Trenger du hjelp til å komme i jobb? Da kan et av Navs arbeidsmarkedstiltak være løsningen. Det kan være alt fra jobbsøkerkurs til arbeidstrening. Men det er ikke alltid Nav selv som driver tiltaket.
«Vi har mye på anbud i dag. Nå åpner vi for anbud for alle.»
Det sa daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) til NRK i 2014.
Ved å sette flere av Navs tiltak ut på anbud, skulle regjeringen Solberg få bukt med ledigheten. Fra før var enkelte tiltak konkurranseutsatt. Nå åpnet regjeringen for at kommersielle aktører kunne konkurrere om kontraktene til alle oppfølgings- og avklaringstiltak.
Både LO og NHO protesterte. Men Eriksson mente at det ville øke mangfoldet.
«Jo flere aktører, jo bedre vil man kunne dekke variasjonen i brukernes avklarings- og oppfølgingsbehov», het det i høringsnotatet.
Klassekampen har undersøkt hvordan satsingen gikk: Over halvparten av pengene Nav bruker på å kjøpe inn tiltak gjennom anbud, går nå til kommersielle selskap. Tre giganter sitter igjen med 31 prosent av pengene. Stikk i strid med målet om flere aktører, har antall selskaper Nav kjøper tjenester fra, minket siden 2019.
De store blir større
Det er Navs fylkeskontorer som setter tiltak ut på anbud. De kan gi oppdrag til offentlige selskap og private – både ideelle og kommersielle. Tre kommersielle troner på topp blant de private når vi teller pengene: Falck Norge, Ifront Karriere og Joblearn.
Markedsandelen til de store har økt: I 2019 mottok de tre største kommersielle leverandørene 24,6 prosent av pengene Nav brukte på anbudsutsatte tiltak. Da var Din Utvikling størst. I 2023 hadde de størstes andel økt til 31,1 prosent, og Falck Norge hadde seilt opp fra tredje til første plass etter å ha kjøpt opp Din Utvikling.
Falck Norge fikk i 2023 aleine mer av Navs anbudspott enn alle de ideelle aktørene til sammen.
De siste årene har det også blitt færre aktører: I 2019 kjøpte Nav tjenester fra 257 ulike tilbydere. I 2023 var antallet redusert til 149. Både de private og offentlige selskapene har blitt færre.
– Jeg skal ikke si at det var det som var ambisjonen, sier Dagfinn Olsen, arbeidspolitisk talsperson i Frp i dag, før han fortsetter:
– Ambisjonen var i hvert fall at det skulle være god kvalitet i det som utføres. Jeg tror ikke kvaliteten har blitt dårligere, selv om det har blitt færre aktører.
Nav: Mangfold ikke målet
Jan Erik Grundtjernlien er avdelingsdirektør i arbeids- og velferdsdirektoratet. Han sier at det viktigste for Nav er å ha det beste tilbudet for brukerne.
– Vil dere ha mangfold blant leverandørene?
– Mangfold er ikke noe mål i seg selv, men selvfølgelig er det bra å ha flere. Kvalitet teller 80 prosent, pris 20, og vi har et system som legger opp til at mange ulike aktører har mulighet til å levere.
Grundtjernlien understreker at Nav følger regelverket for offentlige anskaffelser, som ikke har særlige ordninger for mangfold blant eierne.
– Vår gjennomgang viser at 31 prosent av pengene Nav brukte på anbudsutsatte tiltak i 2023, gikk til tre kommersielle selskap. Er det et problem?
– Nei, det er ikke noe problem i seg selv, og mer enn to tredeler går jo til andre.
– Finnes det en tålegrense for hvor stor en leverandør kan bli?
– Hadde vi hatt én leverandør, ville det åpenbart vært sårbart. For oss er det aller viktigst å ha et godt tilbud som hjelper folk å komme i jobb, og så må vi følge loven i hver enkelt anbudsprosess.
Falck eies fra Danmark
Falck Norge er den private tiltaksbedriften Nav bruker mest penger på. Falck tilbyr også helsetjenester og kontrolleres av den danske næringsdrivende stiftelsen Lundbeckfonden, som har 58 prosent av aksjene.
Investeringsselskapet til den danske milliardær-familien Kirk Kristiansen er også tungt inne på eiersida. Familien, som har blitt rik gjennom Lego, er oppført med 28 prosent av aksjene. De resterende aksjene eies av Trygdhedsgruppen, som blant annet står bak Tryg forsikring.
Falcks posisjon som tiltaksbedrift i Nav springer ut av det tidligere norske selskapet Din Utvikling.
