DebattLitteratur

Lesing, lyst og skulebi­bliotek

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Kjell Ivar Skjerdingstad og Åse Kristine Tveit kjem med gode tankar kring lesing, leselyst og regjeringas leselyststrategi i Klassekampen 18. juni. Kulturrådet vil likevel legge til eit par korrigeringar og utfyllande kommentarar. Dei omtaler innkjøpsordninga til skulebibliotek som Kulturdirektoratets, men det er Kulturrådet som forvaltar denne ordninga. Dei skriv vidare at ordninga bør omfatte sakprosa og omsett litteratur. Ordninga omfattar allereie sakprosa. Kulturrådet har som mål også å innlemme omsett litteratur. Ved sist tildelingsrunde, der 380 skulebibliotek vart med i ordninga, valte vi å ikkje prioritere omsett litteratur for å få med fleire skulebibliotek. I vårt innspel til statsbudsjettet for 2025 har vi bedt om 13 millionar til styrking av ordninga for å kunne nå minst 700 skular og innlemme omsett litteratur. Det er i dag alt for store forskjellar i kva tilgang barn og unge har til litteratur, ut frå kor dei bur, kva skule dei går på og kva familie dei er født inn i. Kulturrådet kan bidra med å fylle bokhyllene. Så må stat og kommune syte for eit anna viktig poeng i Skjerdingstad og Tveits innlegg: Gode formidlarar må på plass, skulebibliotekarar med høgare stillingsbrøk enn i dag, og som er inkludert i skulen si heilskaplege pedagogiske tenking.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Torgersen-saken

Bjørneboe er et sidespor

I Klassekampen 17. oktober 2026, spør avisa Bjørn Olav Jahr «Hvorfor tok så mange på seg å forsvare en mann (Fredrik Fasting Torgersen, min merknad) rettsvesenet hadde funnet skyldig i drap og voldtekt?» Jahr svarer: «For en del av medlemmene i Forfatterforeningen ble Torgersen en slags kjæledegge. En østkantgutt som både skrev dikt og malte bilder. Det var det nok mange kulturpersonligheter som satte pris på.» Siden 1893 har det litterære råd i foreningen som oftest fått kritikk for å være for strenge. Jeg vil ikke kommentere den nedlatende stilen, jeg vil bare referere det avisa skriver videre: «Støtteerklæringene fra forfattere kom som perler på ei snor.» Deretter nevnes åtte medlemmer av Den norske Forfatterforening (DnF), som for øvrig tilhører høyre-, sentrum- og venstresida i norsk politikk, som ytrer seg til støtte for Torgersen i løpet av femti år. En av dem er jeg. Ifølge avisa, Jahr og Tore Rem, er det engasjementet til Jens Bjørneboe (1920–1976) som har fått oss på kroken.

Dialog

Inn i varmen igjen

Tirsdag 27. oktober ringte statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb sammen til Russlands president Vladimir Putin. Samtalen skjedde i samråd med Ukraina, og målet var å få fredsforhandlingene i gang igjen. Uka før fikk jeg en god nyhet. Jeg ble tidligere i år ekskludert fra Nei til Atomvåpen. Men 15. oktober opphevet styret eksklusjonen. På samme møte vedtok styret nye retningslinjer for kontakt med utenlandske myndigheter.

Datasenter

Et par spørsmål

Er datasentre virkelig grønn «industri»? De «produserer» vel ikke noe? Er det grønt å være storforbrukere av strøm? Datasentre er kritisk infrastruktur, sier digitaliseringsministeren. Strømmen er også kritisk infrastruktur, men den er tatt på børs og er blitt for dyr for svært mange av oss som bor i Norge og for mange som driver næringsvirksomhet. Gir ferdigbygde datasentre mange arbeidsplasser? Gir de trygghet for oss som bor her? Hva hender med datasentrene dersom strømmen går? Skal de da drives og kjøles ned av aggregater drevet av fossile brensler? Hva med naturen vi mennesker er helt avhengige av? Politikerne er opptatt av vekst, men skal vekst fortsatt være det viktigste i et land der vi allerede forbruker langt mer enn det som er bærekraftig? Hva slags liv gir det oss at vi har hundrevis av datasentre? Jeg oppfordrer norske politikere, og særlig regjeringen, som ser ut til å mene at datasentre nærmest er svaret på «alt», til å gi oss gode og forståelige svar! Fort!.