Hokksund prioriteres.

skrive masteroppgaver på tastatur som mangler tastene «ctrl», «c» og «v».

 til å kaste Erna til ulvene for å redde eget skinn. Erna må late som hun har ryggrad hele døgnet.

Skuddår for baugen

 å lytte til fornuften og utestenge Israel fra Eurovision, har ESC-gudene i stedet valgt minste motstands vei: Å la alle tvilsomme land som ønsker, bli med i den store apolitiske festen. Dette er høydepunktene du kan glede deg til i årets finale.

med et brak, bokstavelig talt. I år sender de en nasjonalromantisk og apokalyptisk ballade, som når sitt klimaks når 100 kryssermissiler fyres av mot ukrainske skoler og kjøpesentre. Pyro!

deltar med nesten identiske bidrag. De har begge kjøpt noen av verdens mest kjente artister og håper med det å dekke over den faktiske kvaliteten på låta. I lag på elleve går artistene ut på arenaen iført stive smil og med dollartegn i øynene.

Låttitler: «I’m walking in my golden shoes» og «Soldi»

festnummer som feirer den kinesiske kulturen egenart og ensartethet. Når det kommer noen sure toner fra landets minoriteter, blir de raskt innhegnet med piggtråd på en del av scenen, mens resten av koret modulerer refrenget.

spennende nummer der artistene okkuperer scenen mens et annet land framfører, og erklærer at sangen var deres hele tida. Sangen ender i et voldsomt og voldelig crescendo, som aldri tar slutt, uansett hvor mye tilskuerne ber om nåde og låten-hvile.

Urovision

Julebordsesongen er i gang, og mang en ansatt gleder seg til å få lufta interngørra klokka to på natta til en litt for tett dansende sjef med slips rundt hue. Her er noen av julebordene du ikke vil gå glipp av i år:

 alkoholfritt julebord i håp om færre skandaler. Jan Christian Vestre og Tonje Brenna prøver desperat å gjøre seg interessante ved å stille seg lengst til høyre i lokalet.

Trond Giske vil være julenisse, men slipper ikke inn i varmen.

Nammoer stemningen i taket etter at sheklene kom inn på konto i tide til å finansiere litt ekstra pyro til kalaset. I år er sjokoladefontenen erstattet med en foss av barneblod.

Julenissen er droppa denne gangen for at ingen skal mistenke dem for å drive med politikk.

 bestemt seg for å legge ned julebordet da kalkylene viser at det er mer kostnadseffektivt om de ansatte er sosiale på egen hånd.

Julenissen erstattes med den lite hjelpsomme kunstige intelligensen Jule9s1, som foretaket har brukt 36 milliarder på å utvikle.

er julebordet hjemme hos Anne Lindboe fordi hele budsjettet gikk bort til ferie for Raymond. Fy faen, fy faen! utbryter de ansatte i et vakkert englekor.

Lindboe tar på seg rolla som julenisse, men er lite overbevisende siden hun lever som hun prekte i et intervju og «holder inn magen så godt hun kan».

Lide i lag

Regjeringen skal omrokeres. Denne spalta har fått tilgang til en hemmelig oversikt over regjeringens nye medlemmer (og det som kommer til å felle dem innen kort tid):

 Hadia Tajik er tiltenkt rolla som minister med ansvar for å sørge for at resten av regjeringen er habil. Det hele ender i skandale når det viser seg at Tajik kjenner alle regjeringsmedlemmene fra før og dermed er inhabil.

 Tonje Brenna får en portefølje med spesielt ansvar for å kopiere høyresidas fanesaker. Det hele ender i en forsovingsskandale når hun glemmer å stå opp om morran.

 Å holde oversikt over bybanefeiden i Bergen, krever en enorm mengde byråkrater. Disse deles ut i en egen portefølje under Marte Mjøs Persen, som må gå når skandalen er et faktum: Hun har lagt Bryggen i tunnel.

 Posten med ansvar for kunstig intelligens går noe overraskende til den totalt ukjente Aagot Tchippen. Etter en lang rekke utredninger fylt med selvfølgeligheter og usammenhengende resonnementer, blir det skandale når det avsløres at Aagot Tchippen bare er Open AI Chat GPT i forkledning.

 Espen Barth Eide får ansvar for å rydde opp i Fosen-saken på samme måte som på klimafronten: Stadig mer ambisiøse mål for hva som skal gjøres, uten å faktisk gjøre noe. Det hele ender i skandale når han må gå tilbake på målet om å kutte av 50 prosent av vindmøllene innen 2030.

 Senterpartiet får endelig Marit Arnstad inn i regjering for å koordinere alle reverseringene av tidligere tiltak og reformer. Det hele ender i skandale når hun glemmer å 

 Med stadige endringer i regjeringen trengs det en egen statsråd for å holde oversikten over hvem som egentlig jobber der. Det hele ender i skandale når det viser seg at Anne Beathe Tvinnereim fortsatt er statsråd uten at noen har fått det med seg.

Ministerkabalen

Det er ikke tilfeldig at det dominerende skriftspråket i Norge er tilpasset talemålet fra senteret for økonomisk, politisk og kulturell makt, og ikke talemålet i for eksempel Os i Østerdalen. For å kunne få folk fra et helt land til å tro på at måten akkurat 

 snakker på, er korrekt, kreves det ikke reint lite maktutøvelse. Et språk er som kjent en dialekt med en hær og marine.

Tidligere NRK-anker Christian Borch går hardt ut mot dialektbruk i NRK i sin nye memoarbok, noe som har skapt masse debatt. Spesielt hardt går kritikken ut over tidligere kollega Lars Os, som bruker dialekta fra Os i Østerdalen. En slik «uhindret narsissistisk egotripp» blir for mye for Borch: «Lokaldialekter forstyrrer og distraherer den generelle forståelsen av det som blir formidlet; de er som sand på skøytebanen og hindrer fri flyt.»

Et talespråk er i sin natur ikke én ting, men et sammenhengende lappeteppe av gjensidig forstått tale. Skriftspråket er en konstruksjon (ja, bokmål i like stor grad som nynorsk) som forsøker å gjenskape talemålet. Og siden talemålet, i motsetning til skriftspråket, ikke er en bevisst konstruksjon, er det mangfoldig, sprikende og uregjerlig.

Det framstår kanskje som sand på skøytebanen for Borch, men det riktige er at dialektene er selve skøyteisen. Borch er bare vant til å bevege seg i en strengt atskilt del av indre bane: hans egen dialekt.

Ja, for Borch snakker selvfølgelig også dialekt, selv om han later til å tro noe annet. Han 

 ikke bokmål, selv om mange feilaktig bruker skriftspråkets navn på østnorske dialekter fra Oslo-regionen. Det er uansett en feilslutning at østnorsk er en mer «nøytral» dialekt fordi den ligger tettere opp mot skriftlig bokmål. Dette er å snu virkeligheten på hodet: Bokmål blir kontinuerlig tilpasset denne dialekten fordi det er her de fleste med makt og innflytelse til å kunne hevde sin språkforståelse, holder til.

I Norge har vi lite tradisjon for å styre hvordan folk snakker gjennom offisielt godkjent talespråk – i motsetning til mange andre land. Vi trenger ikke se lenger enn til våre naboer, som har holdt seg med 