Frida Holsten Gullestad

Håvard Yttredal

#fff

#000

De dårlige tidene blir forlenget, både for de som oppfører bygg og de som tegner dem. Torsdagens rentebeslutning ble en skuffelse for de som lenge har håpet på kutt. Renta blir på 4,5 prosent, hvor den har ligget i over et år.

De siste årene har ledigheten blant arkitekter skutt i været, ifølge tall fra Nav. Siden juli 2022 har tallet på arbeidsledige arkitekter økt fra 100 til 485.

– Det er et presset jobbmarked, hvor det er vanskelig å få sommerjobb, sier Hedda Opdahl, arkitektstudent i Trondheim.

Klassekampen møter henne og Jesper Lunøe Hareide på tegnesalen på Gløshaugen på NTNU. De leder arkitektstudentene på NTNU sin linjeforening «Broderskabet». De arrangerer fester, bedriftspresentasjoner, kurs og debattmøter for studentgruppa på rundt 500 personer.

Vanligvis er studentene i sommerjobb etter det tredje studieåret, men i år har jakta gått trått. Opdahl, som er tredjeårsstudent, har fått sommerjobb i byggebransjen, men ikke som arkitekt. Hareide, som er andreårsstudent, har landet en praktikantstilling på et lokalt kontor.

Også praksisplasser i studiet er det vanskeligere å finne. Studentene skal ha 12 uker i praksis, 6 uker på arkitektkontor og 6 uker på byggeplass, men dette er det utfordrende å få tak i, ifølge Hareide. Mange har også tatt et års pause i studiene for å jobbe på et arkitektkontor.

– Arkitektkontorene ønsker disse studentene, men ingenting er utlyst, sier Opdahl.

De to NTNU-studentene merker seg forskjellen til andre studielinjer på Gløshaugen, hvor studentene får jobbtilbud et halvår før de går ut.

Det er ikke sånn at folk står i kø for å ansette oss akkurat nå.

Møter et dødt jobbmarked

Den høye renta rammer en byggebransje i knestående.

Til tross for at Norges Bank seinest i januar signaliserte et rentekutt i mars, kunngjorde banken i går at styringsrenta holdes uendret på 4,5 prosent. Der har den ligget i over et år, etter 14 rentehevinger siden pandemien.

Særlig byggebransjen har lidd under en kombinasjon av høye renter og økte byggekostnader.

– Dette var en svært tung beskjed å få fra Norges Bank. Det glimtet vi har sett av optimisme i nyboligmarkedet nå i vinter, kan forsvinne som dugg for sola, sier Nina Solli, leder i NHO Byggenæringen.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa på en pressekonferanse i går at økonomien ikke har utviklet seg slik sentralbanken ventet og at de derfor utsetter det forventede rentekuttet.

– De siste månedene har vi fått informasjon som tyder på at prisveksten kan bli klart høyere framover enn vi tidligere har anslått, sa hun.

Prisveksten i februar landet på 3,6 prosent sammenliknet med året før, mer enn det forventede 2,6 prosent.

Sentralbanken peker på at lønnsveksten i 2024 endte på 5,6 prosent, som var høyere enn de ventet, og at prisveksten, særlig på mat, har vært høyere enn anslått. Samtidig melder alle næringer, utenom bygg og anlegg, at de venter økende aktivitet fram mot sommeren.

Nå varsler sentralbanken to rentekutt i år, med en liten sjanse for at det første kommer før sommeren og større sannsynlighet for at det kommer i september. Samtidig understreker Norges Bank at det er usikkert.

Renta rammer byggebransjen

Team Trump til Norge i hittil ukjent rapport: Fordel å være utenfor EU

«Kilder nær Trump har signalisert overfor ambassaden at det kan være en fordel for Norge at vi ikke er medlem av EU», heter det i rapporten den norske ambassaden i Washington sendte hjem i november.

Rapporten, som Klassekampen har fått innsyn i, behandler Trumps handels­politikk. Grunnlaget er blant annet «samtaler med ulike kontakter i og utenfor Trump-kretsen» i tida før og etter det amerikanske presidentvalget 5. november.

Uka etter Trumps valgseier ble ambassadens vurderinger sendt til en rekke personer i det norske diplomatiet og embetsverket.

«Ambassaden har snakket med kilder som har god innsikt i utformingen av Trumps handelspolitikk og beskjeden er tydelig: USAs handelspartnere må forberede seg på drastiske tiltak», heter det i rapporten.

Den er skrevet av Martin Aamodt Stensland, spesialutsending for næring og fiskeri ved ambassaden.

Mange av rapportens spådommer har slått til, blant annet om toll mot Mexico og Kina og sabelrasling overfor EU. Rapporten vektlegger president Donald Trumps ønske om å innføre toll som speiler satsene amerikanske eksportører møter i utlandet. Trump har varslet at toll­murer på dette grunnlaget vil innføres 2. april.

