Anna Krokene

Anniken C. Mohr

#fff

Uføreskrekken: Malena (34) sikrer seg privat 

Middagstallerkenene er skrapet for biffstrimler, brokkoli og ris hjemme hos Malena Strømmen Malakzadeh og dattera Ellinor på seks år i Ålesund.

Da Malakzadeh kjøpte sin første bolig, oppfordret banken henne til å tegne forsikringsavtaler. Og det gjorde hun: nærmere bestemt ulykkesforsikring, kritisk sjukdomsforsikring, livsforsikring og uføreforsikring.

– Jeg hadde hørt om private helseforsikringer som en typisk amerikansk greie, men alle disse privatforsikringene hadde jeg ingen snøring på. Jeg ble overrasket over at det fantes, sier Malakzadeh.

De siste årene har stadig flere nordmenn tegnet uføreforsikring.

I 2014 hadde 348.019 personer individuell pensjonsforsikring. I 2024 hadde det økt med 87 prosent, til 650.389, ifølge tall Klassekampen har bedt om fra Finans Norge.

Flere tegnet også individuell kapitalforsikring i løpet av denne perioden, men der var økningen mindre: Fra 268.460 i 2014 til 290.310 i fjor. Det tilsvarer en økning på 8 prosent.

Det finnes to typer individuell uføreforsikring: kapitalforsikring og pensjonsforsikring. Mens kapitalforsikring gir en engangsutbetaling ved uførhet, sikrer pensjonsforsikring flere utbetalinger over en lengre periode.

Etter møtet med banken stilte Malakzadeh seg spørsmålet: Er det egentlig nødvendig med uføreforsikring?

Jeg har en mor som er 50 prosent ufør, og hun angrer på at hun ikke tegnet uføreforsikring.

1 av 6 gjør som Malena (34) og sikrer trygda privat

Håvard Yttredal

Frida Holsten Gullestad

#000

Oljefondet har flere titalls milliarder i selskaper som ifølge FN har tjent på okkupasjonen.

LO-kongressen gikk forrige uke inn for å trekke Oljefondet ut av selskaper som bidrar til å opprettholde Israels okkupasjon av palestinske områder. Ved utgangen av 2024 hadde Oljefondet 55 milliarder kroner i selskaper som ifølge en liste fra FNs menneskerettighetsråd passer den beskrivelsen.

– Å trekke oljefondet ut, handler ikke om boikott, men om tredjestaters forpliktelser etter folkeretten, sier Svend Morten Voldsrud, som sitter i Fagforbundets arbeidsutvalg.

Forslaget om å trekke fondet ut kom fra nettopp Fagforbundet, og de vil gå enda lenger enn FNs liste fra 2023.

– FN-lista skulle vært lengre. USA og Israel har lagt et betydelig press på FN, sånn at flere selskaper som driver med for eksempel utvinning av naturressurser ikke kom med, selv om de bryter folkeretten, sier Voldsrud og fortsetter:

– FNs menneskerettighetsråd har heller ikke fått finansiering til å oppdatere den ofte nok.

Sammen med Norsk Folkehjelp har Fagforbundet siden 2009 jobbet for å trekke Oljefondet ut av slike selskaper. Ifølge de to organisasjonene hadde fondet nær 350 milliarder kroner i selskaper som bidrar til å opprettholde okkupasjonen ved utgangen av 2024.

Lista deres baserer seg på listene til FN og Who Profits, et israelsk forskningssenter som undersøker koplinger mellom privat sektor og okkuperte områder.

Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, sier regelverket ikke er godt nok.

Har 55 mrd. i FNs «svarteliste»

Jo Røed Skårderud

Redd for å bli ufør

– Jeg kommer ikke til å vare i denne jobben til jeg er 68 år. Det er det veldig få i dette yrket som kan, sier Heidi Schanke Rødset.

Hun har vært fast ansatt som reinholder på Levanger sykehus siden 2020 og er en av rundt 30 reinholdere ved sykehuset.

Nå frykter hun at det rett og slett ikke er fysisk mulig å stå i jobben til hun blir 68 – som er hvor lenge det nye forslaget fra regjeringen legger opp til at hun må stå i jobb.

– Det er et fint, men krevende yrke. Jeg kjenner det i korsryggen, skuldrene og håndleddene når jeg kommer hjem. Og jeg er bare 35, sier Rødset.

