Feriekulturen er en kilde til klimautslipp, naturødeleggelse og sosial ulikhet.

Kanskje friheten finnes i feriekolonien?

Glade sommerdager: Selv om det fortsatt finnes feriekolonier, ble de fleste lagt ned på 70-tallet. Hva med å gjenopplive dem? Spør Olav Elgvin. Her fra en solkoloni på Ekeberg ved begynnelsen på 1900-tallet. Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbibliotekets bildesamling

Hva gjorde dere i ferien?» Av en eller annen grunn husker jeg spørsmålet fortsatt. Familien min hadde nylig kommet tilbake til Norge etter mange år i utlandet, og vi bosatte oss i Bærum. Året var 1994 og jeg var 14 år. Vi hadde det ikke trangt økonomisk. Men spørsmålet fra en klassekamerat fikk meg likevel til å forstå at vi hadde mindre penger enn en del av de rundt meg. Flere klassekamerater hadde reist til andre siden av kloden, selv om lange flyreiser på den tiden både kostet mer og var mindre vanlige enn i dag. Andre hadde tilbrakt ukevis i store hytter ved sjøen. Vi, derimot, hadde bare besøkt en annen del av Norge. Jeg hadde storkost meg underveis. Men da høsten kom og jeg sammenliknet ferien vår med hva de andre hadde opplevd, virket det plutselig mer stusselig.

Signert