Rapporten peker på EU som særlig utsatt fordi de eksporterer mye mer til USA enn de importerer.

Trump uttalte i slutten av februar at EU er «laget for å ødelegge for USA», og at EU får det veldig bra til. Han varslet at 25 prosent toll på varer fra EU ville bli kunngjort «ganske snart».

Team Trump: Fordel å være utenfor EU

Anne Kari Hinna

Prisveksten kan stå i veien for LO sitt krav om økt kjøpekraft.

Når lønnsoppgjøret skal i gang om tre dager, er den forventede prisveksten et av de viktigste tallene partene forholder seg til.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) leverer tall som begge sider av forhandlingsbordet skal legge til grunn for sine krav. Årets rapport ble lagt fram i foreløpig versjon 14. februar. Der anslår utvalget at prisveksten for 2025 blir 2,5 prosent. I dag blir anslaget oppdatert.

Ferske tall slår fast at prisveksten fra februar 2024 til februar 2025 var 3,6 prosent, langt over ventede 2,6 prosent. Det kan få konsekvenser for TBUs anslag.

– Slik det ser ut nå, kan ikke TBU annet enn å heve prognosen, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

– Den generelle prisveksten i norsk økonomi er sterkere enn alle hadde sett for seg, ikke minst Norges Bank, sier han.

TBU-leder Geir Axelsen kan før møtet i dag, som starter klokka 11, ikke si mye utover at de nye inflasjonstallene vil bli diskutert.

I tillegg til de nye inflasjonstallene skal TBU ta hensyn til oppdaterte anslag for blant annet valutakurs, strømpris og oljepris før utvalget konkluderer.

Det er industriens lønnsomhet som bestemmer lønnskravene.

Kan bli vanskeligere å styrke kjøpekrafta

I flere uker har USAs president Donald Trump truet med å innføre toll mot EU. I slutten av februar sa han at han «ganske snart» vil kunn­gjøre en toll på 25 prosent.

Det uroer næringslivet og politikere også i Norge, fordi norske bedrifter kan rammes av eventuelle mottiltak fra EU. Halvard Haukeland Fredriksen, professor i europarett ved Universitetet i Bergen, tror imidlertid at EU ønsker å skjerme Norge. Men da må de kunne argumentere for hvorfor Norge får spesialbehandling.

– EU trenger en holdbar begrunnelse for å ikke ramme Norge. De trenger en begrunnelse som Canada, Sveits og Storbritannia vil anerkjenne. De må kunne anerkjenne at det er riktig å særbehandle Norge, sier han.

Jussprofessor Finn Arnesen ved Universitetet i Oslo mener EØS-avtalen antakeligvis er god nok grunn til å la Norge slippe, noe han og kollega Hans Petter Graver har argumentert for i en kronikk i NRK.

Det er Halvard Haukeland Fredriksen mindre sikker på.

EUs første mottiltak vil etter alt å dømme være en straffetoll rettet direkte mot amerikanske varer. Denne vil ikke ramme Norge

– Dette er bare Trump som tenker «Nei, faen heller. EU, de skal få svi». Det betyr at tollen er i strid med WTO-avtalen. Da kan EU si at derfor innfører vi en straffetoll, sier Arnesen.

For å skjerme egen industri fra konsekvensene av handelskrigen kan EU også innføre såkalt beskyttelsestoll. Det er denne som kan skape trøbbel for norske bedrifter.

Tror EU vil skjerme Norge fra toll-effekt

Utsiktene til handelskrig mellom EU og USA uroer norske bedrifter.

– Vi er vant til å omstille oss, men dette er ekstremt, sier Emma Østerbø, som leder næringsklyngen NCE Manufacturing.

Klyngen jobber med rammevilkår og kompetanseutvikling for 60 vareproduserende bedrifter i Gjøvik-regionen. Tyngdepunktet ligger i Raufoss, hvor medlemmer som Nammo og bildelprodusenten Benteler holder til.

Onsdag forrige uke varslet USAs president Donald Trump at 25 prosent toll på EU-varer skulle kunngjøres «ganske snart». Dersom EU svarer med en tollmur som holder Norge på utsida, kan nettopp bildeler bli hardt rammet.

– Vi har få medlemmer som eksporterer til USA, så det er en toll fra EU vi er mest bekymret for, sier Østerbø.

– Hvor mange arbeidsplasser er det snakk om?

– Tusen arbeidsplasser vil forsvinne over natta, men det er mye aktivitet rundt disse bedriftene også. Vi anslår at Gjøvik-regionen totalt kan miste mellom 6000 og 8000 arbeidsplasser, sier Østerbø.

