DebattForsvarsforliket

Våpen­in­du­strien og fredsbe­ve­gelsen

Den 7. august svarer Ingrid Fiskaa på kritikken jeg fremmet mot henne her i avisa 30. juli. I likhet med Fiskaa ønsker jeg debatt om hvordan vi kan bygge «ei brei og slagkraftig fredsrørsle», og jeg er enig i at «solidaritetsrørsla for Palestina kan vera ein god stad å starta». Kjernespørsmålet i en slik debatt bør være: Hvilke krav skal en fredsbevegelse, som ikke er begrenset til palestinasaken, stille i dagens situasjon? Mitt hovedpoeng var at kravet må være nedrustning, og at dette strider mot den enorme satsingen på militæret som et samlet storting nå går inn for, og som er i tråd med Natos krav til medlemslandene om å bruke minst 2 prosent av BNP på militæret. Fiskaa synes å mene at fredsbevegelsen kan stille seg likegyldig til om Stortinget fordobler forsvarsbudsjettet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.