Fire ubesvarte anrop lyste fra telefonen til Tom Sigurd Hagen fredag kveld for en uke siden. Da den ringte en femte gang, svarte han.
– Jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive det, sier Hagen om hva han følte da han fikk beskjed om at klubbhuset til idrettslaget han leder på Øvre Romerike, var fylt opp med nynazister.
– Jeg ble lei meg. Skuffa.
Hagen trodde han hadde leid ut klubbhuset til en middag med rundt 40 personer fredag kveld og til litt musikk lørdag kveld. Han sendte en sms til arrangørene og ba dem avslutte festen og tømme lokalet, men uroa satt i ham.
På vei mot klubbhuset ringte Hagen politiet for å rådføre seg om hva han skulle gjøre. Politiet loggførte samtalen, men sa det ikke var noe de kunne gjøre. Dermed troppet han opp helt aleine. På parkeringsplassen sto rundt 30–40 biler, og det var masse folk. De enset ham ikke da han gikk forbi. Han hørte ulike språk: engelsk, norsk og østeuropeiske.
– Jeg var ikke særlig høy i hatten da jeg gikk inn for å be dem om å pakke sammen og dra, forteller han.
«Vi er bare en gjeng kamerater som tar en øl», sa en av dem til Hagen og lurte på om han ikke skulle revurdere avgjørelsen. «Beslutningen er endelig», svarte idrettslagslederen.
– Hadde ikke den personen ringt meg en femte gang på fredagen, så hadde festen bare fortsatt natta gjennom. Det kunne ha blitt konfrontasjoner med antirasister, de var jo på vei.
Kampen om gata
Nynazister, antifascister og antirasister kunne ha barket sammen fredag kveld for ei uke siden. Hadde det skjedd, ville det ikke vært første gang. I dag er det sjeldnere, men skrur vi klokka 30 år tilbake i tid, til 1994, da Antifascistisk aksjon – Afa, ble stifta i Norge, var situasjonen anspent.
Flere alvorlige voldshendelser preget denne tida. I Brumunddal ble flyktninger angrepet av rasister i sine egne hjem og på gata. I spissen sto blant annet Folkeaksjonen mot innvandring med Arne Myrdal som leder. Antirasister og folk tilknytta Blitz-miljøet møtte nynazistene på gata og med knyttnevene.
Historiker, forfatter og LO-rådgiver Jonas Bals var i sin tid med å starte Antifascistisk aksjon på Blitzhuset.
– På den tida ble det en kamp om grunnleggende trygghet på gata i Oslo. Både skeive, innvandrere og synlige antirasister ble overfalt når de gikk alene. Deler av gjengdannelsen på østkanten handla også om selvforsvar mot nynazistene, forteller han.
I oktober kommer Bals med boka «Kampen fortsetter. Mot fascisme og rasisme 1940 til i dag», en frittstående oppfølger til boka fra 2023 der han så på kampen mot rasisme og fascisme fra 1865 og til 1940. Et kapittel i boka er viet til 1990-tallet, og Bals mener den breie antifascistiske organiseringen var helt avgjørende.
– Konfrontasjonsstrategien var en forutsetning for mye av det andre antirasistiske arbeidet, i møte med det som i realiteten var politisk terror. Men det er viktig å huske at strategien også involverte alliansebygging og etableringen av en rik, antifascistisk motkultur blant ungdommen, forteller Bals.
Kraftsenter for aktivisme
Espen Lauritzen er tidligere Blitzer og var også med på å starte Antifascistisk aksjon i Norge. Han beskriver Blitzhuset som et kraftsenter for aktivisme på den tida.
– Blitz var selve kjernen, men den gangen var mobiliseringen og alliansene brei. Da vi grunnla Afa, handlet det om å få en mer effektiv organisering. Før det hadde Blitz kasta seg fra sak til sak.
Tilsvarende aksjoner var allerede stiftet i Sverige og Danmark, og de samarbeidet over grensa, forteller Lauritzen.
– Det handlet også om en generell endring i samfunnet, ikke bare brannslukking. Vi ville ha samfunnet i en venstreorientert demokratisk retning, forteller han.
På 1990-tallet ble Blitzhuset angrepet med bomber, og nynazister skjøt på dem med skarpt, forteller Espen Lauritzen.