Hun forteller at bedriftene venter spent, men at det er lite de kan gjøre for å forberede seg på en eventuell tollmur. Verken satser, hvilke varer som vil rammes, eller om Norge vil havne på innsida, er kjent.

Tusenvis kan miste jobben

En av Skole-Norges viktigste stillinger skal snart besettes: Direktøren for Utdanningsetaten i Oslo har ansvar for 64.000 grunnskoleelever og 20.000 videregåendeelever.

Oslos lærere trenger en direktør som kan skjerme dem fra «uønskede politiske initiativ», mener fylkesleder David Løvbræk i Norsk Lektorlag Oslo.

– Det finnes mange eksempler på at byrådet eller bystyret vedtar ting som påvirker hvordan lærere er nødt til å utøve yrket sitt, sier Løvbræk.

Marianne Lange Krogh, leder i Utdanningsforbundet i Oslo, stiller seg bak budskapet. Hun vil ha en direktør som er tydelig i møte med politikerne.

– Vi trenger noen som tør å si at vi er nødt til å få arbeidsro, at nå er det for eksempel vold og trusler i skolen som er viktig, og at vi trenger noe annet enn det politikerne ser for seg akkurat da, sier hun.

Krogh mener den nye direktøren må ha kjennskap til og respekt for sektoren.

– Skoler er veldig komplekse organisasjoner, og i Oslo har vi alt i spennet mellom Jeriko barneskole og Kuben videregående, sier hun.

Blant de 21 kandidatene finner vi én søker fra Utdanningsetaten sentralt. Det er Marianne Mette Stenberg, som i dag leder divisjon for kompetanseutvikling og elevrettigheter.

Vi har ikke noe behov for at ­politikere skal detalj­styre.

Oslos lærere ber om å bli skjermet fra politisk støy

Lars Vegstein

Pål Hellesnes

Anna Krokene

Ida Søraunet Wangberg

Peggy Hessen Følsvik går av som LO-leder. Fellesforbundet-leder Jørn Eggum ligger an til å overta stafettpinnen. 

Peggy Hessen Følsvik går av på kongressen i mai. Det bekrefter Følsvik selv overfor Klassekampen.

Følsvik tok over da daværende LO-leder Hans-Christian Gabrielsen døde uventet i 2021.

Følsvik forteller at hun skal fortsette i LO etter at hun går av som leder.

– Jeg må diskutere hva slags arbeidsoppgaver jeg kan gjøre. Det er mer enn nok å holde på med. Så har jeg sagt at når vi åpner det nye besøkssenteret for ungdom, kanskje kan jeg ta vakter der, det vil nesten være tilbake til det jeg gjorde før jeg ble tillitsvalgt, å være i førstelinja og treffe folk.

Sissel M. Skoghaug tar gjenvalg som første nestleder på kongressen i vår. Fra før er det klart at Steinar Krogstad ikke tar gjenvalg i vervet som andre nestleder. Krogstad har bakgrunn fra Fellesforbundet.

Det er nettopp Fellesforbundet som ligger an til å overta stafettpinnen når Følsvik går av. Kilder tett på prosessen bekrefter overfor Klassekampen at Fellesforbundet-leder Jørn Eggum overtar vervet som LO-sjef etter Følsvik.

Peggy Hessen Følsvik går av som LO-leder

I en uttalelse fredag uttrykker Lærerprofesjonens etiske råd sin støtte til lærer Pål Finstad, som ved nyttår ble tvangsflyttet fra Trosterud skole i Oslo.

Beslutningen om å flytte ham kom etter at han og åtte andre varslet om skolens ledelse og arbeidsmiljø.

 at Finstad mottok en skriftlig advarsel etter at han for en periode valgte vekk Ipad i undervisningen. Han hadde akkurat overtatt en tredjeklasse som sleit med å lese og skrive og mente de ville ha nytte av å bruke penn og papir.

– De profesjonsetiske problemstillingene i saken dreier seg om lærerens metodefrihet og skjønnsutøvelse, og det er viktig å løfte disse og vise støtte, sier Birgitte Fjørtoft, som leder det etiske rådet.

Samtidig som han fikk Ipad-advarselen, mottok Finstad en skriftlig advarsel fordi han brukte hodeplagget sixpence inne.

Fjørtoft understreker at de bare kjenner saken gjennom media og at mandatet deres handler om profesjonsetikk. Rådet involverer seg ikke i saksgangen.

«Saken løfter flere prinsipielle profesjonsetiske problemstillinger, blant annet lærerens metodefrihet, skjønnsutøvelse og ytringsfrihet. Lærerprofesjonens etiske råd mener det er nødvendig å synliggjøre disse», heter det i uttalelsen.

Rådet uttaler seg med utgangspunkt i Lærerprofesjonens etiske plattform, som er et felles etisk grunnlag for lærere og ledere på barnehager og skoler.

Vi håper han har støtte i fagforeningen sin.