Reinholdere i offentlig sektor er blant de rundt 30 prosent av offentlig ansatte som er omfattet av særaldersgrenser, altså tidligere pensjonsavgang fordi yrket er fysisk eller psykisk belastende.

Særaldersgrenser gjelder blant annet for politi, forsvarsansatte, brannkonstabler og sykepleiere.

I skyggen av innbitt strid om avtalefestet pensjon (AFP) på LO-kongressen er Stortinget nå i ferd med å vedta nye regler for særaldersgrenser i offentlig sektor. Høringsfristen på et forslag fra regjeringen, velsignet av partene i arbeidslivet, gikk ut i slutten av april og skal snart til komitébehandling.

Heidi Schanke Rødset er blant dem som risikerer å komme tapende ut hvis forslaget til nye regler vedtas.

Jeg kjenner det i kors­ryggen, skuldrene og håndleddene når jeg kommer hjem.

Redd for å havne i uførhet

Anne Kari Hinna

Den nye LO-leiaren Kine Asper Vistnes var ikkje myndig og hadde ikkje stemmerett sist gang Norge hadde avstemming om norsk EU-medlemskap. Kva ho ville stemt dersom spørsmålet kom opp no, ønsker ho ikkje uttala seg om.

– Eg var 16 år sist og helte nok mot nei, seier Vistnes.

Den nye LO-leiaren, som no er 48 år, vil på gjentatte spørsmål ikkje svara på kva ho ville stemt om det blei ny EU-avstemming, men seier at LO står bak EØS-avtalen.

Heller ikkje dei to nyvalde nestleiarane Henriette Jevnaker eller Are Tomasgard vil fortelja kva dei ville stemt i ei ny EU-avstemming, men Tomasgard fortel at han stemte nei i 1994.

Skulle spørsmålet bli aktuelt igjen dei neste åra, vil han henta inn meir kunnskap. Han peiker også på EØS-avtalen og seier at Norge i dag er godt tent med den. Det same seier Jevnaker.

– Eg opplever at EØS-avtalen står støtt. Me er eit lite land med open økonomi. Eg står godt med EØS-avtalen, seier ho.

– Ja, men eg veit ikkje om eg skal dela den med deg i dag, seier Jevnaker.

LO-toppar teier om syn på EU

Ole Magnus Rapp

Da finansminister Jens Stoltenberg besøkte Narvik på frigjøringsdagen, vektla han betydningen av en sunn nasjonaløkonomi for forsvarsevnen.

– Uten en god og velordnet økonomi har vi ikke mulighet til å styrke vårt eget eller Ukrainas forsvar. Vi må også ha økonomi til å opprettholde dagens samfunnsstruktur, sa Jens Stoltenberg.

Denne uka arrangerte Narvik kommune og Norges arktiske universitet (UiT) totalberedskapskonferansen «Sterkere sammen». Narvik hadde en sentral rolle under krigen, og det var her Nazi-Tyskland fikk sitt første militære tilbakeslag i 1940.

Stoltenberg var invitert som hovedtaler på konferansen. Og selv om han understreket at nordmenn ikke behøver å forvente noen krig her til lands, påpekte han at vi ikke kan ta freden for gitt.

– Vi må være forberedt på krise og krig. Jeg ser ingen umiddelbar fare for et militært angrep. Men det er fare for cyberangrep, terror og sabotasje, sa Stoltenberg under sitt foredrag.

Stoltenberg viser til at en massiv opprusting har startet i det norske forsvaret, og at budsjettene er doblet på kort tid. Norge ligger nå over kravet om to prosent av bruttonasjonalprodukt til forsvaret. Hensikten med milliardsatsingen på eget forsvar er nettopp avverge krig, påpeker Stoltenberg.

Under et godt besøkt arrangement i Kirkeparken, også i Narvik, samme dag ble Frigjørings- og veterandagen feiret.

Ser nye farer i nord

Bjørn S. Kristiansen

De fire partiene på blå side, Høyre, Frp, Venstre og KrF, er langt fra enige om alt.

Men én ting er klart dersom det blir borgerlig flertall etter høstens valg: Alle fire partier vil kutte i formues­skatten.

Skattekuttet vil være kjærkomment for mange av de formuende som har støttet høyresidepartienes valgkamp.

Som Klassekampen skrev onsdag, har høyresida mottatt 

partibidrag på til sammen 45 millioner kroner

Disse kan få skatten sin barbert med 716 millioner dersom formuesskatten blir fjernet på det høyresida kaller arbeidende kapital, viser Klassekampens anslag.

