Egentlig har jeg vel nesten gitt opp Beethovens kammermusikalske verk på moderne instrumenter. Selv ikke den største giganten skrev «evig» musikk, i betydningen at uttrykkene og de musikalske fortellingene er tidløse. Mange teksturer åpner seg kun med instrumenter fra Beethovens tid, og tonespråket fremstår fremmed med stålstrengede fioliner og flygler store som panservogner.
Tolkningstradisjonen er kanskje utdatert, men Beethoven kan knapt spilles bedre.