Etikkråd støtter tvangsflyttet Trosterud-lærer

7 kroner og 75 øre. Så mykje meir vil LO krev i timen.

Det går godt i norsk industri, men overskotta har i større grad hamna hos eigarane enn tidlegare, ikkje dei tilsette. Det er ikkje LO-leiar Peggy Hessen Følsvik særleg fornøgd med.

– Slik kan me ikkje ha det, over tid, sa Følsvik, då ho i går talte til LOs representantskap i Oslo.

 ho viste til, som har falle frå over 80 prosent gjennom mange år til 72,5 prosent i 2024.

Følsvik veit ho ikkje kan ta igjen alt i eitt lønnsoppgjer og poengterte at LO er ansvarlege når dei snart møter NHO i lønnsforhandlingar. Men ho understreka samstundes at LOs medlemmar og resten av norske arbeidsfolk skal ha eit godt lønnsoppgjer i 2025.

Auka kjøpekraft gjennom generelle tillegg.

Ekstra låglønnstillegg til dei som ligg lågast.

Nyleg la Teknisk berekningsutval (TBU) til grunn at konsumprisveksten blir 2,5 prosent i år.

For å auka kjøpekrafta for ein industriarbeidar må LO dermed ha eit lønnstillegg i timen på over 7 kroner og 75 øre, som gir ein lønnsvekst på 15.115 kroner i året.

LO krev over 7 kr og 75 øre meir i timen

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad ser ut til å få gehør for sitt 

av Norges Banks mandat. Sjeføkonom Torbjørn Eika i KS og tre 

 er blant dem som har stilt seg bak initiativet.

Bakteppet er de 14 rentehevingene siden slutten av pandemien og fem år med kraftig kritikk av pengepolitikken fra blant andre Bjørnstad.

Etter at Bjørnstad lanserte forslaget i Klassekampen 6. februar, stilte Rødt-leder Marie Sneve Martinussen skriftlig spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Fredag ettermiddag, dagen etter at sentralbanksjefen 

 for en slik gjennomgang i sin årstale, kom svaret:

«Nå som inflasjonen kommer ned og nærmere målet, vil det være hensiktsmessig å høste erfaringer og etter hvert fastsette et tidspunkt for en gjennomgang av mandatet for pengepolitikken.»

Rødt-leder Martinussen er fornøyd med det signalet.

– Det er veldig bra at vi nå får en ordentlig diskusjon om pengepolitikk i Norge, for de siste årene har renteøkninger gitt store kostnader for norske familier, sier hun.

Martinussen mener evalueringen bør gjøres av eksterne og at blant andre partene i arbeidslivet bør være med.

Stoltenberg vil også se Norges Bank i kortene

Tom Henning Bratlie

Etter 14 raske rentehevinger åpner Norges Bank-sjefen for nye renteregler.

Etter 14 rentehevinger på to år og ramsalt kritikk av Norges Banks rentepolitikk tok LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til orde for en 

 fra ledende forskere ved Statistisk sentralbyrå.

I går holdt sentralbanksjef Ida Wolden Bache sin årstale, hvor hun sa at en evaluering kunne være en god idé. Hun pekte på muligheten til å «ta innover seg ny innsikt» og at en evaluering «vil kunne styrke den demokratiske forankringen av mandatet for pengepolitikken».

Bache viste til at mandatet til Canadas sentralbank blir evaluert hvert femte år. Hun understreket at evalueringer i Norge også bør skje på tidspunkter som er bestemt på forhånd, slik tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem tok til orde for i et regjeringsoppnevnt utvalg fra 2017.

– Det ville bidra til forutsigbarhet og at det i mindre grad kan oppstå tvil om sentralbankens uavhengighet. Det vil ikke være ønskelig å havne i en situasjon der mandatet blir tilpasset enhver aktuell problemstilling, sier Bache til Klassekampen.

Ifølge Bache har prisveksten de siste årene vært drevet av to forhold: tilbudssidesjokk, eksempelvis forstyrrelser i forsyningskjedene under pandemien og høyere energipriser som følge av krigen i Ukraina, og høy etterspørsel, blant annet som følge av finanspolitikken og lave renter under pandemien.

Snart kan nye tollmurer by på enda et sjokk.

– Vi har ment at det har vært riktig å sette opp renta i møte med disse forstyrrelsene. Dersom vi ikke hadde gjort det, kunne vi risikert at prisene hadde fortsatt å stige raskt, blant annet fordi kronekursen kunne svekket seg mer. Ikke minst i lys av at renta ble satt opp i mange av landene rundt oss, sier Bache.

– Hvor mye kan styringsrenta egentlig påvirke kronekursen?

Det er helt riktig at vi ikke kan påvirke prisene i utlandet.

Klar for å bli kikket i kortene

Flere SSB-forskere mener tida er inne for å evaluere rentepolitikken.