– Nazistene hadde våpen, for oss var det armer og bein og en kjepp i ny og ne.
– Er det legitimt å bruke vold for å bekjempe vold?
– Om nazistene klarer å ta gaterommet, så vinner de. Noen ganger må man stoppe dem fysisk. Vi må være flere, og vi må ta de plassene de forsøker å ta. Det er det aller viktigste, sier Lauritzen.
Selv gikk han ut av miljøet i 2001. I dag er det andre som har tatt over.
«Vold er et verktøy»
Da Tom Sigurd Hagen ble oppringt fredag kveld for en uke siden, var det fra en person som hadde fått tak i informasjon om den nynazistiske samlingen. Han vil være anonym.
– Vi fikk et tips om hvor de var, og så ringte jeg ham og fortalte at det var en samling nynazister på idrettshuset i bygda. Han reagerte umiddelbart, så da gjorde egentlig ikke jeg så mye mer enn det, sier han til Klassekampen.
Varsleren er ikke selv med i Antifascistisk aksjon, men kaller seg en aktiv antifascist.
– Hvorfor vil du være anonym?
– Det miljøet vi kjemper mot, er et miljø jeg ikke vil eksponere navnet mitt til.
– Det er på grunn av av sikkerhet?
– Ja.
Anonymitet er noe også Antifascistisk aksjon ber om. Forrige helg brukte de kreftene på å holde «oversikt over hvor nazistene var til enhver tid», skriver de på e-post.
– Dere skriver på hjemmesida at målet er å bekjempe fascismen ideologisk og fysisk. Når er det greit å bruke vold mot nynazister?
«Vold er et verktøy i kassa vår, og vi tar en vurdering fra situasjon til situasjon, akkurat som andre maktutøvende organer i samfunnet. Dersom det holder med mykere metoder, vil vi ikke bidra til unødvendig eskalering», svarer aksjonen, som for et par uker siden feiret 30-årsdagen med konserter på Blitz.
Brei plattform
– Allerede torsdag var det observert nynazister i Oslo, og kjapt kalte vi sammen til en markering fredag kveld. Det kom ganske mange på kort varsel, forteller Sofia Rana.
Hun er Rødt-politiker, rådgiver i Antirasistisk Senter og har i flere år vært aktiv i kampen mot rasisme og fascisme. Det er viktig at folk følger med på det nynazistiske miljøet, sier Rana. Markeringer i helga var organisert av Antirasistisk fellesskap, en plattform dannet i 2021 med aktører som LO i Oslo, Industri og Energi, Amnesty International, Rødt og Antirasistisk Senter.
– Det er viktig å ha tunge aktører med oss, som fagforeningene, i det antirasistiske arbeidet. Men også folk fra Antifascistisk aksjon og Blitz-miljøet var med. Vi samarbeider, men Antirasistisk fellesskap går under en ikke-voldelig plattform, forklarer Rana.
– Hva med de som bruker vold?
– Høyreekstreme-bevegelser kommer i bølger. Det var det som skjedde på 1990-tallet, men etter drapet på Benjamin Hermansen, så døde de ut på grunn av antirasistisk motstand. Så kom de igjen rundt 2016 og 2018. Man kan ikke debattere med nynazister. De må alltid møte motstand.
Antirasistisk gnist
Rundt midnatt fredag kveld sto Tom Sigurd Hagen aleine igjen i et tomt lokale. Da hadde de siste forlatt klubbhuset. Han tok fram såpe og vann og vaska gulv og do til klokka to på natta. Det var ikke vanskelig å få dem til å dra, vil Hagen understreke, men han ville heller ikke ha dem der lenger enn nødvendig.
Seinere samme kveld dukket noen av dem opp i lokalene til Bøn fotballklubb på Eidsvoll. Da tok Sofia Rana kontakt med klubbens bookingansvarlig.
– De ante ikke hvem det var som var i lokalene, forteller hun.
Dagen etter la fotballklubben ut følgende beskjed på sin Facebook-side: «Vi er en liten klubb med et stort hjerte og alle slags folk er velkomne hos oss. Vi tolererer ikke rasisme og diskriminering!»
– Det som har skjedd, har nok vekket en liten antirasistisk gnist der ute, mener Sofia Rana.