Det åpner forbausende uengasjerende, det ellevte albumet den velvoksne Brooklyn-rapperen Ka (født 1972) har sluppet siden 2008. For tiradene mot fokuset på materialisme, vold og sex i moderne rapmusikk på «Bread, Wine, Body, Blood» føles moralistiske, og dessuten er en slik «intern kritikk» en nesten like eldgammelt trope som den typen tekstfokus som kritiseres.