Samme vår som Jens Stoltenbergs første regjering innførte handlingsregelen, fikk Norges Bank et inflasjonsmål å styre renta ut fra.

Sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad har lenge kritisert Norges Bank for å ha sett seg blind på inflasjonsmålet og ikke prioritert sentralbankens andre mål om å holde sysselsettingen høy. Han mener folk flest har måttet betale en unødvendig høy pris etter 14 rentehopp i møte med en prisvekst som i stor grad har vært importert fra utlandet.

For seks år siden kom tidigere sentralbanksjef Svein Gjedrem, som ledet Sentralbanklovutvalget, med råd om å jevnlig evaluere Norges Banks mandat og forvaltningen av det.

, som ber finansminister Jens Stoltenberg sette i gang.

Nå får Bjørnstad støtte fra flere forskere og økonomer i Statistisk sentralbyrå (SSB).

De er ikke nødvendigvis enige i at rentehevingen de siste åra har vært feil, men støtter behovet for en gjennomgang av pengepolitikken. Ingen av dem uttaler seg på vegne av SSB.

– Jeg synes det høres fornuftig ut med en gjennomgang av mandatet nå. Gjedrem-utvalget foreslo at man skulle vurdere utøvelsen pengepolitikken hvert tredje år, og at man hvert femte år skulle vurdere retningslinjene for pengepolitikken, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB.

– De siste tre årene har vi hatt et helt uvant – og uventet – forløp for både priser og rentesetting i de fleste industrilandene. Det er nyttig å gå gjennom disse erfaringene og vurdere om de tilsier justeringer av retningslinjene, sier han.

Verdens energi­priser ­bestemmes ikke i Norge.

Vil kikke Norges Bank i kortene

Line Ørnes Søndergaard

Finanspolitisk utvalg er ikke nådig med mange av regjeringens satsinger. I går da det fram sin årlige rapport:

Den ambisiøse havvindplanen må stanses, det nylige momskuttet på vann og avløp var ikke særlig smart, CO₂-kompensasjonsordningen og regjeringens havvind- og batterisatsinger bør skrotes, og den omstridte sykelønnsordningen, som Arbeiderpartiet har slått ring rundt, bør endres.

– Det som ligger som en rød tråd gjennom hele vår utredning, er behovet for effektiv bruk av samfunnets ressurser, og at det er viktigere enn noen gang, sier utvalgsleder Ragnar Torvik til Klassekampen.

Torvik, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, peker på to ressurser som spesielt viktige.

– Den ene er arbeidskraft, og den andre er elektrisk kraft, sier han.

Da finansminister Jens Stoltenberg (Ap) mottok rapporten, understreket han forskjellen mellom fag og politikk, og at faglige anbefalinger noen ganger er politisk umulige å følge opp. Samtidig:

– Jeg har vært med på noen prosesser der det som var faglig anbefalt, men vurdert som politisk umulig, etter noen år viste seg å likevel være politisk mulig, sa han og ramset opp eksempler, før han takket for rådene og gikk.

Utvalgets forslag om arbeidskraft består av to deler. Den ene er tiltak mot at arbeidskraft blir subsidiert inn i ulønnsomme næringer, som for eksempel havvind. De andre tiltakene skal øke tilbudet av arbeidskraft gjennom trygde- og skattesystemet.

Stoltenberg takket, bukket og gikk sin vei

– Helt gale

Forskere fant betydelige innslag av «fake news» i snakkis-boka «Landet som ble for rikt».

I boka «Landet som ble for rikt» beskriver tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte perioden 1991–2013 som en gullalder. En kronglete etterkrigstid med overregulering av markedene var erstattet av voldsom økonomisk vekst. Spørsmålene boka stiller, er hvorfor den tidas framgang glapp, og hvordan vi kan komme tilbake dit.

Problemet er at gullalderen aldri har eksistert, skriver Statistisk sentralbyrå-forskerne Erling Holmøy og Olav Slettebø i en 

Holte har brukt BNP-tall fra Maddison-prosjektet ved Universitetet i Groningen, som tilbyr tall tilbake til 1800-tallet.

– Tallene han bruker, er rett og slett helt gale. For årene 1991–2011 er Holtes tall for BNP per innbygger, korrigert for prisvekst, mellom 2,9 og 3,2 prosentpoeng høyere tallene fra SSB. Hvert eneste år, sier Holmøy.

De årlige forskjellene akkumuleres over tid. Resultatet er at norsk BNP i 2013 blir 2,8 ganger 1990-nivået, ifølge Maddison-tallene, mens SSBs statistikk viser et forholdstall på 1,5, skriver forskerne i kronikken.

– Det er ganske groteske avvik, så det er rart at dette ikke har vært oppdaget, og at man ikke har sjekket SSBs tall. Det er en diger feil, sier Holmøy.