Utregningen er lagt fram for professor ved Norges Handelshøyskole Ole-Andreas Elvik Næss.

– Jeg vil tro anslaget treffer ganske bra, og hvis kuttet blir gjennomført, vil tallet bli enda høyere. Begrepet er så bredt, for du kan putte hva som helst i et aksjeselskap hvis det er sterke nok insentiver. Du kan flytte bankinnskuddene dine inn i selskapet, og da blir det arbeidende ­kapital, sier han.

Kampen mot formuesskatten er den altoverskyggende skattedebatten i norsk politikk. De politiske partiene som er kritiske til skatten, har de siste årene fått støtte av tre aksjonsgrupper som aktivt jobber for å avvikle formuesskatten. Blant annet sprøyter de penger inn i reklame- og påvirkningskampanjer – og de borgerliges partikasser.

Hvis kuttet blir gjennomført, vil tallet bli enda høyere.

Rike givere kan få skattekutt på 716 mill.

Pål Hellesnes

Det var harde fronter i AFP-debatten foran LO-kongressen.

LOs to største forbund sto på hver sin side.

Men da fredagen kom, ble vedtaket enstemmig:

LO vil tette AFP-hull og sikre at færre faller utenfor ordningen seint i yrkeslivet, etter Fellesforbundets ønske.

På sikt vil LO ha en ordning der man tjener opp AFP-rettigheter over alle år, i tråd med Fagforbundets tanker.

I tillegg ønsker LO at uføre også skal kunne få AFP-rettigheter. Spørsmålet er hvordan dette skal gjøres i praksis.

Uenigheten har handlet om grunnleggende modell for AFP: en kvalifiseringsordning, som i dag, eller en opptjeningsordning. Blant andre parter i AFP-ordningen tolkes vedtaket som at LO går i retning opptjeningsmodell.

– Ingenting er skrevet helt ut her, men vi må forstå det som at det pekes i retning opptjeningsordning, som skal favne flere og være mer rettferdig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Kan bli ny AFP-modell

Bjørn Sigurd Svingen er tillitsvalgt i Fellesforbundet og representerer industriarbeiderne på Raufoss. Sammen med kamerater fra Fellesforbundet kjemper han hardt for å endre LOs kraftpolitikk.

– Eksportindustrien jeg kommer fra, leverer til Europa og har knappe marginer. Pris på kraft er ett av få konkurransefortrinn vi har hatt. Da er spørsmålet om det skal drives på Raufoss, i Norge eller et annet sted i verden. Det er nærmest eksistensielt, sier Svingen.

På LO-kongressen fremmer Svingen og hans medsammensvorne tre krav: Regjeringens varslede Norgespris må også gjelde for industrien og kommunene, det må prioriteres hardere hvem som skal få kople seg på kraftnettet, og kabelforbindelsene til kontinentet må reforhandles.

På flere punkter får de motbør fra andre industritillitsvalgte – fra den kraftkrevende industrien.

– Vi vil verne om EØS-avtalen, for den sikrer markedsadgangen vår. En Norgespris som er subsidiert på en eller annen måte, vil åpenbart være i strid med EØS, sier Jan Haugen fra fagforbundet Styrke, som organiserer kraftkrevende industri.

Det er tre viktige industriforbund i LO: Fellesforbundet, som har verftene og mye vareproduserende industri, Styrke, som har prosessindustrien, blant annet aluminiumsverkene, og NNN, som har matindustrien. I kraftpolitikken går skillet mellom Styrke på den ene sida og Fellesforbundet og NNN på den andre.

Alle vil de ha levelige strømpriser for industrien. Men der Fellesforbundet særlig vil ha regulering av prissystemene, mener Styrke kjernespørsmålet er overføringskablene.

– Vi har vært det forbundet som sto aleine i denne saken fra tidenes morgen. Vi ser konsekvensene av kablene som er lagt, og at markedet ikke fungerer etter intensjonen, sier Cay Nordhaug i Styrke-ledelsen.

Vi vil verne om EØS-avtalen, for den sikrer markedsadgangen vår.

Dragkamp om kraft i LO

Aina Ebube Helgheim

Tom Henning Bratlie

Skattesystemet omfordeler ikke bare fra rik til fattig, men også fra mann til kvinne, ifølge en ny rapport av Kilden kjønnsforskning.

