Enhver god rapduo er fundert i kontraster som utfyller hverandre. Aberet med dette, er at den ene rapperen oftest ender opp overskygget og undervurdert, og gjerne ansett som mindre «interessant», mer «konvensjonell» – tenk Big Boi fra Outkast. Armand Hammer har på sju album siden 2013 seilet opp, i en samtid dominert av solorappere, som et undergrunnsrap-flaggskip. Men kan fort bli betrakta som et sideprosjekt for den særlig tekstmessig briljante Billy Woods.
En halv Armand Hammer med helstøpt, hektisk soloalbum.