DebattLitteratur

Lesing, lyst og skulebi­bliotek

Sigmund Løvåsen (Rådsleiar, Kulturrådet)
Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Kjell Ivar Skjerdingstad og Åse Kristine Tveit kjem med gode tankar kring lesing, leselyst og regjeringas leselyststrategi i Klassekampen 18. juni. Kulturrådet vil likevel legge til eit par korrigeringar og utfyllande kommentarar. Dei omtaler innkjøpsordninga til skulebibliotek som Kulturdirektoratets, men det er Kulturrådet som forvaltar denne ordninga. Dei skriv vidare at ordninga bør omfatte sakprosa og omsett litteratur. Ordninga omfattar allereie sakprosa. Kulturrådet har som mål også å innlemme omsett litteratur. Ved sist tildelingsrunde, der 380 skulebibliotek vart med i ordninga, valte vi å ikkje prioritere omsett litteratur for å få med fleire skulebibliotek. I vårt innspel til statsbudsjettet for 2025 har vi bedt om 13 millionar til styrking av ordninga for å kunne nå minst 700 skular og innlemme omsett litteratur. Det er i dag alt for store forskjellar i kva tilgang barn og unge har til litteratur, ut frå kor dei bur, kva skule dei går på og kva familie dei er født inn i. Kulturrådet kan bidra med å fylle bokhyllene. Så må stat og kommune syte for eit anna viktig poeng i Skjerdingstad og Tveits innlegg: Gode formidlarar må på plass, skulebibliotekarar med høgare stillingsbrøk enn i dag, og som er inkludert i skulen si heilskaplege pedagogiske tenking.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Språk

KI og syndfloden

Advokat Geir Kjell Andersland hadde innlegg under tittelen «Opphavsrett» den 5. oktober og nemnde ’syndfloden’ i samband med eit sitat av Marx. ‘Syndfloden’ har vore ordet i våre danske biblar (1 Mos, kapittel 7) like sidan 1500-talet. Danskane mistolka den gongen Luther sitt tyske ordval ‘Sintfluot’. For dét er eit ord som tyder ’storflaum’ og slektar på vårt norske ’silregn’; sterkt og langvarig regn. Luther gjorde rett. Så no står ordet ’storflaum’ i forteljinga om Noah, i vår nye bibelomsetjing frå 2011. Bibelomsetjing var, er og blir menneskeverk.

Sylfest Lomheim
Førdefjorden

En kommentar til Nordic Mining

I helga hadde Klassekampen et intervju med styreleder i Nordic Mining, Kjell Roland, om hans syn på Førdefjord-saken. Vi i Natur og Ungdom har noen ting vi vil si. 1. Påstanden om at NU og Naturvernforbundet er irrasjonelle aktører som har forfulgt saken uten å lytte til argumenter er bak mål. Vi har hatt veldokumenterte begrunnelser for hvorfor tillatelsene til gruveprosjektet ikke har vært gyldige. Vi har vunnet med disse argumentene i Lagmannsretten og Høyesteretten og fått medhold i Efta-domstolen. Og det var staten, ikke miljøorganisasjonene, som anket til Høyesterett etter tapet i lagmannsretten. 2.

Sigrid Margrethe Hoddevik Losnegård
Slankesprøyter

Et innlegg med bindinger?

I Klassekampen 29. september argumenterer leder av Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff, for offentlig finansiering av fedmemedisiner. Saken handler i praksis om Novo Nordisks slankesprøyte Wegovy, som er den medisinen Direktoratet for medisinske produkter nå har metodevurdert og funnet kostnadseffektiv. Men siden pasientgruppen er stor og kostnaden høy, må saken behandles politisk på Stortinget. Produsenten Novo Nordisk har en åpenbar økonomisk interesse i at fellesskapet finansierer Wegovy. Selskapet har lenge jobbet aktivt med å bygge sin merkevare i det norske markedet, og kjører jevnlig annonsekampanjer i sosiale medier der de oppfordrer overvektige nordmenn til å snakke med legen om vekt. De har betalt ut over 25 millioner kroner til helsepersonell de siste tre årene, og er den legemiddelprodusenten i Norge som bruker mest penger på denne formen for påvirkning. Innleggsforfatter Graff har selv mottatt honorarer fra selskapet, og gitt den politiske konteksten synes jeg det utgjør en interessekonflikt som Klassekampens lesere burde ha blitt informert om. Videre viser Graff til funn fra Kantar-rapporten «En større samtale». Det vektstigmaet rapporten beskriver, er utvilsomt både reelt og skadelig.

Marianne Sæbø