Flere aktører og mer konkurranse skulle gi oss et bedre og billigere togtilbud, var løftet da den borgerlige jernbanereformen «På rett spor» ble innført i 2017. Reformen førte blant annet til at svenske SJ trafikkerer de fleste strekningene nord for Oslo, mens britiske Go-Ahead driver strekninger sørvest for hovedstaden.
Sju år etter innføringen av reformen gir Riksrevisjonen kritikerne av reformen langt på vei rett: Siden 2016 har togtilbudet blitt dyrere og dårligere, stikk i strid med det den borgerlige regjeringen lovet. I rapporten som kom i forrige uke, slår Riksrevisjonen fast at det, til tross for økte bevilgninger, blir stadig flere forsinkelser og innstillinger på jernbanen. En viktig årsak som trekkes fram, er for dårlig samordning, og til dels motstridende interesser, mellom de ulike aktørene på jernbanen. Togselskapene ønsker for eksempel å tilby passasjerene flere avganger, og har i stor grad fått lov til det. Men flere avganger har gitt flere forsinkelser, særlig fordi feil på én avgang lettere forplanter seg og får større konsekvenser for andre avganger. Flere avganger gir også større behov for vedlikehold, noe det blir mindre tid til jo flere avganger som er presset inn i rutenettet.
Samtidig har det oppstått flere konflikter mellom de ulike aktørene innen jernbanen. I forrige uke ble det kjent at det statseide vedlikeholdsselskapet Mantena sier opp avtalen om å utføre vedlikehold på togene Go-Ahead bruker på Sørlandsbanen. Togene har et mye større behov for vedlikehold enn Mantena antok da de signerte kontrakten, og det har blitt dyrt for selskapet. Ifølge Mantena gir den dårlige infrastrukturen på Sørlandsbanen mer slitasje enn på andre strekninger, og mer slitasje enn før, ettersom det tidligere var vanlig å rullere hvilke togsett som ble brukt på hvilke strekninger. Det er ikke lenger mulig, når strekningene er stykket opp mellom ulike selskaper. Go-Ahead har svart på oppsigelsen ved å ta Mantena inn for retten, der de også skal møte staten i en konflikt om størrelsen på koronakompensasjonen. Og mens advokatutgiftene løper, er det fremdeles infrastrukturen som forårsaker de fleste forsinkelsene.