På oppdrag fra Bufdir har de undersøkt hvordan det norske skatteregimet ser ut i et likestillingsperspektiv. Det er umulig å svare skikkelig på, fordi det nesten ikke finnes forskning å basere seg på. Men noe veit man.

– Fordi menn tjener og eier mer enn kvinner, vil en mer omfordelende skattepolitikk også ha en likestillende effekt på gruppenivå, sier Kilden-direktør Kristin Engh Førde.

Menn har over 1000 milliarder mer i bruttoformue og eier 79 prosent av verdiene på Oslo Børs. Kvinner er i større grad avhengig av arbeidsinntekt – som skattlegges hardere. Mens formuesskatten er på rundt 1 prosent av nettoformue over 1,7 millioner kroner, er skatt på arbeidsinntekt minst 22 prosent.

«Lavere beskatning av kapital enn av arbeidsinntekt bidrar til å opprettholde formuesgapet mellom kjønnene», heter det i rapporten.

– Formuesskatten er altså kvinnevennlig?

Fordi menn har større formue enn kvinner, vil økt formuesskatt jevne ut skattebyrden for kjønnene.

Ny forskning: Formuesskatt er positivt for kvinner

Med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på fremste benk, gjorde den neste LO-leiaren det klart.

– Trøbbelet ligg alltid til høgre, og me kan ikkje bruka tid på å småkrangla med kvarandre. Det er mykje, mykje meir som foreiner oss enn som skil oss. Så viser også målingane at det sannsynlegvis ikkje blir noko nytt raudgrønt fleirtal om ikkje me hjelper Raudt over sperregrensa, sa Kine Asper Vistnes, nestleiaren i Fellesforbundet.

Etter alle solemerke blir ho vald som ny LO-leiar i dag. Ho kjem dermed også til å få plass i Arbeidarpartiet sitt sentralstyre.

LO-kongressen går også inn for å gi Raudt 1,5 millionar kroner i valkampstøtte, i strid med forslaget frå LO-sekretariatet om å berre gi valkampstøtte til Ap, SV og Sp.

Den tidlegare LO-toppen Trine Lise Sundnes, som no sit på Stortinget for Ap, meiner både pengestøtta til Raudt og signala frå den neste LO-leiaren er viktige.

– Det er ikkje tvil om at viss me skal klara å behalda fleirtalet, så er det også behov for Raudt. Eg meiner det er behov for ein plan for korleis partia kan jobba betre saman, seier Sundnes, som har bakgrunn som forbundsleiar for Handel og Kontor (HK).

– Korleis kan partia jobba betre saman?

– Eg trur må me ha eit tettare samarbeid om korleis me i fellesskap kan legga ein strategi for eit valresultat som sikrar ei ny Ap-leia regjering og som styrker venstresida, seier ho.

Sundnes kjenner Vistnes som «dyktig og ryddig» og trur ho kan bidra til å styrka venstresida.

LO må bruka si kraft til å oppfordra til eit tettare samarbeid mellom partia.

Raudt inn i LO-famna

Miljødirektoratet har kommet med tidenes strengeste tiltak for å redde villaksen. Fiske er forbudt i mange elver, og begrenset til en kort periode i bestemte områder i Vest-Finnmark.

Sjølaksefiskere på Storekorsnes i Altafjorden føler seg tilsidesatt, og ser mørkt på framtida.

– Vi som har det som næring og kultur blir stanset, mens rikfolk får fiske laks i elvene som hobby. Om all villaks er truet, hvorfor ikke stoppe alt elvefiske også, spør fisker Arnt Ring.

Han har sjølaksefiske som en kjær tilleggsnæring og sommerlidenskap. Det dreier seg om et tradisjonelt fiske med laksenot, der et garn går ut fra land og leder laksen inn i en labyrint av garn. Laksen blir så stående løs, men slipper ikke ut.

Ring understreker at fisket i sjøen etter villaks er bærekraftig i Vest-Finnmark, og viser til god oppgang av laks i blant annet Altaelva og Repparfjordeva.

– Miljødirektoratet vil stoppe sjølaksefisket her vest i fylket av hensyn til laksen i Tanaelva i øst. Vi har deltatt i forskningen her, og ikke funnet en eneste Tanalaks i Altafjorden, sier Arnt Ring.

