Ole Magnus Rapp 7. nov.
Sovjetisk Hadde norske myndigheter handlet i 1948, kunne gruvesamfunnet Barentsburg, et stykke Sovjet på Svallbrd, vært i statlig norsk eie.
I stedet er det en russisk bosetting som klamrer seg fast på den norske øygruppa mest av geopolitiske grunner – og peprer norske myndigheter med søknader om tillatelser til å få gjøre det meste.
Siste utgave av «Polarboken», som Norsk Polarklubb utgir hvert andre år, inneholder detaljer om et for mange ukjent arktisk drama.
Kull var ettertraktet rundt 1900, og Svalbard hadde ressursene. Nederland var tidlig ute på øygruppa med hvalfangst allerede på 1600-tallet. Rundt 1920 etablerte et nederlandsk selskap gruvesamfunnet Barentsburg, oppkalt etter Willem Barentsz, som oppdaget stedet.
Fra 1923 overtok et sovjetisk selskap som betalte gradvis ned på gjelda til nederlenderne. De opprinnelige eierne ønsket at Norge skulle overta, men staten handlet ikke. I 1948 var Barentsburg heleid av selskapet Trust Arktikugol.
I «Polarboken» spørres det hvorfor ikke norske myndigheter for en billig penge overtok Barentsburg. Forfatter Ian Gjertz minner om hvor mye enklere situasjonen kunne vært i dag.
Staten har de siste årene brukt hundrevis av millioner for å kjøpe opp de siste private eiendommene på Svalbard.