– Er det åpenbart at det er Maddison-tallene som er gale?

– Det er bare én institusjon i verden som lager BNP-tall for Norge, og den heter ­Statistisk sentralbyrå. Sånn er det for i hvert fall alle de rike landene i verden i tida etter andre verdenskrig, sier Holmøy.

Forskere om «Landet som ble for rikt»: – Tallene han bruker, er rett og slett helt gale

Anniken C. Mohr

USAs president Donald Trump har gått til frontalangrep på internasjonale skattesamarbeid. Skatte- og ulikhetsforsker Gabriel Zucman ber resten av verden gå til motangrep.

På 40 år har den globale ulikheten eksplodert. Mens økonomien har blitt globalisert, følger skattereglene stort sett landegrensene. De superrike og selskapene deres kan velge å etablere seg der reglene passer dem best.

– En globalisert økonomi med utøylet skattekonkurranse, altså ingen koordinering mellom land, er en kraftig ulikhetsdriver. Det legger et voldsomt press på land, og særlig små land, om å kutte skattene for å tiltrekke seg formuer og unngå kapitalflukt, sier Gabriel Zucman.

Zucman er professor i samfunnsøkonomi ved École d’économie de Paris og er tilknyttet amerikanske Berkeley. Han leder i tillegg EU Tax Observatory.

– Det skaper et kappløp mot bunnen, hvor de som har vunnet på økonomisk globalisering – de multinasjonale selskapene og eierne deres – også vinner en andre gang, siden overskuddet deres skattlegges mindre og mindre. Samtidig må resten av befolkningen, pensjonister og middelklassen som ikke har tjent mye, eller til og med har tapt på globaliseringen, betale mer og mer.

Dette er bare én av flere mulige måter å organisere en globalisert økonomi på, påpeker Zucman. På oppdrag fra Brasil, som da hadde presidentskapet i G20, utarbeidet han et forslag til en global minsteskatt på verdens rikeste. Forslaget var klart i juni i fjor.

Utformingen er enkel: Har du formue over en viss grense, må du betale minst 2 prosent av den i skatt. Dersom du betaler mye i inntektsskatt fra før, vil ikke minstesatsen påvirke deg. Hvis du i stor grad har organisert deg vekk fra å betale skatt, kommer det en ekstraregning sånn at du når minimumsgrensa.

2 prosent vil ikke stanse eller reversere økningen i ulikhet, men det vil bremse den.

Ypper til skattekrig mot Trump

Åse Brandvold

Lærer Mari Ystanes Fjeldstad varslet. Så ble hun bestemt flyttet til en annen skole.

I slutten av oktober 2024 fikk lærer Mari Ystanes Fjeldstad et brev fra Utdanningsetaten i Oslo.

Budskapet i brevet var at arbeidsmiljøet hennes på Trosterud skole i Groruddalen ikke var forsvarlig. Det eneste mulige tiltaket, ifølge Utdanningsetaten, var å flytte henne til et annet arbeidssted.

– Dette var den fjerde gangen jeg fikk beskjed om å forlate skolen. Men denne gangen var det uten tilbudet om å bli hvis jeg lot være å ytre meg, sier Fjeldstad.

Fram til årsskiftet var Fjeldstad kollega med Pål Finstad på Trosterud skole. Klassekampen har tidligere skrevet om kontaktlæreren som i desember 2023 fikk en 

 fra rektor fordi han valgte å bruke blyant og papir framfor Ipad for sine tredjeklassinger en periode.

I februar 2024 varslet Pål Finstad, Mari Ystanes Fjeldstad og sju andre nåværende og tidligere ansatte ved Trosterud skole Utdanningsetatens varslingsråd om dårlig arbeidsmiljø og ledelsesproblemer ved skolen. Klassekampen har fått tilgang til varselet. Verken Fjeldstad eller Finstad ønsker å kommentere det, men de er informert om at vi omtaler det.

Varselet ble starten på en prosess som endte med at Fjeldstad og Finstad ble foreslått flyttet.

Mer enn hundre foreldre ved skolen engasjerte seg da flyttingen ble kjent før jul i fjor. De skrev protestbrev til skolens ledelse og Utdanningsetaten.

Etter dette fikk Mari Ystanes Fjeldstad en kort e-post om at hun ikke skulle flyttes.

Lærere som sier ifra om problemer i skolen, opplever selv å bli definert som problemet.

Skulle flyttes til annen skole

Jonas Henmo

Midt i en litauisk forsøplingsgransking står en norsk forretningsmann.

Før sommeren i fjor begynte det å stinke i landsbyen Skaidiškės sørøst i Litauen. En kjemisk lukt som ga smerter i øynene, kvalme og hodepine.

Slik beskriver en innbygger lukta til LRT, Litauens allmennkringkaster.

