Grovt sagt

Nostalgi

Det var en gang en bar i Paris. Siden 1946 hadde den huset jazzmusikere fra hele verden – de største, skal vi tro baren selv. Faktisk var det den første klubben i Paris hvor det ble spilt jazz. Hver kveld runget jazztonene gjennom den mørke og labyrintaktige kjelleren, og den eldre garde, glinsende av rødvinssvette, svingte seg mellom bord og stearinlys til langt på natt. Det var en skjult, men likevel legendarisk perle. Det var sjelden kø. De som visste, de visste. Helt til Hollywood fikk nyss om den. I 2016 ble filmmusikalen «La La Land» vist på kinoer verden over.

Sofie Grønntun Nissen

Mord

Sorry sjef. Det har vært dager jeg ikke har jobbet så effektivt som jeg burde. Jeg har vært opptatt med å dekke over mord. Massemord. Som mange fortellinger om mørke forbrytelser starter historien med en katt. Katten vår, Solo Kattrine Lykke Luxemburg, er ikke begeistret for menn. Eller barn. Lenge var kona mi den eneste som var verdig kos og respekt.

Jo Skårderud

Kokokabana

Jeg har akkurat landet fra min første vennetur på åtte år og må samle trådene. Jeg har livnært meg på kroatisk Karlovackoog olivenolje, og alt her hjemme er flytende for meg nå. Likevel har jeg et ansvar som journalist og vaktbikkje, og jeg slutter ikke å bjeffe. Selv ikke når stemmen er hes etter gjentatte taler på restaurant. («My friends are the best. Seriously, they are.») Her er derfor (forrige) ukas nyheter – sett gjennom mine balkanske briller. Jeg våkner til kolibrisang og Kirsti Bergstø på Politisk kvarter.

Julie Nordby Egeland