På 1970-tallet kunne sjølaksefisket starte 1. mai. Startdatoen har etter hvert blitt flyttet nærmere sommeren. De siste årene har den vært 10. juni, før det i år ble foreslått full stans. Etter dialog med næringen kom det for ei uke siden beskjed fra Miljødirektoratet om at fisket kan starte 10. juli og avsluttes 4. august.

– Vi reagerer selvsagt sterkt på at alt sjølaksefiske skulle stanses. Så fikk vi lov til å fiske litt, men med start 10. juli. Da har det meste av laks passert oss her i fjordene og gått opp i elvene, sier Arnt Ring.

Ber om å få fiske mer laks

Aleksander Åsnes

Fleire Ap-toppar skal snakke på LO-kongressen. Men SV og leiar Kirsti Bergstø blir nekta taletid. 

SV-leiar Kristin Halvorsen blei mottatt med applaus då dåverande LO-leiar Gerd Liv Valla i 2005 for første gong inviterte ein SV-leiar opp på scena i Folkets Hus for å halda helsingstale under LO-kongressen.

I 2009 kom SV-leiaren tilbake med tale til LO, før SV-leiar Audun Lysbakken blei invitert i 2013 og 2017. I 2022 var det Kirsti Bergstø som steig opp på scena med sitt bodskap til LO-kongressen.

LO har vore ein sentral pådrivar for det raudgrøne samarbeidet. I 2022 fekk for første gong også Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum halda helsingstale under kongressen. I år er verken SV eller Senterpartiet invitert til å entra scena i Folkets Hus.

Hans Ole Rian er forbundsleiar i LO-forbundet Creo, som organiserer kulturarbeidarar. Han er kritisk til at SV ikkje får mikrofonen.

– Det er merkeleg at dei ikkje inviterte SV. Det tykkjer eg at dei skulle ha gjort. Eg opplever at forholdet mellom SV og LO er veldig sterkt og godt, seier Rian, som sjølv er med i SV.

Joachim Espe er forbundssekretær i Fellesforbundet. Han reagerer også på at berre politikarar frå Arbeidarpartiet er invitert opp på scena.

«Jeg syns det er synd at vi ikke følger opp LOs slagord Større. Sterkere. Sammen», skriv Espe, som sjølv er medlem i Raudt, i ein sms.

Han legg til at LO-leiaren har vore tydeleg i sin tale om at det er eit behov for å samla heile laget for å vinna eit politisk fleirtal for venstresida. Han meiner det er viktig å styrka samarbeidet med og mellom partia på venstresida.

«Jeg tenker det hadde vært veldig naturlig å invitere både SV, Rødt og Sp til hilsningstaler, i tillegg til de som kommer fra Ap.»

Det er synd at ikkje alle partia på venstresida får høve til å snakka til kongressen.

LO lar ikkje SV tala

Aktuelt

– Det er ingen som må fryse ned eggene sine, men det er en mulighet. Noen kommer i en situasjon hvor de føler at tida går, det ble ikke akkurat sånn som de hadde planlagt, og da får de litt åndenød. De vil sikre seg.

– I 2020 var det 21 kvinner som frøys ned eggene sine, uten en medisinsk grunn. I 2023 gjorde 363 kvinner det samme. Hvordan har dere merket økningen?

– Vi har hatt en økning som nå har flatet ut. I fjor gjennomførte vi 144 eggfrys, men det øker ikke i år. Mange kvinner hadde syslet med tanken da dette ble lov. Før dro de til Sverige og Danmark, så det var nok en opphopning da det ble tillatt. Det er òg flere private klinikker som tilbyr dette.

– Hvorfor tror du at flere kvinner fryser ned eggene sine?

– Fordi det er mulig. Flere har hørt om ei venninne eller andre og som synes at det var greit. Og så er det fordi vi har skapt et samfunn som lager fertilitetsproblemer.

– Vi skaper et samfunn der vi ønsker at alt skal ligge til rette. Vi skal ta en god utdanning, få en god jobb og gjerne selvrealisere oss med en seilbåttur rundt kloden før vi slår oss til ro, så blir vi eldre. Det er ikke noe negativt i det, men det kan vi se på alderen til førstegangsfødende. Det å være 31 betyr ikke at du har fertilitetsproblemer, men det må ses på som en gruppe. Når hele gruppa flyttes oppover i alder, får du flere med fertilitetsproblemer. I gruppa med 34-åringer vil det være flere med fertilitetsproblemer enn i gruppa med 29-åringer. Det er bra at alle skal ta vare på seg sjøl, men det skaper mer infertilitet.