Lukta stammet fra anlegget til selskapet Eko Perdirbimas. Der blir det vasket, kvernet og produsert pellets av plastavfall. I samme bygning ligger også selskapet Retroplast, som sorterer plast.

Bak begge selskapene står en norsk plasteksportør og forretningsmann. Nå granskes selskapene for flere
miljølovbrudd.

Litauiske myndigheter bekrefter overfor Klassekampen at de samarbeider med Miljødirektoratet i Norge.

Det finnes ingen offentlig oversikt over hvilke selskaper som sender mest plastavfall ut av landet. Norge er imidlertid blant de største eksportørene til EU, bare slått av Storbritannia og USA.

Polymertrade er et av selskapene som eksporterer norsk plast til utlandet. Skiensmannen Per Haakonsen er daglig leder og eier 70 prosent av selskapet sammen med familiemedlemmer.

I 2024 eksporterte Polymertrade 8000 tonn plastavfall til Skaidiškės, forteller Haakonsen til Klassekampen.

Jeg har vært der flere ganger, og lukta har ikke vært i nærheten av det som beskrives.

Gransker norsk plast i Litauen

Etter en opprivende konflikt mellom Akademiet, som er Norges største privatskolekjede, og lærerne på skolen som inntil nylig het Akademiet Heltberg Ullevaal, har partene besluttet å gå hver til sitt. Skilsmissen var et faktum rett før jul, og privatskolen i Oslo er nå helt selvstendig.

– Heltberg og Akademiet har gjennom årene hatt et nyttig samarbeid. I den seinere tid har det oppstått uenighet om veivalg videre. Vi er derfor blitt enige om at det mest hensiktsmessige er at Akademiet og Heltberg går hver til sitt. Vi ønsker Akademiet lykke til videre, sier klubbleder Kjell Sjøberg ved Heltberg Private Gymnas.

Hilde Dramdal, en av Akademiet-eierne og tidligere daglig leder på Heltberg, velger nesten nøyaktig samme ord som Sjøberg.

«Samarbeidet har vært nyttig. I den seinere tid har det imidlertid oppstått uenighet om veivalg videre. Vi mener derfor at det mest hensiktsmessige er at Akademiet og stiftelsen går hver til sitt, og har derfor ikke tatt gjenvalg til styret. Vi ønsker stiftelsen lykke til videre», skriver hun i en e-post.

Håvard Yttredal

Artikler

Før fikk de jobbtilbud før de var ferdig uteksaminert. Dagens arkitektstudenter skal inn i en bransje som er i knestående.

Den høye renta rammer en byggebransje i knestående.

Team Trump til Norge i hittil ukjent rapport: Fordel å være utenfor EU

Kan bli vanskeligere å styrke kjøpekrafta

EU vil ikke ha toll på norske varer, tror jussprofessorer. Men da må unionen kunne si hvorfor Norge får spesialbehandling.

Beskyttelsestoll fra EU kan ramme Gjøvik-regionen hardt. Mellom 6000 og 8000 arbeidsplasser kan gå tapt, ifølge anslag.

Oslo-lærerne håper deres nye sjef kan gi dem arbeidsro. Nå er søkerlista klar.

Peggy Hessen Følsvik går av som LO-leder

Læreren som ble tvangsflyttet fra Trosterud skole, «har synliggjort sin profesjonelle integritet», uttaler Lærerprofesjonens etiske råd.

7 kroner og 75 øre. Så mykje meir vil LO krev i timen.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vil gå gjennom Norges Banks mandat.

Klar for å bli kikket i kortene

Flere SSB-forskere mener tida er inne for å evaluere rentepolitikken.

Ekspertutvalg slakter regjeringens aktive næringspolitikk og vil kutte i sykelønna. Finansministeren gikk før rapporten ble presentert.

Forskere fant betydelige innslag av «fake news» i snakkis-boka «Landet som ble for rikt».

Ypper til skattekrig mot Trump

Lærer Mari Ystanes Fjeldstad varslet. Så ble hun bestemt flyttet til en annen skole.

Midt i en litauisk forsøplingsgransking står en norsk forretningsmann.

Heltberg-lærerne anklaget Akademiet-kjeden for å kjøre skolen i grøfta. Nå har Norges største privatskolekjede trukket seg ut.

– Det er en av de mest fantastiske tingene med Ipad

Lærer tvangsflyttes etter å ha varslet: – Ikke hørt om liknende

Foreldre ved Trosterud slår ring om læreren som varslet om dårlig ledelse.

Hva snakker høyresida om når de snakker om «arbeidende kapital»? Svaret er kort og greit aksjer.

Ukjente toner

Milliardæren betaler 0,24 prosent i formuesskatt. Det er for mye, mener han.