I 2019 måtte Din Utvikling rydde opp i egne rekker da det kom fram at selskapet engasjerte selvstendig næringsdrivende i stedet for å ha fast ansatte. Etter en fusjon i 2021 ble Din Utvikling kjøpt opp av det danske Falck-konsernet.
Arne Due-Hansen, direktør for strategisk eierskap i Lundbeckfonden, kan ikke uttale seg om arbeidsmarkedstiltak, men sier at stiftelsens investeringsstrategi er å velge globale ledere innenfor helse. De er eiere på kommersielt grunnlag, og selskapene skal helst ha potensial til å bli børsnotert.
– Det er ikke besluttet, men vi har en ambisjon om at Falck på et tidspunkt skal på børs, sier han.
I en e-post til Klassekampen skriver Annie Schur, direktør for karrieretjenester i Falck Norge, at arbeidsmarkedstiltak er et av kjerneområdene til Falck Norge.
«Vi har gjennom tusenvis av deltakerevalueringer fått utrolig mange positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Og det sier så mye om vårt samfunnsoppdrag – et oppdrag vi aldri gir opp!»
Milliardærbrødre gikk inn i Ifront
Den nest største tiltaksbedriften er selskapet Ifront Karriere. Bak dette står de norske milliardær-brødrene Kristian og Roger Adolfsen. Brødrenes selskap Hero var sentral under flyktningkrisa i 2015, og de to har også slått seg opp innen hotell- og eiendomsbransjen.
I 2020 gikk Adolfsen-brødrene sammen med ledelsen i tiltaksbedriften Ifront Karriere og kjøpte opp selskapet. Ifront Karriere hadde allerede avtaler med Nav. Fra 2020 og ut 2022, som er siste tilgjengelige årsregnskap, var det samlede driftsresultatet på tolv millioner kroner. I denne perioden er 5,6 millioner kroner tatt ut av Ifront Karriere gjennom konsernbidrag.
I en e-post til Klassekampen skriver Kristian Adolfsen at de gikk inn med kapital etter forespørsel fra ledelsen, som ønsket å satse på Ifront Karriere da selskapet ble skilt ut fra Sonans. Adolfsen viser til Thomas Spidsberg Rye, deleier og administrerende direktør i selskapet, for videre spørsmål.
Rye understreker i en e-post at Nav legger stor vekt på kvalitet i anbudskonkurransene. Han skriver at Ifront Karriere bruker mye ressurser på faglig utvikling, og peker på dette som en årsak til at de vinner anbud.
Skoleduo bak Joblearn
Joblearn er den tredje største av Navs private tiltaksleverandører. Løvenskiold-familien, med brødrene Peder og Nicolai i spissen, eier aksjemajoriteten i Joblearn gjennom konsernet Intendia. Reidar og Gunnar Holsts legat eier 38,5 prosent.
Intendia har bakgrunn i privatskolebransjen, da under navnet Anthon B Nilsen Utdanning.
Konsernet sto bak den private høyskolen Westerdals, som i 2017 ble dømt til å tilbakebetale 30 millioner kroner til tidligere studenter etter konflikt om skolepengesatsene.
På tampen av året endret konsernet navn til Intendia Group. I en pressemelding het det at Intendia skulle «spille en større rolle innenfor arbeidsmarkedstrening og voksenopplæring både i og utenfor Norge». Sju år seinere står konsernet bak Joblearn.
Med unntak av 2021, som var et godt år, viser alle de siste fem innsendte regnskapene tap for Joblearn. Joblearn er verdsatt til 55,5 millioner i regnskapet til Intendia Holding. Intendia har eierinteresser i utdanning og arbeidstrening i Norge og Sverige, og omsatte for rett over en milliard kroner i 2022.
Nicolai Løvenskiold presiserer i en e-post at Intendia begynte med arbeidsmarkedstrening allerede i 2012, da de kjøpte Reaktorskolen fra ISS i Norge og Medlearn i Sverige.
Catherine Brun, administrerende direktør i Joblearn, skriver i en e-post til Klassekampen: «[ …] vi som tiltaksleverandør setter stor pris på å kunne bidra til å bistå mennesker i deres prosesser i forhold til arbeidsliv.»
– Hvorfor fortsetter dere å satse på arbeidsmarkedstiltak når det ikke er så god butikk?
«Intendia ønsket å videreutvikle virksomheten slik at NAV, de arbeidssøkende, de ansatte, samfunnet og eierne fikk et tilfredsstillende utbytte. Alle, kanskje bortsett fra eierne, har fått et tilfredsstillende utbytte av vårt arbeide.»
Brun skriver videre at selskapet måtte gjennomføre en omstilling etter at de fikk færre oppdrag fra Nav i 2018 og 2019. Hun peker på at det også i 2022 var et underskudd, men håper at det veies opp av et overskudd i 2023.