– Politikerne maser om at folk må få flere barn. Er du bekymret for de lave fødselstallene i Norge?

Jeg ser fertilitets­problemer hver dag, og stort sett henger det sammen med alder.

Det er bedre med en bolle i ovnen enn ti egg i fryseren

– Raud Ungdom hadde ein demonstrasjon under talen til Jonas Gahr Støre som var så høglydt at han fleire gonger måtte avbryte talen. Leiaren i Oslo LO måtte bryte inn for å kjefte på dykk. Kvifor gjorde de det?

– Vi gjennomførte ein aksjon som gjekk ut på å sleppe eit banner ned under talen til Jonas der det stod ein snakkeboble ut frå han med teksten «Vi investerer i folkemord». Det var fordi det skjer eit folkemord i Palestina, og regjeringa har investert tre hundre milliardar kroner av å våre skattepengar i Israel, og det er med på å finansiere folkemordet. Hovudbodskapen vår var banneret, men så vart det ein spontan handling at vi byrja å rope. Det er slik som kan skje under ein demonstrasjon, at ein vert riven med i augneblinken. Vi ropte ganske høgt.

– Kva er det som gjer at den spontane aksjonen skjedde då? Var det eit sinne som kom til uttrykk?

– Eg veit ikkje om du har vore med aksjon før, men ein vert jo riven med. Vi høyrde at folk byrja å rope, og så vart vi med på det. Det var ikkje planlagt.

– Dei investerer i selskap som bidreg til folkemord. Som sel våpen til Israel, og til selskap som bidreg til busetnadane på Vestbreidda. Det finst ingen legitime selskap i Israel. Alle bidreg på sin måte til folkemordet.

– Finst det ingen legitime selskap i Israel?

– Det er jo slik at alle bidreg aktivt til okkupasjon og blir nytta i apparatet som undertrykker palestinarar. Støre har sjølv sagt at Oljefondet har trekt seg frå fleire selskap i Israel, og vi vil at dei skal trekke seg frå resten.

– Tykkjer du at staten Israel bør eksistere?

Det går ikkje an å prate om eit folkemord og så samstundes investere hundrevis av milliardar i det same folke­mordet.

Raud Ungdom vart rivne med

Jonas Henmo

– To ting ser klart ut etter at Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg møtte Donald Trump i Det hvite hus på torsdag: 1) Trump ­elsker Norge. 2) Støre og Stoltenberg gjorde en fremragende jobb i møtet med den amerikanske presidenten. Er det også din dom?

– Ja, gitt at det dreier seg om koreografi for verdensscenen. Når møtet var som dette, så er det jo ikke så mye de kunne ha gjort annerledes.

– Men du mener dette først og fremst var et spill for galleriet?

– Ja. Altså, det vanlige i diplomatisk praksis er at man forbereder et møte, finner ut hvilke ting man skal snakke om, og tar sikte på å få til et faktisk resultat. Man skal kunne gå ut fra møtet og si et eller annet man har blitt enige om. Her ble det ikke lagt opp til det. Her skulle man i stedet få ut et budskap. Det er for så vidt greit nok: Det har stor verdi at å minne Trump på at Norge står for en del etterretning USA trenger i nord, og det er viktig å minne om at Norges handelsbalanse er annerledes enn det USA legger til grunn. Men alt dette er diplomati med veldig store bokstaver. Dette er for allmennmarkedet og bredt konsum – det er ikke akkurat kaviar for innsiderne.

– Du har lenge forsket på diplomati og hvordan et lands politikk utvikles i sammenheng med andre lands politikk. Bidrar denne typen diplomati for åpent kamera, som Donald Trump praktiserer i Det hvite hus, til å utvanne diplomatiet?

– Ja, og det er det jeg først og fremst er opptatt av her. Hvor godt Støre gjorde det i skjønnhetskonkurransen er én ting. Men hva skjer med diplomatiet når en som Trump får bestemme spillereglene? De siste 100 årene har vi hatt en tradisjon kalt «public diplomacy», hvor tanken er at man driver diplomati direkte mot et annet lands befolkning. Både USA og Sovjet var store på dette. Problemet er at da blir det ikke noen samtale mellom partene. Det er egentlig bare en tilfeldighet at den andre er til stede, for det er ikke dem du snakker til. Trump drar dette enda et hakk lenger: Han er opptatt av og snakker til det amerikanske folket. Det er ikke engang «public diplomacy» – det er informasjon til eget samfunn. Det er ekstremt uheldig.