Jussprofessor Ole Gjems-Onstads kritikk av formuesskatten mildnes ikke av at de rikeste i snitt kun betaler en tredel av den «egentlige» satsen.

Stordalen-familien skatter 0,08 prosent av formuen på 23 milliarder.

Før fikk de jobbtilbud før de var ferdig utek­sa­mi­nert. Dagens arki­tekt­stu­denter skal inn i en bransje som er i knestående.

Den høye renta rammer en bygge­bran­sje i knestående.

Team Trump til Norge i hittil ukjent rapport: Fordel å være utenfor EU

Kan bli vanske­li­gere å styrke kjøpe­kraf­ta

EU vil ikke ha toll på norske varer, tror jusspro­fes­sorer. Men da må unionen kunne si hvorfor Norge får spesial­be­hand­ling.

Beskyt­telsestoll fra EU kan ramme Gjøvik-regionen hardt. Mellom 6000 og 8000 arbeids­plasser kan gå tapt, ifølge anslag.

Oslo-lærerne håper deres nye sjef kan gi dem arbeidsro. Nå er søkerlista klar.

Peggy Hessen Følsvik går av som LO-leder

Læreren som ble tvangs­flyt­tet fra Trosterud skole, «har syn­lig­gjort sin profe­sjo­nelle in­tegri­tet», uttaler Lærer­pro­fe­sjonens etiske råd.

7 kroner og 75 øre. Så mykje meir vil LO krev i timen.

Finans­mi­nister Jens Stol­ten­berg (Ap) vil gå gjennom Norges Banks mandat.

Klar for å bli kikket i kortene

Flere SSB-forskere mener tida er inne for å evaluere rente­po­li­tikken.

Ekspert­utvalg slakter regje­ringens aktive nærings­po­litikk og vil kutte i sykelønna. Finans­mi­nis­teren gikk før rapporten ble presentert.

Forskere fant betydelige innslag av «fake news» i snakkis-boka «Landet som ble for rikt».

Ypper til skattekrig mot Trump

Lærer Mari Ystanes Fjeldstad varslet. Så ble hun bestemt flyttet til en annen skole.

Midt i en litauisk forsøp­lings­gransking står en norsk forret­nings­mann.

Heltberg-lærerne anklaget Akademiet-kjeden for å kjøre skolen i grøfta. Nå har Norges største privat­skole­kjede trukket seg ut.

– Det er en av de mest fantas­tiske tingene med Ipad

Lærer tvangs­flyt­tes etter å ha varslet: – Ikke hørt om liknende

Foreldre ved Trosterud slår ring om læreren som varslet om dårlig ledelse.

Hva snakker høyresida om når de snakker om «arbei­dende kapital»? Svaret er kort og greit aksjer.

Ukjente toner

Milli­ar­dæren betaler 0,24 prosent i for­mues­skatt. Det er for mye, mener han.

Jusspro­fessor Ole Gjems-Onstads kritikk av formues­skatten mildnes ikke av at de rikeste i snitt kun betaler en tredel av den «egent­lige» satsen.

Stordalen-familien skatter 0,08 prosent av formuen på 23 milliarder.

Før fikk de jobbtilbud før de var ferdig uteksaminert. Dagens arkitektstudenter skal inn i en bransje som er i knestående.

Den høye renta rammer en byggebransje i knestående.

Kan bli vanskeligere å styrke kjøpekrafta

EU vil ikke ha toll på norske varer, tror jussprofessorer. Men da må unionen kunne si hvorfor Norge får spesialbehandling.

Beskyttelsestoll fra EU kan ramme Gjøvik-regionen hardt. Mellom 6000 og 8000 arbeidsplasser kan gå tapt, ifølge anslag.

Læreren som ble tvangsflyttet fra Trosterud skole, «har synliggjort sin profesjonelle integritet», uttaler Lærerprofesjonens etiske råd.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vil gå gjennom Norges Banks mandat.

Flere SSB-forskere mener tida er inne for å evaluere rentepolitikken.

Ekspertutvalg slakter regjeringens aktive næringspolitikk og vil kutte i sykelønna. Finansministeren gikk før rapporten ble presentert.

Midt i en litauisk forsøplingsgransking står en norsk forretningsmann.

Heltberg-lærerne anklaget Akademiet-kjeden for å kjøre skolen i grøfta. Nå har Norges største privatskolekjede trukket seg ut.

– Det er en av de mest fantastiske tingene med Ipad

Lærer tvangsflyttes etter å ha varslet: – Ikke hørt om liknende

Hva snakker høyresida om når de snakker om «arbeidende kapital»? Svaret er kort og greit aksjer.

Milliardæren betaler 0,24 prosent i formuesskatt. Det er for mye, mener han.

Jussprofessor Ole Gjems-Onstads kritikk av formuesskatten mildnes ikke av at de rikeste i snitt kun betaler en tredel av den «egentlige» satsen.