36 år gamle Sonya Massey var redd og ringte politiet 6. juli. Det skulle hun tydeligvis aldri ha gjort. I sitt hjem i Springfield i Illinois var hun bekymra for at noen hadde brutt seg inn i huset. Sonya, som var svart, inviterte to hvite politibetjenter inn. Hun blir bedt om å flytte en kjele med kokende vann på komfyren. Så blir hun plutselig bedt om å tre bort fra det kokende vannet. Hun blir litt irritert og motsier seg politiet. Så truer den ene politibetjenten med å skyte. Sonya dukker under kjelen og sier unnskyld. Men politimannen skyter, og i løpet av noen sekunder er hun død.
Afroamerikanere har tre ganger så stor risiko for å bli drept av politiet enn hvite amerikanere, ifølge tall fra databasen til Mapping Police Violence. Statistikken er hårreisende. Samtidig blir stadig flere drept av politiet. Bare i 2023 ble minst 1329 mennesker, både hvite og svarte, drept, ifølge den samme databasen. 24 prosent av de drepte er afroamerikanere, til tross for at de utgjør rundt 14 prosent av befolkningen. For mange sitter drapet på George Floyd i 2020 friskt i minnet, som ble starten på den verdensomspennende bevegelsen Black Lives Matter. Igjen må folket ta til gatene. Nå foregår det nye protester med emneknaggen #SayHerName for Sonya Massey.
Presset øker på visepresident – og trolig snart Demokratenes presidentkandidat – Kamala Harris på dette området. Hun har fått kritikk for å ikke gå hardt nok ut mot politiet. Mange peker på at Harris nå har sjansen til å vise det motsatte. Gjentatte ganger har demonstranter ropt etter en politireform. Denne uka sa Harris at hun støtter kravet. Det er en start. Mange afroamerikanere føler seg ikke trygge i møte med politiet. Hvis Harris skal vinne tillit blant minoritetsvelgere, må hun vise vilje til å handle. Politivold må bekjempes med konkrete tiltak, som måles og følges opp, slik at det blir trygt å ringe politiet for alle.