– Det blir som å dra på en date hvor begges vennegjenger sitter og ser på. Man kommer ikke noen vei. Det blir ikke noen ordentlig samtale.

– Og Støre, mener du at han drev med det samme som Trump her?

Det blir som å dra på en date hvor begges vennegjenger sitter og ser på. Man kommer ikke noen vei.

Aktuelt

Uføreskrekken: Malena (34) sikrer seg privat

Oljefondet har flere titalls milliarder i selskaper som ifølge FN har tjent på okkupasjonen.

Redd for å bli ufør

LO-toppar teier om syn på EU

En norsk økonomi i god orden er avgjørende for å trygge freden, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Investering i blått kutt i formuesskatten kan gi rike nordmenn en gevinst på over 1500 prosent.

LO snakket seg sammen om AFP. Nå tror flere at ordningen blir lagt om til en opptjeningsmodell.

Dragkamp om kraft i LO

Lavere formuesskatt er dårlige nyheter for kvinner, ifølge Kilden kjønnsforskning.

LOs neste leiar Kine Asper Vistnes vil hjelpa Raudt over sperregrensa. Ap-topp vil ha eit tettare samarbeid med partia på venstresida.

Sjølaksefiskere frykter at deres kultur og næring vil dø, mens rikfolk kan høste av villaksen i elvene.

LO lar ikkje SV tala

Mot veggen

Norske kvinner fryser ned egg som aldri før. Det løser ikke problemet med lave fødselstall, sier fertilitetslege Jon Hausken.

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngstorget 1. mai fordi demonstrantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytringsfridom.

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplomatiforsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.

Uføre­skrek­ken: Malena (34) sikrer seg privat

Oljefondet har flere titalls milliarder i selskaper som ifølge FN har tjent på okku­pa­sjonen.

Redd for å bli ufør

LO-toppar teier om syn på EU

En norsk økonomi i god orden er avgjørende for å trygge freden, sier finans­mi­nister Jens Stol­ten­berg.

Inves­tering i blått kutt i formues­skatten kan gi rike nordmenn en gevinst på over 1500 prosent.

LO snakket seg sammen om AFP. Nå tror flere at ordningen blir lagt om til en opptje­nings­mo­dell.

Dragkamp om kraft i LO

Lavere for­mues­skatt er dårlige nyheter for kvinner, ifølge Kilden kjønns­forsk­ning.

LOs neste leiar Kine Asper Vistnes vil hjelpa Raudt over sperre­gren­sa. Ap-topp vil ha eit tettare samarbeid med partia på venstre­sida.

Sjølakse­fis­kere frykter at deres kultur og næring vil dø, mens rikfolk kan høste av villaksen i elvene.

LO lar ikkje SV tala

Norske kvinner fryser ned egg som aldri før. Det løser ikke problemet med lave fødsels­­tall, sier ferti­li­tets­lege Jon Hausken.

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngs­tor­get 1. mai fordi demon­strantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytrings­fridom.

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplo­mati­forsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.

Uføreskrekken: Malena (34) sikrer seg privat

Oljefondet har flere titalls milliarder i selskaper som ifølge FN har tjent på okkupasjonen.

En norsk økonomi i god orden er avgjørende for å trygge freden, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Investering i blått kutt i formuesskatten kan gi rike nordmenn en gevinst på over 1500 prosent.

LO snakket seg sammen om AFP. Nå tror flere at ordningen blir lagt om til en opptjeningsmodell.

Lavere formuesskatt er dårlige nyheter for kvinner, ifølge Kilden kjønnsforskning.

LOs neste leiar Kine Asper Vistnes vil hjelpa Raudt over sperregrensa. Ap-topp vil ha eit tettare samarbeid med partia på venstresida.

Sjølaksefiskere frykter at deres kultur og næring vil dø, mens rikfolk kan høste av villaksen i elvene.

Norske kvinner fryser ned egg som aldri før. Det løser ikke problemet med lave fødselstall, sier fertilitetslege Jon Hausken.

Jonas Gahr Støre måtte avbryte talen sin på Youngstorget 1. mai fordi demonstrantar ropte mot han. Leiar i Oslo RU meiner likevel han har nok ytringsfridom.

Jonas Gahr Støre hylles etter møtet med Donald Trump. Diplomatiforsker Iver B. Neumann kaller besøket en tapt mulighet.